ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2014

Transkript

1 MILJØOVERVÅKING M ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2014

2 1

3 KOLOFON Utførende institusjon NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Hilde C. Trannum Kontaktperson i miljødirektoratet Karen Fjøsne M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Torbjørn M. Johnsen og Hilde C. Trannum Tittel norsk og engelsk ØKOKYST delprogram Møre og Romsdal. Årsrapport ØKOKYST subprogram Møre og Romsdal report. Sammendrag summary Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. I delprogram Møre og Romsdal ble kun de pelagiske parameterne overvåket i 2014, på to stasjoner (VT#1 Skinnbrokleia og VT#2 Herøyfjorden). Foreløpig klassifisering av det biologiske kvalitetselementet planteplankton (klorofyll a) ga tilstandsklasse «God» (II) på grunnlag av to års data. Basert på støtteparameterne var miljøtilstanden «Svært god» (I) eller «God» (II). Samlet ble tilstanden «God» (II) for begge stasjoner. The monitoring program "Ecosystem Monitoring in Coastal Water - ØKOKYST" aims at monitoring the environmental status in selected areas along the Norwegian coast. In subprogram Møre og Romsdal only pelagic parameters were monitored in 2014, on two stations (VT#1 Skinnbrokleia and VT#2 Herøyfjorden). A preliminary classification of the biological quality element phytoplankton (chlorophyll a) corresponded with class «Good» (II) based on two years data. Based on the environmental parameters, the condition was «Very good» (I) or «Good» (II). The overall status was «Good» (II) for both stations. 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, Water framework directive, environmental status, biomangfold nutrients, biodiversity Forsidefoto Runde Miljøsenter 2

4 Forord Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. I tillegg til Møre og Romsdal inkluderer programmet i dag også Helgeland, Hordaland, Rogaland, Skagerrak, Trøndelag, Nordland og Finnmark. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn og planteplankton) og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktedyp, temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes på et stasjonsnett knyttet til den biologiske overvåkningen. Overvåkingen er rullerende i enkelte områder (herunder Møre og Romsdal), hvilket innebærer at undersøkelser på hardbunn og bløtbunn gjennomføres hvert fjerde år, mens pelagisk prøvetaking finner sted hvert år. I Møre og Romsdal ble det i 2014 som i 2013 kun gjennomført innsamling av støtteparametere og planteplankton (klorofyll a og planteplanktonsammensetning). Resultatene rapporteres i en forenklet rapport, hvor det presenteres en foreløpig klassifisering uten utdypende tolkning. Grimstad, 13. mai Hilde C. Trannum Forsker, NIVA 3

5 Innhold 1. Om Økokyst Sammendrag Områdebeskrivelse Metodikk Biologiske kvalitetselement Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Utvikling over tid Støtteparametere Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Siktedyp Oksygen Årsvariasjon Hydrografi/-kjemi Konklusjon og samlet vurdering

6 1. Om Økokyst Bakgrunn og formål Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften, og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). Programmet ØKOKYST omfattet i 2014 overvåking i 8 områder, se Tabell 1. Tabell 1. Økokyst. Kvalitetselementer i grunnprogrammene og frekvens. X = undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse, *opsjon. Delprogram Type undersøkelse Skagerrak Makroalger x x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Rogaland Makroalger x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x Hordaland Makroalger x Møre og Romsdal Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Helgeland Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Nordland Makroalger x Finnmark Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x x x x x x x x x x 5

