Økokyst Delprogram Nordland Årsrapport 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økokyst Delprogram Nordland Årsrapport 2014"

Transkript

1 MILJØOVERVÅKING M Økokyst Delprogram Nordland Årsrapport 2014

2 1

3 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i miljødirektoratet Pål Inge Hals M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Lars Johan Naustvoll, Terje Jåvold og Svein Erik Enersen Tittel norsk og engelsk Økokyst Nordland, miljøtilstand 2014 Økokyst Nordland, Environmental status 2014 Sammendrag summary ØKOKYST-Nordland ble igangsatt i 2013 med pelagisk overvåkning. I 2014 ble det kun gjennomført pelagisk overvåkning. Det pelagiske programmet omfatter støtteparametere og planteplankton med prøvetakning på stasjonen «Skrova» i Vestfjorden. Foreløpig miljøtilstandsvurdering basert på planteplankton (Klorofyll a), kjemiske parametere (næringssalter, oksygen) og siktdyp tilsier at vannforekomsten er i miljøtilstand «Svært god» (I) for alle målte parametere. Det ble ikke registrert unormale tilførsler av næringssalter eller oppblomstringer av planteplankton i The environmental monitoring program ØKOKYST-Nordland was started in 2013 with pelagic monitoring at station «Skrova». In 2014 only pelagic monitoring has been performed. The pelagic program consistent includes physical parameter, nutrients, and phytoplankton. Preliminary classification of the environmental status based on nutrients and phytoplankton biomass (chlorophyll a) showed that the station fall within the class «Very good» for all monitored parameters. 4 emneord 4 subject words vannforskriften, næringssalter, miljøtilstand, biomangfold WFD, Nutrients, environmental status, biodiversity Forsidefoto Lofoten, Foto: Kathrine Michalsen, Havforskningsinstituttet 2

4 Forord ØKOKYST-Nordland er delprogram i det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" i regi av Miljødirektoratet. Dagens program inkluderer i tillegg Skagerrak, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Helgeland og Finnmark. Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og organisk belastning på et tidlig stadium. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn), pelagisk prøvetaking (planteplankton) og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktdyp, temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes på et stasjonsnett knyttet til den biologiske overvåkningen med årlig innsamling. Rullerende overvåkning benyttes for hardbunn og bløtbunn i enkelte områder, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert 3.år. I Nordland er det gjenneomført et pelagisk prøvetakningsprogram i 2014 av Havforskningsinstituttet. I løpet av perioden 2013 til 2016 vil også prøvetakning av hardbunn og bløtbunn gjennomføres slik at programmet tilfredstiller innsamling i henhold til vannforskriftens biologiske tilstandsvurdering. I de årene der det kun gjennomføres prøvetakning av et element vil dataene presenteres i en kortfattet årsrapport for området. En rekke personer har vært innvolvert i arbeidet. En stor takk rettes til alle disse. En spesiell takk rettes til vår prøvetaker på Skrova Johnny A. Kristiansen. Arendal, Mai 2015 Lars Johan Naustvoll Forsker, Havforskningsinstituttet 5

5 Innhold 1. Om ØKOKYST Sammendrag Områdebeskrivelse Metodikk Biologisk kvalitetselement (BKE) Makroalger Bløtbunnsfauna Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Utvikling over tid Støtteparametere Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Siktdyp Oksygen Årsvariasjoner Hydrografi/-kjemi Konklusjon og samlet vurdering Referanser Vedlegg Vedlegg 1, Overvåkningsprogram og metodikk Vedlegg 3, Støtteparameter

6 1. Om ØKOKYST Bakgrunn og formål Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). Tabell 1. ØKOKYST - Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. x = undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse. *opsjon. Delprogram Type undersøkelse Skagerrak Makroalger x x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Rogaland Makroalger x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x Hordaland Makroalger x Møre og Romsdal Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Helgeland Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Nordland Makroalger x Finnmark Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x x x x x x x x x x 7

7 2. Sammendrag Innen ØKOKYST-Nordland er det i 2014 gjennomført prøvetakning av de frie vannmassene, som dekker næringssalter og planteplanktonproduksjon. Bløtbunn- og hardbunns-undersøkelser vil inkluderes i programmet i 2015 og rapporteres i forbindelse med årsrapport i Denne forenklede rapporten vil kun dekke pelagiske program, der utvalgte parametere er vist i figurer. Næringssaltkonsentrasjon og dynamikken i 2014 anses som normal for eksponerte og åpne områder. Stort forbruk av næringssalter i forbindelse med våroppblomstringen i april-mai resulterte i en kraftig reduksjon av næringssaltene. I sommerperioden var det relativt lave konsentrasjoner av de målte parameterne. Omrøring og innblanding av dypereliggende vannmasser medførte økning i næringssaltkonsentrasjon på høsten. Det ble ikke registrert unormale tilførsler av næringssalter i løpet av 2014 ved stasjonen. Planteplanktonsammensetningen og biomassen anses som normale for området. Våroppblomstringen fant sted i månedsskifte april-mai. Oppblomstringen i 2013 var dominert av flagellaten Phaeocystis, men arten ble ikke registrert i I 2014 oppblomstringen ble det målt lave tettheter av ulike kiselalger (Skeletonema, Chaetoceros, Fragilariopsis). Sommerperioden er dominert av små flagellater og ulike arter av fureflagellater (Gymnodinium, Ceratium) men kun i lave tettheter. Det ble ikke registrert unormale oppblomstringer av planteplankton i 2013 og En foreløpig tilstandsvurdering basert på kjemiske parametere og planteplankton viser at stasjonen faller i tilstandsklassen «Svært god» (I) for alle parametere (Kart 1, Tabell 2). Kart 1. Samlet tilstandsvurdering basert på biologisk kvalitetselementer og støtteparametere basert på samlet data fra 2013 og

