Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

Transkript

1 Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

2 Svalbard - fakta Svalbardtraktaten signert º - 81ºN og 10º - 35ºØ Land km 2, hav ut til 12 mil km 2 Årsmiddel Longyearbyen -4Cº Lite nedbør (LYB 190 mm per år). Arktisk ørken 4 måneder mørketid og 4 mnd midnattsol 60% av landarealet dekket av is Permafrost ned til 450 meter. Øverste meter smelter om sommeren Omringet av grunt sokkelhav Enkelte fjorder islagt 8 9 mnd i året 29 verneområder. 85% av territorialfarvannet er vernet Vannforskriften gjelder ikke på Svalbard

3 Økosystemovervåkning i kystvann på Svalbard Miljødirektoratet oppstart i 2018

4 Bakgrunn og hensikt med programmet Utgangspunktet for stasjonsnettet i overvåkningsprogrammet er rapporten "Stasjonsnett for basisovervåkning på Svalbard" som ble utarbeidet av Akvaplan-niva for Miljødirektoratet i 2017 Omfattende å drive overvåkning på Svalbard logistikk og vær Stasjonsnett vurdert opp mot eksisterende data, pågående prosjekter og logistikk Adventfjorden Parallelle trekk til ØKOKYST-programmet Overvåke økosystemer i kyst og fjordområder på Svalbard Klimaendringer og fremmede arter Utprøving av klassifiseringssystemet for økologisk tilstand under Arktiske forhold

5 Innsamlingsprogrammet - Isfjorden 2018 Isfjorden mye atlantisk vannmasser i ytre til midtre del så skifter til dominans av lokale vannmasser med Arktisk karakter innerst i Billefjorden Billefjorden er isdekt vinter og vår, mens ytre og midtre del av Isfjorden har vært isfrie året rundt på grunn av sterk innstrømning av atlantisk vann siden vinteren 2005/2006 Fysisk / kjemiske støtteparameter Næringssalter Oksygen Turbiditet Siktedyp Temperatur Salinitet Bløtbunnsfauna Pelagisk plante- og dyreplankton Hardbunnsfauna Begroingsplater - fremmede arter

6 Vannforskriften - økoregion, vanntype og klassegrenser for Svalbard Ikke utarbeidet økoregioner, vanntyper og klassegrenser for Svalbard Økoregion Barentshavet Stasjonene i Isfjorden er ferskvannspåvirket B4 ferskvannspåvirket beskyttet fjord Adventfjorden er sterkt ferskvannspåvirket B5 Sterkt ferskvannspåvirket beskyttet fjord Krav til data for å kunne klassifisere antall ganger per år og data for flere år

7 Svalbard vs fastlands Norge Klima kaldere, mørkere, tørrere

8 Siktedyp i januar Forskning viser at det skjer mye i mørketiden

9 Siktedyp i august

10 Svalbard vs fastlands Norge Klima kaldere, mørkere, tørrere Havstrømmer

11 Havstrømmer Golfstrømmen varmt atlantisk vann vestkysten av Svalbard Kaldt arktisk langs østkysten og opp vestkysten Fjordene på vestsiden blanding av atlantisk og arktisk vann Stor betydning for temperatur, salinitet, arter Skjedd en endring de ti siste årene med mer atlantisk vann og mindre is om vinteren

12 Svalbard Klima kaldere, mørkere, tørrere Havstrømmer Isbreer

13 Svalbard vs fastlands Norge Klima kaldere, mørkere, tørrere Havstrømmer Isbreer og elver Geologi høyt metal innhold, kull Permafrost Lokal aktivitet bosettinger, ikke rensing Cruisetrafikk - økende Ikke akvakultur

14 Resultater fra 2018

15 Fysiske og kjemiske støtteparameter Siktedyp, temperatur, salinitet, oksygen og næringssalter (nitrat+nitritt, fosfat, total fosfor, total nitrogen og ammonium) Viktige støtteparameter for å forklare biologiske kvalitetselementer Næringssalter fosfor dårligst tilstand "Moderat"

