Planteplankton og støtteparametere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planteplankton og støtteparametere"

Transkript

1 Planteplankton og støtteparametere O 2 1

2 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton. I Vanndirektivet (VD) stilles det imidlertid krav om at parametere som taksonomisk sammensetning, abundans, frekvens og intensitet av algeblomstringer skal inngå i tillegg til biomasse. Cellekarbon og algeblomstringer introdusert, og det arbeides for å inkludere disse i det norske klassifiseringssystemet. 2

3 Krav til data planktoniske alger Minimum måned innsamling i perioden februar-oktober Perioden tilpasses for de ulike økoregioner februar-oktober i Skagerrak og Nordsjøen mars-september i Norskehavet og Barentshavet Innsamlingsperioden bør helst være 3 år. Innsamlingsfrekvens/Dyp: Min. månedlig (anbefales hver 14.dag, spesielt om våren) og tas fra 5m dyp. Prøver tas for klorofyll a og artssammensetning. Prøver tas for artssammensetning, men benyttes foreløpig IKKE i videre klassifisering 3

4 Indeks Klorofyll a: 90-persentil beregnes. Prinsipp: Økt eutrofiering => Økt klorofyll a-mengde 1. Persentiler benyttes hvis det er store variasjoner i tallmaterialet persentil viser normalt nest høyeste verdi av 10 målinger (derfor viktig at beregningene gjennomføres på et relativt stort tallmateriale). 3. Forekomst av høye verdier vektlegges sterkere ved bruk av 90-persentil enn det gjennomsnittsverdier vil gjøre (dvs. at effekter av pulsvise tilførsler lettere fanges opp i et system hvor 90- persentil benyttes). 4. Samme metode som anbefalt under VD

5 Referanseverdier klorofyll a For marine planktoniske alger finnes det lite historiske referansedata og lange tidsserier for klorofyll a, analyser av planktoniske alger og næringssalter. Årsaken er at norsk miljøovervåking i marint miljø i stor utstrekning har fokusert på problemområder og hatt lite fokus rettet mot upåvirkede områder. I mangel av egnede lange tidsserier har klorofyll a-data fra stasjoner i åpent hav vært benyttet. Stasjonene som har vært valgt, har lagt i god avstand fra kysten og kunne derfor ansees som upåvirket av kystvann og derfor lite påvirket av eutrofiering. For fastsettelse av referanseverdier har data fra følgende områder vært benyttet: Skagerrak snittet Torungen Hirtshals Nordsjøen snittene Hanstholm Aberdeen, Utsira NW og Feie Shetland. Norskehavet snittene fra Svinøy og Gimsøy inndelt i nordlig og sørlig del (grense Helgelandskysten). Barentshavet stasjoner på snittene Fugløya Bjørnøya og Vardø N. Basert på klorofyll a-verdier fra disse områdene er det foretatt en ekspertvurdering i den endelige fastsettelsen av referanseverdier for de ulike vanntypene. 5

6 Foreslåtte referanse- og grenseverdier for 90-persentil klorofyll a (µg/l) Region Region fork. Vanntype nr. Vanntype Salinitet Referansetilstand Svært god God Moderat Dårlig Meget Dårlig Skagerrak 1 Eksponert > <3,5 3,5-<7 7-<11 11-<20 >20 S 2 Moderat eksponert > <3 3-<6 6-<9 9-<18 >18 3 Beskyttet > <3 3-<6 6-<9 9-<18 >18 5* Sterkt ferskvannspåvirke Nordsjøen-Sør N 1 Eksponert <3 3-<6 6-<8 8-<14 >14 Nordsjøen-Nord M 2 Moderat eksponert <2,5 2,5-<5 5-<8 8-<16 >16 Norskehavet-Sør H 3 Beskyttet <2,5 2,5-<5 5-<8 8-<16 >16 Norskehavet-Nor G 4 Ferskvannspåvirket 18-< <2,6 2,6-<4 4-<6 6-<12 >12 5* Sterkt ferskvannspåvirke Barentshavet B 1 Eksponert <2,8 2,8-<5,5 5,5-<8 8-<12 >12 2** Moderat eksponert Beskyttet <1,5 1,5-<3 3-<6 6-<10 >10 4 Ferskvannspåvirket 18-< <1,2 1,2-<2 2-<3 3-<6 >6 5* Sterkt ferskvannspåvirke *) Vanntypen sterkt ferskvannspåvirket inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. 6

