Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget

Transkript

1 Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget I løpet av de siste årene har Rissa kommune samlet inn vannprøver og gjort registreringer i felt fra tre lokaliteter i Botn. Prøvetakingsprogrammet har variert noe fra år til år, men i sum har følgende kvalitetselementer blitt analysert: - Total fosfor - Total nitrogen - TKB - Salinitet og konduktivitet - Siktedyp - Oksygenmetning og oksygenkonsentrasjon Ved hver prøveinnsamling ble det hentet prøver fra ulike dyp (ca. 0, 5, 10, 15, 20, 25 og 30 m). Figur 1 viser lokaliteter for prøvetaking i Botn. Tabell 1 viser datoer for prøveinnsamling og hvilke kvalitetselementer det ble analysert for. Fra ble Figur 1: Lokaliteter for prøvetaking i Botn prøver for nitrogen og fosfor hentet inn én gang i året. Fra har nitrogen og fosfor blirr analysert 3-4 ganger i året. Oksygenkonsentrajsoner har blitt målt 3-4 ganger i året.

2 Tabell 1: Datoer for prøvetaking, parametere og stasjoner Dato Tot-P (kun lok. Berg og Flyta) Tot-N (kun lok. Berg og Flyta) O 2 metning Parametere [O 2] TKB (kun lok. Flyta) Salinitet Siktedyp Konduktivitet Lokalitet Berg Sørbotn Flyta X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X mars 08 X X X X X X april 08 X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X mars 09 X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X I klassifiseringsveilederen til vannforskriften er det angitt grenseverdier for sommermålinger (juniaugust) og vintermålinger (desember-februar) (tabell 2). I dette notatet vurderes tilstanden i Botn ut i fra disse grenseverdiene.

3 Tabell 2: Grenseverdier for kjemiske støtteparametere i kystvann med salinitet >20. Nitrogen og fosfor Overvåningsveilederen anbefaler at prøver av næringssalter samles inn minimum hver andre uke i vinterperioden (desember-februar) og sommerperioden (juni-august). Fra ble langt færre prøver samlet inn, og det ble også samlet inn prøver i mai og november. Data fra mai er utelatt fra beregningene i dette notatet. Næringssaltprøver hentet i november er medberegnet i vinterprøvene. Næringssaltprøvene ble samlet inn på faste dyp fra 0 30 meter. Til den økologiske klassifiseringen benyttes kun data fra målinger ned til 15 m. Tabell 3 og 4 viser resultatene fra målinger av total nitrogen ved Berg og Flyta fra 2008 til Beregningene år for år er basert på prøver fra 0, 5, 10 og 15 meters dyp ved Berg og 0, 5 og 10 meters dyp ved Flyta. Alle beregningene for sommeren er basert på data fra kun én prøvetakingsrunde (juni og august ). Beregningene for vinter er stort sett basert på data fra én (november) eller to (november og februar) prøvetakingsrunder. Datagrunnlaget for klassifisering av økologisk tilstand med total nitrogen som kvalitetselement er svært begrenset. Det er ikke mulig å si noe om utviklingen av tilstanden de siste årene. Konsentrasjonen av nitrogen ser stort sett ut til å være på et tilfredsstillende nivå. Ved Flyta bikker konsentrasjonen av nitrogen ved flere tilfeller over til klassen «moderat økologisk tilstand». Tabell 3: Resultater fra målinger av total nitrogen ved Berg, Berg, Tot-N Sommer Vinter

4 Tabell 4: Resultater fra målinger av total nitrogen ved Flyta, Flyta, Tot-N Sommer Vinter Tabell 5 og 6 viser resultatene fra målinger av total fosfor ved Berg og Flyta fra 2008 til Prøvene for fosfor ble hentet samtidig og på samme måte som prøvene for nitrogen, og datagrunnlaget er derfor identisk med det for nitrogen. Konsentrasjonen av fosfor i Botn ser ut til å være forhøyet, spesielt på sommerstid da avrenningen fra jordbruksområder gjør seg gjeldende. Botn klassifiseres per i dag til «moderat økologisk tilstand» basert på fosfor som kvalitetselement. Tabell 5: Resultater fra målinger av total fosfor ved Berg, Berg, Tot-P Sommer Vinter Tabell 6: Resultater fra målinger av total fosfor Flyta, Tot-P Sommer Vinter Oksygen Oksygenmetning i dypvannet Fra ble oksygenkonsentrasjonen målt 2-4 ganger i året fra overflaten og på flere dyp nedover til bunnen. Figur 2 viser oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet på samtlige prøvetakinger ved Berg. Tabell 7 viser den laveste registrerte oksygenmetningen i bunnvannet ved Berg hvert år fra Disse registreringene brukes til klassifisering av den økologiske tilstanden. Målte oksygenmetninger tilvarer fra dårlig til svært dårlig økologisk tilstand. Det finnes ikke egne grenseverdier for oksygen i inneslutta terskelfjorder som Botn. Det er dermed vankskelig å klassifisere tilstanden med oksygen som kvalitetselement, og klassifiseringen i Tabell 7 er trolig av liten verdi for forvaltningen av Botn.

