Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA"

Transkript

1 Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim

2 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse, fordeler og ulemper, Videreutvikling: Hva mangler, hvordan foregår utviklingen 2

3 Hvorfor biologi? Barometer for miljøtilstand: hvordan reagerer våre akvatiske økosystemer og deres biologiske komponenter på menneskeskapt belastning? Integrert informasjon om økologiske effekter av påvirkning over tid: Mindre variabelt enn vannkjemien Koblet til vannkvalitet og fysiske inngrep Krav i Vannforskriften/Vanndirektivet Tilleggsinfo om biologisk mangfold Kobling til økosystemtjenester: fiske, badevannskvalitet, drikkevannskvalitet (algetoksiner), naturlig rensekapasitet, osv. 3

4 Hva menes med biologiske overvåkingsmetoder? Opplegg for overvåkingsdesign: Hvilke parametre, frekvens? Prøvetaking/feltobservasjoner Analyser Klassifisering 4

5 Overvåkingsdesign: Biologiske kvalitetselementer Kyst Innsjø Elv Planteplankton X X Vannplanter og påvekstalger Makroalger og angiospermer X (Vannplanter) X (Påvekst -alger) Bunndyr X X X Fisk X X X 5

6 Overvåkingsdesign - frekvens Planteplankton: Månedlig i vekstsesongen, hvert år eller hvert 2. år Andre biologiske kvalitetselementer: 1-2 ganger pr. år (vår, sensommer/høst) hvert år 6

7 Prøvetakingsmetoder / Feltobservasjoner/Analyser Botaniske kvalitetselementer Planteplankton: Integrerte prøver fra eufotisk sone, og identifisering/telling/beregning av biovolum i omvendt mikroskop (CEN), evt. pigmentsensor i vertikalprofil, fjernmåling m fly/satelitter Vannplanter/Makroalger: Transekt-analyser fra egnede habitater i strandsonen (CEN), evt. undervannsfoto, flyfoto Begroingsalger: Vading i elva m vannkikkert, skraping av steiner og identifisering i mikroskop (CEN) 7

8 Prøvetakingsmetoder / Feltobservasjoner/Analyser Zoologiske kvalitetselementer Bunnfauna: Vading i elv m håv: sparkeprøver fra egnede habitater (CEN) Grabb fra profundal-sedimenter i innsjøer/kystvann (CEN), Plukking/rensing, Identifisering/telling i lupe (CEN) Fisk: Prøvefiske med garn, nordisk garnserie (CEN), Telling, veiing, måling av all fanget fisk, evt. disseksjon og analyse av otolitter i mikroskop for aldersbestemmelse Ekkolodd-registrering av antall og størrelse 8

9 Klassifiseringsmetoder Biologiske indikatorer Klassegrenser/vannty per/belastninger Foreløpig system under utprøving Indekser for alle kvalitetselementer, men ikke komplett 9

10 Biologiske indikatorer Kyst Innsjø Elv Planteplankton klfa klfa Vannplanter og påvekstalger Artsindeks eutrofi Artsindeks Eutrofi og forsuring Makroalger og angiospermer Artsindeks eutrofi + nedre voksegrense Bunndyr Artsindeks org belast Artsindeks forsuring Artsindeks org belastn og forsuring Fisk Artsindeks og mengde forsuring/ regulering Mengde laksefisk, forsuring 10

11 Eksempler på klassegrenser IC type Typebeskrivelse Planteplankton i innsjøer, Klorofyll a klasser (interkalibrerte klassegrenser er uthevet med fet skrift) Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l LN2a Kalkfattige, klare, grunne 1,5 < >20 LN2b Kalkfattige, klare, dype 1,3 <2,5 2, >15 LN3a Kalkfattige, humøse 2,5 <5 5-7,5 7, >30 LN1 Kalkrike, klare 2,5 <5 5-7,5 7, >30 LN8a Kalkrike, humøse 3,5 <7 7-10,5 10, >40 LN5 Kalkfattige, klare 1,0 < >15 LN6 Kalkfattige, humøse 2,0 < >25 LN7 Kalkfattige, klare 0,80 <1,5 1,5-2,5 2, >12 Bunnfauna i elver, ASPT, klasser Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig ASPT ASPT ASPT ASPT ASPT ASPT 6,9 >6,8 6,8-6,0 6,0-5,2 5,2-4,4 < 4,4 11