8 Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i Nordland. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste BKE-kvalitet. Stasjonsnummer gitt i tabell. Kun foreløpig tilstandsvurdering. Vann- Vann- Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement forekomst type Makroalger Bløtbunnsfauna Planteplankton Støtteparameter RSLA Chl a neqrst Vestfjorden indre Samlet tilstandsvurdering Tilstands- klasser G1 nd nd VT29 VT29 I I.Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Summary The monitoring program for ØKOKYST Nordland only cover pelagic parameters in Soft bottom and makroalgae will be included in the program for 2015 along with pelagic parameters. The nutrient concentrations and dynamic in 2014 is regarded as normal for the area. The nutrient concentration decrease rapidly during the annual spring bloom in April May During the summer the concentration was low until autumn circulation increase the nutrient concentration in September November. During 2014 there were no unexpected increases in nutrients or phytoplankton biomass at the monitoring site. The only major difference in 2014, compare to 2013, was the high sea temperature. From January to April and from June to September the sea temperature in the surface were well above the long time average (IMR time series ). Based on two year monitoring data for nutrients and chlorophyll the environmental status at Skrova is classified as Very good (I) for all measured parameter (Map 1, Table 2). 3. Områdebeskrivelse I programmet for ØKOKYST-Nordland er det inkludert en stasjon for prøvetakning av de frie vannmasser. Stasjonen «Skrova» (VT29) ligger inne i Vestfjorden sør for Skrova i vannforekomsten «Vestfjorden indre». Stasjonen ligger åpent eksponert med god kontakt med utenforliggende områder (Kart 2). Stasjonen ligger i vanntype G1 (se vedlegg 1, Vanntyper), åpen eksponert kyst innen økoregionen Norskehavet Nord (se vedlegg 1, Økoregioner). Vestfjorden er en åpen fjord med en dyp terskel ute ved Bodø-Røst på ca 215 meter. Innenfor øker dypet gradvis inn til Skrova. Nord - øst for skrova, mot fastland, er det et dypområde (ca 600m) som strekker seg videre innover i Vestfjorden. Stasjonen «Skrova» (VT29) ligger sørvest for dypområdet med dyp på ca 320 meter. Stasjonen ligger i et område som ikke er påvirket av større elver eller tettsteder, men er i stor grad påvirket av utenforliggende havområder. Stasjonsinformasjon for alle typer stasjoner som inngår i ØKOKYST Nordland er gitt i Tabell 3. 9

9 Tabell 3. Oversikt over stasjoner som inngår i ØKOKYST Nordland. Kun hydrografisk stasjon er inkludert i 2014 programmet. Stasjonen for bløtbunn og hardbunn inkluderes i Endelig posisjon for disse må avklares ved første prøvetakning. HYDv= Hydrografi vannsøyle, HAB= Hardbunn, BLB= Bløtbunn. * for enkelte elementer er frekvensen kun 1 prøvetakning innenfor overvåkningsperioden på 2 år. Vanntypekoding er hentet fra oversikt i «Revidert Stasjonsnett for Basisovervåkningen» (Miljødirektoratet). Type St Stasjon Vannforekomst Vanntype Prøvedyp (Maks m) Frekvens* POS: N (WGS84) POS: Ø (WGS84) HYDv VT29 Skrova Vestfjorden-indre G (1/mnd) 68, , HAB HT78 Fuglbergøya Vestfjorden-indre G1-1 (1/3år) 68, , HAB HT77 Våtvikneset Vestfjorden-indre G2-1 (1/3år) 68, , BLB BT10 Skrovsvedet Vestfjorden-indre (1/3år) 68, , BLB BT9 Molløra Vestfjorden-indre (1/3år) 68, , Metodikk Innen ØKOKYST-Nordland er det i 2014 kun gjennomført prøvetakning av de frie vannmassene, som dekker næringssalter og planteplanktonproduksjon. Bløtbunn- og hardbunns-undersøkelser vil inkluderes i programmet i 2015 og rapporteres i forbindelse med årsrapport i 2016 (se Tabell 1). Denne forenklede rapporten vil kun dekke pelagiske program, der utvalgte parametere er vist i figurer. I forbindelse med ØKOKYST-programmet gjennomføres det vertikale profiler av fysiske parametere (saltholdighet, temperatur, turbiditet) fra overflaten til 300m. Uorganiske næringssalter (nitrogen, fosfat og silikat) fra ICES standarddyp, med unntak av ammonium som kun innhentes fra de øvre fem dypene (0 til 30m). Parameterne total nitrogen og total fosfat samles i standarddyp ned til 100 og i 300m dyp. Oksygen samles i de fem dypeste dypene ( m). Planteplankton sammensetning og mengde bestemmes fra en prøve tatt i fem meters dyp, som vil være representativ for planteplanktonproduksjon i de øvre vannlagene. De fysiske parameterne innhentes ved bruk av SAIV sonde. En oversikt over hvilke parametere som er innsamlet i hvilke dyp (parameterdyp) er gitt i Vedlegg 1(Parameterdyp). Alle prøver analyseres ved Havforskningsinstituttets kjemilaboratorium og Algelaboratorium i henhold til standardisert og internasjonale beskrevne metoder (Tabell 4). 10