7 2. Sammendrag Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn og planteplankton) og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktedyp, temperatur og saltholdighet). I Møre og Romsdal fant det i 2014 som i 2013 kun sted pelagisk prøvetaking, og slike resultater skal kun rapporteres i en forenklet rapport. Tentativ klassifisering basert på klorofyll a ga «God» tilstand både for stasjon VT#1 Skinnbrokleia og for stasjon VT#2 Herøyfjorden (Tabell 1). Begge stasjoner fikk «God» eller «Svært god» tilstand mht. næringssalter. Siktedypet viste «Svært god» tilstand for Skinnbrokleia, men er ikke målt i Herøyfjorden siden dette er en overflatestasjon. Samlet ble tilstanden «God» (II) på begge stasjoner (Tabell 1 og Figur 1). Dataene som disse klassifiseringene bygger på, er imidlertid ikke tilstrekkelige til å foreta en fullstendig klassifisering, og resultatene må kun anses som foreløpige. Tabell 1. Tilstandsvurdering av vannforekomster i Møre og Romsdal. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste BKE-kvalitet. Vann- Vann- Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement forekomst type Makroalger RSLA Bløtbunnsfauna neqrst Planteplankton Chl a Støtteparameter Samlet tilstandsvurdering V V a Tilstands- klasser Skinnbrokleia H3 - - VT#1 VT#1 II I.Svært god Herøyfjorden H2 - - VT#2 VT#2 II II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6

8 Figur 1. Kart som viser plassering av de to hydrografistasjonene for ØKOKYST Møre og Romsdal og foreløpig tilstandsklassifisering basert på data innhentet i Summary The monitoring program "Ecosystem Monitoring in Coastal Water - ØKOKYST" aims at monitoring the environmental status in selected areas along the Norwegian coast. The program includes sampling of biological communities (hard bottom, soft bottom and phytoplankton) and environmental parameters (nutrients, oxygen, Secchi-depth, temperature and salinity). In Møre og Romsdal only place pelagic sampling took place in 2014, like in 2013, and such results are only reported in a simplified report. Tentative classification based on chlorophyll a gave «Good» (II) condition both for station VT#1 Skinnbrokleia and VT#2 Herøyfjorden (Tabell 1). Both stations got «Good» (II) or «Very good» (I) condition regarding nutrients. The Secchi depth corresponded with «Very good» (I) condition for Skinnbrokleia, but was not measured Herøyfjorden as this is a surface station. Overall, the condition was «Good» (II) on both stations (Tabell 1 and Figur 1). The data these classifications are based on, however, are not sufficient to make a complete classification, and the results must be considered as preliminary. 7

9 3. Områdebeskrivelse I 2014 er det under ØKOKYST Møre og Romsdal kun utført prøveinnsamling i de frie vannmassene, dvs. innsamlinger av planteplankton og støtteparametere. Det er resultatene av parameterne som inngår i dette pelagiske programmet, som presenteres i denne forenklede rapporten. Innsamlingene i de frie vannmassene foretas på to stasjoner (Figur 1). Stasjon VT#1 Skinnbrokleia ligger i en seilingsled, men omgis av større og mindre øyer og holmer og skjær slik at området blir beskyttet. Skinnbrokleia ligger i vannforekomsten Steinsfjorden (Tabell 3). I området rundt stasjonen er det et dypbasseng med maksdybde på i overkant av 60 m. Der er ingen dyprenner som gir dypbassenget forbindelse ut mot havet, slik at bunnvannet tidvis kan være stagnerende. Stasjon VR#2 Herøyfjorden ligger i vannforekomsten Herøyfjorden Røyrasundet, men like ved overgangen til vannforekomsten Herøyfjorden litt lenger vest (Tabell 3). Stasjonen er moderat eksponert, spesielt for vind fra vest. Også denne stasjonen ligger i et område med et dypbasseng hvor maksimal dybde er i overkant av 50 m, men en dyprenne på ca. 30 m ut mot øst og eksponering fra vest antas å forhindre at dypvannet stagnerer over lengre tid. De to stasjonene hvor det er gjennomført innsamling i 2014, ligger i økoregion Norskehavet Sør (H), men like nord for grensen mellom Norskehavet Sør og Nordsjøen Nord (M) (Figur 2). Stasjon VT#1 Skinnbrokleia ligger i vanntypen H3, mens stasjon VT#2 Herøyfjorden tilhører vanntypen H2 (Tabell 3). Tabell 3. Oversikt over hydrografistasjoner som inngår i ØKOKYST Møre og Romsdal HYDv = Hydrografi vannsøyle. HYDo = Hydrografi overflate. Vanntype er hentet fra oversikt i «Revidert stasjonsnett for Basisovervåkning» (Miljødirektoratet). Type St.nr. Stasjon Område Vannforekomst Vanntype Prøvedyp POS: N POS: Ø Frekvens (Maks m) (WGS84) (WGS84) 12 VT#1 Skinnbrokleia Norskehavet sør Steinsfjorden H3 50/70* HYDv (1/mnd) 62, ,75517 Herøyfjorden- 12 VT#2 Herøyfjorden Norskehavet sør H2 4 HYDo Røyrasundet (1/mnd) 62, ,58770 *Næringssaltprøver tas ned til 50 m, mens hydrografi tas med sonde ned til ca. 70 m. 8

