Vannregion Trøndelag. Overvåkningsprogram for planperioden Kontakt:

Transkript

1 Vannregion Trøndelag Overvåkningsprogram for planperioden Kontakt: Vannregion Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim Besøksadresse: Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkeshuset, Erling Skakkes gt Trondheim e-post: Nettside: Foto forside: Side 1 av 24

2 Innholdsfortegnelse Vannregion Trøndelag... 1 Overvåkningsprogram for planperioden Forord... 3 Kart over vannregion Trøndelag med 12 vannområder (inkludert grensevassdragsområdene)... 5 Innledning om overvåking etter vannforskriften... 6 Bakgrunn... 6 Ulike typer overvåking definert i vannforskriften... 7 Basisovervåking... 8 Tiltaksovervåking... 8 Problemkartlegging... 9 Kvalitetselementer og påvirkningstyper... 9 Kostnader Ansvarsfordeling Basisovervåking Tiltaksorientert overvåking Problemkartlegging Mangler Innspill fra sektormyndigheter Vannforekomster hvor overvåking ikke er relevant Fiskeinteresser i regulerte vassdrag Leirpåvirkede vassdrag Sammendrag av alle vannområdenes overvåkingsprogram Kort oversikt over vannkvalitet og belastninger Vannområde Gaula Vannområde Nea-Nidelva Vannområde Orkla Vannområde Nordre-Fosen Vannområde Søndre Fosen Vannområde Stjørdalselva Vannområde Inn-Trøndelag Vannområdene Namsen, Indalsälven og Ångermanälven Side 2 av 24

3 Vannområde Ytre Namsen Vannområde Ytre Namdal Forord Dette dokumentet gir en oversikt over behovet for overvåking etter vannforskriften i Vannregion Trøndelag i planperioden som går fra 2016 til Grunnlaget finnes i overvåkingsprogrammene som er utarbeidet av Fylkesmannen for vannområdene i regionen. Det regionale overvåkingsprogrammet inneholder også de norske delene av vattendistrikt Bottenhavet i Sverige; Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven delområder. Arbeidet med overvåkingsprogrammene er utført av fylkesmennene i samarbeid med vannregionmyndigheten. Tabell 1: oversikt over vannområder og ansvar for utarbeidelse av overvåkningsprogram Vannområde Ytre Namdal Ytre Namsen Namsen Ångermanälven Indalsälven Inn-Trøndelag Stjørdalselva Nea-Nidelva Gaula Orkla Søndre Fosen Nordre Fosen Dalälven Ansvarlig Fylkesmann Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Hedmark Overvåkingsprogrammet framstår i form av tabeller. I dette dokumentet blir oversiktstabeller for overvåkning for hvert vannområde presentert. For detaljert informasjon på forekomst og vannområdenivå henviser vannregionmyndigheten til tabellene som ligger som lenke på Tabellene omfatter detaljerte oversikter over: Problemkartlegging Tiltaksovervåking Basisovervåking Side 3 av 24

4 Oversiktstabell Konsesjon-pålegg Finansieringsplan Stasjonsnett Vannforekomster (VF) hvor det ikke finnes overvåkingsresultater å legge til grunn for tilstandsvurderingen er lagt i kategorien problemkartlegging. Vannregionen anser det som sannsynlig at mange av disse kommer over i kategorien tiltaksovervåking senere. Side 4 av 24