7 Beregning av EQR for kl.a Normalising EQR Metric value national EQR for the metric Normalised EQR for the metric REF SG/G 17 G/M 11 17/20 11/20 0, ,75 0,55 (0,75-0,55)*(0,80-0,60) (0,85-0,55) +0,60 0,80 0,73 0,60 M/D SD/D 7 4 7/20 4/20 0,35 0,20 0,40 0, Prepared by: Anne Lyche 0 Lyche Solheim & JRC 7

8 Støtteparametere O 2 8

9 Hva er KE=«støtteparametere» for kystvann? Næringssalter Tot. N og P, fosfat, nitrat, NH 3 O 2, siktdyp Salinitet, temperatur Hydromorfologiske KE Tidevannsystem, Morfologiske forhold 9

10 Datainnsamling frekvens, J F M A M J J A S O N D SUM Planteplankton: Sør-Norge NordNorge Støtteparametre Sommer Vinter inngår Extra støttep

11 Støtteparametere saltholdighet >18 Her gjelder enn så lenge gode, gamle SFT-veilednining 97:03! Parameter Overflatelag Sommer (Juni-August) Overflatelag Vinter (Desember-Februar) Tilstandsklasser I II Svært God god III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Total fosfor (µg P/l)* < 11,5 11, >60 Fosfat-fosfor (µg P/l)* < 3,5 3, >50 Total nitrogen (µg N/l)* < >800 Nitrat-nitrogen (µg N/l)* < >250 Ammonium-nitrogen (µg P/l)* < >325 Siktdyp (m) > 7,5 7, ,5 4,5-2,5 <2,5 Total fosfor (µg P/l)* < >60 Fosfat-fosfor (µg P/l)* <14,5 14, >50 Total nitrogen (µg N/l)* < >800 Nitrat-nitrogen (µg N/l)* < >350 Ammonium-nitrogen (µg P/l)* < >325 Dypvann Oksygen (ml O 2 /l)** >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metning (%)*** > <20 * Omregningsfaktor til mg-at/l er 1/31 for fosfor og 1/14 for nitrogen.** Omregningsfaktor til mgo2/ er 1,42.*** Oksygenmetning er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C. 11

12 Støtteparametere saltholdighet 5-18 Parametre Overflatelag Sommer (Juni-August) Overflatelag Vinter (Desember-Februar) psu Tilstandsklasser I II Svært god God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Total fosfor (µgp/l)* 5 < >53 18 <11,5 11,5-15,5 15, >59 Fosfat-fosfor (µgp/l)* 5 <2 2-3,5 3,5-7,5 7,5-21 >21 18 <3,5 3,5-6,5 6, >46 Total nitrogen (µgn/l)* 5 < > < >800 Nitrat-nitrogen (µgn/l)* 5 < > < >265 Siktdyp (m) 5 >7 7-4,5 4,5-2,5 2,5-1,5 <1 18 >7,5 7, ,5 <2,5 Total fosfor (µgp/l)* 5 <10,5 10,5-14,5 14, >53 18 < >59 Fosfat-fosfor (µgp/l)* 5 < >31 18 <14,5 14, >48 Total nitrogen (µgn/l)* 5 < > < >800 Nitrat-nitrogen (µgn/l)* 5 < > < >367 * Omregningsfaktor til mg-at/l er 1/31 for fosfor og 1/14 for nitrogen. 12