10 Figur 2. Oversikt over regioner og vanntyper i kystvann (veileder 02:2013). 9

11 4. Metodikk På stasjon VT#1 Skinnbrokleia utføres det hydrografiske målinger, måling av siktedyp og innsamlinger av vannprøver av personell fra Runde Miljøsenter. De hydrografiske målingene gjennomføres ved bruk av kalibrert profilerende sonde, mens vannprøver tas ved bruk av vannhenter (0,5, 5, 10, 20, 30 og 50 m). På stasjon VT#2 Herøyfjorden tas prøver av overflatelaget (ca. 4 m dyp) ved hjelp av det automatiske prøvetakingssystemet (Ferrybox-systemet) montert om bord på hurtigruteskipet «Trollfjord». Stasjonene er plassert slik at måle-/analyseresultatene vil kunne anvendes for tolking av resultater både fra hardbunns- og bløtbunnsundersøkelsene som skal gjennomføres i Alle næringssalt- og klorofyll a-prøver er analysert ved NIVAs laboratorium i Oslo, som er akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEC (TEST 009). Analyser av turbiditet og oksygen er utført av Runde Miljøsenter i henhold til NS-EN ISO 7027 og NS-ISO Målte parametere og tilhørende metodikk er vist i Tabell 4. Tabell 4. Oversikt over analysemetoder for kjemiske, fysiske og biologiske analyser i forbindelse med pelagisk overvåkning benyttet i ØKOKYST Møre og Romsdal. Matriks Hydrografi / kjemi Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Plankton Klorofyll a µg/l Spektrofotometer, NS 4767 Cellekarbon µg/l Menden-Deuer & Lessard 2000 Artsammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011 Temperatur C NS Salinitet NS Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813 Total fosfor (Tot-P) µg P/l Skalar autoanalysator, NS 4725 Fosfat (PO 4) µg P/l Skalar autoanalysator, NS 4724 Støtte- parameter Total nitrogen (Tot-N) µg N/l Skalar autoanalysator, NS 4743 Nitrat og Nitritt (NO 3+NO 2) µg N/l Skalar autoanalysator, NS 4745 Ammonium (NH 4) µg N/l Skalar autoanalysator, intern NIVAmetode Silikat (SiO 2) µg Si/l Skalar autoanalysator, NS Siktedyp Meter Secchi-skive Turbiditet FNU NS-EN ISO