5 Kart over vannregion Trøndelag med 12 vannområder (inkludert grensevassdragsområdene) Side 5 av 24

6 Innledning om overvåking etter vannforskriften Bakgrunn Kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogrammer er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 18. En detaljert beskrivelse av de ulike typer overvåking er gitt i avsnittene 1.3 og 2.4 i vedlegg V til vannforskriften, som beskriver følgende: Utforming av basisovervåking Utforming av tiltaksorientert overvåking Utforming av problemkartlegging Grunnvannsovervåkingsnett Basisovervåking (grunnvann) Tiltaksovervåking (grunnvann) Regionale overvåkingsprogrammer skal lages for alle vannregioner. Programmene lages for hvert vannområde og følger den malen som ble sendt ut av Direktoratet for naturforvaltning i Endelig utarbeidelse er ikke gjort i vannregion Trøndelag før Vannregionmyndigheten bekrefter at grunnlaget for overvåkningsprogrammet var på plass i tide til ordinær høring av den regionale vannforvaltningsplanen i 2014, og at dette er gjort kjent i vannregionen. Vannregionmyndigheten (VRM) er ansvarlig for at overvåkingsprogrammet blir utformet, jf. vannforskriften 21, og det skal tas inn en oppsummering av dette i forvaltningsplanen. Videre skal VRM stå for rapporteringen til sentrale myndigheter. Det praktiske arbeidet med å lage overvåkingsprogrammet ledes av Fylkesmannen, i samråd med VRM, sektorene og vannområdene. EUs vanndirektiv setter som mål at minst god tilstand/godt potensial i vannforekomstene skal være oppnådd seinest 15 år etter at direktivet er trådt i kraft. Tilstanden vurderes først i karakteriseringsarbeidet ved hjelp av eksisterende data. Senere kontrolleres tilstandsvurderingen med overvåking. Når tilstandsvurderingen viser at miljømålet ikke er oppnådd, dvs. dårligere enn god tilstand eller godt potensial, skal det settes inn tiltak for å bedre miljøtilstanden. I slike tilfeller benyttes overvåking for å måle om tiltakene virker etter hensikten. Prosess fram mot tiltak, samt prioritering mellom tiltak, beskrives i en forvaltningsplan. Forvaltningsplanen for vannregion Trøndelag ble vedtatt som fylkesdelplan etter plan- og bygningsloven i 2015 og er lagt fram for godkjenning av Klima- og miljødepartementet i For sterkt modifiserte vannforekomster skal overvåking vise om godt økologisk og kjemisk potensial er oppnådd. Overvåkingen skal også kontrollere effektene av avbøtende tiltak. I overflatevann overvåkes hydromorfologisk, økologisk og kjemisk tilstand, mens for grunnvann overvåkes kjemisk og kvantitativ tilstand. For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter som inngår i register for beskyttede områder etter 16 i Vannforskriften, kreves overvåking basert på grunnlaget for beskyttelsen. For drikkevann overvåkes kvalitet på råvannet. Side 6 av 24

7 Ulike typer overvåking definert i vannforskriften Overvåkningen deles inn i basisovervåkning, tiltaksorientert overvåkning, og problemkartlegging. Dersom det er uklart hva som er problemet, eventuelt hvor stort problemet er, skal det gjennomføres problemkartlegging i vannforekomsten. Tiltaksorientert overvåkning gjennomføres der kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å planlegge eller iverksette tiltak. Basisovervåkinga vil overvåke langsiktige utviklingstrender og blir planlagt av sentrale myndigheter. Basisovervåkninga vil omfatte vannforekomster med god eller svært god økologisk tilstand. Representativ overvåking kan benyttes i vannforekomster som er like i egenskaper og påvirkningsbilde. Det betyr at resultatene fra en vannforekomst kan brukes for å vurdere tilstand i en annen vannforekomst av samme type med tilsvarende påvirkning. I forhold til overvåkning brukes begrepet «mest følsomme kvalitetselement». Dette har sammenheng med at ulike kvalitetselement vil reagere ulikt på ulike påvirkninger. Et kvalitetselement kan imidlertid respondere på flere ulike påvirkningstyper, og kan dermed brukes i flere påvirkningssituasjoner. I tiltaksorientert overvåkning er det ikke hensiktsmessig å overvåke kvalitetselement som ikke responderer på den påvirkningen tiltaket rettes mot. Under er en liste over kvalitetselement som benyttes i overvåkningsplanen: Tabell 2: Oversikt kvalitetselementer og forkortelser for disse Kvalitetselement Fysiskkjemiske Hydromorfologi Planteplankton Vannplanter Makroinvertebrater Dyreplankton Fisk Fastsittende alger Ålegras Ikkesyntetiske miljøgifter Syntetiske miljøgifter Forkortelse Kj Hy PP VP Mi DP Fi FA Ål IMg SMg Side 7 av 24