13 Hydromorfologiske kvalitetselementer for kystvann med tilstandsbeskrivelse. Kvalitetselement Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Tidevannsystem Morfologiske forhold Ferskvannsgjennomstrømningen og de dominerende strømmenes retning og hastighet tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. Dybdevariasjoner, substratforhold og tidevannssonenes struktur og tilstand tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. Forhold tilsvarende verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer. Forhold tilsvarende verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer. Forhold tilsvarende verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer. Forhold tilsvarende verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer. Destruksjon av naturtyper - vekting av viktighet x prosent påvirket areal Økologiske klassegrenser av hydromorfologisk påvirkning for naturtyper innen vannforekomster. Tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Prosent Areal påvirket, etter vekting 5 % 15 % 30 % 50 % Kommentar Praktisk talt upåvirket Påvirket i beskjedent grad Redusert utstrekning av viktige naturtyper Betydelig redusert utstrekning Areal viktige naturtyper halvert Flere påvirkninger vurderes etter «one out all out». 13

14 Let s have one more and then we continue! 14

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement

Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement Are Pedersen er seniorforsker ved Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). Av Are Pedersen

Detaljer

Vanndirektivet - Kystvann

Vanndirektivet - Kystvann Vanndirektivet - Kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet Foredrag, Fylkesmannen i Aust-Agder 1. juni 2010 Kystvann Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller

Detaljer

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen

Detaljer

Økologisk klassifisering av kystvann

Økologisk klassifisering av kystvann Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet Are Pedersen, NIVA Foto: F Moy, HI Foto: E Oug, NIVA Biologiske kvalitetselementer Planteplankton Makroalger Vannplanter (angiospermer) Bunndyr Foto: F Moy, HI Foto:

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,

Detaljer

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger

Detaljer

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper Bioindikatorer i kystvann Indikatorer og påvirkningstyper 29. mars 2012 1 Innhold 1. Bakgrunn bioindikatorer 2. Økoregioner og vanntyper 3. Hvilke bioindikatorer har vi 4. Når/Hvor skal bioindikatorene

Detaljer

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Svalbard hvordan står det til her? 13.03.2019 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Svalbard - fakta Svalbardtraktaten signert 1920 74º - 81ºN og 10º - 35ºØ Land 61000 km 2, hav ut til 12 mil 90700 km

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Miljøtilstand i kystvann

Miljøtilstand i kystvann Miljøtilstand i kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTVANN, Gardemoen 4. og 5. april 2011 Kystvann - Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunn-linjen og inntil

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 13-29/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. -. februar Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk

Detaljer

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim 12.11.2014 Innhold Økosystembasert forvaltning Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. juli Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Terje Jåvold Praktisk gjennomføring

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. oktober Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lars-Johan Naustvoll og Svein Erik Enersen

Detaljer

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn 2007-2015, vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget I løpet av de siste årene har Rissa kommune samlet inn vannprøver og gjort registreringer

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2013

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2013 MILJØOVERVÅKING M181-2014 ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2013 KOLOFON Utførende institusjon NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Hilde C. Trannum Kontaktperson i Miljødirektoratet Karen

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Detaljer

Planteplankton i innsjøer

Planteplankton i innsjøer Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. september Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Lars-Johan Naustvoll Praktisk

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2014

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2014 MILJØOVERVÅKING M-337 2015 ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2014 1 KOLOFON Utførende institusjon NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Hilde C. Trannum Kontaktperson i miljødirektoratet Karen

Detaljer

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

Typologi. - Kystvann STATUS

Typologi. - Kystvann STATUS Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:.-. august Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Terje Jåvold og Øystein Paulsen Praktisk gjennomføring Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN

Detaljer

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -9/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. mars Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering

Detaljer

Nordre Fosen vannområde

Nordre Fosen vannområde RAPPORT L.NR. 7166-2017 Nordre Fosen vannområde marine undersøkelser av miljøtilstand i utvalgte vannforekomster 2014-16 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region

Detaljer

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Intern toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. juni Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Didrik

Detaljer

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og

Detaljer

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy, Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning

Detaljer

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet

Detaljer

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Anne Lyche Solheim, Jarl Eivind Løvik, Jan-Erik Thrane, Birger Skjelbred, Marit Mjelde, Maia Røst Kile og Tor-Erik Eriksen, NIVA Vassdragsforbundets

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet 2014

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet 2014 Overvåking av fjordområdene i Hordaland R A P P O R Vannkvalitet 2014 T Rådgivende Biologer AS 2054 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet 2014 FORFATTERE:

