6.3. Kystvann. Hvilke vanntyper skal overvåkes? Basisovervåking, stasjonsnett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "6.3. Kystvann. Hvilke vanntyper skal overvåkes? Basisovervåking, stasjonsnett"

Transkript

1 6.3. Kystvann Hvilke vanntyper skal overvåkes? Kystvann ble opprinnelig inndelt (typifisert) i 23 vanntyper (figur 6-4 fra Moy m. fl. 2003). De viktigste faktorene som typologien er basert på er: eksponeringsgrad, saltholdighet, tidevann, substrattyper. I tillegg deler vi norskekysten inn i 4 økoregioner: Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Innenfor disse fire regionene ble det foreslått fra 5 til 7 forskjellige vanntyper, totalt blir det 23 vanntyper. I tillegg har sund med sterke strømmer blitt foreslått som en separat vanntype i de to nordligste regionene. Antallet vanntyper som skulle inngå i overvåkingen av referanseforhold ble i Solheim m. fl (2005a) foreslått redusert til 15. De typene som ikke ble tatt med er strømrike sund og oksygenfattig fjord. Dette er vanntyper som er lokalitetsspesifikke og karakterisert av lokale, fysiske og hydrografiske forhold og de har lokalitetsspesifikke og ikke typespesifikke referanseverdier. Nye vurderinger ( ) anbefaler å gjenopprette vanntypen Sterkt ferskvannspåvirket fjord i alle regioner. Derved økes antall vanntyper fra 15, som ble foreslått i (Solheim m fl 2005a) til 20. I forhold til typologien skissert i Moy m. fl. (2003), Fig. 6-4, er vanntypen sterkt ferskvannspåvirket fjord nå foreslått som vanntype også i Skagerrak og Barentshavsregionen slik at totalt antall vanntyper som da inngår i basisovervåkningen blir 20 for hele Norge. De særegne vanntypene strømrike sund og oksygenfattig fjord foreslåes, som nevnt foran, å trekkes ut av basisovervåkningen. De norske vanntypene som inngår i interkalibreringsarbeidet er: Region Nordsjøen: Åpen eksponert kyst og Moderat eksponert kyst/skjærgård. Typene interkalibreres mot England og Irland Region Skagerrak: Åpen eksponert kyst, Moderat eksponert kyst/skjærgård og Beskyttet fjord interkalibreres mot Sverige Basisovervåking, stasjonsnett Basisovervåking består av to typer overvåking en referanseovervåking med mål å kunne vurdere langsiktige endringer i naturlige forhold og en trendovervåking med mål å kunne vurdere langsiktige endringer som følge av omfattende menneskelig påvirkning. Omfanget av referanseovervåking kan reduseres når en referansesituasjon for en vanntype er kjent, men et minimum av stasjoner og prøvefrekvens må utføres samtidig med trendovervåkingen. Marin overvåking har til nå vært mangelfull i forhold til de kravene direktivet stiller, særlig med hensyn på biologiske kvalitetselementer. Det er derfor enklere å koordinere pågående og planlagt vanndirektivovervåking på marin side enn på ferskvann. Samtidig kreves mye ressurser og arbeidsinnsats for å få satt i gang den nødvendige overvåkingen. Pågående overvåking som er vurdert er hovedsaklig HI s overvåking, i tillegg til miljøforvaltningens kystovervåkingsprogram og overvåking av miljøgifter (CEMP), som begge er ledet av NIVA. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 80

2 Figur 6-4. Kart over økoregioner og vanntyper i Norge (videreutviklet fra Moy m. fl. 2003). PS. CNo2 skal nå hete Moderat eksponert kyst/skjærgård og Beskyttet kyst/fjord benevnes Beskyttet fjord. I den nye betegnelsen for vanntyper er nå C tatt bort fra forkortelsen slik at for eksempel CSk1 er nå Sk1. I tillegg er det vurdert overvåkingsstasjoner fra flere regioner i Norge drevet bl.a. av NIVA, UiTø, Akvaplan-niva, UiB, UiO, Unifob og HiBo. Til sammen er kunnskapsbasen om marine forhold ganske god, men det gjenstår å systematisere det videre arbeidet slik at vi kan dra nytte av dette i en helhetlig sammenheng. Denne delen av veilederen peker på hvordan man kan utnytte eksisterende data innenfor vanndirektivet. Det er gjort en innledende runde på å velge ut områder der marine stasjoner for overvåking av referanseverdier bør etableres (Solheim m fl 2005a). Det er her tatt utgangspunkt i planene om nasjonal overvåking av biologisk mangfold i kystsonen (DN utredning ), forslagene til marine verneområder/marine beskyttede områder, Biomareprosjektet og typologirapporten (Moy m fl. 2003). Forslaget til referanseområder er nå (februar 2009) noe modifisert i forhold til tidligere forslag (Solheim m fl 2005a; b, Bekkby m. fl. 2007). Kart over de 17 områdene er vist i figur 6-5 (blå områder). I hver av de 17 områdene inngår 5 vanntyper. Innen hvert område bør stasjonene bli forsøkt lagt i et transekt fra ytre eksponerte områder til indre mer beskyttede fjorder og bassenger. Det er viktig å legge transektene slik at de i størst mulig grad representerer alle de 20 vanntypene. Basisovervåking av påvirkete områder (trendovervåking) skal gjennomføres for å avklare langsiktige endringer som følge av omfattende menneskelig virksomhet og virkning av Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 81

