Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Transkript

1 Lauvsneshaugen Flatanger Telefon: Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Namdal Settefisk AS v/ Kåre Devik Fosslandsosen Deres ref.: Kåre Devik Vår ref.: Kai-Erling Staven Dato: Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet bekrefter å ha utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet i Fosnes kommune den Undersøkelsen var en forundersøkelse. Undersøkelsen er utført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016. Dette dokumentet inneholder en kort redegjørelse for foreløpige resultater som foreligger etter utført feltarbeid. Fullstendig rapport med analyseresultater og tilstandsklassifisering vil foreligge på et senere tidspunkt. Med vennlig hilsen Aina Alice Olsen 1

2 1 Stasjonsplassering Stasjonene er plassert i henhold til retningslinjer gitt i Norsk Standard NS 9410:2016 og er illustrert i Figur 1 og Figur 2. Strømmen i spredningsdypet (35 m) beveger seg i hovedsak mot øst-nordøst, med en returstrøm mot vest-sørvest i tilnærmet like store mengder. Anleggssonestasjonen «C1» er plassert omtrent 30 meter fra merdkant øst i anleggsrammen. Overgangsstasjon «C2» er plassert nedstrøms i ytre del av overgangssonen omtrent 300 meter øst-nordøst for anleggsrammen. Overgangsstasjon «C3» er plassert omtrent 100 meter øst for anleggsrammen. I overkant av 1 kilometer nord-nordøst for anleggsrammen ble referansestasjonen «C ref» plassert. Referansestasjonen er plassert i et område med omtrent samme dybde og bunnsediment som resten av undersøkelsesområdet. Figur 1: Stasjonsplassering ved lokalitet Brakstadsundet i Fosnes kommune, inkludert referansestasjon østnordøst for lokaliteten. Kilde: Olex. 2

3 Figur 2: Stasjonsplassering ved lokalitet Brakstadsundet i Fosnes kommune, inkludert referansestasjon østnordøst for lokaliteten. Kilde: Olex. 3

4 2 Hydrografi Målingene av hydrografiske data ble utført ved den dypeste stasjonen («C2») i undersøkelsesområdet. Resultatene viste at overflatevannet holdt 16,0 o C ved undersøkelsestidspunktet. Sjøtemperaturen faller relativt jevnt med økende dybde, og ved 54 meters dybde (bunn) er temperaturen 9,2 o C (Figur 3a). Saltholdigheten i overflaten var 29,6 ved undersøkelsestidspunktet. Saltholdigheten stiger relativt jevnt med økende dybde, og på bunnen er saltholdigheten 33,9 (Figur 3a). Tettheten øker med 4,9 kg/m 3 fra overflaten og ned til bunnvannet (Figur 3b). Ved overflaten er konsentrasjonen av oksygen 8,0 mg O 2 per liter sjøvann og oksygenmetningen er 96,8 %. Oksygennivået øker jevnt med økende dybde fram til rundt 30 meter (8,4 mg O 2) og synker igjen ned mot 50 meter (8,3 mg O 2), for så å øke litt igjen helt på bunnen (8,4 mg O 2) (Figur 4). Metningen øker jevnt ned til 10 meter (99 %), og reduseres jevnt med økende dybde. På 54 meters dyp er metningen på 89,9 % (Figur 4). En konsentrasjon på 8,4 mg O 2 omregnet til ml/l gir en konsentrasjon på 5,9 ml O 2 per liter sjøvann, som tilsvarer tilstandsklasse I «svært god» (Tabell 1). Tabell 1: Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved saltholdighet over 20 (gjengitt etter Veileder 02:2013). Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 Oksygen metn.** 97:03 % > <20 *Omregningsfaktoren til mgo 2/L er 1.42 **Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C. 2,5-1,5 <1,5 4

5 Dybde (m) Dybde (m) a. Temperatur ( C) b. Tetthet ρ (kg/m 3 ) Salinitet ( ) Figur 3: (a) Sjøtemperatur ( C ; rød) og salinitet ( ; grønn) og (b) tetthet (kg/m 3 ) fra overflaten og ned til bunnen (up-cast) ved dypeste stasjon (C2) i undersøkelsesområdet. a. b. Oksygenmetning (%) Oksygenkonsentrasjon (mg/l) Figur 4: (a) Oksygenmetning (%) og (b) oksygenkonsentrasjon (mg/l) fra overflaten og ned til bunnen (up-cast) ved dypeste stasjon (C2) i undersøkelsesområdet. 5

6 3 Sammendrag av B1- og B2-parametre Det ble målt gode elektrokjemiske verdier ved alle stasjonene. ph-verdiene lå rundt 8, og med unntak av referansestasjonen hadde alle stasjonene positiv Eh. Ved referansestasjonen ble Eh målt til -43 mv. Sjøbunnen i undersøkelsesområdet besto i hovedsak av fast sand og skjellsand, med innslag av silt og stein. Særlig ved stasjon C1 var det et problem med stein i grabben, som førte til at den ikke lukket seg ordentlig. Det ble ikke observert lukt fra eller misfarging av sedimentene. Av bunnfauna ble det observert børstemark ved alle stasjonene, samt sjømus (Spatangoida) og skjell ved et par stasjoner. Ved et par stasjoner var det noe lekkasje fra prøvegrabben på grunn av stein i åpningen, og ved stasjon C1 ble det gjort mange forsøk før det ble evaluert som nok sediment i grabben til å ta ut geologi og kjemiprøver. 6

7 Referanser Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Veileder 02:2013 (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Revidert Vannportalen.no 7