12 5. Biologiske kvalitetselement I veileder 02:2013 er vannforskriftens klassifikasjonssystem for vann beskrevet. Hovedprinsippet er at økologisk tilstand i vann skal klassifiseres på grunnlag av biologiske kvalitetselement (BKE). For marint miljø er de biologiske kvalitetselementene planteplankton, bunndyr, makroalger og ålegress. Fysiskkjemiske parametere skal benyttes som støtteparametere. For hvert kvalitetselement er det utviklet metoder som angir i hvor stor grad den økologiske tilstanden avviker fra naturtilstanden, og klassifiseringen gjøres på grunnlag av graden av avvik. For ØKOKYST Møre og Romsdal er det i 2013 og 2014 kun samlet inn data for klassifisering for BKE planteplankton. 5.1 Planteplankton Planteplankton har ofte vært referert til som «havets gress». Det er encellede, frittsvevende organismer som vokser hurtig når næringstilgang, lys, stabilitet i vannsøylen m.m. er gunstig. Som for andre planter er tilgangen på næring viktig, og for planteplanktonet betyr det i hovedsak tilgang på nitrat og fosfat. I tillegg er silikat viktig for algeklassen kiselalger som omslutter seg med et kiselskall. Planteplankton responderer hurtig på endringer i vekstforholdene, og ved økte tilførsler av næringssalter, responderer algene ved å vokse hurtig hvis lys og andre nødvendig vekstbetingelser er til stede. Resultatet av en slik økning av næringssalter er det som ofte kalles eutrofiering. Under slike forhold får en gjerne masseoppblomstringer som kan påvirke artsmangfoldet. Endringer i artssammensetning og mengdefordeling mellom de ulike algeartene fremkommer gjennom identifisering og kvantifisering av de ulike artene, mens økt algebiomasse fanges opp gjennom bestemmelse av mengden av pigmentet klorofyll a. Metoden er basert på en kjemisk analyse, og er en indirekte metode for å angi algebiomasse. Foreløpig er klassifiseringen for BKE planteplankton basert på denne parameteren. Algene regulerer imidlertid mengden klorofyll a i cellen etter hvor god lystilgangen er, slik at klorofyll a-innholdet i en algecelle om våren når lystilgangen er liten, ofte er mange ganger høyere enn om sommeren. En annen måte å angi algebiomasse på, er cellekarbon beregnet med antall celler per volumenhet for hver enkelt art, og denne metoden påvirkes ikke av endringer i algenes vekstforhold Klassegrenser og EQR-verdier Eneste parameter som foreløpig inngår i klassifiseringssystemet for planteplankton, er klorofyll a. Vanndirektivet setter krav om at artsforekomster skal være en del av BKE planteplankton, og dataene fra ØKOKYST Møre og Romsdal vil inngå som en del av grunnlaget for utvikling av et klassifikasjonsverktøy hvor artssammensetning, frekvens og intensitet av algeblomstringer og forholdet mellom funksjonelle algegrupper inngår. I veileder 02:2013 er det utarbeidet klassifiseringsgrenser for klorofyll a, og disse er angitt i Tabell 5. Det er ulike klassegrenser for de ulike økoregioner og vanntyper. I klassifiseringen benyttes 90-persentil for klorofyll a. I beregningene benyttes klorofyll a-målinger gjennom hele vekstsesongen som sør for Stadt er definert å gjelde for perioden februar-oktober med to innsamlinger per måned de to første månedene og deretter månedlig (minimum 11 innsamlinger), mens nord for Stadt er denne perioden satt til marsseptember med samme innsamlingsfrekvens som sør for Stadt (minimum 9 innsamlinger). Beregning av 90- persentil og det faktum at mengden planteplankton er sterkt varierende gjennom vekstsesongen, innebærer at det kreves et betydelig datagrunnlag for at beregningene skal være pålitelige. Derfor skal 90-persentil beregnes på bakgrunn av minimum tre års data med innsamlingsfrekvensen som angitt ovenfor. Dataene skal være representative for de øvre vannlag (0-10 m). For klassifisering for BKE 11

13 planteplankton for ØKOKYST Møre og Romsdal foreligger det så langt data fra to år, og dermed tilfredsstilles foreløpig ikke kravene for datagrunnlag satt i veileder 02:2013. Tilstandsvurderingene for BKE planteplankton i denne rapporten er derfor å anse som foreløpige. Tabell 5. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. (Tabell 8-3 i veileder 02:2013) Klassifiserte resultater Det foretas månedlige innsamlinger av vannprøver for analyse av klorofyll a, og foreløpig er dette gjennomført i to år. Beregninger av 90-persentil for klorofyll a og tentativ klassifisering basert på analyseresultatene fra 2013 og 2014, er vist i Tabell 6. Den foreløpige klassifiseringen for begge stasjonene er «God» (II). Tabell 6. Foreløpig klassifisering av planteplankton basert på beregnet 90-persentil (ved bruk av percentil.exe i Excel) for klorofyll a (Chl a) normalisert EQR verdi (neqr) for stasjonene VT#1 Skinnbrokleia og VT#2 Herøyfjorden i Møre og Romsdal. Verdier er gitt for innsamlede data for perioden Tilstandsklasser Klassifisering 90-Persentil Stasjon Vanntype Vannforekomst År Chl a neqr VT#1 Skinnbrokleia VT#2 Herøyfjorden H3 Steinsfjorden ,65 0,788 H2 Herøyfjorden- Røyrasundet ,55 0,796 I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 12