3 sammensatte påvirkninger. Stasjonsnettet for denne type overvåking må velges med dette for øyet. Data fra elver og andre kilder som kan tenkes å bidra til tilstanden på slike trendstasjoner er viktig supplerende kunnskap. Glover m. fl. (2007) har utarbeidet et forslag til områder hvor stasjoner for trendovervåking bør ligge. HI og NIVA har bidratt til utvelgelsen av områdene. Forslag til overvåkingsstasjoner er basert på utvalgskriterier som: Geografisk spredning Pågående eller planlagt overvåking Flere typer belastning Lokaliteter med mulig risiko og risiko Det er viktig å se kystovervåkingen i sammenheng med overvåking av ferskvann. I listen over stasjonsforslag er det tatt hensyn til fjorder som har et stort tilsig av ferskvann fra store elver som munner ut i fjorden. Her vil man kunne kartlegge tilførsler av næringssalter og miljøgifter med ferskvann og knytte sammen ferskvannovervåking med overvåkning og tilstand i fjorder hvor det finnes utløp fra store elver. I enkelte av de foreslåtte områdene med liten belastning vil det være overlapping mellom stasjonsnettet for referanse- og trendovervåking. For å skille mellom referanse- og trendovervåking i slike områder er det foretatt noen små justeringer av trend- og referanseområdene i forhold til tidligere forslag. Det er forsøkt å ta hensyn til at trendområder skal ligge nedstrøms eventuelt diffust belastete områder og at referanseområder helst bør ligge oppstrøms belastete områder. De endringene som er gjort i forhold til Bekkby m. fl. (2007) er små, og kan først og fremst sees ved at trendområdene ved Helgeland og Tromsø er forskjøvet noe nordover slik at de nå ligger nord for det referanseområdet de tidligere overlappet med. For å finne fram til stasjoner for basisovervåking, i trendområder og referanseområder, ble det arrangert at arbeidsmøte i Trondheim 23. april Det var forutsatt at stasjonene skulle lokaliseres innenfor områdene som er foreslått for referanseverdier (Solheim m. fl. 2005a) og for påvirkede områder (Glover m. fl. 2007). Referanseområdene ble endret noe i etterkant av diskusjonen på arbeidsmøtet 23.april 2007, noen ble utvidet og noen ble flyttet. Plassering av foreslåtte marine verneområder og områder med planer for overvåking av biologisk mangfold (DN Utredning ) ble vurdert ved endring av referanseområdene. De foreslåtte områdene for trendovervåking presentert i Glover m. fl. (2007) er også endret noe i den siste revisjon av nettverket utført av NIVA og HI i januar Særlig verdifulle og sårbare områder i St. meld. nr. 8 ( , Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten ) er delvis dekket av basisstasjonene som her er foreslått (trend- og referanseområder). Det er naturlig å se dette i sammenheng når overvåkingen skal utføres i praksis. Kart over områdene som er valgt ut for basisovervåking er vist i figur 6-5. Det er et poeng å bygge på eksisterende dataserier (kap. 3), og derfor ble en oversikt over datasett for økologiske kvalitetselementer og støtteparametere samlet inn fra NIVA, HI, HiBo, DNV, ApN, UiTø, UiB og UiO. Disse datasettene er sortert slik at data som ligger utenfor eller ikke er assosiert med områdene som er valgt ut for referanse- og trendområdene er fjernet (se figur 6-5). For de økologiske kvalitetselementene er kun data innenfor 1 nm utenfor grunnlinjen (dvs. kystvann) beholdt, mens for støtteparametere og til dels planteplankton, er alle data inntil 24 nm utenfor grunnlinjen vurdert. Vannforskriften gjelder ut til 12nm utenfor grunnlinjen for prioriterte stoffer. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 82