12 Kobling av kvalitetselementer gjøres via EQR = forhold mellom observert verdi og referanseverdi Normalising (naturtilstand) EQR Metric national EQR Normalised EQR value for the metric for the metric REF SG/G 17 G/M 11 17/20 11/20 0, ,75 0,55 (0,75-0,55)*(0,80-0,60) (0,85-0,55) +0,60 0,80 0,73 0,60 M/D SD/D 7 4 7/20 4/20 0,35 0,20 0,40 0, Prepared by: Anne Lyche 0 Lyche Solheim & JRC 12

13 Erfaringer med bruk av de biologiske metodene Lite erfaring så langt, da metodikken er helt ny Brukt i enkeltprosjekter: Leira/Nitelva, Morsa/Vansjø i 2009/2010, Basisovervåkingen 2009 Fordeler: Gir integrert bilde av økologisk tilstand Gir tilleggsinfo om biologisk mangfold Lett å huske felles skala for vurdering av tilstand: normalisert EQR med klassegrenser: 0.8, 0.6, 0.4, 0.2 Ulemper/utfordringer: Problem m vanntyper, hva gjør vi m vannforekomster nær typegrenser? Foreløpig stor usikkerhet for enkelte indekser For få biologer m taksonomisk kompetanse 13

14 Eksempler på resultater av bruk av biologiske metoder Leira-Nitelva Leira Begroing Bunndyr Vannkjemi Skedsmokorset Nitelva Bøl L8 N6 Sti F3 Fjellhamarelva Lillestrøm N8 L5 Lindholm et al. 2009, NIVA-rapport

15 Eksempler på resultater Morsa Bunndyr Bunndyr Begroingsalger Fisk Begroingsalger Fisk Haande et al. 2010, NIVA-rapport xxxx 15

16 Eksempler på resultater: Innsjøer i Morsa Haande et al. 2010: Klassifisering i hht. det verste styrer prinsippet 16

17 Eksempler på resultater av bruk av biologiske metoder Basisovervåking Longumvatnet Innsjøkode: L Beliggenhet: Arendal, Aust-Agder Vanntype: L-N2a Farge (mg Pt/L): 20,3 Kalsium (mg/l) 4,9 Høyde over havet (m): 34 Påvirkning: Eutrofiering Innsjøareal (km 2 ): 1,0 Middeldyp (m): 9,6 Kvalitetselement Verdi Klasse EQR Normalisert EQR Biologiske kvalitetselementer Totalvurdering planteplankton (klorofyll a, µg/l) Totalvurdering vannplanter (Tic) Totalvurdering biologiske kvalitetselementer 6,78 M 0,22 0,49 62,5 G 0,76 0,68 M 0,49 Schartau et al. 2010, DN/KLIF/Vannforskriften-rapport 17

18 Eksempler på resultater av bruk av biologiske metoder Basisovervåking Potensielle referansesjøer Status Normalisert EQR Bjorvatn God 0,79 Maridalsvatn God 0,78 Nøklevatn God 0,62 Store Skillingen God Songsjøen God 0,76 Alle parametre Forsurede innsjøer Status Normalisert EQR Langvatn Svært dårlig Store Lyseren Moderat Tvetervatn Moderat Eutrofe innsjøer Status Normalisert EQR Askjemvatnet Svært dårlig 0,17 Goksjø Moderat 0,49 Longumvatnet Moderat 0,49 Temse Dårlig 0,24 Forsuringsrelevante parametre Eutrofierings -relevante parametre Schartau et al. 2010, DN/KLIF/Vannforskriften-rapport 18

19 Videreutvikling hva mangler? Indekser for vannplanter i elver Indekser for karpefisk-samfunn Enkeltparametre for mange biologiske kvalitetselementer, artssammensetning planteplankton, mengde vannplanter aldersstruktur fisk Referanseverdier for mange indekser Forsuringsindekser for bunnfauna og fisk Klassegrenser for flere indekser Indekser for brakkvann (overgangsvann) 19