8 Basisovervåking Basisovervåkingen skal skaffe data om den generelle tilstanden i ferskvann, kystvann og grunnvann i Norge. Ved hjelp av data fra basisovervåkingen skal vi kunne fastslå den naturlige tilstanden i uberørt norsk natur, følge de naturlige langsiktige endringene, og skaffe fram grunnlagsdata for å kunne vurdere effekten av omfattende menneskelige påvirkninger på vannforekomstene. Et viktig formål med basisovervåkingen er også å skaffe grunnlag for videreutvikling av de evaluerings- og klassifiseringssystemene som brukes til å vurdere miljømåloppnåelse og fastsette miljøtilstand. Basisovervåking kjennetegnes av at den gjennomføres i et nettverk av faste overvåkingsstasjoner, at det skal tas prøver av alle viktige kvalitetselementer (alger, fisk, bunndyr, vannplanter og kjemi, samt miljøgifter), og at den skal foregå over lang tid for å avdekke mulige tidstrender. Basisovervåking skal gjennomføres i et utvalg av vannforekomster minimum hvert sjette år i grunnvann og overflatevann. Overvåkingsnettverket skal omfatte de vanligste vanntypene, de største innsjøene, vassdragene og grunnvannsforekomstene i den enkelte vannregion og skal omfatte stasjoner både i upåvirkede vannforekomster og i vannforekomster som er påvirket av menneskelig virksomhet. Et referansenettverk bestående av stasjoner som er så godt som upåvirket av menneskelig påvirkning vil altså være en viktig del av basisovervåkingsnettverket. I overvåkingsnettverket for kyst blir det definert områder der det legges ut referansestasjoner og påvirkede stasjoner. Tiltaksovervåking Tiltaksovervåking skal gjennomføres i vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene og for å kunne vurdere endringer i tilstanden som følge av miljøforbedrende tiltak. Tiltaksovervåking skal utføres i alle vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene, samt i alle vannforekomster som har utslipp av prioriterte stoffer (miljøgifter). Ved tiltaksovervåking skal det mest følsomme biologiske kvalitetselementet for belastningen overvåkes som et minimum (overflatevann). Kravet om overvåking av minst ett følsomt biologisk kvalitetselement gjelder ikke for prioriterte stoffer. Tiltaksorientert overvåking skal utføres med sikte på å: Fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og Vurdere eventuelle endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer. Det er altså de overflate- og grunnvannsforekomstene som ikke oppfyller eller står i fare for ikke å nå miljømålene innen fristen, de som er satt i risiko, som er kandidater for tiltaksorientert overvåking. Ved planleggingen skal det tas utgangspunkt i karakteriseringsresultatene og tiltaksorientert overvåking skal planlegges i de vannforekomster som er klassifisert til moderat tilstand eller dårligere. Side 8 av 24

9 I tiltaksorientert overvåking skal det mest følsomme kvalitetselement for den påvirkningen som vannforekomsten utsettes for overvåkes. Grunnvannsforekomster som er klassifisert til dårlig tilstand eller anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene skal tiltaksovervåkes på de parameterne som viser tegn på de aktuelle belastningene. Tiltaksorientert overvåking skal gjennomføres etter standard overvåkingsmetoder og det er viktig at resultatene er sammenlignbare med resultatene fra basisovervåkingen. Representativ overvåking (resultatene fra en vannforekomst brukes for å vurdere tilstand i flere vannforekomster) kan benyttes der det finnes sammenlignbare vannforekomster med hensyn på vanntype og belastning. Problemkartlegging Problemkartlegging er kortvarige overvåkings- eller FoU-undersøkelser som gjennomføres når det er behov for å klarlegge årsak til og omfang av et miljøproblem i de vannforekomstene som ikke oppfyller eller står i fare for ikke å nå miljømålene. Problemkartlegging skal gjennomføres der det er behov for tiltaksovervåking, men der dette ikke er etablert. Problemkartlegging kan også benyttes dersom man ikke kjenner årsakene til at miljømålene ikke er nådd, samt å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensningsuhell. Problemkartlegging kan for eksempel være supplerende undersøkelser og screeningsundersøkelser. Problemkartleggingen skal i hovedsak gjennomføres etter standard overvåkingsmetoder, men spesialundersøkelser med avvikende metodikk kan også være nødvendig for å klarlegge årsaksforhold og det kan være behov for å ta med flere kvalitetselementer enn ved tiltaksorientert overvåking. Problemkartlegging skal utføres Dersom årsaken til eventuelle overskridelser er ukjent, Dersom basisovervåkingen tyder på at miljømålene som er fastsatt for en vannforekomst ikke vil bli oppfylt, og tiltaksorientert overvåking ikke allerede er etablert med sikte på å finne årsaken til at vannforekomsten(e) ikke oppfyller miljømålene, eller For å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensingsuhell. Kvalitetselementer og påvirkningstyper Veileder for tilstandsvurdering (klassifisering) veileder 02:2013- redegjør for hvilke kvalitetselementer med tilhørende indekser og parametere som er egnet for å måle effekten av forskjellige påvirkninger i elver og innsjøer. Dette har blitt lagt til grunn ved utarbeidelsen av overvåkingsprogrammet. Side 9 av 24