16

17 Fysiske og kjemiske støtteparametre Siktedyp, temperatur, salinitet, oksygen og næringssalter (nitrat+nitritt, fosfat, total fosfor, total nitrogen og ammonium) Viktige støtte parameter for å forklare biologiske kvalitetselementer Næringssalter fosfor dårligst tilstand "Moderat" Siktedyp "Dårlig" i Billefjorden pga avrenning fra isbreer

18 Fysiske og kjemiske støtteparametre Siktedyp, temperatur, salinitet, oksygen og næringssalter (nitrat+nitritt, fosfat, total fosfor, total nitrogen og ammonium) Viktige støtte parameter for å forklare biologiske kvalitetselementer Næringssalter fosfor dårligst tilstand "Moderat" Siktedyp "Dårlig" i Billefjorden pga avrenning fra isbreer Samlet tilstandsvurdering "Moderat" til "Dårlig" Klassifisering av støtteparametre på Svalbard virker å passe dårlig Siktedyp Total P

19 Planteplankton Prøver fra mai/juni til september Klorofyll a, biomasse og arter Våroppblomstring i mai Tilstandsklasse "God" Vannforskriften prøvetaking mars til september Eutrofiering lite problem på Svalbard

20 Dyreplankton Øverst: den store arktiske dypvannsarten Calanus hyperboreus (øverst), også kalt feitåte Midten: «mellomstore» arktiske sokkelarten Calanus glacialis (ishavsåte) Nederst: den mindre atlantiske arten Calanus finmarchicus også kalt rødåte. Det er spesielt ishavsåta og rødåta som er tallrike i fjordene på Svalbard. (foto: JE Søreide). Viktigste bindeledd i næringskjeden Prøvetaking 2 ganger gjennom sesongen I Svalbard-området er det spesielt de planteetende kopepodene av slekten Calanus spp. som dominerer biomasse/tørrvekt, mens de små altetende kopepodene Oithona similis og Microcalanus spp. dominerer i antall. Store sesongvariasjoner lav vinter/vår og stor sommer / høst Andelen arktiske vs atlantiske god metode for å overvåke det pelagiske klimaet Gode data fra 2006 økt innstrømming av atlantisk vann høyere temperaturer og påvirkning av artssammensetning og biomasse Isfjorden er spennende å overvåke siden den har klimagradient fra ytterst i Isfjorden med mye varmt atlantisk vann og ingen sjøis til innerst i Isfjorden der kalde arktiske vannmasser fortsatt dominerer

21 Makroalger Innsamling på fjærestasjon (Fuglefjellet) samt bruk av droppkamera på 9 stasjoner Ingen alge eller dyr i fjæresonen Lav dekningsgrad av dyr og alger nedenfor fjæresonen Isskuring i fjæresonen utbredt særlig inne i fjordene Droppkamera alger observert til 40 m Store areal dekket av tareskog Mulig observasjon av stortare som da er en fremmed art på Svalbard. Klimaendringer? Droppkamera anses som en egnet metode for kartlegging av makroalgesamfunn

22 Bløtbunnsfauna SBR2 3 stasjoner Ingen organisk belastning "Svært god" Økologisk klassifisering "God" på SBR1 og SBR2 "Moderat" på SBR3 SBR1 SBR3 Ikke registrert forurensningsindikatorer eller høye forekomster av opportunister Lav diversitet og lav mengde dyr på SBR3. Ikke kjent årsak Vil sammenlignes med andre stasjoner på Svalbard

23 Begroingsplater 3 stasjoner plassert ute ett år Påvise endringer og fremmende arter Ingen av artene som ble registrert er å betrakte som fremmedarter eller introduserte arter Polske samarbeidspartnere har 15 år med data Begroingsplater en godt egnet metode

24 Oppsummering Tilstanden til de undersøkte parametrene på Svalbard er i hovedsak "God" Klassifiseringssystemet for fastlandet ser ut til å passe relativt godt på Svalbard, men mere data må til for å verifisere og utbedre systemet Enkelte parameter må tilpasses betydelig Ny innsamling i 2019 i Isfjorden og Hornsund Viktig med langtidserier på Svalbard for å fange opp klimaendringer og for å utvikle et egnet klassifiseringssystem

25 Takk for oppmerksomheten