5 Oksygenmetning (%) september 06 desember 06 mars 07 juni 07 september 07 desember 07 mars 08 juni 08 august 08 november 08 februar 09 mai 09 august 09 november 09 februar 10 mai 10 august 10 november 10 februar 11 mai 11 august 11 november 11 februar 12 mai 12 august 12 november 12 februar 13 mai 13 august 13 november 13 januar 14 mai 14 juli 14 oktober 14 januar 15 april 15 juli 15 oktober 15 januar Figur 2: Oksygenmetning i bunnvannet ved Berg Metning på 25 % er markert, da dette regnes som dødelig grense for fisk. Tabell 7: Oksygenmetning i bunnvannet ved Berg de laveste målingene hvert år fra sep.07 aug.08 jun.09 aug.10 feb.11 nov.12 nov.13 aug.14 aug.15 11,5 26,1 22,2 14,9 32,8 18,3 13,7 31,3 25,5 Dybde for oksygenmetning på 25 % - «grensen for liv» Oksygenmetning på under 25 % regnes som en grense der dyr ikke lenger kan overleve.flere målinger siden 2007 viser oksygenmetning under 25 %. Situasjonen er allikevel sterkt forbedret siden 80- og tidlig 90-tall,da oksygensvikten var mer permanent. Figur 3 og 4 viser dybden der oksygenmetningan var 25 % fra 1981 til Figurene er hentet fra høringsutkastet til flebruksplan for Botn og fra den endelige flerbruksplanen. Fra figur 3 og 4 kan vi summere opp følgende: - I 1981 og 1988 lå dybden for 25 % oksygenmetning ved ca. 8-9 meters dyp. - I 1992 ble bobleanlegget igangsatt. - Dybden for 25 % oksygenmetning gikk ned til ca meter i I 1995 ble bobleanlegget for første gang kjørt om vinteren. På etterjulsvinteren var det flere ganger springflo, og dette førte mye friskt sjøvann inn i Botn I 1995 gikk grensen for 25 % opksygenmetning ned til rundt 20 meters dyp. - I janur 1997 gikk det et undersjøisk ras som satte bobleanlegget ut av drift i store deler av året. Dette året ble det målt 25 oksygenmetning helt oppe ved ca. 10 meter. - Bobleanlegget var også ute av drift en periode i 1998

6 Botn er et komplekst system og det er vanskelig å trekke konklusjoner om hvilken effekt bobleanlegget har hatt år for år. Det er store naturlige variasjoner i sirkulasjon, algevekst og avrenning. Forbedringen fra 80- og 90-tallet til i dag er markant, og er nok et resultat av både bobleanlegget og at det ble satt i gang miljøtiltak i landbruk- og avløpssektoren. Intill videre bør bobleanlegget driftes gjennom hele året. Spørsmålet kan diskuteres på nytt etter en grundigere undersøkelse av tilstanden i Botn (se siste kapittel). Figur 3: Dybden der oksygenmetningen var 25 %, i følge målinger fra Figuren er hentet fra høringsutastet til flerbruksplan for Botn (Sve og Sletvold, 1996). Figur 4: Dybden der oksygenmetningen var 25 %, i følge målinger fra Figuren er hentet fra flerbruksplan for Botn (Sve og Benestad, 1999).

7 Figur 5: Dybde for 25 % oksygenmetning ved Berg, Sammelikning av de ulike stasjonene I løpet av de siste årene har oksygenmetningen blitt målt ved Berg, Sørbotn og Flyta. Berg og Sørbotn er omtrent like dype. Fra var oksygenforholdene rimelig like ved disse stasjonene. Figur 6 viser oksygenmetningen nedover i vannsøylen på augst-målinger fra Bobleanlegget ligger nærmest stasjon Berg. Målingene tyder på at bobleanlegget ikke har en større effekt ved stasjon Berg enn ved stasjon Sørbotn. Flyta er en grunnere stasjon (ca. 12 m), og det ervanskelig å sammenlikne denne stasjonen med de to dypere stasjonene. Ingen av målingene fra viste en oksygenmetning under 25 % ved Flyta.

