Overvåking av Ytre Oslofjord. Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret

Transkript

1 Notat til: Borregaard AS v. Kjersti Garseg Gyllensten Overvåking av Ytre Oslofjord Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret i 2017 Notat (NIVA-prosjekt 17250) Marit Norli, Andre Staalstrøm, Mats Walday

2 Innhold 1. Innledning 5 2. Metoder Vannmasseundersøkelser Hvaler 5 3. Resultater Vannmasser 6

3 1. Innledning Det foreliggende notat presenterer de deler av Ytre Oslofjordovervåkingen som foregår i Hvalerestuaret og som er finansiert av Borregaard AS. Det gis kun en enkel beskrivelse av undersøkelsesprogrammet, status for innsamling og noen resultater fra Grundigere vurdering og sammenligning med øvrige deler av programmet, samt tidligere år, vil bli gjort i årsrapporten for Ytre Oslofjordovervåkingen for For de tre ekstra toktene i Hvaler området ble alle planlagte undersøkelser og innsamlinger i 2017 gjennomført. 2.1 Vannmasseundersøkelser Hvaler 2. Metoder For mars, mai og oktober 2017 ble det utført hydrografitokt for stasjonene Ø1-Leira, I1-Ramsø og S9- Haslau (Tabell 1, Figur 1), i henhold til Overvåkningsprogram for Ytre Oslofjord i 2017; 8. Overvåkning for Borregaard: CTD profil med diskrete vannprøver (2, 5, og 10 m) av næringssalter og klorofyll a konsentrasjon (2 m), full oksygenprofil (0, 2, 5, 10, 20, 30, bunn) på I1-Ramsø, samt bunnprøver av oksygen på Ø1-Leira og S9-Haslau. Siktdyp ble målt med en Secchiskive, og farge ble avlest ved ½ siktdyp (Tabell 2). RV Trygve Braarud ble benyttet for prøvetakingen. En CTD ble senket til bunn for en profil over saltholdighet- og temperatur. En ble CTD med rosettsampler ble senket ned til hvert dyp for prøvetaking av vannprøver. Vannprøver for totale næringstoffer og løste næringssalter ble konservert ombord med 1 ml 4 M H2SO4 per 100 ml. Oksygen ble konservert om bord med 1 ml Winkler 1 og 2 reagenser. På stasjon Haslau ble kvantitativ prøve (2 m dyp) og vertikalt hovtrekk (0-5 m) for planteplankton konservert med lugols løsning (Ca 0,25-0,5 ml / 100 ml). Vannprøver for klorofyll (2 m dyp) ble oppbevart på mørke flasker og filtrert (Whatman GF/F) umiddelbart etter hvert tokt og konsentrasjon av klorofyll a ble målt spektrofotometrisk etter NIVAs akkrediterte metode (NS 4767 (H1-1). Næringstoffer (tot-n og tot-p) ble målt med autoanalysator etter akkreditert metode (hhv. D6-1, og D2-1). Løste næringsalter (NO3-NO2-, PO4-, SiO2) ble målt med autoanalysator etter akkrediterte metoder (hhv. D3-3 og D1-3, og C7-3). Oksygen ble analysert titrimetrisk etter akkreditert metode (F 1-2). Tabell 1. Vannmassestasjoner Kode Navn Bredde Lengde S9 Haslau, Singlefjorden ' ' I1 Ramsø ' ' Ø1 Leira ' '

4 Figur 1. Hvalerområdet med stasjon Ø1, I1 og S9 markert. Tabell 2. Oversikt over prøvetatte dyp og de målte variabler, der markerer måling. Tot P, Tot N PO4, NO3+NO2 SiO2 O2 Klorofyll a Plankteplankton Kvantitativ Plankteplankton Vertikalt hovtrekk Ø1 2m Ø1 5m Ø1 10m Ø1 - Bunn I1 0m I1 2m I1 5m I1 10m I1 20 m I1 30m I1 - Bunn S9 2m S9 5m S9 10m S9 - Bunn 3.1 Vannmasser 3. Resultater Nedenfor er noen resultater fra undersøkelsene på de tre stasjonene i 2017 presentert. En nærmere vurdering av resultatene blir gjort i årsrapporten. Tabell 3. Siktdyp og farge. Farge manglet fra 23. mai. Dato Ø1 I1 S9 14 mar 4,0 Grønn 4,0 Grønngul 3,5 Brungrønn 23 mai 2.5 1,5 2,5 25 okt 0,8 Brun 0,7 Brun 6,5 Mørk grønn Ø1 Leira Stasjonen er ytterst av de tre stasjonene, men kan likevel være preget av dårligere siktdyp vår og sommer som sett tidligere år, sannsynligvis som følge av økt ferskvannspåvirkning og økte mengder av partikler i vannet ettersom partikler og løst organisk materiale fra land renner av og følger elver ut i sjøen. Stasjonen var preget av økt ferskvannspåvirkning i mai og oktober. Det var relativt dårlig sikt i 2017, og relativt lave konsentrasjoner av klorofyll a (proxy for planteplankton). Oksygenmålingene i bunn viser gode