14 5.1.3 Utvikling over tid Klorofyll a-verdiene gjennom året fra 5 m dyp på VT#1 Skinnbrokleia og fra 4 m dyp i VT#2 Herøyfjorden i 2013 og 2014 er vist i Figur 3. I Skinnbrokkleia var det totalt sett høyere verdier av klorofyll a i 2014 enn i I Herøyfjorden var mengden relativt lik totalt sett, selv om det var ulikheter gjennom året mellom 2013 og Figur 3. Utviklingen av klorofyll a i 2013 og 2014 gjennom året på a) 5 m dyp på stasjon VT#1 Skinnbrokleia og på b) 4 m dyp på stasjon VT#2 Herøyfjorden (desembermålingen i 2014 inngår ikke i årets rapport). Prøver for analyser av planktoniske alger har i 2014 blitt tatt månedlig i perioden februar-november. Utviklingen av algebiomasse i form av beregnet cellekarbon per volumenhet på stasjon VT#1 Skinnbrokleia gjennom vekstsesongen 2014 er vist i Figur 4. Beregningen av cellekarbon er basert på algetellinger med påfølgende beregninger av cellekarbon for hver enkelt art. Figuren viser at høyeste algebiomasse i form av cellekarbon ble registrert i midten av mai, hvor kiselalgene dominerte biomassemessig. Kiselalgen Chaetoceros socialis blomstret med 5 millioner celler per liter, og dette utgjorde hele 45% av den totale algebiomassen i form av cellekarbon. Samtidig var det en svak blomstring av kalkflagellaten Emiliania huxleyi med 1,5 millioner celler per liter (12,9% av den totale algebiomassen). Dinoflagellatene (fureflagellatene) synes å utgjøre en forholdsvis liten andel av den totale algebiomassen på denne stasjonen. Flagellater og monader (som en sammenslåing av alle algeklasser/-grupper utenom kiselalger og dinoflagellater) er en viktig bidragsyter til algebiomassen, spesielt i perioden april-juni. Figur 4. Algebiomasse i form av beregnet cellekarbon (µg C/liter) på 5 m dyp på stasjon VT#1 Skinnbrokleia gjennom vekstssesongen

15 6. Støtteparametere Fysiske og kjemiske støtteparametere benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske kvalitetselementene, men gir også viktig informasjon i seg selv med tanke på evt. organisk belastning og oksygensvinn i bunnvannet. I klassifiseringssystemet benyttes konsentrasjonen av næringsstoffene fosfor og nitrogen, samt oksygen og siktdyp, ettersom det er disse som gir informasjon om miljøtilstanden. I tillegg måles temperatur og salinitet for å få informasjon om temperaturutvikling og fordeling av vannmasser Klassegrenser og EQR-verdier Klassegrensene for de støtteparameterne som inngår i klassifiseringen, er vist i Tabell 7. For næringssaltene er klassifiseringen basert på vinter- og sommerkonsentrasjoner, hvor vinterkonsentrasjonene gir informasjon om overkonsentrasjoner utover naturlig konsentrasjon (dvs. før planteplanktonets vekst har påvirket næringssaltene), mens sommerkonsentrasjoner gir informasjon om tilførsler fra avrenning eller større utslipp. Også for næringssalter skal tilstanden bedømmes etter minimums tre års datainnsamling. Innsamlingen i ØKOKYST Møre og Romsdal har kun pågått i to år og derfor må klassifiseringen fremdeles ansees som foreløpig. Tabell 7. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter over 18 (Veileder 02:2013, modifisert fra SFT 97:03) Klassifiserte resultater Vannprøver for analyse av næringssalter har blitt samlet inn månedlig fra januar 2013 til november For vinterklassifisering er det benyttet data fra desember-februar, mens data fra perioden juni-august er benyttet til klassifisering av sommersituasjonen. For å kunne klassifisere sommersituasjonen, anbefales det minimum data fra 10 innsamlinger med innsamlingsfrekvens hver 14. dag, men dette kan kompenseres ved innsamlinger over flere år. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av næringssalter for vinter- og sommerperiodene ( ) for stasjonene VT#1 Skinnbrokleia (0-10 m dyp) og VT#2 Herøyfjorden (4 m dyp) er presentert i Tabell 8 og Tabell 9. For begge stasjonene ga samtlige parametere enten «God» (II) eller «Svært god» (I) tilstand. 14