10 Tabell 3: kvalitetselementer som er anbefalt for å vise effekt av ulike påvirkninger Påvirkning Overgjødsling (næringssalter) Organisk belastning (kloakk, industriutslipp med mer) Forsuring Hydrologisk (vannføring) Miljøgifter Biologisk kvalitetselement Påvekstalger (elv) Planteplankton (innsjø) Bunndyr (elv) Heterotrof begroing (elv) Påvekstalger (elv) Bunndyr (elv og innsjø) Fisk, elvemusling (elv) Vannplanter, krepsdyr (innsjø) Fysisk-kjemisk kvalitetselement Tot-P, Tot-N, ammonium, oksygen, TOC, BOF, oksygen ph, ANC, LAL Konsentrasjon av aktuelle stoffer Kostnader Kostnadene knyttet til overvåkingen av de ulike kvalitetselementene vil variere, avhengig av oppdragstager, tilgjengelighet, omfang, egeninnsats med mer. Det foreslås derfor sjablongverdier der dette er mulig. Disse bygger på erfaring fra gjennomført overvåking. Tabell 4: sjablongverdier brukt til beregning av kostnader for overvåking Påvirkning Vanntype Kvalitetselement Frekvens Kostnad Overgjødsling Innsjø Planteplankton,kjemi Organisk belastning Elv Påvekstalger, Vannkjemi 9/år 6/år Hvert 3. år 26/år /år /år /gang, /år Kyst Bunndyr, vannkjemi?? /år Elv Bunndyr (makroinvertebrater) Hvert 3. år /gang Elv Heterotrof begroing (bakterier og sopp) Hvert 3. år /gang Forsuring Elv Påvekstalger Hvert 3. år /gang Elv, Innsjø Elv, innsjø Bunndyr (makroinvertebrater) Fysisk-kjemisk oppfølging av kalking Hvert 3. år 1/år /gang 2500/år Hydrologisk (vannføring) Innsjø Vannplanter Hvert 6. år /gang Miljøgifter Basisovervåking (alle kvalitetselementer) Elv Fisk Hvert 3. år /gang Elv, innsjø Img 4/år-hvert 2.år Elv Økologi, Miljøgifter Hvert 6. år 9.000/år /gang, /gang Side 10 av 24

11 Innsjø Økologi, Miljøgifter Hvert 6. år /gang /gang ( for fisk) Ansvarsfordeling Basisovervåking Miljødirektoratet har ansvar for å utarbeide og gjennomføre basisovervåking i samarbeid med andre relevante nasjonale myndigheter. Miljødirektoratet har ansvar for å holde regionale myndigheter informert om basisovervåkinga som gjennomføres i de ulike vannregionene. Miljødirektoratet har utarbeidet forslag til basisovervåking, disse listene er lagt til grunn i dette dokumentet. Tiltaksorientert overvåking Tiltaksorientert overvåking skal i utgangspunktet finansieres etter prinsippet om «påvirker betaler», slik som for pålagte overvåkingsundersøkelser. En del av den tiltaksorienterte overvåkinga bør derfor hjemles i konsesjonsvilkår eller vilkår for utslippstillatelser. Det er viktig at planlegging skjer i samarbeid med aktuelle sektormyndigheter. I tilfeller der finansiering ikke kan hjemles i konsesjonsvilkår eller annet lovverk må det søkes å finne fram til frivillige ordninger og f.eks. gjennom spleiselag. Spleiselag mellom flere aktører i samme område, offentlige og private, kan generelt være en fornuftig ordning for en rasjonell gjennomføring av vannovervåkinga i en vannregion eller et vannområde. Problemkartlegging Problemkartlegging må ses i sammenheng med den tiltaksorienterte overvåkinga og det vil være glidende overganger mellom de to typene overvåking, avhengig av hvor klare problemstillingene er. Problemkartlegging vil som regel være av kortvarig karakter og opplegg og metodikk må i større grad tilpasses den enkelte problemstilling enn ved tiltaksorientert overvåking. Hensikten med problemkartlegging er å avklare årsak og problemomfang for et miljøproblem. Det kan derfor være vanskelig å håndheve prinsippet om «påvirker betaler» og det vil i større grad være behov for å finansiere problemkartlegging gjennom offentlige myndigheter. I de tilfeller hvor problemkartleggingen gjennomføres for å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensingsuhell, vil den som har forårsaket uhellet måtte finansiere undersøkelsene. Mangler Innspill fra sektormyndigheter Tabellene viser foreslått overvåking på de fagområder hvor Fylkesmannen og delvis Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet. Side 11 av 24