5 oksygenforhold >4.5 ml/l. Det var noe forhøyede konsentrasjoner av tot-p og fosfat gjennom året og nitrat i oktober. Tabell 4. Resultater for Ø1. *Klorofyll a fra 2 m 25 okt mangler foreløpig. Date 14. mar 23. mai 25.okt DYP CTD (m) O2 (ml/l) Tot P Tot N PO4 NO3+NO2 SIO2 Klorofyll a Salinitet (CTD) Temp Deg C (CTD) Ø1-0m 0, , Ø1 2m Ø1 5m Ø1 10m Ø1 - Bunn 48 5, Ø1-0m 0, Ø1 2m , Ø1 5m Ø1 10m Ø1 - Bunn 49 5, Ø1-0m 0, Ø1 2m *mangler Ø1 5m Ø1 10m Ø1 - Bunn 50 4, Figur 2. CTD-profiler: Salinitet, temperatur og fluorescens ved stasjon Ø1-Leira, mot dyp (y-akse).

6 Figur 3. CTD-profiler: Salinitet, temperatur og fluorescens ved stasjon Ø1-Leira, mot dyp (y-akse). Figur 4. CTD-profiler: Salinitet, temperatur og fluorescens ved stasjon Ø1-Leira, mot dyp (y-akse).

7 I1 Ramsø Stasjonen var sterkt ferskvannspåvirket i mai og oktober, og var preget av dårlig sikt sannsynligvis som følge av at den ligger i Glommas antatte hovedutløp, med de partikler og løst organisk materiale som kommer i ferskvannsvannmassene. Dårlige lysforhold (lav sikt) begrenser vekst hos fotosyntetiserende alger. Oksygenforholdene var gode, >3,5 ml/l. Det var noe forhøyede totalfosfor og fosfat gjennom året, samt noe forhøyede total nitrogen og nitratverdier vår og høst. Klorofyllkonsentrasjonene var lave. Tabell 5. Resultater for I1 Date 14. mar 23. mai 25. okt DYP CTD (m) O2 (ml/l) Tot P Tot N PO4 NO3+NO2 SIO2 Klorofyll a Sal (CTD) Temp Deg C (CTD) I1-0m 0,25 7, , I1 2m I1 5m 5 7, I1 10m 10 7, I1 20 m 20 6, I1 30m 30 5, I1 - Bunn 49 5, I1-0m 0, I1 2m I1 5m I1 10m I1 20 m I1 30m I1 - Bunn I1 0m 0,25 6, I1 2m , I1 5m I1 10m I1 20 m 20 4, I1 30m 30 4, I1 - Bunn 50 3,

8 Figur 5. CTD-profiler: Salinitet, temperatur og fluorescens ved stasjon I1-Ramsø, mot dyp (y-akse). Figur 6. CTD-profiler: Salinitet, temperatur og fluorescens ved stasjon I1-Ramsø, mot dyp (y-akse).

9 Figur 7. CTD-profiler: Salinitet, temperatur og fluorescens ved stasjon I1-Ramsø, mot dyp (y-akse).

10 S9 Haslau Haslau ligger lenger unna Glommas utløp, og er ikke like ferskvannspåvirket. Oksygenmålingene viste noe lave verdier i oktober, <3ml/L. Det var noe forhøyede totalfosfor og fosfat gjennom året, samt noe forhøyet totalnitrogen og nitrat i mars. Klorofyllverdiene viste en blomstring i mai (10 ), men var ellers relativt lave (<3 ). Tabell 6. Resultater for S9 Date 14.mar 23. mai 25.okt DYP CTD (m) O2 (ml/l) Tot P Tot N PO4 NO3+NO2 SIO2 Klorofyll a Sal (CTD) Temp Deg C (CTD) S0 0m 0, , S9 2m S9 5m S9 10m S9 - Bunn 89 5, S0 0m 0, S9 2m S9 5m S9 10m S9 - Bunn S0 0m 0, S9 2m , S9 5m S9 10m S9 - Bunn 93 2,

11 Figur 8. CTD-profiler: Salinitet, temperatur og fluorescens ved stasjon S9-Haslau, mot dyp (y-akse).

12 Figur 9. CTD-profiler: Salinitet, temperatur og fluorescens ved stasjon S9-Haslau, mot dyp (y-akse).

13 Figur 10. CTD-profiler: Salinitet, temperatur og fluorescens ved stasjon S9-Haslau, mot dyp (y-akse).