Detaljer

Marin overvåking Nordland

Marin overvåking Nordland RAPPORT L.NR. 7350-2019 Marin overvåking Nordland 2017-2018. Undersøkelser av hydrografi, planteplankton (klorofyll a) og hardbunnsorganismer i 6 fjorder i Nordland Foto: Trond Ivarjord Norsk institutt

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet Overvåking av fjordområdene i Hordaland R A P P O R Vannkvalitet 2014-2015 T Rådgivende Biologer AS 2231 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet 2014-2015

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

POSISJONS LISTER ---ror FASTE SNITT

POSISJONS LISTER ---ror FASTE SNITT POSISJONS LISTER ---ror FASTE SNITT 2'1t NOV. 2!100 l 75'N..,. "'.. "'... t "'..,.... u. '"''V ' 70'N 65'N 60'N 10'V O' 10'0 20'0 ao 0 40'0 74"N 73"N 72"N 71"N 74'N 73'N 72'N 71'N Havforskningsinstituttet

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2018 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg

Detaljer

Toktrapport. Praktisk gjennomføring

Toktrapport. Praktisk gjennomføring Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 3-2/Nr. 1-2 Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom: 2. 2. januar 2 Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Terje Jåvold og Svein Erik Enersen

Detaljer

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NOTAT 9. november 29 Til: Fra: Langodden Vel v/ Erik Dillerud, Bærum kommune NIVA v/ Janne Gitmark Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NIVA ble kontaktet desember 28 av Erik Dillerud

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

6.3. Kystvann. Hvilke vanntyper skal overvåkes? Basisovervåking, stasjonsnett

6.3. Kystvann. Hvilke vanntyper skal overvåkes? Basisovervåking, stasjonsnett 6.3. Kystvann Hvilke vanntyper skal overvåkes? Kystvann ble opprinnelig inndelt (typifisert) i 23 vanntyper (figur 6-4 fra Moy m. fl. 2003). De viktigste faktorene som typologien er basert på er: eksponeringsgrad,

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013

ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013 MILJØOVERVÅKING M183-2014 ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i miljødirektoratet

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal MILJØOVERVÅKNING M-540 2016 ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2015 KOLOFON Utførende institusjon NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Hilde C. Trannum Kontaktperson i Miljødirektoratet Karen

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret

Detaljer

ØKOKYST delprogram Nordland Årsrapport 2016

ØKOKYST delprogram Nordland Årsrapport 2016 MILJØOVERVÅKNING M-733 2017 ØKOKYST delprogram Nordland Årsrapport 2016 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i Miljødirektoratet

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2016 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg

Detaljer

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H.

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H. Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk Steinar Sandøy y & Jo H. Halleraker DN Vedlegg V. Klassifisering og overvåking Beskriver hvilke kvalitetselementer

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2017 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg

Detaljer

Tiltaksorientert overva king og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august 2019.

Tiltaksorientert overva king og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august 2019. Tiltaksorientert overva king og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august 2019 Rapport APN 60875 Dette er en blank side Akvaplan-niva AS Org. nr. 937375158

Detaljer

Overvåking av Ytre Oslofjord. Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret

Overvåking av Ytre Oslofjord. Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret Notat til: Borregaard AS v. Kjersti Garseg Gyllensten Overvåking av Ytre Oslofjord Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret i 2017 Notat 12.12.2017 (NIVA-prosjekt 17250) Marit Norli, Andre

Detaljer

Miljøtokt. April - Mai 2006 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Lars-Johan Naustvoll

Miljøtokt. April - Mai 2006 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Lars-Johan Naustvoll Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Miljøtokt April - Mai Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen Lars-Johan Naustvoll Fartøy: G.M. Dannevig Tidsrom:. april. mai Område: Nordsjøen/Skagerrak/Kattegat

Detaljer

Økokyst Delprogram Nordland Årsrapport 2014

Økokyst Delprogram Nordland Årsrapport 2014 MILJØOVERVÅKING M-340 2015 Økokyst Delprogram Nordland Årsrapport 2014 1 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i miljødirektoratet

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2014 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2018 kl. 15.20 PDF-versjon 4. juli 2018 28.06.2018 nr. 1082 Forskrift om endring