4 Figur 6-5. Kart over områder som er foreslått for referanseovervåking (røde rektangler) og for trendovervåking i påvirka områder (blå felter). Modifisert etter Bekkby m. fl Mer detaljert kart kan leses i rapporten, se vedlegg 7 her Stasjoner med etablerte måleserier fra flere år ble prioritert når det skulle velges ut stasjoner for å innfri vannforskriften. Dette første forslaget til referanse- og trendstasjoner er preget av behov for data, spesielt i økoregionene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet i første fase av innføringen av vannrammedirektivet. Mer data og kunnskap fra denne første fasen er et nødvendig grunnlag for å etablere en mest mulig relevant og kostnadseffektiv langsiktig basisovervåking av kystvannet. For kvalitetselementene makroalger på hardbunn og bløtbunnsfauna foreslås to stasjoner pr. vanntype i hvert område (røde eller blå områder i fig 6-5) og region. For kvalitetselementet planteplankton og støtteparametrene foreslås minimum to stasjoner per vanntype per økoregion, men for Norskehavet foreslås flere enn to stasjoner da dette er en meget stor økoregion. Stasjonene med støtteparametrene skal fange opp variasjonen innen vanntypene i økoregionen. De bør derfor ligge sentralt i vanntypen de skal representere. De behøver ikke ligge tett innpå stasjonene for makroalger og bløtbunn, men gi representative miljødata (verdier av støtteparametre) for disse. Generelt sett vil de viktigste støtteparametre for bløtbunn være saltholdighet, temperatur og okygenforhold ved bunnen, mens for makroalger er temperatur, saltholdighet, næringssalt-konsentrasjoner og turbiditet (Secchi-dyp) i de øvre 30 m være av størst betydning. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 83

5 Tabell 6-8 viser antall foreslåtte stasjoner fordelt på ulike økoregioner. Koordinatene til disse stasjonene er oppgitt i vedlegg 6. Vedlegget viser også hva slags overvåking som foregår på de ulike stasjonene. I vedlegget vises kart med mer nøyaktig lokalisering av stasjonene, samt hva som er nye og etablerte stasjoner. I tillegg beskrives det hvilke vanntyper som er representert i det foreslåtte stasjonsnettet. Tabell 6-8. Antall foreslåtte stasjoner fordelt på ulike økoregioner. Makroalger på hardbunn Bløtbunnsfauna Planteplankton og støtteparametere Skagerrak Referanse Trend Nordsjøen Referanse Trend Norskehavet Referanse Trend Barentshavet Referanse Trend Totalt antall stasjoner i referanseområder Totalt antall stasjoner i trendområder Basisovervåking, parametere, metodikk og frekvens Kapittel 4 gjennomgår kravene til kvalitetssikring knyttet til vannforskriften. Dette kapitlet konkretiserer valg av parametere med tilhørende metodikk for prøvetaking, analyser og målefrekvens. Standarder: Tabell 6-9 og tabell 6-10 oppsummerer hva som skal overvåkes gjennom basisovervåkingen. For mer detaljert informasjon kan standarder bestilles fra Norsk Standard Spørsmål om standardene kan rettes til Rolf Duus, Standardene koster noe og man kan abonnere på disse via nettet. OSPAR retningslinjer er tilgjengelig via internett I vedlegg 8 og 9 i OSPAR, er det gitt en oversikt over navnet på standardene for prøvetaking og analyse. Frekvens og kvalitetselementer: Alle kvalitetselementer skal overvåkes ved basisovervåking. For enkelte biologiske kvalitetselementer er det mindre naturlig variasjon enn for andre. Frekvensen anbefales å ligge på kravene i forskriften for disse parametrene, men økes for parametere der variasjonene er store for å forbedre utsagnskraften. Prøvetakingsfrekvens må i utgangspunktet tilpasses hvert enkelt overvåkingsområde slik at ønsket utsagnskraft kan oppnås. Anbefalt frekvens for de biologiske kvalitetselementene varierer fra minimum 20 ganger i året for planktonalger og støtteparametre, til én gang pr år for makroalger og makroinvertebratbunnfana. Anbefalt frekvens for hydrografi og vannkjemiske prøver er minimum 20 ganger i året og følger frekvensen for planktoninnsamling. Det er viktig at måletidspunkt og prøvedyp for biologiske kvalitetselementer og deres støtteparametere samsvarer. Tabell 6-9 og 6-10 angir anbefalt frekvens for de biologiske og vannkjemiske parametrene. Anbefalt frekvens følger Norsk Standard og er høyere enn kravet i vanndirektivet. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 84

6 Ny kunnskap, teknologi og metodikk kan tenkes å åpne for forbedringer av overvåkingen av økologisk tilstand i kystvann. Dette kan være i forhold til å trekke inn 1) nye kvalitetselement, som ålegras, 2) nye parametere på etablerte kvalitetselement, slik som artssammensetning av planteplankton, 3) ny metodikk på etablerte kvalitetselement, som fjernmåling av klorofyll, eller 4) ny prøvetakingsstrategi, som innsamlingsmetodikk (f.eks. Ferry box ), tidsperiode, sted, dyp og frekvens. I tabell 6-9 er hardbunnsfauna inkludert som kvalitetselement selv om det ikke er krav til dette i direktivet. Det anbefales å foreta slike observasjoner samtidig med algeobservasjoner ettersom fastsittende dyr er unik for marine miljø og av stor betydning for de strukturelle føringer som legges på algesamfunn. En forandring i algesammensetningen kan fort feiltolkes dersom man ikke kan justere disse mot endringer i dyresamfunn. For alle biologiske kvalitetselementer er det spesifikke krav til artsidentifisering og videre opparbeiding av prøver. Artssammensetning og mengde/dekningsgrad/individtetthet skal registreres for hver art eller gruppe. Metodikken følger norske standarder (ISO 9391, 9423 og 9424). For det biologiske element makroalger må en også inkludere metodikk som kreves for å kunne beregne indekser innen de regionene som er interkalibrert med andre nasjoner. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 85