16 Tabell 8. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand for stasjonene VT#1 Skinnbrokleia og VT#2 Herøyfjorden i Møre og Romsdal, for vinterperioden og sommerperioden. For Skinnbrokleia er tallene gjennomsnittlige konsentrasjoner av næringssalter fra 0-10 m, mens for Herøyfjorden er det gjennomsnittsverdier for prøver tatt på 4 m dyp. Klassifisering oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå for å foreta en fullstendig klassifisering (Veileder 02:2013) Tilstandsklasser Klassifisering vinterverdier (des-feb) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH 4 Tot N Skinnbrokleia Steinsfjorden ,7 19,3 69,7 13,2 191 Herøyfjorden Herøyfjorden - Røyrasundet ,4 19,0 81,8 11,4 185 I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Klassifisering sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH 4 Tot N Skinnbrokleia Steinsfjorden ,9 13,0 3,1 27,3 241 Herøyfjorden Herøyfjorden Røyrasundet ,3 13,2 2,5 29, Siktedyp Siktedyp gir informasjon om vannets gjennomskinnelighet, som påvirkes av en rekke faktorer slik som bl.a. mengden planktoniske alger, oppløste stoffer i vannet og avrenning av partikler fra vann. Redusert siktedyp gir mindre lys til både planktoniske og fastsittende alger og dermed redusert algevekst. Siktedyp måles i sommerperioden juni-august. Klassegrensene for siktedyp er angitt i veileder 02:2013 og vist i Tabell 7. Også for siktedyp skal klassifiseringen baseres på minimum tre års innsamlede data. For Skinnbrokleia viser klassifiseringen «Svært god» (I) tilstand, men klassifiseringen er gjort på kun to års data og må derfor anses som foreløpig. Tabell 9. Foreløpig klassifisering av siktedyp på stasjon #VT1 Skinnbrokleia i Møre og Romsdal. Data er hentet fra sommerperioden. Klassifisering oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering (Veileder 02:2013). Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Sikt (m) VT#1 Skinnbrokleia Steinsfjorden ,2 Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 15