20 Videreutvikling hva gjøres? BIOCLASS-FRESH (innsjøer og elver) Miljø 2015 prosjekt (Forskningsrådet) + støtte fra DN/KLIF NIVA, NINA, LFI Oslo, Bergen, Trondheim, JRC- Ispra WISER (innsjøer, kystområder og brakkvann) EU FP7 prosjekt, 25 partnere

21 Eksempler på videreutvikling Planteplankton indekser for artssammensetning Utkast foreligger og vurderes for bruk i interkalibr Phillips et al

22 Takk for oppmerksomheten Foto: Temse, Aust-Agder, Anne Lyche Solheim,

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Anne Lyche Solheim, NIVA Miljø 2015-konferansen II Thon Hotell Opera, Oslo 16.-17.02.2010 1 Bakgrunn EUs

Detaljer

Planteplankton i innsjøer

Planteplankton i innsjøer Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Verktøy Vannforvaltningens VVV Viten Vilje Vannkvalitet: Klassifisering før og nå SFT s klassifiseringssystem Basert på forskjellige påvirkningstypers

Detaljer

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Mål og smakebiter fra BIOCLASS FRESH-prosjektet Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet,

Detaljer

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp

Detaljer

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Detaljer

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication Phytoplankton and macrophytes in lakes and benthic algae and benthic fauna in rivers 6. november 2009 1 Phytoplankton in lakes

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK)

Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Er alt vel med økologien i våre innsjøer eller hva? Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau,

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Utvikling og bruk av nytt klassifiseringssystem iht. Vanndirektivets krav

Utvikling og bruk av nytt klassifiseringssystem iht. Vanndirektivets krav Utvikling og bruk av nytt klassifiseringssystem iht. Vanndirektivets krav Hvordan sikre en faglig god overvåking av økologisk tilstand i våre vannforekomster. Sigrid Haande, NIVA Anne Lyche Solheim, NIVA

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren RAPPORT L.NR. 6566-2013 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Generell klassifiseringsprosedyre for økologisk tilstand. Inkl. beregning av EQR, samlet vurdering og usikkerhet

Generell klassifiseringsprosedyre for økologisk tilstand. Inkl. beregning av EQR, samlet vurdering og usikkerhet Generell klassifiseringsprosedyre for økologisk tilstand Inkl. beregning av EQR, samlet vurdering og usikkerhet Anne Lyche Solheim og Jannicke Moe, NIVA 1 Innhold a) Trinnene i klassifiseringen og krav

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet

RAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet RAPPORT L.NR. 6166-2011 Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy, Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning

Detaljer

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.

Detaljer

Hva er de beste bioindikatorene for påvirkninger i elver og innsjøer?

Hva er de beste bioindikatorene for påvirkninger i elver og innsjøer? Hva er de beste bioindikatorene for påvirkninger i elver og innsjøer? Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd,

Detaljer

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert

Detaljer

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer?

Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer? Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer? Resultater fra ØKOSTOR prosjektet 2015 og 2016 Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau, NINA Overvåkingsseminar om innsjøer, elver og

Detaljer

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige

Detaljer

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2

Detaljer

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon 01.02.2010 Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det

Detaljer

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Resultater basert på BIOCLASS-FRESH, finansiert av Norges Forskningsråd,

Detaljer

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper Bioindikatorer i kystvann Indikatorer og påvirkningstyper 29. mars 2012 1 Innhold 1. Bakgrunn bioindikatorer 2. Økoregioner og vanntyper 3. Hvilke bioindikatorer har vi 4. Når/Hvor skal bioindikatorene

Detaljer

Interkalibrering av klassegrenser. Steinar Sandøy, DN

Interkalibrering av klassegrenser. Steinar Sandøy, DN Interkalibrering av klassegrenser Steinar Sandøy, DN Interkalibrering Interkalibreringa har direkte forankring i direktivet Obligatorisk å delta alle land som har den vanntypen som blir interkalibrert

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Krav til datagrunnlag (inkl prøvetaking og identifisering av bunndyr)

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. Økoregionene som gjelder for ferskvann 3. Vanntyper for

Detaljer

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012 innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)

Detaljer

Integrert klassifisering og risiko for feilklassifisering: betydningen av kombinasjonsregler og usikkerhet