8 Dybde (m) 0 Oksygenmetning (%) Sørbotn Sørbotn Sørbotn Sørbotn Berg Berg Berg Berg Figur 6: Oksygenmetning i vannsøylen ved Sørbotn og Berg, august-målinger fra 2012 til 2015 Bakteriologi Konsentrasjonen av termotolerante kolifome bakterier er målt 2-6 ganger i året siden I 2015 ble det også gjennomført analyser av intestinale enterokokker, iht. EUs badevanndirektiv. Resultatene vises i tabell 8. Badevannskvaliteten var generelt utmerket, bortsett fra for en måling august i Forhøyede verdier av TKB og intestinale enetrokokker i august 2015 er trolig et resultat av gjødselspredning inntill Flytelva eller Botn. Tabell 8: Resultater fra målinger av termotolerante koliforme bakterier i overflatelaget ved Flyta Dato Antall TKB per 100 ml Intestinale enterokokker per 100 ml Badevannskvalitet iht. EUs badevannsdirektiv Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket

9 Utmerket Ikke tilstrekkelig Utmerket Utmerket Anbefalinger for videre prøvetaking Overvåkningsveilederen til vannforskriften gir anbefalinger om hvilke kvalitetselementer som bør måles og hvordan og hvor ofte prøver bør samles inn. Videre overvåkning av Botn bør ta utganspunkt i disse anbefalingene i perioden Etter tre år med overvåkning av relevante eutrofieringsparamtere vil vi ha en grundig vurdering av tilstanden i Botn. Videre tiltaksorientert overvåkning bør vurderes etter 2018.Det vil trolig være viktig å gjennomføre enklere overvåkning av næringsstoff og oksygen i dypvannet etter Overvåkning av planteplankton, næringsstoff og oksygen Kommunen kan selv hente inn prøver for planteplankton, næringsstoff og oksygen. Planteplanktonprøver (klorofyll a) bør hentes inn 10 ganger i løpet av vekstsesongen. Isforholdene i Botn varierer fra år til år, og første prøve bør hentes inn ganske snart etter at isen har gått eller i beynnelsen av mars. Prøven hentes inn fra fem meters dyp og helles på en lystett flaske. Prøver av næringssalter (total fosfor, total nitrogen, fosfat-fosfor, ammonium-nirogen, nitrat+nitrittnitrogen, evt. silikat) hentes inn fra 0,5, 5, 10 og 15 meters dyp 10 ganger i året. I ferskvannspåvirkede fjorder er det også vanlig å hente inn en prøve fra 2 meters dyp. Prøve fra to meter bør hentes inn i starten, og etterhert som resultatene framkommer bør nødvendigheten av denne prøven vurderes. Klassifiseringsveiledern angir grenseverdier for sommerprøver (juni-august) og vinterprøver (desember-februar). Prøvetakingsprogrammet tilpasses dette. Oksygenprøver bør samles inn i perioder der en forventer at konsentrasjonen er på et minimum, dvs. fra september til april. I mange år har oksygenkonsentrasjonen blitt målt 3-4 ganger i året. Novembermålingene har vist lavest oksygenkonsentrasjoner i bunnvannet. I tillegg til klorofyll a, næringssalt og oksygen måles siktedypet ved hver prøvetaking. Omtrentlig prøvetakingsprogram: Mars mars : Klorofyll a (5 m) mars : Klorofyll a (5 m) April - 9. april : Klorofyll a (5 m) april : Klorofyll a (5 m) Mai - 7. mai : Klorofyll a (5 m) mai : Klorofyll a (5 m) Juni - 4. juni : Næringssalter (4-5 dyp)

10 - 14. juni : Klorofyll a (5 m), næringssalter (4-5 dyp) juni : Næringssalter (4-5 dyp) Juli - 5. juli : Næringssalter (4-5 dyp) juli : Klorofyll a (5 m), næringssalter (4-5 dyp) juli : Næringssalter (4-5 dyp) August - 6.august : Næringssalter (4-5 dyp) - 16.august : Klorofyll a (5 m), næringssalter (4-5 dyp) - 27.august : Næringssalter (4-5 dyp) September - 24.september : Klorofyll a (5 m), oksygen i dypvannet Oktober oktober : Oksygen i dypvannet November november : Næringssalter (4-5 dyp), oksygen i dypvannet NB! I 2016 kom prøvetakingen ikke i gang før sent i mai. Se eget dokument for prøvetakingsplan. Stasjon Det finnes flest historiske data fra stasjon Berg, og det anbefales derfor å gå videre med denne stasjonen (UTM N, E). Øvrige stasjoner kan kuttes ut. Det er anbefalt å overvåke ved det dypeste punktet i en vannforekomst, evt. rett innenfor terskelen i terskelfjorder. I 2011 lagde NGU nye dybdekart for Botn, se Figur 7. Dybdekartet viser at det dypeeste punktet i Botn ligger et stykke innenfor Strømmen. Det vil være interessant å undersøke oksygenforholdene der for å sammenlikne med stasjon Berg.

11 Figur 7: Dybdekart for Botn, NGU 2011 Annen overvåkning Fylkesmannens overvåknigsplan, som er basert på føringer i vannforskriftens veiledere, legger også opp til overvåkning av fastsittende alger og makronivertebrater. Dette er kvaliteselemeneter som er nyttige for å vurdere eutrofieringstilstanden i Botn. Vannområdet har i 2016 søkt om midler til slike undersøkelser. Det er ønskelig å få i gang slik overvåkning, men dette vil trolig være avhengig av ekstern overvåkning.