10 Tabell 4. Oversikt over analysemetodikk benyttet av Havforskningsinstituttet Matriks Hydrografi/ kjemi Kvalitetselement Plankton Parameter Enhet Metodikk Klorofyll a µg/l eller mg/m3 Fluorometrisk Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Chlorophyll a in water. Artssammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011 Støtte- Temperatur C NS parameter Salinitet NS Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813 Total fosfor (Tot-P) µg P/l NS-EN ISO 6878 Fosfat (PO4) µg P/l NS-EN ISO 6878 Total nitrogen (Tot-N) µg N/l NS-EN ISO Nitrat og Nitritt (NO3+NO2) µg N/l NS-EN ISO Ammonium (NH4) µg N/l NS-EN ISO 11732:2005 Silikat (SiO2) µg Si/l Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Nutrients Siktdyp Meter NS-EN ISO 7027 Turbiditet FNU NS-EN ISO Biologisk kvalitetselement (BKE) I henhold til vannforskriften og revidert «klassifisering av miljøtilstand i vann» (veileder02:2013) skal tilstanden for en vannforekomst tilstandsklassifiseres i henhold til gitt kvalitetselementer. Hovedvekten legges på de biologiske kvalitetselementene der fysiske-kjemiske parametere (støtteparametere) er å anse som supplerende og støttende kvalitetselement. For de ulike biologiske kvalitetselementene er det utviklet metoder for klassifisering. For enkelte kvalitetselementer er det samme metode som benyttes i de ulike økoregionene, mens det for andre er utviklet egne metoder for ulike økoregioner og sub-regioner. I vannforskriften er følgende BKE gitt for kystvann: Makroalger, Bløtbunnsfauna, Ålegress og Planteplankton. I 2014 er det kun samlet inn data for BKE Planteplankton i Nordland. 5.1 Makroalger Inngår ikke i 2014 programmet, vil omtales i årsrapport for Bløtbunnsfauna Inngår ikke i 2014 programmet, vil omtales i årsrapport for

11 5.3 Planteplankton Planteplankton er encellede frittsvevende mikroskopiske organismer. Planteplankton vekst er styrt av en rekke faktorer. En av de viktigste faktorene er tilgang på næringssaltene nitrogen og fosfat, samt silikat for gruppen kiselalger. I tillegg vil fysiske forhold og annen biologisk aktivitet, primært beiting, kunne påvirke vekst, sammensetning og biomasse økning. I og med at planteplanktonbiomassen responderer relativt hurtig på endringer i vekstforholdene vil økning i næringssaltkonsentrasjon (eutrofiering) kunne føre til en økning i biomassen dersom øvrige vekstfaktorer tilsier det. Eutrofiering kan resultere i at enkelte arter danner masseoppblomstringer utenom de vanlige blomstringsperiodene og fører til endret artsmangfold. Dette kvalitetselementet vil kun gjelde for den delen av planteplankton som er autotroft, dvs. omsetter uorganiske næringssalter til planteplanktonbiomasse. I forbindelse med ØKOKYST programmet er det inkludert artssammensetning av planteplankton ved utvalgte stasjoner. Dataene som innhentes skal gi datagrunnlag for videreutvikling av et klassifiseringsverktøy basert på artssammensetning. I forbindelse med ØKOKYST-rapportene presenters artsammensetningen på gruppenivå. I figurer er planteplanktonet delt inn i tre hovedgrupper, mens det i teksten er inkludert artsnavn der dette er naturlig å ta med. Gruppen kiselalger består av alle arter innen klassen Bacillariophyceae. Felles for disse er at alle arter har et ytre kiselskall og gruppen skiller seg fra de andre ved at de er avhengig av silikat for biomasseøkning. Gruppen fureflagellater er alle arter innen algeklassen Dinophycea og er celler som er bygget opp med en ytre vegg av celluloseplater. Den siste gruppen av planteplankton er «flagellater» som en større samlegruppe for ulike små planteplankton arter. Gruppen vil inneholde arter fra forskjellige algeklasser som for eksempel svepeflagellater, kalkalger og svelgflagellater. Gruppen, slik det er brukt i denne sammenhengen, vil dekke alle øvrige arter foruten kiselalger og fureflagellater. Felles for gruppen «flagellater» er at de alle har flageller (bevegelsesorgan), enkelte klasser kun i enkelte stadier. For mange av artene innen denne klassen er taksonomisk opparbeiding svært vanskelig da de ved fiksering endrer form eller mister sentrale taksonomiske kjennetegn Klassegrenser og EQR-verdier I veilederen 02:2013 er det kun parameteren klorofyll a for kvalitetselementet planteplankton som benyttes. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden klorofyll a vil variere med miljøforholdene. På sikt vil det utvikles en sammensatt indeks for planteplankton som også inkluderer mengde, frekvens og intensitet av oppblomstringer og sammensetning av funksjonelle gruppe. I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Tabell 5). I klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet. I Nord-Norge (fra Stadt) skal analysene foretas på innsamlet materiale fra og med mars til og med september. I forbindelse med klassifiseringen skal man foreta vurderingen basert på minimum tre års samlede data for at naturlig variasjon skal kunne fanges opp i vurderingen. Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-10m). For ØKOKYST-Nordland har vi ikke tilstrekkelig tidsserie for en fullstendig tilstandsklassifisering. For denne rapporten er det besluttet å gi en foreløpig tilstandsvurdering basert på kun to års data. 12

12 Tabell 5. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike vanntypene i de ulike økoregioner (veilederen 02:2013). *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. (Tabell 8-3 i klassifiseringsveilederen) Klassifiserte resultater For BKE Planteplankton er det kun Klorofyll a som kan benyttes i tilstandsvurderingen. Basert på 90- persentil for hele vekstperioden ble tilstanden ved stasjonen «Skrova» (VT29) satt til «Svært god» (I) tilstand i den foreløpige klassifiseringen i 2013 og 2014 (Tabell 6). Ved bruk av to års samlede data er tilstanden satt til «Svært god» (I). Det er viktig å påpeke at dette er en foreløpig klassifisering av tilstanden da det kun inngår to år samlede data i analysen. Usikkerheten anses som relativt stor da naturlig variasjon mellom årene i planteplanktonbiomassen ikke er godt ivaretatt i den foreløpige analysen. Tabell 6. Foreløpig tilstandsklassifisering planteplankton klorofyll a (Chl a) og normalisert EQR verdi. Verdier er gitt for enkelt år og to års samlede data. Klassifisering 90- Persentil Stasjon Vanntype Vannforekomst År Chl a neqr G1 Vestfjorden Skrova indre ,5 1 Skrova , Utvikling over tid Planteplanktonbiomassen (uttrykt som klorofyll a) er vist i Figur 1. Prøvetakningen i 2014 traff ikke maksimum klorofyll a i forbindelse med våroppblomstringen. Med månedelig prøvetakning vil det være en fare for at man mister kortvarige oppblomstringer. Basert kun på klorofyll a målingen kan det virke som om det ikke var noen våroppblomstring eller en oppblomstring med svært lav biomasse. Dersom man inkluderer næringssaltdata i tolkningen er det tydelig at det var en våroppblomstring i april-mai Målingene av klorofyll viste bare en beskjeden økning i mai sammenlignet med måneden før og etter og viser nok ikke maksimum konsentrasjon av klorofyll i oppblomstringen. Årets oppblomstring kom litt senere enn i 2013 men er innenfor det som anses som den normal perioden. I sommerperioden er konsentrasjonen lav ved stasjonen og omtrent på samme nivå som i Som i 2013 ble det målt noe høyere klorofyllkonsentrasjoner i september-oktober

