Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA
|
|
- Unni Bjerke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember
2 3. desember
3 3. desember
4 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet 3. desember
5 Prøvetaking av ferskvann på NIVA 3. desember
6 NIVA - Prøvetaking av ferskvann Norges ledende kompetansesenter for vannfaglige spørsmål Nasjonale oppgaver Internasjonal virksomhet Tverrfaglig samarbeid Forskning Overvåkning Innovasjon 3. desember
7 Foto: Odd Henning Stuen. Vassdragsforbundet, Mjøsa 3. desember
8 3. desember 2009 Foto: NIVA 8
9 3. desember Foto: 2009 Tor Erik Eriksen, NIVA 9
10 3. desember
11 3. desember
12 3. desember
13 3. desember
14 3. desember
15 3. desember
16 3. desember Foto: 2009 Thorjørn Larssen, 16 NIVA
17 3. desember
18 Overvåkingsprogrammer på NIVA 3. desember
19 Overvåking av langtransportert luft og nedbør (Sur nedbør overvåking) Øygardsbekken, foto: Øyvind Kaste, NIVA Innspill fra Brit Lisa Skjelkvåle og Heleen de Wit, NIVA 3. desember
20 Sur nedbør overvåking Atmosfærisk tilførsel av forurensninger overvåkes ved måling av forurensende stoffer i luft og nedbør. Virkninger på vannkvalitet følges gjennom overvåking av elver og innsjøer, mens virkninger på fisk følges gjennom undersøkelser av fisk, bunndyr og zooplankton i elver og innsjøer Kilde: NIVA 3. desember
21 Sur nedbør overvåking Programmet startet i 1980 Lange tidsserier > 25 år Kombinerer regionale undersøkelser med detaljerte kjemiske studier i små nedbørsfelt og biologiske effekter Luft og nedbør - NILU Vann - NIVA Zooplankton og fisk - NINA Makroinvertebrater LFI Universitetet i Bergen Ser på årsak/virkning rekken: deposisjon vannkjemi biologiske effekter Finansiert av SFT (kjemi) og DN (biologi), samarbeid mellom NIVA, NILU, NINA og LFI Foto: NIVA 3. desember
22 Sur nedbør overvåking 80 innsjøer med årlig prøvetaking 7 feltforskningsstasjoner med ukentlig prøvetaking 2 elver med månedlig prøvetaking Prøvetakingsprogram for vannkjemi: ph, konduktivitet, alkalitet, ca. mg, na, K, Cl, Sulfat, Nitrat, ammonium, Tot-N, Tot-P, TOC, samt Al-fraksjoner 40 innsjøer for overvåking av fisk hver 2-6 år 60 innsjøer for overvåking av invertebrater (20 innsjøer hvert år, 40 innsjøer hvert 4. år) 3. desember
23 Sur nedbør overvåking Feltforsknings-stasjoner Kårvatn 1980 bakgrunnsstasjon Svartetjernet 1993 påvirket av sjøsalter Øygardsbekken 1996 Høy N-avsetning Birkenes 1972 Sterk forsuret Langtjern 1968 Innland høy TOC Storgama 1972 Mye sur nedbør Dalelva 1988 Forurensning fra Kola 3. desember
24 Trofitilstanden i norske innsjøer (EUREGI) 3. desember
25 Trofitilstanden i norske innsjøer Gi en regional oversikt over utbredelsen og endringer i omfanget av overgjødsling (eutrofiering) i norske innsjøer. 355 innsjøer (1988), kjemi/biologi 50 innsjøer på årsbasis frem til 2002 (EUREGI) Dataene gav grunnlag for vurdering av tilstandsendringer og utviklingstendenser i de enkelte innsjøene og på landsbasis, og danne basis for fastsettelse av miljøkvalitetsnormer og evt. oppfølging av miljømål. Ble lagt ned i 2002, og ansvar for eutrofi-overvåking ble overgitt til regionale myndigheter Tot-N Tot-P Kilde: NIVA 3. desember
26 Regionale overvåkingsprosjekter: Mjøsa Kilde: NIVA Foto: Odd Henning Stuen. Vassdragsforbundet, Mjøsa 3. desember