7 Tabell 6-9. Oversikt over biologiske og hydromorfologiske kvalitetselementer med tilhørende parameter og metodikk for basisovervåking av kystvann. Anbefalt standard for prøvetaking er gitt der dette finnes. I tillegg vises det til direktivets krav til minste frekvens i basisovervåkingen og det som til enhver tid er anbefalt frekvens, måletidspunkt og prøvested i klassifiseringsveilederen. Kvalitetselement som er markert med grå skrift er ikke krav i direktivet og kan utelates fra basisovervåkingen der dette kan forsvares. - Planteplankton Artssammensetning Tetthet Biomasse (Klorofyll-a) - Makroalger og angiospermer - Makroinvertebrater: hardbunn Valgfri. Ikke krav i VRD. - Makroinvertebrater: bløtbunn HYDRO-MORFOLOGISK -Tidevannsystem -Morfologiske forhold Artssammensetning Dekningsgrad Nedre voksegrense Artssammensetning, Dekningsgrad/tetthet Artssammensetning Individtetthet TOC i sed. Kornstørrelse Tidevannsforskjell Dominerende strømretning Ferskvannsgjennomstrømming Bølgeeksponering Dybdevariasjoner Mengde og struktur bunnsubstrat Tidevannssonens struktur Taxa Celler pr liter µg/l eller mg/m 3 prns 9429 OSPAR Taxa: % dekning el. skala 1-5mht. dekning av ulike arter, Meter Taxa % dekning el. skala 1-5 mht. dekning av ulike arter Taxa Individer pr. 0,1 m 2 mg/g, %<63µm ISO/FDIS ISO/FDIS prns 9429 NS 4767 ISO ISO/FDIS ISO/FDIS ISO ISO Jowett 2006 Rygg mnd 18 Årlig, min. 20 innsamlinger pr år. (Hver 2. uke i vekstsesong) 3 år Årlig, 1 innsamling pr år 3 år Årlig, 1 innsamling pr år 3 år Årlig, 1 innsamling pr år Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk prøvetaking Metodikk Analyser Frekvenskrav Basisov. Anbefalt frekvens Basisoverv. BIOLOGISK Årlig Måletidspunkt 1 Feb-nov i Sør- Norge, Mars okt i Nord-Norge 19 Sommer Sommer Vår 6 år Hvert 6.år Hele året Hvert 6.år Hele året Prøvested Vannmasser standarddyp 20 Hardbunn, 0-30m Hardbunn, 0-30m Bløtbunn 18 Dvs. 2 ganger innenfor det samme året i forvaltningsplanperiode (= 6år) 19 Bør omfatte algenes vekstsesong som er februar til november i Sør-Norge og mars til oktober i Nord-Norge. 20 Standarddyp: 0m, (2m), 5m, 10m, 20m, 30m, 50m, 75m, 100m. Standarddyp anbefales normalt ved basisovervåking og trendovervåking ettersom algeforekomstene skal relateres til kjemiske parametre. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 86

8 Tabell Oversikt over fysisk-kjemiske kvalitetselementer med tilhørende parameter og metodikk for basisovervåking av kystvann. Anbefalt standard for prøvetaking er gitt der dette finnes. I tillegg vises det til direktivets krav til minste frekvens i basisovervåkingen og det som til enhver tid er anbefalt frekvens, måletidspunkt og prøvested i klassifiseringsveilederen. Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk prøvetaking Temperatur C In situ (elektrometri) NS , prns Salinitet Salinitet In situ (elektrometri) NS , prns Oksygenforhold Oppløst oksygen ml O 2 /l In situ vannhentere OSPAR FYSISK-KJEMISK - Temperaturforhold -Næringsstoffforhold -Siktdyp Andre forurensende stoffer Total fosfor (Tot-P) Fosfat (PO4-P) Total nitrogen (Tot-N) Nitrat+nitritt (NO3+NO2-N) Ammonium (NH4-N) Silikat (SiO 2 -Si) Klorofyll (KLA) Turbiditet Siktedyp µg P/l µg P/l µg N/l µg N/l µg N/l µg Si/l µg/l FNU Meter In situ vannhentere OSPAR , prns 9429 In situ turbidim. Sikteskive Metodikk Analyser Direktivets frekvenskrav Basisoverv 3. år Årlig Anbefalt frekvens Basisoverv 3 mnd Årlig, min. 20 innsamlinger pr år. (Hver 2. uke i vekstsesong) 3 mnd Årlig, min. 20 innsamlinger pr år. (Hver 2. uke i vekstsesong) NS-ISO mnd Årlig, min. 20 innsamlinger pr år. (Hver 2. uke i vekstsesong) NS 4725 NS 4724 NS 4743 NS 4745 NS-EN ISO NS-EN ISO11885 NS mnd Årlig, min. 20 innsamlinger pr år. (Hver 2. uke i vekstsesong) NS-EN ISO 7027 Årlig, min. 20 innsamlinger pr år. (Hver 2. uke i vekstsesong) 3 mnd Måletidspunkt 1 Hele året Hele året Hele året Hele året Hele året Prøvested Vannmasser, overflate-bunn Vannmasser, overflate-bunn Vannmasser, standarddyp Vannmasser, standarddyp Standarddyp: 0m, (2m), 5m, 10m, 20m, 30m, 50m, 75m, 100m. Det er viktig at prøvedyp for kjemiske parametere og planktonalger er sammenfallende. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 87