12 I begrenset grad inngår også vannforekomster hvor vannområdene og andre ansvarlige myndigheter har kommet med innspill til overvåkingsprogrammet, men vannregionmyndigheten anser denne informasjonen å være mangelfull. Vannforekomster hvor overvåking ikke er relevant I enkelte vannforekomster i risiko er det knapt mulig å gjennomføre noe relevant overvåking og det er heller ikke særlig realistisk å kunne gjennomføre tiltak som gir god økologisk tilstand eller godt økologisk potensiale. Et eksempel er der hvor det er gitt tillatelse til å overføre elver og bekker gjennom tunnel for å produsere kraft. Slike «vannforekomster», som i praksis består av tørrlagte elver et godt stykke nedenfor inntakspunktene, er utelatt. Det samme gjelder tørre elveleier nedenfor demninger til kraftverksmagasinene, hvor det ikke er satt krav om minstevannføring. Fiskeinteresser i regulerte vassdrag I en del innsjøer som er sterkt påvirket av vannkraftproduksjon vil det ikke være mulig å oppnå målet om god økologisk tilstand. Det vil trolig heller ikke være realistisk å oppnå et godt økologisk potensial, dersom dette også skal innebære at disse innsjøene skal være attraktive for vanlig fritidsfiske. I slike sterkt modifiserte vannforekomster har vannregion Trøndelag lagt mer vekt på brukerinteressene enn økologisk og kjemisk tilstand ved vurdering av aktuelle tiltak og ved vurdering av tiltaksovervåking. Brukerinteressene er i stor grad knyttet til fiskemulighetene og statusen til fiskebestandene. Av den grunn, og fordi fisk er arter på toppen av økosystemene i vassdragene, finner vi det riktig å konsentrere overvåkingen til undersøkelser av fiskebestandene i innsjøene. Fisk er også en mer stabil parameter gjennom året enn eksempelvis bunndyr og plankton. Ved undersøkelse av mageinnholdet i fisk, vil det for øvrig være mulig å få artsbestemt næringsdyr som er tilstede i vassdragene på den tiden av året undersøkelsene blir gjennomført. Vannregionmyndigheten gjør oppmerksom på at dagens konsesjonsvilkår for flere av de regulerte vassdragene ikke gir hjemmel for å pålegge den overvåkingen som her blir foreslått. Overvåkning må ev. skje som følge av vilkårsrevisjoner eller frivillige ordninger. Leirpåvirkede vassdrag Mange av vassdragene i vannregion Trøndelag ligger i områder under marin grense hvor det er stort innslag av leire i nedbørfeltet. I disse elvene og bekkene er det veldig utfordrende å lage et overvåkingsprogram som dekker kravene i vannforskriften. Bunnforholdene består for det meste av leirsedimenter hvor det er vanskelig å finne egnede prøvestasjoner. De kvalitetselementene man vanligvis ønsker å undersøke, bunndyr og påvekstalger, trenger grovere substrat av grus og stein. Også når det gjelder støtteparametere som næringsstoffer (fosfor og nitrogen) og partikler er det vanskelig å få gode, representative data i leirpåvirkede vassdrag. Forholdene varierer mye over kort tid som følge av varierende vannføring i nedbørsperioder. Det vil derfor kreve et omfattende overvåkingsprogram for å fange opp variasjonen og få representative data i denne typen vassdrag. En annen utfordring er at klassifiseringssystemet og klassegrensene ikke er tilpasset leirvassdrag, og resultatene blir vanskelige å tolke. Vannregion Trøndelag påpeker dette i regional vannforvaltningsplan Miljødirektoratet bekrefter at det jobbes med å utarbeide retningslinjer for overvåking og klassifisering av Side 12 av 24