27 Regionale overvåkingsprosjekter: Vansjø Kilde: Aquamonitor, NIVA 3. desember
28 RID- Elvetilførselsprogrammet Tovdalselva Foto: Øyvind Kaste, NIVA Innspill fra Øyvind Kaste og Anne Merete S. Sjøeng, NIVA 3. desember
29 RID- Elvetilførselsprogrammet Comprehensive studies on Riverine Inputs and direct discharges Måler tilførsler av utvalgte næringssalter og miljøgifter til norske havområder Gir en årlig vurdering av alle tilførsler via vassdrag, arealavrenning og direkte utslipp til kyst og havområder Startet 1990, administreres av SFT, gjennomføres av NIVA, Bioforsk og NVE Resultatene rapporteres årlig til OSPAR-konvensjonen 3. desember
30 RID- Elvetilførselsprogrammet Prøver: 10 hovedelver (12 prøver/år) 36 bielver (4 prøver/år) Kilde: NIVA Analyser: Næringssalter Organisk stoff Forsuring Partikler Miljøgifter 3. desember
31 RID- Elvetilførselsprogrammet Ved munningen av Nidelva, Arendal (Miljøfoto, Kr.sand. ) 3. desember
32 Nylig igangsatte og kommende overvåkingsprogrammer Vanndirektivet Biodiversitet Klima 3. desember
33 Vanndirektivet Innspill fra Anne Lyche Solheim, NIVA 3. desember
34 Vanndirektivet Hva er Vanndirektivet? Europeisk lovverk om økologisk basert vannforvaltning, vedtatt i EU i des Bindende for Norge via EØS-avtalen Oversatt til norsk gjennom Vannforskriften (des. 2006) Rammedirektiv som omfatter flere datterdirektiver, bl.a.: Drikkevann Avløp Nitrat 3. desember
35 Vanndirektivet - hovedprinsipper Økologiske miljømål Spesifikke for hver vanntype Defineres ut fra avvik fra naturtilstand Miljømålet er god status basert på biologiske elementer (økologisk status) inkl. fysiskkjemiske støtteparametre og kjemiske stoffer (miljøgifter) (Kjemisk status) ØKOLOGISK STATUS HØY GOD MODERAT DÅRLIG Tiltak Målet skal være nådd innen 2015 MEGET DÅRLIG 3. desember
36 Vanndirektivet - terminologi Vannkategorier/Vannforekomst: Elver, innsjøer, brakkvann, kystvann, grunnvann Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF): vannforekomst med fysiske inngrep (eks. regulerte elver, kraftmagasiner, havner) Typologi: System for inndeling av vanntyper Økologisk status: Vannets tilstand definert v biologiske, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske elementer Kjemisk status: Vannets tilstand i forhold til miljøgifter Element: Organismegruppe (eks. fisk) Påvirkningstype: Eutrofiering, forsuring, organisk stoff, miljøgifter, Naturtilstand: referansetilstand (antatt opprinnelig tilstand i en vannforekomst) Karakterisering: identifisering av vannforekomster og kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep) og tilstand (grov screening) Klassifisering: Bestemmelse av økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomster River basin management plan: Forvaltningsplan (inkl. tiltaksplan) Programme of measures: Tiltaksplan 3. desember
37 Vanndirektivet - hva skjer i Norge Inkorporering i lovverk: EØS-avtalen (2007), Vannforskriften (Des.2006), Stortingsproposisjon (Juni 2008), Stortingsmelding (høst 2008) MD er ansvarlig, med Fylkesmannen (FM) som regionmyndighet, 1 pr. vannregion 9 Vannregioner er definert Vannforekomster er definert (ca stk.) Grovkarakterisering gjennomført (2005) Klassifiseringssystem under utvikling Interkalibrering gjennomført i fase 1 (2007) Veiledere under utvikling for klassifisering, overvåking og tiltak (2008) Ca. 20% av vannforekomstene skal følge EUs tidsplan Forvaltningsplaner for disse skal være klare i 2009 Basisovervåking desember
38 Vanndirektivet-Vannområder Norge er delt i 9 vannregioner: 1. Glomma 2. Vestviken 3. Sør-Vest 4. Vestlandet 5. Møre og Romsdal 6. Trøndelag 7. Nordland 8. Troms 9. Finnmark 3. desember
39 Vanndirektivet -Utvalgte Vannområder Første planperiode desember
40 Vanndirektivet-Typologi 24 innsjøtyper 18 elvetyper Høyde over havet (lavland, skog, fjell), Størrelse (små, store) Calsium el. alk. (kalkfattig, kalkrik) Humus (klar, humøs) 3. desember
41 Innsjøtyper Høyderegion Typer. Nordisk indeks Ecostat IC type Northern GIG Typebeskrivelse størrelse km 2 Ca mg/l Humus mgpt/l Lavland 1 L6 L-N2 små, kalkfattige, klare < < 30 2 L7 L-N3 små, kalkfattige, humøse < L5 L-N1 små, kalkrike, klare < 5 > 4 < 30 4 L8 L-N8 små, kalkrike, humøse < 5 > store, svært kalkfattige, klare > 5 < 1 < 30 6 L10 + L14 L-N2 store, kalkfattige, klare > < 30 7 L11 L-N3 store, kalkfattige, humøse > L9 L-N1 store, kalkrike, klare > 5 > 4 < 30 9 L12 L-N8 store, kalkrike, humøse > 5 > Skog 10 små, svært kalkfattige, klare < 5 < 1 < små, svært kalkfattige, humøse < 5 < B4 L-N5 små, kalkfattige, klare < < B5 L-N6 små, kalkfattige, humøse < B3 L-N4 små, kalkrike, klare < 5 > 4 < små, kalkrike, humøse < 5 > store, svært kalkfattige, klare > 5 < 1 < B11 + B15 L-N5 store, kalkfattige, klare > < L-N6 store, kalkfattige, humøse > B10 L-N4 store, kalkrike, klare > 5 > 4 < store, kalkrike, humøse > 5 > Fjell 21 svært kalkfattige, klare alle < 1 < H4 L-N7 kalkfattige, klare alle 1-4 < bresjøer (turbide, kalde) alle 1-4 < kalkrike, klare alle >4 <30 3. desember
42 Elve-typer Høyderegion Type nr. Nordisk indeks Ecostat IC-type Northern GIG Typebeskrivelse størrelse km 2 Ca mg/l Humus mgpt/l Lavland 1 L2+L5 R-N2 små-middels, kalkfattige, klare, < 30 2 L3+L6 R-N3 små-middels, kalkfattige, humøse, > 30 3 L1+L4 R-N1+ R-N4 små-middels, kalkrike, klare, > 4 < 30 4 små-middels, kalkrike, humøse, > 4 > 30 5 små-middels, kalkrike, turbide, > 4 < 30 6 L8 store, kalkfattige, klare, > < 30 7 L7 store, kalkrike, klare, > 1000 > 4 < 30 Skog 8 små-middels, svært kalkfattige, klare, < 1 < 30 9 B2+B5 R-N5 små-middels, kalkfattige, klare, < B3+B6 små-middels, kalkfattige, humøse, > små-middels, kalkrike, klare, > 4 < små-middels, kalkrike, humøse, > 4 > B8 store, kalkfattige, klare, > < store, kalkrike, klare, > 1000 > 4 < 30 Fjell 15 små-middels, svært kalkfattige, klare, < 1 < H2+H5 R-N7 små-middels, kalkfattige, klare, < breelver (små-middels, kalkfattige, turbide) < små-middels, kalkrike, klare, > 4 < desember
43 Vanndirektivet-karakterisering Karakterisering av vannforekomster: Grovkarakterisering gjort i Norge har ca vannforekomster Ca. 25% av disse er i dårlig status Ca. 25% kan ikke bedømmes pga. manglende data Ca. 50% antas å være i høy eller god status ut fra ekspert-vurderinger av belastninger 3. desember
44 Vanndirektivet-parametere Økologisk status: Omfatter både biologiske, fysiskkjemiske og hydromorfologiske parametre, vurdering med EQR (ecological quality ratios) og grenseverdier for enkelt-elementer (indikatorer) Kjemisk status: Omfatter prioriterte stoffer + evt. andre stoffer i vann, sediment, biota, vurdering med EQS (environmental quality standards) 3. desember