9 Tiltaksovervåking, stasjonsnett Tiltaksovervåking er nødvendig ift. forurensning (eutrofi/organisk påvirkning, forsuring, prioriterte stoffer, annen forurensning), endringer i hydrologi og endringer i morfologi. I tillegg må introduserte marine arter som påvirker vannkvaliteten overvåkes, men det er ennå ikke klart hvor stor fokus dette temaet skal ha. Representativ tiltaksovervåking Stasjoner for representativ tiltaksovervåking er ofte sektorprogrammer. Kravet i forskriften er at det mest følsomme, biologisk og hydrologisk kvalitetselement minimum skal inngå i tiltaksovervåking. Det er også nødvendig å ha kunnskap om belastningene, samt de faktiske kjemiske forholdene i vannet. Råd om hvilke kvalitetselement dette gjelder er gitt på side 100. Det er ikke gjennomført en evaluering om disse sektorprogrammene er i tråd med vannforskriften, og om de er omfattende nok til å si noe om belastningene. Metodikk, frekvens og parametere i slike programmer skal i så stor grad som mulig være harmonisert med vannforskriften. De enkelte programeierne vil ha hovedansvaret for dette. Tabell 6-11 gir en oversikt over den viktigste nasjonale marine overvåkingen som er relevant for vannforskriften. Dette er de samme programmene som er benyttet som utgangspunkt for utvelgelsene av stasjonsnett til basisovervåking. Vedlegg 6 inneholder koordinater for pågående undersøkelser, deriblant innehold koordinater for overvåkingsprogrammer nevnt i tabell I tillegg legger vi til rette for opplysninger om undersøkelser som er gjort i regi av Akvaplan-niva, Høyskolen i Bodø og Det Norske Veritas (DNV). Mange av disse undersøkelsene kan være et godt grunnlag for å bygge ut tiltaksovervåking. Lenke til koordinater for disse stasjonene finnes i vedlegg 6. Enkelte av stasjonene som inngår i tiltaksovervåking er også valgt ut for basisovervåking med tilhørende koordinater i vedlegg 6. Registrering av introduserte arter gjøres både i kystovervåkingsprogrammet og av HI. HI tar også imot opplysninger fra kystbefolkningen om fremmede arter. Koordinatene i vedlegg 6 er lagt til rette for at VRM skal kunne hente inn informasjon om hva som foregår av marine registreringer i sin region. Det er imidlertid et stort behov for å få satt denne tiltaksovervåkingen i system. Opplysningene kan benyttes som bakgrunnsmateriale for å lage helhetlig overvåkingsplan for vannregionen (se kap. 2).. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 88

10 Tabell Oversikt over pågående marine overvåkingsprogrammer i statlig regi. Generell overvåking Generell overvåking Eutrofi Eutrofi Miljøefffekt Marine hardbunnsområder ved kysten av Nord-Norge Havforskningsinstituttets miljøovervåking Programnavn Kystovervåkingsprogrammet (KYO). Ytre Oslofjord Dekningsområde/ # lok Oppdragsgiver planteplankton Makroalger og høyere planter Bunnfana hardbunn Bunnfana bløt-bunn Tidevann Morfologiske forhold Temperatur oksygen Saltholdig-het Næringsforhold 4 lokaliteter i Nord UiTø + DN nett av stasjoner langs kysten og i fjorder + årlige tokt FKD x x x x x x Dekker kun opp til Bergen Klif x x x x x x x x x 4 hovedstasjoner, varierende antall Klif og lokaliteter (opptil ca fagråd ytre 25) Oslofjord x x x x x x x x Transparens Helse- og miljøfarlige stoffer Helse og miljøfarlige stoffer Helse og miljøfarlige stoffer Helse og miljøfarlige stoffer Miljøgifter i fisk og skalldyr Helse og miljøfarlige stoffer Overvåking av Sørfjorden Sørfjorden Helse og miljøfarlige stoffer Algeovervåking Helse- og miljøfarlige stoffer Miljøgifter langs kysten (CEMP) Hele kysten Klif x Screening av nye, organiske Mest hot-spots. miljøgifter Klif x Grenlandsfjordene Klif og industri x x Klif og industri x x x x x Fiskeridir skjell, Mattilsynet algegifter x Tilsynsprogrammet for skjell, fremmedstoffer Hele kysten Mattilsynet x Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 89