13 Figur 1. Planteplankton biomassen uttrykt som klorofyll a (µg/l). Medianverdier av de øvre 0 til 10m. Grå søyler er 2013 data og blå søyler er 2014 data. Våroppblomstringen i 2013 var dominert av flagellaten Phaeocystic som er en vanlig slekt i våroppblomstringen i Nord-Norge. I 2014 traff ikke prøvetakningen på maksimum tetthet i våroppblomstringen, men fremtredende grupper i april mai 2014 var flagellater og kiselalger. Av kiselagene var vanlige vårformer som Chaetoceros, Skeletonema og Fragilariopsis tilstede. Sommerplanktonet er normalt dominert av små flagellater. Også i 2014 var små flagellater vanlig i sommermånedene, men også større fureflagellater (Gymnodinium og Ceratium) var tilstede i moderate til lave tettheter. 6. Støtteparametere Kjemiske og fysiske parametere anses som støtteparametere som skal benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske overvåkningselementene. Samtidig vil de kjemiske dataene si noe konkret om mengden næringssalter på prøvetakningstidspunktet. Enkelte av de kjemiske parameterne vil kunne benyttes til tilstandsvurdering av miljøforholdene basert på klassifiseringssystem gitt i Veilederen 02:2013. Sammensatt kjemiske data innenfor tidsavgrensede perioder kan si noe om eutrofitilstanden i et område. Innen støtteparametere er også oksygenkonsentrasjon i bunnvannet inkludert. Oksygen mengden kan gi informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk informasjon om området, der grunne terskler og oppholdstid vil ha stor betydning. De fysiske dataene benyttes først og fremst for å beskrive området med henblikk på temperaturutvikling og fordeling av vannmassene. Estimater av siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planteplanktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for eksempel makroalger. 6.1 Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Basert på klassifiseringssystem gitt i veileder 02:2013 er det foretatt en tilstandsvurdering basert på de kjemiske parameterne. Klassegrensene for de støtteparameterne som inngår i klassifisering er gitt i tabell under (Tabell 7a og b). For kjemiske data foretas det en tilstandsvurdering basert på 14

14 vinterkonsentrasjonen og sommerkonsentrasjonen av de ulike næringssaltene. Målinger og vurderinger for vinterperioden vil fange opp overkonsentrasjon utover naturlig konsentrasjon av næringssalter i en vannforekomst før planteplankton produksjon har påvirket mengden. Vintermålinger er best egnet for vurdering av eutrofieringsstatusen. Sommerklassifisering vil i større grad fange opp effekter og tilførsler som er knyttet til avrenning eller utslipp og vil i større grad gi informasjon om biologiske responser på disse. I Veilederen er det gitt at vurderingen skal foretas på grunnlag av minimum tre års samlede data for å kunne fange opp naturlig variasjon. På grunn av manglende referanseverdier foreligger det ikke noen «EQR» verdier for kjemiske parametere og sammenligning på tvers av parametere innen en stasjon vanskeliggjøres. I en samlet tilstandsvurdering av støtteparametere vil den parameteren som faller i den dårligste tilstandsklassen bli vektlagt i en samlet tilstandsklassifisering. Tabell 7a. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter over 18 (modifisert fra SFT 97:03). Tabell 7b. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter 5-18 (modifisert fra SFT 97:03) Klassifiserte resultater I utgangspunktet kan det ikke foretas en kjemisk eller biologisk tilstandsklassifisering med to års data ut fra kriterier gitt i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013). Veilederen forutsetter at tilstanden skal vurderes ut fra minimum tre års samlede kjemiske data for å fange opp naturlig variasjon. I Tabell 8 er det allikevel valgt å presentere en foreløpig tilstandsvurdering basert på kun to års data. I 15

15 oversikten er resultatene for de enkelte årene vist, samt samlet vurdering for perioden Vurdering vil være usikker på grunn av lite datagrunnlag. Basert på eksiterende datagrunnlag faller alle målte parametere inn i tilstandsklassen «Svært god» (I) i begge årene i sommerperioden og vinterperioden og samlet for perioden er tilstanden «Svært god» (Tabell 8). Tabell 8. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjon «Skrova» (VT29). Klassifiseringen basert på næringssalter i vinterperioden og sommerperioden. Klassifiseringen oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering (Veileder 02:2013) Klassifisering vinterverdier (des-feb) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Skrova Vestfjorden indre Skrova Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Skrova Vestfjorden indre Skrova Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.2 Siktdyp Siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for eksempel makroalger på bunnen. Klassegrenser for siktdyp basert på sommerdata foreligger i veilederen 02:2013 og er gitt i tabell 7a. Som for alle støttedata skal man foreta en vurdering basert på minimum tre sammenhengende års datagrunnlag for å kunne fange opp naturlige variasjonen i parameteren. For siktdyp er den samlede foreløpige vurderingen med tilgjengelige data fra 2013 og 2014 «Svært god» (I) (Tabell 9) for vannforekomsten «Vestfjorden-indre». Tabell 9. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjon «Skrova» (VT29). Data for siktdyp (m) er hentet fra sommerperioden. Klassifisering oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering (veileder 02:2013). Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Sikt Skrova Vestfjorden indre Skrova Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 16