17 6.3 Oksygen Målinger av oksygen i dypvannet over tid gir informasjon om oksygenforbruket og den organiske belastningen. Resultatene må sammenholdes med informasjon om topografien i området, dvs. informasjon om tersker og hyppigheten av vannutskiftninger. Klassifiseringen baserer seg på den lavest målte oksygenkonsentrasjon i dypvannet, og for å fange opp den naturlige variasjonen skal data fra minst tre år inngå i vurderingen. Klassegrensene for oksygen er gitt i Tabell 7. På 50 m dyp ved Skinnbrokleia varierte oksygenkonsentrasjon betydelig gjennom perioden fra desember 2013 til november 2014 med høyeste konsentrasjon i mars (7,00 ml O 2 /l, 98,0 % metning) og laveste målte verdi i oktober (2,98 ml O 2 /l, 44,8 % metning). Oktobermålingen tilsvarte tilstandsklasse "Moderat" (III). Dataene baserer seg imidlertid kun på to års data og er derfor å betrakte som foreløpige. Tabell 10. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjon VT#1 Skinnbrokleia i Møre og Romsdal. Oksygenkonsentrasjon og metning er snittet av verdiene hentet fra de månedene på høsten med lavest oksygenkonsentrasjon. Klassifiseringen oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering (Veileder 02:2013). Klassifisering Høst (sept-nov) Stasjon Vannforekoms t År Oksygen (mg O 2 /l) 0 2 metning (%) VT#1 Skinnbrokleia Steinsfjorden ,47 51,3 Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.4 Årsvariasjon Hydrografi/-kjemi Hydrografiske data har blitt samlet inn samtidig med næringssalter og klorofyll a. I Figur 5 er midlet temperatur og salinitet over de øvre 10 m på stasjon VT#1 Skinnbrokleia og 4 m på stasjon VT#2 Herøyfjorden framstilt. I 2014 ble laveste midlete salinitet og høyeste midlete temperatur for de øvre 10 m i Skinnbrokleia registrert i august, mens på 4 m dyp i Herøyfjorden ble laveste salinitet registrert i september og høyeste temperatur i august. På begge stasjoner var både temperatur og salinitet høyere i 2014 enn i 2013 på de fleste av måletidspunktene. Næringssaltutviklingen i 2013 og 2014 på de to stasjonene er presentert i Figur 6. Her framkommer det at stasjon VT#1 Skinnbrokleia hadde høyere vinterkonsentrasjoner av fosfat i 2014 enn i 2013, mens lavere sommerkonsentrasjoner. På stasjon VT#2 Herøyfjorden var også vinterkonsentrasjonen av fosfat noe høyere i 2014 enn året før, mens sommerverdiene var like de to årene. For nitrat (+ nitritt) var det store forskjeller mellom vinterkonsentrasjonene i Herøyfjorden, med betydelig lavere konsentrasjoner i 2014 enn i I Skinnbrokleia var det betydelig lavere konsentrasjoner av silikat i 2014 sammenliknet med foregående år. 16

18 Figur 5. Utviklingen av temperatur (a og b) og salinitet (c og d) på stasjon VT#1 Skinnbrokleia og VT#2 Herøyfjorden for perioden (desembermålingen i 2014 inngår ikke i årets rapport). 17

19 Figur 6. Utviklingen av fosfat (a og b), nitrat (c og d) og silikat (e og f) på stasjon VT#1 Skinnbrokleia og VT#2 Herøyfjorden for perioden (desembermålingen i 2014 inngår ikke i årets rapport). 18

20 7. Konklusjon og samlet vurdering Under ØKOKYST Møre og Romsdal er det for perioden gjennomført pelagisk prøvetaking på to stasjoner; VT#1 Skinnbrokleia og VT#2 Herøyfjorden. Den foreløpige klassifiseringen basert på klorofyll a for perioden gir tilstand «God» (II) for både stasjon VT#1 Skinnbrokleia og VT#2 Herøyfjorden. For næringssaltene var dynamikken i utviklingen gjennom året omtrent den samme i 2014 som i Tidvis var det imidlertid betydelige forskjeller i konsentrasjonene av de ulike næringssaltene. Stasjon VT#1 Skinnbrokleia hadde betydelig lavere sommerkonsentrasjoner av fosfat og silikat i 2014 enn året før, og det var påfallende mindre nitrat (+ nitritt) på stasjon VT#2 Herøyfjorden i 2014 enn i Klassifisering basert på støtteparameterne ga tilstandsklasse «God» (II) for stasjon VT#1 Skinnbrokleia og «Svært god» (I) for stasjon VT#2 Herøyfjorden. Stasjon VT#1 Skinnbrokleia oppnådde «Svært god» (I) tilstand basert på siktedyp, men kun «Moderat» (III) tilstand basert på oksygen. Den samlede tilstandsklassifiseringen for begge stasjoner er «God» (II). Det er viktig å være klar over at denne klassifiseringen fremdeles kun er å betrakte som foreløpig. 19

21 Miljødirektoratet Telefon: 03400/ Faks: E-post: Nett: Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo Miljødirektoratets hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er underlagt Klima- og miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor. Våre viktigste funksjoner er å overvåke miljøtilstanden og formidle informasjon, være myndighetsutøver, styre og veilede regionalt og kommunalt nivå, samarbeide med berørte sektormyndigheter, være faglig rådgiver og bidra i internasjonalt miljøarbeid.