11 Pålagt overvåking Det er utarbeidet oversikt over konsesjonsbelagt overvåking som er pålagt av Klif (tidligere SFT) (figur 6-6, vedlegg 6). Oversikten viser bedriftenes beliggenhet. Overvåkingslokalitetene er ikke angitt. Vedlegget omfatter pålagt overvåking både i kystvann, elver, innsjøer og grunnvann. Hovedandelen av pålegg gjelder utslipp til marint miljø. Figur 6-6. Kart over konsesjonsbelagt overvåking. For identifisering av bedrifter og koordinater til disse vises det til vedlegg 6. Tydeligere kart finnes også i vedlegg 6. Det pålegges overvåking av utslipp og miljøforhold rundt fiskeoppdrettsanlegg. Miljøovervåkning av marine oppdrettsanlegg (MOM) B-undersøkelsen, er en enkel overvåking av av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Den gjennomføres etter Norsk Standard NS Undersøkelsen benyttes også som kartlegging av lokalitet før drift ("0- prøve") ved for eksempel søknader om ny lokalitet. Det er nylig iverksatt rapportering av B- undersøkelser via Alt-inn. MOM C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). Hoveddelen er en undersøkelse av faunaen, og denne utføres primært etter Norsk Standard NS C-undersøkelsen skal gi inngående kunnskap om miljøtilstanden i fjern- og overgangssonen og inn mot nærsonen til oppdrettsanlegg. Fiskeridirektoratets regionkontor kan i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling kreve at det blir utført C-undersøkelse dersom tilstanden under anlegget er dårlig, men i praksis har dette vært lite brukt. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 90

12 Figur 6-7. Kart over oppdrettsanlegg per 2010 fra Fiskeridirektoratet. Oppdatert oversikt over anlegg finnes i Vann-nett. Tiltaksovervåking, parametere, metodikk og frekvens For tiltaksovervåking skal det mest følsomme biologiske- og hydrologiske kvalitetselement for den aktuelle belastningen overvåkes. Retningslinjer om valg av kvalitetselementer er gitt i tabell Tiltaksovervåkingen må derfor tilpasses vannforskriften. Forskriften krever innsyn til bakgrunnsmateriale ( 27, samt VII, punkt 7.11). Dette innebærer at måledataene fra pålagt overvåking skal gjøres tilgjengelig gjennom de nasjonale databasene som knyttes opp mot Vann-nett (kap. 3.6). Disse dataene vil også bli benyttet for innrapportering til EEA (kap. 3.6). For tiltaksovervåking skal samme metodikk og prøvetakingstidspunkt som for basisovervåkingen benyttes (tabell 6-9, 6-10), men frekvensen anbefales ofte økt. Det er imidlertid ikke utarbeidet spesifikke frekvenskrav for tiltaksovervåking (tabell 6-12). Listen over kvalitetselementer som skal overvåkes er en minimumsliste. Prøvetakingstidspunktene som kommer i tillegg til det som gjøres i basisovervåkingen, tas mellom de tidspunktene som gjelder for basisovervåking. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 91

13 Det finnes ulike typer belastninger som fører til miljøeffekter og som kan føre til pålegg om tiltaksovervåking. Flere typer belastning kan gi de samme miljøeffektene, men vanligvis gir forskjellige belastninger forskjellige effekter, slik at parametervalget bør skje i forhold til den viktigste belastningen i de aktuelle vannforekomstene. Problemkartlegging Det er ingen krav til frekvens, kvalitetselementer eller metodikk i direktivet. Det anbefales minimum å følge tabell 6-12 for tiltaksovervåking. Samme metodikk som for annen overvåking skal benyttes. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 92