45 Begrep Kvalitetselement Vanndirektivet Parametere, indikatorer og elementer Definisjon. Økosystemkomponent, som angitt i venstre kolonne i tabellene nedenfor. Det finnes både biologiske, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer. Disse består av flere indikatorer (se nedenfor). Indikator Indeks Parametre For hvert kvalitetselement finnes flere indikatorer, som uttrykker forskjellige egenskaper ved kvalitetselementet, eks. abundans, artssammensetning, diversitet etc., og som kan omfatte en eller flere parametre. Matematisk uttrykk for en indikator. Består av en formel som kan inneholde flere parametre, for eksempel sensitive arter og tolerante arter, evt. artsantall Forskjellige måle-enheter som inngår i et overvåkingsprogram, og som kan kombineres til indekser eller indikatorer AIP AIP independent data desember ph regression model data from 2005 and 2006
46 Vanndirektivet- Biologiske kvalitetselementer i klassifiseringen Biologiske kvalitetselementer Innsjøer Elver Fytoplankton + - Bentiske alger? + Makrofytter + + Bentisk fauna + + Fisk + + Zooplankton desember
47 Vanndirektivetprøvetakingsfrekvens Element Minste frekvens Anbefalt frekvens Prøver per år Kjemisk/fysiske 3. mnd Månedlig 12 Hydrologiske Kont Kont Kont Morfologiske 6. år 6. år 1 Planteplankton 6. mnd Månedlig 6 Begroingsalger 3. år 3. år 1 Vannplanter inkl moser 3. år 3. år 1 Dyreplankton 3. år årlig 2-3 Bunnfauna 3. år årlig 1-3 Fisk 3. år 3. år 1 3. desember
48 Vanndirektivet-Klassifisering Klorofyll-a Total Fosfor Kilde: NIVA 3. desember
49 Vanndirektivet Klassifisering ØKOLOGISK STATUS HØY Forvaltningsplan med miljømål GOD Tiltaksprogram og tiltaksgjennomføring MODERAT DÅRLIG Tiltak Overvåkingsprogram MEGET DÅRLIG 3. desember
50 Norsk basisovervåking i 2009 Program i 2009: prioriterer innsjøer på Østlandet kun 1 vanntype: kalkfattige, klare (den vanligste norske innsjøtypen) 12 innsjøer overvåkes 6 referansesjøer (etablering av referanseverdier), 4 moderat eutrofierte innsjøer (trendovervåking) 2 moderat forsurede innsjøer (trendovervåking) Samarbeid med Sverige (og Finland) for flere innsjøer av samme vanntype 3. desember
51 Utvalgte innsjøer, 2009 Innsjø Antatt tilstand Vanntype Fylke Nøklevann Referanse LN2a Oslo Maridalsvannet Referanse LN2 Oslo Temse Eutrofiert LN2a Aust-Agder Longumvatnet Eutrofiert LN2 Aust-Agder Goksjø Eutrofiert LN1 Vestfold Askjumvannet Eutrofiert LN1 Vestfold Langvatn Referanse LN5 Oslo/Akershus Skillingen Referanse LN5 Oppland Bjorvatn Referanse LN2 Aust-Agder Songsjøen Ref/Regulert LN5 Sør-Trøndelag Tvetervatn Forsuret LN2 Østfold Store Lysern Forsuret LN2 Østfold 3. desember
52 3. desember
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
DetaljerBiologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA
Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,
DetaljerJo Halvard Halleraker
Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk
DetaljerUTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA
UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger
DetaljerPrinsipper for klassifisering av økologisk tilstand
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?
DetaljerKlassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen
DetaljerSmalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.
Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet
DetaljerForsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø
Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Resultater basert på BIOCLASS-FRESH, finansiert av Norges Forskningsråd,
DetaljerFornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet
Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.
DetaljerHvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?
Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Anne Lyche Solheim, NIVA Miljø 2015-konferansen II Thon Hotell Opera, Oslo 16.-17.02.2010 1 Bakgrunn EUs
DetaljerKlassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN
Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og
DetaljerVannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerMed vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
DetaljerKarakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder
Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand
DetaljerRammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
DetaljerTiltaksrettet overvåking
Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
DetaljerKunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning
Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre
DetaljerRisiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
DetaljerFysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering
Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp
DetaljerOvervåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
DetaljerNaturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,
Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning
DetaljerMiljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning
Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann
DetaljerPlanteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
DetaljerPlan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010
Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert
DetaljerBehov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA
Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold
DetaljerErfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012
Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerVannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen
SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerVannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010
Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege
DetaljerHva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerKlassifisering av miljøtilstand i kystvann
Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.
DetaljerKarakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord
Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord Utvalsmøte i Stryn 21.05.05 Av Merete Farstad Innhald Frå grovkarakterisering til fullkarakterisering 1. Grovkarakterisering 2005 2. Fullkarakterisering
DetaljerStatus vassforskriftarbeidet i Hordaland
Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Sølve Sondbø seniorrågjevar Hordaland Fylkeskommune Sølve Sondbø, Vassregionmyndigheit Hordaland Formålet med direktivet (som omtalt i den norske forskrifta) Sikre
DetaljerKlassifisering av planteplankton,
Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre
DetaljerOvervåking av vann og vassdrag
Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk
DetaljerNorsk vann i en Europeisk ramme
Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must
DetaljerKan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?
Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert
DetaljerVannforskriften. Helge Huru, MIVA
Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av
DetaljerForslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen.
Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet [...] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot
DetaljerJo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige
DetaljerFylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann
EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger
DetaljerMiljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann
Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Karakterisering, analyse av påvirkninger og risikovurdering Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Grunnkurs om Vannforskrift og EUs Vanndir 16.09.10 Hva dere skal
DetaljerMiljøfaglige oppgaver hos FM
Miljøfaglige oppgaver hos FM Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Helene Gabestad Statens forurensingstilsyn (SFT) Samling for fylkeskommunene Trondheim 22.sept. 2009 Nytt med
DetaljerPROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
DetaljerOvervåkingsveileder for vann
Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret
DetaljerI dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.
I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. Økoregionene som gjelder for ferskvann 3. Vanntyper for
DetaljerForvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?
Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K
DetaljerHelhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad
Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s
DetaljerForslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF
Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2018 kl. 15.20 PDF-versjon 4. juli 2018 28.06.2018 nr. 1082 Forskrift om endring
DetaljerFylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad
Vest-Agder Foto Tormod Haraldstad Foto: Tormod Haraldstad Foto Carl Erik Kilander Foto: Jon Erling Skåtan Foto: Carl Erik Kilander Fylkets vassdragsutfordringer Sur nedbør: Laks og biologisk mangfold i
DetaljerPlanteplankton i innsjøer
Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)
DetaljerMiljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA
Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Dag Berge NIVA Miljømål (forenklet) Alle vannforekomster (unntatt SMVF) skal ha minst god økologisk tilstand. I
DetaljerVannmiljøets tilstand i Europa og Norge
V. Mohaupt, BMUB-WIR / UBA-II2 Jour Fixe Wasser Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge European waters assessment of status and pressures 2018 Anne Lyche Solheim, NIVA, Prosjektleder for vurdering av
DetaljerVann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011
Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes
DetaljerKarakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,
Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi
DetaljerVannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten
Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden
DetaljerUndersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2
Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...