Detaljer

Bærekraftig bruk av kystsonen. Einar Dahl Havforskningsinstituttet

Bærekraftig bruk av kystsonen. Einar Dahl Havforskningsinstituttet Bærekraftig bruk av kystsonen Einar Dahl Havforskningsinstituttet Seminar vannforvaltning SFT 14.-15. april 2009 Behov for kunnskap Men vi vet også nokså mye Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Hordaland Årsrapport 2015

ØKOKYST Delprogram Hordaland Årsrapport 2015 MILJØOVERVÅKNING M-539 2016 ØKOKYST Delprogram Hordaland Årsrapport 2015 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i Miljødirektoratet

Detaljer

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om

Detaljer

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder? Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Helgeland Årsrapport 2015

ØKOKYST Delprogram Helgeland Årsrapport 2015 MILJØOVERVÅKNING M-542 2016 ØKOKYST Delprogram Helgeland Årsrapport 2015 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i Miljødirektoratet

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Miljøundersøkelser i Vannregion Nordland

Miljøundersøkelser i Vannregion Nordland Farstadvassdraget Miljøundersøkelser i Vannregion Nordland Vurdering av tilstand etter undersøkelsene i 00 Karl Jan Aanes, NIVA Innhold Bakgrunn for undersøkelsen Gjennomføring - Hva ble undersøkt - Hvordan

Detaljer

Økokyst Delprogram Hordaland - Årsrapport 2014

Økokyst Delprogram Hordaland - Årsrapport 2014 MILJØOVERVÅKING M- 336 2015 Økokyst Delprogram Hordaland - Årsrapport 2014 1 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2015

ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2015 MILJØOVERVÅKNING M-541 2016 ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2015 KOLOFON Utførende institusjon Norconsult AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Elisabeth Lundsør Kontaktperson i Miljødirektoratet

Detaljer

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Mål og smakebiter fra BIOCLASS FRESH-prosjektet Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet,

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40

Detaljer

Generell klassifiseringsprosedyre for økologisk tilstand. Inkl. beregning av EQR, samlet vurdering og usikkerhet

Generell klassifiseringsprosedyre for økologisk tilstand. Inkl. beregning av EQR, samlet vurdering og usikkerhet Generell klassifiseringsprosedyre for økologisk tilstand Inkl. beregning av EQR, samlet vurdering og usikkerhet Anne Lyche Solheim og Jannicke Moe, NIVA 1 Innhold a) Trinnene i klassifiseringen og krav

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Helgeland Årsrapport 2016

ØKOKYST Delprogram Helgeland Årsrapport 2016 MILJØOVERVÅKNING M-732 2017 ØKOKYST Delprogram Helgeland Årsrapport 2016 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Miljødirektoratet Kontaktperson i Miljødirektoratet

Detaljer

SAM e-rapport. Marin Overvåking Rogaland Statusrapport mai-2012 ENDRING NR. 1 TIL RAPPORT: e-rapport nr. 26-2012

SAM e-rapport. Marin Overvåking Rogaland Statusrapport mai-2012 ENDRING NR. 1 TIL RAPPORT: e-rapport nr. 26-2012 SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin ENDRING NR. 1 TIL RAPPORT: e-rapport nr. 26-2012 Marin Overvåking Rogaland Statusrapport mai-2012 Tone Vassdal Erling Heggøy Per-Otto Johansen Marin

Detaljer

Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden

Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden Miljømål Bunnefjorden Rapport fase 3 - Prosjekt PURA Birger Bjerkeng John Arthur Berge Jan Magusson Jarle Molvær Are Pedersen Morten Schaaning Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden Norsk institutt for

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Bunndyrundersøkelse 2016 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 3 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren RAPPORT L.NR. 6566-2013 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA

Detaljer

Miljøtokt. April - Mai 2005 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll

Miljøtokt. April - Mai 2005 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Miljøtokt April - Mai Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll Fartøy: G.M. Dannevig Tidsrom:. april. mai

Detaljer

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. Økoregionene som gjelder for ferskvann 3. Vanntyper for

Detaljer

Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017

Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017 2017 Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017 VikingBase Havbruk AS Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden mars 2015, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden mars 2015, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2015 Steinsfjorden mars 2015, Foto: NIVA Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner.

Detaljer