Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Transkript

1 Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

2 Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram

3 Vannforskriften Som EØS-medlem er Norge forpliktet til å legge EUs rammedirektiv for vann til grunn for vannforvaltningen. Miljømål i vannforskriften: «Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand» Vannforskriften stiller tydelige krav til overvåkingsopplegg Tre typer overvåking: Basisovervåking tiltaksorientert overvåking - problemkartlegging

4 Foto: miljostatus.no Krav om overvåking Som et ledd i å nå miljømålene i vannforskriften stiller vi krav til bedrifter om å overvåke i vannforekomsten de har utslipp til. Vi har utarbeidet kriterier for når en bedrift skal ha krav om overvåking. Kriteriene tar utgangspunkt i: hvilke stoffer som slippes ut, og egenskaper til stoffene størrelse på utslippene samlet belastning i vannforekomsten risiko og tilstand i vannforekomsten

5 Krav om overvåking Bedriften skal overvåke hvordan utslipp fra virksomheten påvirker økologisk og/eller kjemisk tilstand i vannforekomsten. Overvåkingen skal gjennomføres etter vannforskriftens bestemmelser. Overvåkingen skal gjennomføres av uavhengig fagekspertise. Varsel er sendt med kommentarfrist 5. mai. Krav Oversende forslag til program for vannovervåking til Miljødirektoratet for eventuelle merknader Frist Ha overvåkingsprogram på plass Ha gjennomført overvåkingsprogrammet Oversende resultatene fra overvåkingen til Miljødirektoratet

6 Tiltaksorientert overvåking for industribedrifter

7 Tiltaksorientert overvåking Tiltaksorientert overvåking skal vurdere omfanget av belastningen som vannforekomsten er utsatt for og virkningene av belastningen. Overvåkingen skal ifølge vannforskriften inneholde: Parametere for de biologiske kvalitetselementene som er mest følsomme for den aktuelle belastningen Alle prioriterte stoffer som slippes ut, og alle andre forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder hydromorfologiske kvalitetselement Foto: miljøstatus.no

8 Eksempelsamling overvåking: Gjennomgår kort litt om overvåking og vannforskriften Viser eksempler for overvåking av noen bransjer, bl.a: Treforedling Tekstil Behandlingsanlegg for farlig avfall

9 Klassifiseringsveilederen Overvåkingsveilederen

10 Utarbeidelse av overvåkingsprogram Overvåkingsprogrammet bør inneholde: Kunnskapsinnhenting Bedriftens utslipp Tilstand i vannforekomsten Tidligere og pågående undersøkelser i vannforekomsten Valg av stasjoner Tidsrom og frekvens for prøvetaking Fremgangsmåte for bestemmelse av kjemisk tilstand Fremgangsmåte for bestemmelse av økologisk tilstand

11 Bedriftens utslipp Utslippets sammensetning hvilke stoffer har bedriften utslipp av? både prioriterte stoffer i vannforskriften og vannregionspesifikke stoffer må vurderes Hvordan er stoffenes virkning på miljøet? Kilde: miljostatus.no Kilde: Havforskningsinstituttet

12 Vannforekomsten og lokasjon for overvåkingen Tilstand og tidligere undersøkelser. Kartlegginger av strømninger i vannforekomsten. hvordan er økologien ved utslippspunktet? Bunesfjorden, Lofoten. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Utslippspunkt og stasjoner Lokasjon og antall Tidsrom og frekvens

13 Kjemisk og økologisk tilstand Kjemisk tilstand: EUs 45 prioriterte stoffer som er relevant for bedriftens utslipp. Eks. bly, kadmium, kvikksølv, nikkel, 8 PAH forbindelser, PFOS, klorfenoler Konsentrasjon av stoffene skal måles i vann, sediment og/eller biota. Økologisk tilstand: Mest følsomme biologiske kvalitetselement Fysisk-kjemiske støtteparametere Næringssalter (N, P), organisk stoff (TOC, KOF, SS), forsuringsparametere, vannregionspesifikke stoffer (metaller og org. miljøgifter) Hydromorfologiske kvalitetselementer

14 Klassifisering av kjemisk tilstand Klassifisering Konsentrasjoner av EUs prioriterte stoffer Under EQS Over EQS Kjemisk tilstand Oppnår god Oppnår ikke god EQS-verdier: Vannforskriften har satt EQS-verdier for alle prioriterte stoffer i vann, og for noen i biota. Annual average EQS angir skillet mellom god og ikke god. For måling i sediment (og biota) skal nasjonale EQS-verdier brukes. Skillet mellom klasse II og III angir grensen for tilstand god/ikke god. Marint: Veileder TA 1467/1997, TA 2229/2007 og TA 2230/2007 Ferskvann: Veileder TA 1468/1997 Alt skal samles i en revidert utgave av klassifiseringsveilederen

15 Eksempel på klassifisering av kjemisk tilstand Følgende konsentrasjoner ble målt ved utslippspunktet til bedrift X i blåskjell: kadmium bly PFOS 1 mg/kg 23 mg/kg 3 µg/kg Vannforskriften angir en EQS-verdi for PFOS i biota på 9,1 µg/kg t.v. Veileder TA 1467/1997 angir følgende grenseverdier i de ulike tilstandsklassene for kadmium og bly i blåskjell: Kadmium og PFOS er under EQSverdi, bly er over. Kjemisk tilstand = Oppnår ikke god God Ikke god

16 Økologisk tilstand Biologiske kvalitetselement Valg av mest følsomme kvalitetselement F.eks. makroalger, planteplankton, bunnfauna, (fisk) SVÆRT GOD Tilstand klassifiseres i 5 klasser, fra svært god til svært dårlig. De ulike tilstandsklassene representerer forskjellig grad av avvik fra referansetilstanden. GOD MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG

17 Økologisk tilstand Støtteparametere Fysisk-kjemiske støtteparametere Næringsstoffer, organisk stoff m.m. Vannregionspesifikke stoffer Konsentrasjon av stoffene måles i vann, sediment og/eller biota. Valg av medium avhenger av stoffenes egenskaper, anbefalt medium kan finnes i overvåkingsveilederen.

18 Klassifisering av økologisk tilstand Biologiske kvalitetselementer Lavest Klassifisering Økologisk tilstand Svært god Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Lavest Laveste god moderat Nasjonale stoffer Bakgrunn Over EQS Over/under EQS dårlig svært dårlig Under EQS Biologiske kvalitetselement: interkalibrerte parametere etter klassifiseringsveilederen (02:2013) Grenseverdier for tilstandsklasser/eqs-verdier: Marint: Veileder TA 1467/1997, TA 2229/2007 og TA 2230/2007 Ferskvann: Veileder TA 1468/1997

19 Resultater fra overvåkingen Data som fremskaffes ved vannovervåking, inklusiv sediment og biota, skal registreres i databasen Vannmiljø (

20 Oppsummering Miljømål i vannforskriften Tiltaksorientert overvåking Frist for å levere utkast til overvåkingsprogram er 1. oktober. Programmet skal inneholde en vurdering av: Bedriftens utslipp Vannforekomsten Valg av stasjoner og tidsrom Undersøkelse av økologisk tilstand Undersøkelse av kjemisk tilstand Foto: Per Jordhøy

21 Takk for meg!