14 Tabell Oversikt over hvilke biologiske og hydromorfologiske kvalitetselement som inngår i tiltaksovervåking i kystvann gitt ulike miljøeffekter. Kvalitetselement som er angitt med x skal overvåkes, men (x) angir at kvalitetselementet vurderes i hvert enkelt tilfelle om det skal inkluderes i overvåkingen. Kravet til overvåking av biologiske kvalitetselementer gjelder ikke for prioriterte stoffer. Belastning Miljøeffekt Planteplankton Makroalger og angiospermer MakroinvertebraterBunnfana: hardbunn MakroinvertebraterBunnfana: bløtbunn Forurensning 1. Eutrofiering inkl. oksygensvinn (x) x (x) x (x) (x) (x) (x) (x) Morfologiske 2. Nedslamming/ sedimentering x (x) x x (x) endringer 3. Endring i strandlinjer x (x) x Biologiske belastninger 4. Reduksjon av arealer for leveområder* 5. Fremmede arter utkonkurrerer stedegne arter slik at disse blir færre Hydromorfologi Temperaturforhold Oksygenforhold Saltholdighet Næringsforhold Makroalger og bløtbunn prioriteres som mål på effekter. Hvor hovedtyngden legges er avhengig av type belastning og områdets typologi. Makroalger er viktige indikatorer på eutrofiering mens bunnfauna er gode indikatorer på bl.a organisk belastning. Begge elementer inngår i interkalibreringsarbeid. Hvilket biologisk kvalitetselement som skal overvåkes, vil variere med hvilke leveområder som reduseres. Hvis det for eksempel er utfylling av gruntvannsområder, bør arter som er avhengig av å beite på bunnfaunaen overvåkes. Hvilke kvalitetselement som skal overvåkes avhenger av hvilke arter som er introdusert for eksempel mest aktuelt å overvåke makroinvertebraterbunnfana dersom introduksjon av andre invertebrater (eks. snegl). Selve den introduserte arten må også overvåkes. Problemarter prioriteres se Svarteliste Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 93

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Typologi. - Kystvann STATUS

Typologi. - Kystvann STATUS Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013

ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013 MILJØOVERVÅKING M183-2014 ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i miljødirektoratet

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann.

Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann. SFT-rapport Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann. TA 2577 2010 Tittel: Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann.

Detaljer

Nye NS9410:2016. Miljøseminar Florø Pia Kupka Hansen

Nye NS9410:2016. Miljøseminar Florø Pia Kupka Hansen Nye NS9410:2016 Miljøseminar Florø 2016 10.02.16 Pia Kupka Hansen Norsk Standard NS9410 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Primært påvirkning av organisk utslipp Første utgave

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

MARIN OVERVÅKNING NORDLAND

MARIN OVERVÅKNING NORDLAND MARIN OVERVÅKNING NORDLAND STÅL HEGGELUND Årssamling Nordnorsk Havbrukslag Radisson BLU Hotell Tromsø 9. januar 2014. Bakgrunn Havbruksnæringen som biologisk industri er avhengig av at miljøet og vannkvaliteten

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Vannforskriften 18: Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige

Detaljer

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Aktiviteter rundt VD Biologi Miljøgifter Norman Green, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Bilde: Ferdi Rizkiyanto 2011 Et av havets «sluk»

Detaljer

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger

Detaljer

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen -Hva gjør Vann- og avløpsetaten?

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell

Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? -

Detaljer

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? Vannforskriften og erfaringer med måleprogrammet Norske Skog Saugbrugs AS Program for tiltaksrettet vannovervåking Elisabeth

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Hydro Aluminium AS Karmøy Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Vår dato: 2014-12-19 Vår kontakt: Solveig Aa. Bark Høringssvar fra Hydro Aluminium

Detaljer

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag?? SLFs Fagsamling - Oppfølging av Vannforskriften i jordbruket, 17.-18. april 2012 Eva Skarbøvik Bioforsk? Hvorfor et foredrag om tiltaksorientert

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy, Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet

Detaljer

Overvå kingsprogråm for VO Horten Lårvik 2016

Overvå kingsprogråm for VO Horten Lårvik 2016 Overvå kingsprogråm for VO Horten Lårvik 2016 Supplerende vannovervåking med vekt på analysekostnader Revidert: 25.04.2016 1. Hensikt, Hensikten med overvåkingsprogrammet her er å gi et sikrere grunnlag

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

Resipientovervåking 2011 2015. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell

Resipientovervåking 2011 2015. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell Resipientovervåking 2011 2015 Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell Bakgrunn Mål Bergen kommune Sikre krav i Utslippstillatelsen fra Fylkesmannen om «overvåking av Grimstadfjorden» Planlegging

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om

Detaljer

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Seminar - Opprydding av forurenset sjøbunn Norsk vannforening 29.04.2009 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

INNHOLD. Forord... 2. Sammendrag... 4

INNHOLD. Forord... 2. Sammendrag... 4 INNHOLD Forord... 2 Sammendrag... 4 1. Innledning... 5 1.1. Formålet med veilederen... 6 1.2. Tilstanden i norske vannforekomster... 6 1.3. Hovedtyper overvåking... 9 1.4. Framdrift... 10 1.5. Forholdet

Detaljer

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok?