16 6.3 Oksygen Oksygenkonsentrasjonen er en støtteparameter som gir informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk kunnskap om området, for eksempel om terskler og oppholdstid. Klassifiseringen basert på oksygenkonsentrasjon i dypvannet skal bygge på data fra den perioden på året der man forventer lavest konsentrasjon. Hvilken periode dette er varierer fra område til område. Ifølge veilederen skal vurderingen foretas på grunnlag av tre års samlede data for å kunne fange opp naturlig variasjon. Klassegrenser for oksygen er gitt i Veilederen 02:2013 og gjengitt i Tabell 7a. Foreløpig klassifisering er derfor kun gitt basert på samlet data fra 2013 og Foreløpig tilstandsvurdering av oksygenforholdene i bunnvannet er at forholdene er «Svært god» (I) ved Skrova (Tabell 10). Tabell 10. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjon «Skrova» (VT29). Oksygendata er hentet fra den måneden på høsten med lavest oksygenkonsentrasjon. Klassifiseringen oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering (Veileder 02:2013). Klassifisering Høst (sept-nov) Stasjon Vannforekomst År Oksygen 0 2 metning Skrova Vestfjorden indre , ,6 84 Skrova ,7 85 Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.4 Årsvariasjoner Hydrografi/-kjemi I dypvannet er det forholdsvis stabile forhold i løpet av året og mellom årene. I dypvannet ligger saltholdigheten stort sett rett i overkant av 35 (Psu). I 2014 var det en kortere periode (april juni) med saltholdigheter rett under 35 (Psu) før det økte igjen i juli. Stabiliteten skyldes først og fremst en dyp terskel i ytre del av Vestfjorden (Bodø-Røst) på 215 meter som muliggjør en kontinuerlig innstrømning av friskt atlantiske vann. Utskiftninger av dypvannet skjer regelmessig ved at tungt atlantisk vann presses over terskelen og ned i dypområdene på innsiden. I overflatelaget (øvre ti meter) var det forholdsvis stabile saltholdighetsforhold, med unntak av en kort periode i august september med lavere saltholdigheter i de øvre to meterne (Vedlegg 3, Fysiske forhold). Det samme mønsteret ble observert i 2013, men saltholdigheten var lavere i Stasjonen «Skrova» er i liten grad påvirket av ferskvannstilførsel og i større gardpåvirket av innstrømninger fra utenforliggende havområder. Utviklingen i temperaturen i de øvre 10 meterne er vist i Figur 2. I forbindelse med Havforskningsinstituttets klimaovervåkning har man foretatt temperaturmålinger ved «Skrova» siden I 2014 var temperaturen godt over det historiske langtidsmiddel ( ) i januar april og i juni, august og september. For de øvrige dekningene var temperaturen over gjennomsnittet men innenfor det man anser som «normalt». 17

17 Figur 2. Månedlig gjennomsnittlig temperatur for de øvre 0 til 10 m ved stasjon Skrova (VT29) i 2014 (blå linje). Data sammenlignet med månedelig langtidsgjennomsnitt (grå linje) og 75 og 25 persentil (striplet grå linje) for perioden (Datakilde: Havforskningstinstituttet) Vannets klarhet (siktdyp) varierte fra 15 til 8m i løpet av 2014 (Vedlegg 3, Fysiske forhold). Lavest siktdyp ble målt i april og kan være forårsaket av påbegynt våroppblomstring. Størst siktdyp ble målt i februar og mars. Mengden næringssalter viser et forholdsvis «normalt» forløp gjennom 2014 (Figur 3). I vintermånedene er det naturlige konsentrasjoner av næringssalter i overflatelaget (0-10m) på grunn av omrøringsprosesser og blanding med dypvannet. Konsentrasjon av nitrogen og fosfat var på omtrent samme nivå i 2014 som i Eneste avvik fra 2013 mønsteret var at oppblomstringen kom i gang noe senere og dermed var det mer næringssalter i april 2014 enn i Silikatkonsentrasjonen var betydelig lavere i etterkant av oppblomstringen i april 2014, noe som skyldes forskjeller i artssammensetningen mellom årene. Vinterinnblandingen startet omtrent samtidig i 2014 og 2013 men med høyere konsentrasjoner i november Det ble målt lave ammoniumkonsentrasjoner gjennom hele Total Nitrogen (N) viser ikke store variasjoner i konsentrasjonen i løpet av året. Sammenlignet med 2013 var total N konsentrasjonene omtrent like i 2014, med unntak av april og juni da det ble målt noe høyere verdier av total N. Også for total fosfat (P) var forholdene omtrent like i 2013 og Kun i april og mai var det avvik med betydelig høyere total P konsentrasjoner i

18 Figur 3. Konsentrasjon av næringssalter (µg/l) ved stasjon «Skrova» (VT29). Grå søyler data for 2013 og blå søyler data for Medianverdi for dypene 0 til 10m. A. Nitrat og nitritt, B. Fosfat, C. Silikat. Oksygenforholdene i bunnvannet ved skrova er forholdsvis stabile og vaierte i 2014 mellom 5,7 og 6 ml/l (Figur 4). Lavest oksygenkonsentrasjon ble målt i septemeber i Sammenlignet med 2013 var forholdene omtrent like i De små forskjellene som kan observeres mellom årene er forårsaket av ulike tidspunkt for utskiftninger i bunnvannet og pelagisk produksjon. Figur 4. Oksygenkonsentrasjon (ml/l) i dypvennaet ved stasjon Skrova (VT29) i perioden 2013 og

19 7. Konklusjon og samlet vurdering Næringssaltdynamikken og suksesjonen i 2014 er forholdsvis lik det som ble observert i Våroppblomstringen fant sted ca en måned senere i 2014 enn i Sen oppblomstring medførte en mindre forskyvning i næringssaltsuksesjonen, med høyere konsentrasjoner i april. Oksygeforholdene og vannets klarhet var i 2014 omtrent som i Innen det biologiske kvaliteteselementet (BKE) planteplankton er det kun klorofyll som kan benyttes til tilstandsklassifisering. I Veilederen (02:2013) er det gitt at minimum tre års data skal benyttes. I en foreløpig samlet vurdering av to års samlede data for klorofyll a kommer stasjonen i tilstandsklasse Svært god (I). En foreløpig samlet tilstandsklassifiseringen basert på to års data for støtteparameter viser at alle målte parametere kommer ut i tilstandsklasse Svært god (I). Samlet tilstandvurdering gitt i Tabell 11. Tabell 11. Samlet tilstandsvurdering basert på planteplankton og støtteparametere Vann- Vann- Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement forekomst type Makroalger Bløtbunnsfauna Planteplankton Støtteparameter RSLA Chl a neqrst Vestfjorden indre Samlet tilstandsvurdering Tilstands- klasser G1 nd nd VT29 VT29 I I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 8. Referanser Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem forkystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 20

20 9. Vedlegg 9.1 Vedlegg 1, Overvåkningsprogram og metodikk Parameterdyp Alle parametere samles ikke i alle standarddyp (ICES). I forbindelse med oppstart av programmet er parameterdypene justert for opptimalisering for tilstandsvurdering og fokus på de dybdene der de ulike parameterne viser størst utslag. Tabell under viser parameterdyp for stasjonen Skrova (VT29) i Nordland. Stasjon dyp Parameter Skrova Salt. Temp Turbiditet Tot P. Tot N NO 2/NO 3 NH 4 SiO 3 PO 4 O 2 Chl. Alger 0 X X X X X X X X X X 5 X X X X X X X X X X X 10 X X X X X X X X X X 20 X X X X X X X X X X 30 X X X X X X X X X X 50 X X X X X X X X 75 X X X X X X X X 100 X X X X X X X X X 150 X X X X X X X 200 X X X X X X X 250 X X X X X X X 300* X X X X X X X X X *Dypeste dyp minus fem meter sikkerhetssone for vitenskapelig utstyr 21

21 Økoregioner Norske vannforekomster er gruppert i vanntyper som har forskjellige naturgitte miljøforhold mht fysiske forhold, klima, topografi etc. Videre er alle norske vannforekomster gruppert inn i 6 ulike økoregioner ut fra klimatiske forhold og biogeografiske utbredelsesmønster for forskjellige arter (biologiske kvalitetselementer). Figur «Regioner og vanntyper» (fra Veileder 02:2013) sammenfatter overordnet inndeling. Figur Regioner og Vanntyper. Oversikt over inndeling av norske vannforekomster i økoregioner og vanntyper benyttet i norske farvann. 22

22 Vanntyper Vanntyper i økoregion Norskehavet Nord (G). Tabellen under viser egenskaper til de ulike vanntypene innen økoregionene. Tabell hentet fra Vannforskriftveileder 02:2013. Uthevet skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste ti meterne av vannsøylen. Vanntyper Dyp (m) Tidevann (m) Saltholdighet (gj.sn øvre 10m) Eksponering/ Innblanding 1- Åpen eksponert kyst >30 Høy 1* >30 Blandet 2- Moderat Eksponert >30 >30 Moderat kyst/fjord 1* Blandet 3- Beskyttet kyst/fjord >30 >30 Beskyttet 1* Delvis blandet 4-Ferskvanns-påvirket fjord > Beskyttet 1* Delvis lagdelt 5- Sterkt ferskvannspåvirket >< Beskyttet 1* Lagdelt Oppholds-tid Strøm i knop Dager 1-3 Dager 1-3 Dager til uker <1-3 Dager til uker <1-3 Dager til uker < Strømrike sund ><30 1* 7- Naturlig okysgenfattig ><30 fjord 1* 8- Særegne ><30 vannforekomster 1* Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Blandet Beskyttet Lagdelt Ubestemt Ubestemt <Dag >3 Måneder til <1 år Ubestemt Ubestemt 23

23 Saltholdighet (psu), 0-10m Dyp (m) ØKOKYST - Nordland M Vedlegg 3, Støtteparameter Fysiske forhold Sammenstilling av figurer som ikke er vist i selve rapporten jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov Figur Siktdyp. Siktdyp (m) ved stasjon «Skrova» for perioden 2013 (grå søyler) og 2014 (blå søyler) Jan feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur Saltholdighet. Månedlig gjennomsnittlig Saltholdighet for de øvre 0 til 10 m ved stasjon Skrova i 2014 (blå linje). Data sammenlignet med månedelig langtidsgjennomsnitt (grå linje) og 75 og 25 persentil (striplet grå linje) for perioden (Datakilde: Havforskningstinstituttet) 24

24 Miljødirektoratet Telefon: 03400/ Faks: E-post: Nett: Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo Miljødirektoratets hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er underlagt Klima- og miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor. Våre viktigste funksjoner er å overvåke miljøtilstanden og formidle informasjon, være myndighetsutøver, styre og veilede regionalt og kommunalt nivå, samarbeide med berørte sektormyndigheter, være faglig rådgiver og bidra i internasjonalt miljøarbeid.

ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013

ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013 MILJØOVERVÅKING M183-2014 ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i miljødirektoratet

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2013

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2013 MILJØOVERVÅKING M181-2014 ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2013 KOLOFON Utførende institusjon NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Hilde C. Trannum Kontaktperson i Miljødirektoratet Karen

Detaljer

ØKOKYST delprogram Nordland Årsrapport 2016

ØKOKYST delprogram Nordland Årsrapport 2016 MILJØOVERVÅKNING M-733 2017 ØKOKYST delprogram Nordland Årsrapport 2016 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i Miljødirektoratet

Detaljer

Økokyst Delprogram Hordaland - Årsrapport 2014

Økokyst Delprogram Hordaland - Årsrapport 2014 MILJØOVERVÅKING M- 336 2015 Økokyst Delprogram Hordaland - Årsrapport 2014 1 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Hordaland Årsrapport 2015

ØKOKYST Delprogram Hordaland Årsrapport 2015 MILJØOVERVÅKNING M-539 2016 ØKOKYST Delprogram Hordaland Årsrapport 2015 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i Miljødirektoratet

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Helgeland Årsrapport 2015

ØKOKYST Delprogram Helgeland Årsrapport 2015 MILJØOVERVÅKNING M-542 2016 ØKOKYST Delprogram Helgeland Årsrapport 2015 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i Miljødirektoratet

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Helgeland Årsrapport 2016

ØKOKYST Delprogram Helgeland Årsrapport 2016 MILJØOVERVÅKNING M-732 2017 ØKOKYST Delprogram Helgeland Årsrapport 2016 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Miljødirektoratet Kontaktperson i Miljødirektoratet

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2014

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2014 MILJØOVERVÅKING M-337 2015 ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2014 1 KOLOFON Utførende institusjon NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Hilde C. Trannum Kontaktperson i miljødirektoratet Karen

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2015

ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2015 MILJØOVERVÅKNING M-541 2016 ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2015 KOLOFON Utførende institusjon Norconsult AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Elisabeth Lundsør Kontaktperson i Miljødirektoratet

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal MILJØOVERVÅKNING M-540 2016 ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2015 KOLOFON Utførende institusjon NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Hilde C. Trannum Kontaktperson i Miljødirektoratet Karen

Detaljer

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim 12.11.2014 Innhold Økosystembasert forvaltning Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. oktober Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lars-Johan Naustvoll og Svein Erik Enersen

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. juli Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Terje Jåvold Praktisk gjennomføring

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 13-29/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. -. februar Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Helgeland - Årsrapport 2014

ØKOKYST Delprogram Helgeland - Årsrapport 2014 MILJØOVERVÅKING M-339 2015 ØKOKYST Delprogram Helgeland - Årsrapport 2014 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i miljødirektoratet

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. september Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Lars-Johan Naustvoll Praktisk

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -9/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. mars Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt

Detaljer

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn 2007-2015, vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget I løpet av de siste årene har Rissa kommune samlet inn vannprøver og gjort registreringer

Detaljer

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Svalbard hvordan står det til her? 13.03.2019 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Svalbard - fakta Svalbardtraktaten signert 1920 74º - 81ºN og 10º - 35ºØ Land 61000 km 2, hav ut til 12 mil 90700 km

Detaljer

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:.-. august Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Terje Jåvold og Øystein Paulsen Praktisk gjennomføring Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2016

ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2016 MILJØOVERVÅKNING M-731 2017 ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2016 KOLOFON Utførende institusjon Norconsult AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Jane Dolven Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Inge

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Nordland Årsrapport 2015

ØKOKYST Delprogram Nordland Årsrapport 2015 MILJØOVERVÅKNING M-543 2016 ØKOKYST Delprogram Nordland Årsrapport 2015 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i Miljødirektoratet

Detaljer

Toktrapport. Praktisk gjennomføring

Toktrapport. Praktisk gjennomføring Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 3-2/Nr. 1-2 Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom: 2. 2. januar 2 Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Terje Jåvold og Svein Erik Enersen

Detaljer

ØKOKYST-Delprogram Trøndelag Årsrapport 2013

ØKOKYST-Delprogram Trøndelag Årsrapport 2013 MILJØOVERVÅKING 182-2014 ØKOKYST-Delprogram Trøndelag Årsrapport 2013 KOLOFON Utførende institusjon Norconsult AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Elisabeth Lundsør Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål

Detaljer

Overvåking av Ytre Oslofjord tilførsler og vannmasseundersøkelser 2007

Overvåking av Ytre Oslofjord tilførsler og vannmasseundersøkelser 2007 RAPPORT LNR 5546 28 Overvåking av Ytre Oslofjord tilførsler og vannmasseundersøkelser 27 Fagrapport Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering

Detaljer

Økologisk klassifisering av kystvann

Økologisk klassifisering av kystvann Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet Are Pedersen, NIVA Foto: F Moy, HI Foto: E Oug, NIVA Biologiske kvalitetselementer Planteplankton Makroalger Vannplanter (angiospermer) Bunndyr Foto: F Moy, HI Foto:

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton

Detaljer

Typologi. - Kystvann STATUS

Typologi. - Kystvann STATUS Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv

Detaljer

Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement

Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement Are Pedersen er seniorforsker ved Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). Av Are Pedersen

Detaljer

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 10.08.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Tiltaksorientert overva king og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august 2019.

Tiltaksorientert overva king og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august 2019. Tiltaksorientert overva king og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august 2019 Rapport APN 60875 Dette er en blank side Akvaplan-niva AS Org. nr. 937375158

Detaljer

Miljøtilstand i kystvann

Miljøtilstand i kystvann Miljøtilstand i kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTVANN, Gardemoen 4. og 5. april 2011 Kystvann - Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunn-linjen og inntil

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Marin overvåking Nordland

Marin overvåking Nordland RAPPORT L.NR. 7350-2019 Marin overvåking Nordland 2017-2018. Undersøkelser av hydrografi, planteplankton (klorofyll a) og hardbunnsorganismer i 6 fjorder i Nordland Foto: Trond Ivarjord Norsk institutt

Detaljer

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Intern toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. juni Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Didrik

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Hordaland Årsrapport 2013

ØKOKYST Delprogram Hordaland Årsrapport 2013 MILJØOVERVÅKING M180-2014 - 2014 ØKOKYST Delprogram Hordaland Årsrapport 2013 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 11.04.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Toktrapport hovedtokt

Toktrapport hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 19.05.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.05.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Miljøtokt. April - Mai 2006 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Lars-Johan Naustvoll