13 leirpåvirkede vassdrag. Inntil dette foreligger vil man prøve å tilpasse de eksisterende systemene så godt det lar seg gjøre. Erfaringene viser at det vil være vannforekomster hvor det er umulig å finne egnede prøvetakingsstasjoner eller få tilfredsstillende overvåkingsresultater. Side 13 av 24

14 Sammendrag av alle vannområdenes overvåkingsprogram Oversikt over behovet for tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging i vannområdene. Tabell 4 viser antall vannforekomster der det er foreslått basisovervåkning (B), tiltaksorientert overvåking (T), og problemkartlegging (P). Tabell 5: samletabell med antall stasjoner for basisovervåkning (B), tiltaksorientert overvåkning (T) og problemkartlegging (P) for alle vannområdene i vannregion Trøndelag. Noen forekomster har flere stasjoner og/eller forslag om både B, T og P. Tall i parentes henviser til usikker vannforekomst-id. Vannområde B - B- B - B - T T - T T - P P - P - P - elv innsjø kyst grunnvann elv innsjø kyst grunnvann elv innsjø kyst grunnvann Total Ytre Namdal (1) (1) (1) (1) 25 Ytre Namsen (1) (1) (1) (1) 20 Namsen (1) Ångermanälven 0 Indalsälven 0 Inn-Trøndelag (1) Stjørdalselva Nea-Nidelva Gaula (+4) (+4) 17 (+1) Orkla Søndre Fosen Nordre Fosen SUM: Det er ført opp 17 overvåkningsstasjoner til for kystvann i VO Søndre Fosen, men disse mangler spesifisering av B, T eller P. Side 14 av 24

15 Kort oversikt over vannkvalitet og belastninger Resten av dette dokumentet består av planer for overvåking i hvert av vannområdene. Det presenteres oversiktstabeller som viser hvilke vannforekomster som trenger overvåking, hvilke typer overvåking som er planlagt og stipulert kostnad for dette. Oversiktstabellene bygger på tabeller som viser basisovervåking, tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging. Disse underliggende tabellene er tilgjengelig på vannportalen ( Vannområde Gaula Det skal etter vannforskriften gjennomføres overvåking i alle overflate- og grunnvannsforekomster som har risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Overvåkningsplanen for Gaula vannområde inneholder foreløpig kun overflatevannforekomster. Foto: Kaldvella, Melhus. NINA, Morten Bergan. Hovedutfordringene for vannkvaliteten i Gaula vannområde er knyttet til diffus forurensning og hydromorfologiske påvirkninger. Punktutslipp, vannuttak og fremmede arter er også registrerte påvirkninger, men i mindre omfang enn de foregående. Hovedsakelig er vannkvaliteten i hovedvannstrengen moderat til god, mens det i tilførselssystemene er registrert mange vannforekomster med dårligere enn god tilstand i dag. Hyppigheten øker nedstrøms vassdraget. Belastningen på vassdraget stammer i hovedsak fra avløp og landbruk (ca. 65% av påvist påvirkning), deretter vannkraft (ca. 17%). I overvåkingsprogrammet har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger slik disse er presentert i Vann-Nett. LENKE: Side 15 av 24

16 Vannområde Nea-Nidelva Det skal etter vannforskriften gjennomføres overvåking i alle overflate- og grunnvannsforekomster som har risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Overvåkningsplanen for Nea-Nidelva vannområde inneholder foreløpig kun overflatevannforekomster. Foto: Nidelva, Trondheim. Bendik Eithun Halgunset. Hovedutfordringene for vannkvaliteten i Nea-Nidelva vannområde er knyttet til Hovedsakelig er vannkvaliteten i hovedvannstrengen I overvåkingsprogrammet har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger slik disse er presentert i Vann-Nett. LENKE: Side 16 av 24

17 Vannområde Orkla Det skal etter vannforskriften gjennomføres overvåking i alle overflate- og grunnvannsforekomster som har risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Overvåkningsplanen for Orkla vannområde inneholder foreløpig kun overflatevannforekomster. Foto: Svorka, Meldal. Bendik Eithun Halgunset. Hovedutfordringene for vannkvaliteten i Orkla vannområde er knyttet til Hovedsakelig er vannkvaliteten i hovedvannstrengen I overvåkingsprogrammet har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger slik disse er presentert i Vann-Nett. LENKE: Side 17 av 24