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Sett frå ein miljøkonsulent si side v/ Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse www.resipientanalyse.no Miljøstatus i havbruksanlegg

Detaljer

Seksjon: Region Nordland. forvaltningsseksjon 8048 BODØ Vår referanse: 14/9426. Deres referanse: 15/41908 Vår dato: Deres dato:

Seksjon: Region Nordland. forvaltningsseksjon 8048 BODØ Vår referanse: 14/9426. Deres referanse: 15/41908 Vår dato: Deres dato: Nordland Fylkeskommune Saksbehandler: Arnt B. Olsen Fylkeshuset Telefon: 90989959 Seksjon: Region Nordland forvaltningsseksjon 8048 BODØ Vår referanse: 14/9426 Att: Katrine Erikstad Deres referanse: 15/41908

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Tillatelse til midlertidig overskridelse av maksimalt tillatt biomasse(mtb) på lokalitet Tosen i Bindal og Brønnøy kommuner

Tillatelse til midlertidig overskridelse av maksimalt tillatt biomasse(mtb) på lokalitet Tosen i Bindal og Brønnøy kommuner Bindalslaks AS post@sinkaberghansen.no Saksbehandler: Torgeir Fahle e-post: fmnotfa@fylkesmannen.no Tlf.: 75531673 Vår ref.: 2015/56 Deres ref.: Vår dato: 7.12.2016 Deres dato: 21.11.2016 Arkivkode: 542.1

Detaljer

Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden

Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden Miljømål Bunnefjorden Rapport fase 3 - Prosjekt PURA Birger Bjerkeng John Arthur Berge Jan Magusson Jarle Molvær Are Pedersen Morten Schaaning Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden Norsk institutt for

Detaljer

Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no

Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no Olle Morten Grini, SFT Oppdrag fra Miljøverndepartementet: Om kunnskapsinnsamling og formidling av helhetlig

Detaljer

Vannforskriften på et overordnet nivå: Erfaringer fra industrien med vannforskriften. Kjersti Garseg Gyllensten 25092014

Vannforskriften på et overordnet nivå: Erfaringer fra industrien med vannforskriften. Kjersti Garseg Gyllensten 25092014 Vannforskriften på et overordnet nivå: Erfaringer fra industrien med vannforskriften Kjersti Garseg Gyllensten 25092014 Verdens mest avanserte bioraffineri Borregaards biokjemikalier er miljøvennlige og

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2014

ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2014 MILJØOVERVÅKING M-338 215 ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 214 KOLOFON Utførende institusjon Norconsult AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Elisabeth Lundsør Kontaktperson i miljødirektoratet Pål

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Dato for prøvetaking: 24.06.15 Dato for

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Krav til datagrunnlag (inkl prøvetaking og identifisering av bunndyr)

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann

Detaljer

_ 4.1. Kvalitet på den som gjennomfører overvåkingen i praksis... 36

_ 4.1. Kvalitet på den som gjennomfører overvåkingen i praksis... 36 4. Kvalitetssikring og databaser _ 4.1. Kvalitet på den som gjennomfører overvåkingen i praksis... 36 4.2. Standard metoder og prøvetaking... 36 4.3. Kriterier for valg av metode... 37 4.4. Databaser...

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Miljøundersøkelser i Vannregion Nordland

Miljøundersøkelser i Vannregion Nordland Farstadvassdraget Miljøundersøkelser i Vannregion Nordland Vurdering av tilstand etter undersøkelsene i 00 Karl Jan Aanes, NIVA Innhold Bakgrunn for undersøkelsen Gjennomføring - Hva ble undersøkt - Hvordan

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

OVERVÅKINGSPROGRAM 2016-2021

OVERVÅKINGSPROGRAM 2016-2021 Vannregion Glomma grafisk mal OVERVÅKINGSPROGRAM 2016-2021 Overvåkingsprogrammet uten riktig layout i vannregionens grafiske mal. Riktig utgave legges ut så snart layout er klar. Innholdet i sprogrammet

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

Førdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard

Førdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard Måleprogram for tilleggsundersøkelser Tone Nøklegaard (tone.noklegaard@dnv.com) Det Norske Veritas (DNV)- Miljøovervåking DNV er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global

Detaljer

Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing

Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing?? FM landbruksavdeling i Trøndelag Vannforskriften i jordbruket, 6-7. mars 2013 Eva Skarbøvik Bioforsk? Overvåking i landbruksbekker Hvilke bekker

Detaljer

Nasjonal overvåking av marint biologisk mangfold i kystsonen

Nasjonal overvåking av marint biologisk mangfold i kystsonen Utredning 2005-2 Nasjonal overvåking av marint biologisk mangfold i kystsonen Forslag til overvåkingselementer, lokalisering av områder og kostnadsoverslag Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

RAPPORT. Miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden. SALT rapport nr: 1006

RAPPORT. Miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden. SALT rapport nr: 1006 RAPPORT Miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden SALT rapport nr: 1006 Kjersti Eline T. Busch, Kriss Rokkan Iversen, Benedikte Farstad Nashoug, Maia Røst Kiele, Janne Gitmark, Vera Remen, Roger Velvin og Morten

Detaljer

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert

Detaljer

Planteplankton i innsjøer

Planteplankton i innsjøer Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2014 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg

Detaljer