DetaljerJon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand
Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jon Lasse Bratli Statens forurensingstilsyn (SFT) Fagseminar
DetaljerVannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen
SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre
DetaljerREGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/3916-36288/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/128 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/87 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre
DetaljerVannforskriften i sedimentarbeidet
Vannforskriften i sedimentarbeidet Miljøringen 22.11.12 Hilde B. Keilen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning,. Klif Hva innebærer vannforskriften av forhold som kan ha betydning for sedimentarbeidet?
DetaljerFYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON:
331 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN - GJENNOMFØRINGAV RAMMEDIREKTIVET FOR VANN I NORGE Forskriften foreslår to alternativer mht. inndeling av
DetaljerNye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann
Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Mål og smakebiter fra BIOCLASS FRESH-prosjektet Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet,
DetaljerKlassifisering av miljøtilstand i vann
Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften
DetaljerUndersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
DetaljerOvervåking. Steinar Sandøy, DN.
Overvåking Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning Erfaring frå første runde
DetaljerFordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden
Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Verktøy Vannforvaltningens VVV Viten Vilje Vannkvalitet: Klassifisering før og nå SFT s klassifiseringssystem Basert på forskjellige påvirkningstypers
DetaljerKlassifisering av miljøtilstand
Overskrift Veileder 02:2018 Event. 2 linjer Klassifisering av miljøtilstand Eventuell dato i vann Tekst hvit eller 75 % sort Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer
DetaljerØkologisk klassifisering av kystvann
Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet Are Pedersen, NIVA Foto: F Moy, HI Foto: E Oug, NIVA Biologiske kvalitetselementer Planteplankton Makroalger Vannplanter (angiospermer) Bunndyr Foto: F Moy, HI Foto:
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerVANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
DetaljerMiljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no
Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-
DetaljerOvervåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
DetaljerVedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune
FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645
DetaljerOvervåking som følge av Vannforskriften
Overvåking som følge av Vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 16.-17. mars 2011 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert
DetaljerVANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING
VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft
DetaljerVedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv
Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon 01.02.2010 Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det
DetaljerVannforskriften i en kortversjon
Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,
DetaljerKlassifisering av miljøtilstand i vann
Veileder 02:2013 revidert 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold
DetaljerOvervåkingsveileder for vann
Overvåkingsveileder for vann Versjon 1.0 til uttalelse innen 13. juni 07 v/ Signe Nybø, DN Miljømålsetninger i Direktivet Forebygge forringelse av kjemisk og økologisk status Restaurere vannforekomster
DetaljerOvervåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN
Overvåking av ferskvatn Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Innhald Kriterier for utvelging av innsjøar og elver til overvåkingsprogrammet Referanseforhold og referansenettverk Oversikt over foreslåtte overvåkingsobjekt
DetaljerRAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren
RAPPORT L.NR. 6566-2013 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA
DetaljerOm vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko
Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel
DetaljerVedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav
DetaljerMetodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland. A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat)
Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat) Rådgivende Biologer AS har bistått med utarbeidelse av opplegg og innhold
DetaljerOppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning
Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann
DetaljerBasisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK)
Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Er alt vel med økologien i våre innsjøer eller hva? Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau,
DetaljerElkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program
Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3
DetaljerOvervåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT.
Overvåking Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober 2009 Ragnhild Kluge, SFT Innhold Overvåkingsveileder Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging Overvåkingsveileder Status for overvåkingsveileder
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma
MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:
DetaljerVanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?
Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter
Detaljer