18 Vannområde Nordre-Fosen Det skal etter vannforskriften gjennomføres overvåking i alle overflate- og grunnvannsforekomster som har risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Overvåkningsplanen for Nordre Fosen vannområde inneholder foreløpig kun overflatevannforekomster. Foto: Modalsvegen, Rissa. Ingrid Hjorth. Hovedutfordringene for vannkvaliteten i Nordre Fosen vannområde er knyttet til Hovedsakelig er vannkvaliteten I overvåkingsprogrammet har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger slik disse er presentert i Vann-Nett. LENKE: Side 18 av 24

19 Vannområde Søndre Fosen Det skal etter vannforskriften gjennomføres overvåking i alle overflate- og grunnvannsforekomster som har risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Overvåkningsplanen for Søndre Fosen vannområde inneholder foreløpig kun overflatevannforekomster. Foto: Undåsvatnet, Hitra. Bendik Eithun Halgunset. Hovedutfordringene for vannkvaliteten i Søndre Fosen vannområde er knyttet til Hovedsakelig er vannkvaliteten I overvåkingsprogrammet har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger slik disse er presentert i Vann-Nett. LENKE: Side 19 av 24

20 Vannområde Stjørdalselva Det skal etter vannforskriften gjennomføres overvåking i alle overflate- og grunnvannsforekomster som har risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Overvåkningsplanen for Stjørdalselva vannområde inneholder foreløpig kun overflatevannforekomster. Foto: Aunbekken, Stjørdal. Bendik Eithun Halgunset. Hovedutfordringene for vannkvaliteten i Stjørdalselva vannområde er knyttet til Hovedsakelig er vannkvaliteten I overvåkingsprogrammet har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger slik disse er presentert i Vann-Nett. LENKE: Side 20 av 24

21 Vannområde Inn-Trøndelag Det skal etter vannforskriften gjennomføres overvåking i alle overflate- og grunnvannsforekomster som har risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Overvåkningsplanen for Inn-Trøndelag vannområde inneholder foreløpig kun overflatevannforekomster. Foto: Hammervatnet, Levanger. Bendik Eithun Halgunset. Hovedutfordringene for vannkvaliteten i Inn-Trøndelag vannområde er knyttet til Hovedsakelig er vannkvaliteten I overvåkingsprogrammet har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger slik disse er presentert i Vann-Nett. LENKE: Side 21 av 24

22 Vannområdene Namsen, Indalsälven og Ångermanälven Det skal etter vannforskriften gjennomføres overvåking i alle overflate- og grunnvannsforekomster som har risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Overvåkningsplanen for Namsen, Indalsälven og Ångermanälven vannområder inneholder foreløpig kun overflatevannforekomster. Foto: Namsen, Grong. Bendik Eithun Halgunset. Hovedutfordringene for vannkvaliteten i Namsen, Indalsälven og Ångermanälven vannområder er knyttet til Hovedsakelig er vannkvaliteten I overvåkingsprogrammet har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger slik disse er presentert i Vann-Nett. LENKE: Side 22 av 24

23 Vannområde Ytre Namsen Det skal etter vannforskriften gjennomføres overvåking i alle overflate- og grunnvannsforekomster som har risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Overvåkningsplanen for Ytre Namsen vannområde inneholder foreløpig kun overflatevannforekomster. Foto: Moelva, Fosnes. Bendik Eithun Halgunset. Hovedutfordringene for vannkvaliteten i Ytre Namsen vannområder er knyttet til Hovedsakelig er vannkvaliteten i hovedvannstrengen I overvåkingsprogrammet har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger slik disse er presentert i Vann-Nett. LENKE: Side 23 av 24

24 Vannområde Ytre Namdal Det skal etter vannforskriften gjennomføres overvåking i alle overflate- og grunnvannsforekomster som har risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Overvåkningsplanen for Ytre Namdal vannområde inneholder foreløpig kun overflatevannforekomster. Foto: Oppløyelva, Nærøy. Bendik Eithun Halgunset. Hovedutfordringene for vannkvaliteten i Ytre Namdal vannområde er knyttet til Hovedsakelig er vannkvaliteten i hovedvannstrengen I overvåkingsprogrammet har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger slik disse er presentert i Vann-Nett. LENKE: Side 24 av 24