Miljøtokt. April - Mai 2006 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Lars-Johan Naustvoll Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Miljøtokt April - Mai Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen Lars-Johan Naustvoll Fartøy: G.M. Dannevig Tidsrom:. april. mai Område: Nordsjøen/Skagerrak/Kattegat

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2014

ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2014 MILJØOVERVÅKING M-338 215 ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 214 KOLOFON Utførende institusjon Norconsult AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Elisabeth Lundsør Kontaktperson i miljødirektoratet Pål

Detaljer

Nordre Fosen vannområde

Nordre Fosen vannområde RAPPORT L.NR. 7166-2017 Nordre Fosen vannområde marine undersøkelser av miljøtilstand i utvalgte vannforekomster 2014-16 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NOTAT 9. november 29 Til: Fra: Langodden Vel v/ Erik Dillerud, Bærum kommune NIVA v/ Janne Gitmark Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NIVA ble kontaktet desember 28 av Erik Dillerud

Detaljer

Overvåking av Ytre Oslofjord. Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret

Overvåking av Ytre Oslofjord. Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret Notat til: Borregaard AS v. Kjersti Garseg Gyllensten Overvåking av Ytre Oslofjord Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret i 2017 Notat 12.12.2017 (NIVA-prosjekt 17250) Marit Norli, Andre

Detaljer

Vanndirektivet - Kystvann

Vanndirektivet - Kystvann Vanndirektivet - Kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet Foredrag, Fylkesmannen i Aust-Agder 1. juni 2010 Kystvann Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper Bioindikatorer i kystvann Indikatorer og påvirkningstyper 29. mars 2012 1 Innhold 1. Bakgrunn bioindikatorer 2. Økoregioner og vanntyper 3. Hvilke bioindikatorer har vi 4. Når/Hvor skal bioindikatorene

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.04.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD

EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD FAGRÅD FOR YTRE OSLOFJORD EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD 2014-2018 OVERVÅKNINGSPROGRAM Rygge 16.09.13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering... 3 2 Tilførsler... 3 3 Overvåkning av vannmasser... 3 3.1

Detaljer

Bærekraftig bruk av kystsonen. Einar Dahl Havforskningsinstituttet

Bærekraftig bruk av kystsonen. Einar Dahl Havforskningsinstituttet Bærekraftig bruk av kystsonen Einar Dahl Havforskningsinstituttet Seminar vannforvaltning SFT 14.-15. april 2009 Behov for kunnskap Men vi vet også nokså mye Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Overvåking av Ytre Oslofjord tilførsler og vannmasseundersøkelser

Overvåking av Ytre Oslofjord tilførsler og vannmasseundersøkelser RAPPORT LNR 5934-21 Overvåking av Ytre Oslofjord tilførsler og vannmasseundersøkelser 29 Fagrapport Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD

EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag FAGRÅD FOR YTRE OSLOFJORD EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD 2012 OVERVÅKNINGSPROGRAM Rygge 12.10.11 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering... 3 2 Tilførsler... 3 3 Overvåkning

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet 2014

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet 2014 Overvåking av fjordområdene i Hordaland R A P P O R Vannkvalitet 2014 T Rådgivende Biologer AS 2054 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet 2014 FORFATTERE:

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Rogaland Årsrapport 2014

ØKOKYST Delprogram Rogaland Årsrapport 2014 MILJØOVERVÅKING M-335 2015 ØKOKYST Delprogram Rogaland Årsrapport 2014 1 KOLOFON Utførende institusjon Norsk institutt for vannforskning, NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Kjell Magnus Norderhaug Kontaktperson

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 07.12.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Rapport for tokt 23. april 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord

Rapport for tokt 23. april 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport for tokt 23. april 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord kiselflagellaten Dictyocha speculum Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

M ØKOKYST delprogram Klima Årsrapport 2017

M ØKOKYST delprogram Klima Årsrapport 2017 M-1015 2018 ØKOKYST delprogram Årsrapport 2017 UTARBEIDET AV: Havforskningsinstituttet i ØKOKYST delprogram KOLOFON Utførende institusjon (Institusjonen er ansvarlig for rapportens innhold): Havforskningsinstituttet

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet Overvåking av fjordområdene i Hordaland R A P P O R Vannkvalitet 2014-2015 T Rådgivende Biologer AS 2231 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet 2014-2015

Detaljer

Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord

Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Håøya med Oscarsborg i forgrunnen, sett fra sør kiselflagellaten Dictyocha

Detaljer

Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) 2

Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) 2 Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen Helene Frigstad 1,2, Guri S. Andersen 1, Hilde C. Trannum 1,2,3, Lars- Johan Naustvoll 4, Øyvind

Detaljer

Miljøtokt. April - Mai 2005 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll

Miljøtokt. April - Mai 2005 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Miljøtokt April - Mai Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll Fartøy: G.M. Dannevig Tidsrom:. april. mai

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 20.02.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS

Detaljer

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

Toktrapport

Toktrapport Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport 03.12.2018 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk

Detaljer

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Anne Lyche Solheim, Jarl Eivind Løvik, Jan-Erik Thrane, Birger Skjelbred, Marit Mjelde, Maia Røst Kile og Tor-Erik Eriksen, NIVA Vassdragsforbundets

Detaljer

Toktrapport

Toktrapport Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport 08.10.2018 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS AQUA KOMPETANSE AS --H SKRÅFJORDEN Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : Flatanger Telefon : Mobil : E-post

Detaljer

Overvåking som følge av Vannforskriften

Overvåking som følge av Vannforskriften Overvåking som følge av Vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 16.-17. mars 2011 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.08.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

ØKOKYST delprogram Finnmark Årsrapport 2016

ØKOKYST delprogram Finnmark Årsrapport 2016 MILJØOVERVÅKNING M-734 2017 ØKOKYST delprogram Finnmark Årsrapport 2016 KOLOFON Utførende institusjon Norconsult Oppdragstakers prosjektansvarlig Guri Sogn Andersen Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål

Detaljer