Integrert klassifisering og risiko for feilklassifisering: betydningen av kombinasjonsregler og usikkerhet Integrert klassifisering og risiko for feilklassifisering: betydningen av kombinasjonsregler og usikkerhet Forskning for vannforvaltningen, 26.03.12 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Klassifisering av vannvegetasjon

Klassifisering av vannvegetasjon Klassifisering av vannvegetasjon Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Marit Mjelde, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre inkl. fysisk-kjemiske støtteparametre

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Karakterisering, analyse av påvirkninger og risikovurdering Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Grunnkurs om Vannforskrift og EUs Vanndir 16.09.10 Hva dere skal

Detaljer

Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland. A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat)

Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland. A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat) Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat) Rådgivende Biologer AS har bistått med utarbeidelse av opplegg og innhold

Detaljer

Miljøovervåking i vann 3:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Miljøovervåking i vann 3:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Miljøovervåking i vann 3:212 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 211 Miljøovervåking i vann 3:212 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt

Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt Av Ann Kristin Schartau og Anne Lyche Solheim Ann Kristin Schartau er seniorforsker

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Overvåking. Steinar Sandøy, DN. Overvåking Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning Erfaring frå første runde

Detaljer

Miljøovervåking i vann 2:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Miljøovervåking i vann 2:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Miljøovervåking i vann 2:2012 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 2010 Miljøovervåking i vann 2:2012 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre

Detaljer

RAPPORT L.NR Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

RAPPORT L.NR Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren RAPPORT L.NR. 6764-2014 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren 2012-2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Årsrapport PURA 2014 1

Årsrapport PURA 2014 1 Årsrapport PURA 2014 1 INNHOLD FORORD... 3 SAMMENDRAG... 7 1. TILSTANDSVURDERING FOR HVERT TILTAKSOMRÅDE... 14 1.1 Gjersjøvassdraget... 14 1.2 Årungenvassdraget... 53 1.3 Bunnefjorden... 74 2. RESULTATER

Detaljer

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag?? SLFs Fagsamling - Oppfølging av Vannforskriften i jordbruket, 17.-18. april 2012 Eva Skarbøvik Bioforsk? Hvorfor et foredrag om tiltaksorientert

Detaljer

Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften

Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften M-195/2014 RAPPORT Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften -195/201 M-195/2014 Utgiver:

Detaljer

Vannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN

Vannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN Vannforskriften - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen

Detaljer

Miljøovervåking i vann Nr 1:2011. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Miljøovervåking i vann Nr 1:2011. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Miljøovervåking i vann Nr 1:211 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 29 Miljøovervåking i vann 1:21 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Overvåking av ferskvatn Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Innhald Kriterier for utvelging av innsjøar og elver til overvåkingsprogrammet Referanseforhold og referansenettverk Oversikt over foreslåtte overvåkingsobjekt

Detaljer

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 Dybingen, Foto: Nina Værøy 1 PETTER TORGERSEN 9 JUNI 2017 PRESENTASJON AV OVERVÅKINGEN 2016 I VANNOMRÅDE JÆREN Vannforvaltningsplan 3 26/06/2017

Detaljer

Mjøsovervåkingen i 2015

Mjøsovervåkingen i 2015 Mjøsovervåkingen i 2015 1 Mjøsovervåkingen i 2015 Elver o Vannkvalitet og fosfortransport o Fosforbudsjett for Mjøsa o Biologiske undersøkelser i Lena og Flagstadelva o Økologisk tilstand i Lena og Flagstadelva

Detaljer

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des. Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Norsk Vannforening 13.des.2017 Norsk vassdragsnatur vår regnskog 4 dypeste innsjøene i Europa

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i vann

Klassifisering av miljøtilstand i vann Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften

Detaljer

Økologisk tilstand i PURA

Økologisk tilstand i PURA Økologisk tilstand i PURA Tilstandsklassifisering og vurdering av økologisk tilstand i vannforekomstene i PURA i 2013 baserer seg på biologiske og vannkjemiske parametere. I innsjøene er det tatt prøver

Detaljer

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø Bruk av data i vannforvaltningen Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, 12. 14. juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø Arbeidet med forvaltningsplanene Gjennomføring av tiltak:

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften MILJØOVERVÅKING M-364 215 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 214 KOLOFON Utførende institusjon Norsk institutt for naturforskning (NINA),

Detaljer

Vanndirektivet - Kystvann

Vanndirektivet - Kystvann Vanndirektivet - Kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet Foredrag, Fylkesmannen i Aust-Agder 1. juni 2010 Kystvann Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller

Detaljer

Norsk vann i en Europeisk ramme

Norsk vann i en Europeisk ramme Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must

Detaljer

Vassområde Sunnfjord

Vassområde Sunnfjord SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold

Detaljer

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Bunndyrundersøkelse 2016 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 3 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER

Detaljer

Likheter og forskjeller i vannforskriftens klassifisering og naturindeksen for ferskvann/kystvann

Likheter og forskjeller i vannforskriftens klassifisering og naturindeksen for ferskvann/kystvann 5 Likheter og forskjeller i vannforskriftens klassifisering og naturindeksen for ferskvann/kystvann Evaluering av metodikk og datagrunnlag Ann Kristin Schartau, Hege Gundersen, Bård Pedersen NINAs publikasjoner

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6497-2013. Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2012

RAPPORT L.NR. 6497-2013. Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2012 RAPPORT L.NR. 6497-2013 Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2012 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen

Detaljer

ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015

ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015 Oppdragsgiver Krødsherad kommune, Fylkesmannen i Buskerud Dokument type Årsrapport Dato 01.02.2016 ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015 RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG

Detaljer

Susanne Schneider, NIVA

Susanne Schneider, NIVA Susanne Schneider, NIVA Hva er begroingsalger? Hvordan samles begroingsalger? begroingsalger - mikroskopi Artsliste i dette tilfelle: mammut, men ellers gjerne Binuclearia tectorum 10% Lemanea fluviatilis

Detaljer

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen Velkommen. Orientering om vannforskriften og bakgrunn for undersøkelsen. Resultater fra sediment-undersøkelsen i Hersjøen. Kaffepause. Oppfølging og videre

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i vann

Klassifisering av miljøtilstand i vann Veileder 02:2013 revidert 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold

Detaljer

Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)

Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA) Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet Morten Jartun (NIVA) Bakgrunn Anleggsvirksomhet kan påføre vannmiljøet miljøbelastninger Forurensende stoffer og fysiske inngrep Miljømål

Detaljer

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i vann BKE: Angiospermer ålegress. Frithjof Moy

Klassifisering av miljøtilstand i vann BKE: Angiospermer ålegress. Frithjof Moy Klassifisering av miljøtilstand i vann BKE: Angiospermer ålegress Kurs 26-27 mars 2014 Frithjof Moy Ålegress - sjøgress Sjøgress, marine blomsterplanter Ca 60 arter av sjøgress på verdensbasis Viktigst

Detaljer

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord,

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, 29.09.2017 TILSTANDSREGISTRERING ÅLEGRASS, INDRE VIKSFJORD, 29.09.2017 SIDE 1 Innledning Ålegrass inngår som et av de biologiske kvalitetselementene som

Detaljer

Miljøundersøkelser i Vannregion Nordland

Miljøundersøkelser i Vannregion Nordland Farstadvassdraget Miljøundersøkelser i Vannregion Nordland Vurdering av tilstand etter undersøkelsene i 00 Karl Jan Aanes, NIVA Innhold Bakgrunn for undersøkelsen Gjennomføring - Hva ble undersøkt - Hvordan

Detaljer

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om

Detaljer

Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014

Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i Leira-Nitelva har blitt overvåket gjennom mange år (>30 år for enkelte lokaliteter), og av mange aktører. Dette

Detaljer

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider susi.schneider@niva.no bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2014 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg

Detaljer

Erfaringer fra Morsa med økologisk tilstandsklassifisering

Erfaringer fra Morsa med økologisk tilstandsklassifisering Erfaringer fra Morsa med økologisk tilstandsklassifisering Vannforvaltningens VVV Verktøy Viten Vilje Gjør som gubben som var så glad i oksehalesuppe! Behold halen hiv resten av oksen Hvorfor tviholde

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer