6.3. Kystvann. Hvilke vanntyper skal overvåkes? Basisovervåking, stasjonsnett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "6.3. Kystvann. Hvilke vanntyper skal overvåkes? Basisovervåking, stasjonsnett"

Transkript

1 6.3. Kystvann Hvilke vanntyper skal overvåkes? Kystvann ble opprinnelig inndelt (typifisert) i 23 vanntyper (figur 6-4 fra Moy m. fl. 2003). De viktigste faktorene som typologien er basert på er: eksponeringsgrad, saltholdighet, tidevann, substrattyper. I tillegg deler vi norskekysten inn i 4 økoregioner: Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Innenfor disse fire regionene ble det foreslått fra 5 til 7 forskjellige vanntyper, totalt blir det 23 vanntyper. I tillegg har sund med sterke strømmer blitt foreslått som en separat vanntype i de to nordligste regionene. Antallet vanntyper som skulle inngå i overvåkingen av referanseforhold ble i Solheim m. fl (2005a) foreslått redusert til 15. De typene som ikke ble tatt med er strømrike sund og oksygenfattig fjord. Dette er vanntyper som er lokalitetsspesifikke og karakterisert av lokale, fysiske og hydrografiske forhold og de har lokalitetsspesifikke og ikke typespesifikke referanseverdier. Nye vurderinger ( ) anbefaler å gjenopprette vanntypen Sterkt ferskvannspåvirket fjord i alle regioner. Derved økes antall vanntyper fra 15, som ble foreslått i (Solheim m fl 2005a) til 20. I forhold til typologien skissert i Moy m. fl. (2003), Fig. 6-4, er vanntypen sterkt ferskvannspåvirket fjord nå foreslått som vanntype også i Skagerrak og Barentshavsregionen slik at totalt antall vanntyper som da inngår i basisovervåkningen blir 20 for hele Norge. De særegne vanntypene strømrike sund og oksygenfattig fjord foreslåes, som nevnt foran, å trekkes ut av basisovervåkningen. De norske vanntypene som inngår i interkalibreringsarbeidet er: Region Nordsjøen: Åpen eksponert kyst og Moderat eksponert kyst/skjærgård. Typene interkalibreres mot England og Irland Region Skagerrak: Åpen eksponert kyst, Moderat eksponert kyst/skjærgård og Beskyttet fjord interkalibreres mot Sverige Basisovervåking, stasjonsnett Basisovervåking består av to typer overvåking en referanseovervåking med mål å kunne vurdere langsiktige endringer i naturlige forhold og en trendovervåking med mål å kunne vurdere langsiktige endringer som følge av omfattende menneskelig påvirkning. Omfanget av referanseovervåking kan reduseres når en referansesituasjon for en vanntype er kjent, men et minimum av stasjoner og prøvefrekvens må utføres samtidig med trendovervåkingen. Marin overvåking har til nå vært mangelfull i forhold til de kravene direktivet stiller, særlig med hensyn på biologiske kvalitetselementer. Det er derfor enklere å koordinere pågående og planlagt vanndirektivovervåking på marin side enn på ferskvann. Samtidig kreves mye ressurser og arbeidsinnsats for å få satt i gang den nødvendige overvåkingen. Pågående overvåking som er vurdert er hovedsaklig HI s overvåking, i tillegg til miljøforvaltningens kystovervåkingsprogram og overvåking av miljøgifter (CEMP), som begge er ledet av NIVA. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 80

2 Figur 6-4. Kart over økoregioner og vanntyper i Norge (videreutviklet fra Moy m. fl. 2003). PS. CNo2 skal nå hete Moderat eksponert kyst/skjærgård og Beskyttet kyst/fjord benevnes Beskyttet fjord. I den nye betegnelsen for vanntyper er nå C tatt bort fra forkortelsen slik at for eksempel CSk1 er nå Sk1. I tillegg er det vurdert overvåkingsstasjoner fra flere regioner i Norge drevet bl.a. av NIVA, UiTø, Akvaplan-niva, UiB, UiO, Unifob og HiBo. Til sammen er kunnskapsbasen om marine forhold ganske god, men det gjenstår å systematisere det videre arbeidet slik at vi kan dra nytte av dette i en helhetlig sammenheng. Denne delen av veilederen peker på hvordan man kan utnytte eksisterende data innenfor vanndirektivet. Det er gjort en innledende runde på å velge ut områder der marine stasjoner for overvåking av referanseverdier bør etableres (Solheim m fl 2005a). Det er her tatt utgangspunkt i planene om nasjonal overvåking av biologisk mangfold i kystsonen (DN utredning ), forslagene til marine verneområder/marine beskyttede områder, Biomareprosjektet og typologirapporten (Moy m fl. 2003). Forslaget til referanseområder er nå (februar 2009) noe modifisert i forhold til tidligere forslag (Solheim m fl 2005a; b, Bekkby m. fl. 2007). Kart over de 17 områdene er vist i figur 6-5 (blå områder). I hver av de 17 områdene inngår 5 vanntyper. Innen hvert område bør stasjonene bli forsøkt lagt i et transekt fra ytre eksponerte områder til indre mer beskyttede fjorder og bassenger. Det er viktig å legge transektene slik at de i størst mulig grad representerer alle de 20 vanntypene. Basisovervåking av påvirkete områder (trendovervåking) skal gjennomføres for å avklare langsiktige endringer som følge av omfattende menneskelig virksomhet og virkning av Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 81

3 sammensatte påvirkninger. Stasjonsnettet for denne type overvåking må velges med dette for øyet. Data fra elver og andre kilder som kan tenkes å bidra til tilstanden på slike trendstasjoner er viktig supplerende kunnskap. Glover m. fl. (2007) har utarbeidet et forslag til områder hvor stasjoner for trendovervåking bør ligge. HI og NIVA har bidratt til utvelgelsen av områdene. Forslag til overvåkingsstasjoner er basert på utvalgskriterier som: Geografisk spredning Pågående eller planlagt overvåking Flere typer belastning Lokaliteter med mulig risiko og risiko Det er viktig å se kystovervåkingen i sammenheng med overvåking av ferskvann. I listen over stasjonsforslag er det tatt hensyn til fjorder som har et stort tilsig av ferskvann fra store elver som munner ut i fjorden. Her vil man kunne kartlegge tilførsler av næringssalter og miljøgifter med ferskvann og knytte sammen ferskvannovervåking med overvåkning og tilstand i fjorder hvor det finnes utløp fra store elver. I enkelte av de foreslåtte områdene med liten belastning vil det være overlapping mellom stasjonsnettet for referanse- og trendovervåking. For å skille mellom referanse- og trendovervåking i slike områder er det foretatt noen små justeringer av trend- og referanseområdene i forhold til tidligere forslag. Det er forsøkt å ta hensyn til at trendområder skal ligge nedstrøms eventuelt diffust belastete områder og at referanseområder helst bør ligge oppstrøms belastete områder. De endringene som er gjort i forhold til Bekkby m. fl. (2007) er små, og kan først og fremst sees ved at trendområdene ved Helgeland og Tromsø er forskjøvet noe nordover slik at de nå ligger nord for det referanseområdet de tidligere overlappet med. For å finne fram til stasjoner for basisovervåking, i trendområder og referanseområder, ble det arrangert at arbeidsmøte i Trondheim 23. april Det var forutsatt at stasjonene skulle lokaliseres innenfor områdene som er foreslått for referanseverdier (Solheim m. fl. 2005a) og for påvirkede områder (Glover m. fl. 2007). Referanseområdene ble endret noe i etterkant av diskusjonen på arbeidsmøtet 23.april 2007, noen ble utvidet og noen ble flyttet. Plassering av foreslåtte marine verneområder og områder med planer for overvåking av biologisk mangfold (DN Utredning ) ble vurdert ved endring av referanseområdene. De foreslåtte områdene for trendovervåking presentert i Glover m. fl. (2007) er også endret noe i den siste revisjon av nettverket utført av NIVA og HI i januar Særlig verdifulle og sårbare områder i St. meld. nr. 8 ( , Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten ) er delvis dekket av basisstasjonene som her er foreslått (trend- og referanseområder). Det er naturlig å se dette i sammenheng når overvåkingen skal utføres i praksis. Kart over områdene som er valgt ut for basisovervåking er vist i figur 6-5. Det er et poeng å bygge på eksisterende dataserier (kap. 3), og derfor ble en oversikt over datasett for økologiske kvalitetselementer og støtteparametere samlet inn fra NIVA, HI, HiBo, DNV, ApN, UiTø, UiB og UiO. Disse datasettene er sortert slik at data som ligger utenfor eller ikke er assosiert med områdene som er valgt ut for referanse- og trendområdene er fjernet (se figur 6-5). For de økologiske kvalitetselementene er kun data innenfor 1 nm utenfor grunnlinjen (dvs. kystvann) beholdt, mens for støtteparametere og til dels planteplankton, er alle data inntil 24 nm utenfor grunnlinjen vurdert. Vannforskriften gjelder ut til 12nm utenfor grunnlinjen for prioriterte stoffer. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 82

4 Figur 6-5. Kart over områder som er foreslått for referanseovervåking (røde rektangler) og for trendovervåking i påvirka områder (blå felter). Modifisert etter Bekkby m. fl Mer detaljert kart kan leses i rapporten, se vedlegg 7 her Stasjoner med etablerte måleserier fra flere år ble prioritert når det skulle velges ut stasjoner for å innfri vannforskriften. Dette første forslaget til referanse- og trendstasjoner er preget av behov for data, spesielt i økoregionene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet i første fase av innføringen av vannrammedirektivet. Mer data og kunnskap fra denne første fasen er et nødvendig grunnlag for å etablere en mest mulig relevant og kostnadseffektiv langsiktig basisovervåking av kystvannet. For kvalitetselementene makroalger på hardbunn og bløtbunnsfauna foreslås to stasjoner pr. vanntype i hvert område (røde eller blå områder i fig 6-5) og region. For kvalitetselementet planteplankton og støtteparametrene foreslås minimum to stasjoner per vanntype per økoregion, men for Norskehavet foreslås flere enn to stasjoner da dette er en meget stor økoregion. Stasjonene med støtteparametrene skal fange opp variasjonen innen vanntypene i økoregionen. De bør derfor ligge sentralt i vanntypen de skal representere. De behøver ikke ligge tett innpå stasjonene for makroalger og bløtbunn, men gi representative miljødata (verdier av støtteparametre) for disse. Generelt sett vil de viktigste støtteparametre for bløtbunn være saltholdighet, temperatur og okygenforhold ved bunnen, mens for makroalger er temperatur, saltholdighet, næringssalt-konsentrasjoner og turbiditet (Secchi-dyp) i de øvre 30 m være av størst betydning. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 83

5 Tabell 6-8 viser antall foreslåtte stasjoner fordelt på ulike økoregioner. Koordinatene til disse stasjonene er oppgitt i vedlegg 6. Vedlegget viser også hva slags overvåking som foregår på de ulike stasjonene. I vedlegget vises kart med mer nøyaktig lokalisering av stasjonene, samt hva som er nye og etablerte stasjoner. I tillegg beskrives det hvilke vanntyper som er representert i det foreslåtte stasjonsnettet. Tabell 6-8. Antall foreslåtte stasjoner fordelt på ulike økoregioner. Makroalger på hardbunn Bløtbunnsfauna Planteplankton og støtteparametere Skagerrak Referanse Trend Nordsjøen Referanse Trend Norskehavet Referanse Trend Barentshavet Referanse Trend Totalt antall stasjoner i referanseområder Totalt antall stasjoner i trendområder Basisovervåking, parametere, metodikk og frekvens Kapittel 4 gjennomgår kravene til kvalitetssikring knyttet til vannforskriften. Dette kapitlet konkretiserer valg av parametere med tilhørende metodikk for prøvetaking, analyser og målefrekvens. Standarder: Tabell 6-9 og tabell 6-10 oppsummerer hva som skal overvåkes gjennom basisovervåkingen. For mer detaljert informasjon kan standarder bestilles fra Norsk Standard Spørsmål om standardene kan rettes til Rolf Duus, Standardene koster noe og man kan abonnere på disse via nettet. OSPAR retningslinjer er tilgjengelig via internett I vedlegg 8 og 9 i OSPAR, er det gitt en oversikt over navnet på standardene for prøvetaking og analyse. Frekvens og kvalitetselementer: Alle kvalitetselementer skal overvåkes ved basisovervåking. For enkelte biologiske kvalitetselementer er det mindre naturlig variasjon enn for andre. Frekvensen anbefales å ligge på kravene i forskriften for disse parametrene, men økes for parametere der variasjonene er store for å forbedre utsagnskraften. Prøvetakingsfrekvens må i utgangspunktet tilpasses hvert enkelt overvåkingsområde slik at ønsket utsagnskraft kan oppnås. Anbefalt frekvens for de biologiske kvalitetselementene varierer fra minimum 20 ganger i året for planktonalger og støtteparametre, til én gang pr år for makroalger og makroinvertebratbunnfana. Anbefalt frekvens for hydrografi og vannkjemiske prøver er minimum 20 ganger i året og følger frekvensen for planktoninnsamling. Det er viktig at måletidspunkt og prøvedyp for biologiske kvalitetselementer og deres støtteparametere samsvarer. Tabell 6-9 og 6-10 angir anbefalt frekvens for de biologiske og vannkjemiske parametrene. Anbefalt frekvens følger Norsk Standard og er høyere enn kravet i vanndirektivet. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 84

6 Ny kunnskap, teknologi og metodikk kan tenkes å åpne for forbedringer av overvåkingen av økologisk tilstand i kystvann. Dette kan være i forhold til å trekke inn 1) nye kvalitetselement, som ålegras, 2) nye parametere på etablerte kvalitetselement, slik som artssammensetning av planteplankton, 3) ny metodikk på etablerte kvalitetselement, som fjernmåling av klorofyll, eller 4) ny prøvetakingsstrategi, som innsamlingsmetodikk (f.eks. Ferry box ), tidsperiode, sted, dyp og frekvens. I tabell 6-9 er hardbunnsfauna inkludert som kvalitetselement selv om det ikke er krav til dette i direktivet. Det anbefales å foreta slike observasjoner samtidig med algeobservasjoner ettersom fastsittende dyr er unik for marine miljø og av stor betydning for de strukturelle føringer som legges på algesamfunn. En forandring i algesammensetningen kan fort feiltolkes dersom man ikke kan justere disse mot endringer i dyresamfunn. For alle biologiske kvalitetselementer er det spesifikke krav til artsidentifisering og videre opparbeiding av prøver. Artssammensetning og mengde/dekningsgrad/individtetthet skal registreres for hver art eller gruppe. Metodikken følger norske standarder (ISO 9391, 9423 og 9424). For det biologiske element makroalger må en også inkludere metodikk som kreves for å kunne beregne indekser innen de regionene som er interkalibrert med andre nasjoner. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 85

7 Tabell 6-9. Oversikt over biologiske og hydromorfologiske kvalitetselementer med tilhørende parameter og metodikk for basisovervåking av kystvann. Anbefalt standard for prøvetaking er gitt der dette finnes. I tillegg vises det til direktivets krav til minste frekvens i basisovervåkingen og det som til enhver tid er anbefalt frekvens, måletidspunkt og prøvested i klassifiseringsveilederen. Kvalitetselement som er markert med grå skrift er ikke krav i direktivet og kan utelates fra basisovervåkingen der dette kan forsvares. - Planteplankton Artssammensetning Tetthet Biomasse (Klorofyll-a) - Makroalger og angiospermer - Makroinvertebrater: hardbunn Valgfri. Ikke krav i VRD. - Makroinvertebrater: bløtbunn HYDRO-MORFOLOGISK -Tidevannsystem -Morfologiske forhold Artssammensetning Dekningsgrad Nedre voksegrense Artssammensetning, Dekningsgrad/tetthet Artssammensetning Individtetthet TOC i sed. Kornstørrelse Tidevannsforskjell Dominerende strømretning Ferskvannsgjennomstrømming Bølgeeksponering Dybdevariasjoner Mengde og struktur bunnsubstrat Tidevannssonens struktur Taxa Celler pr liter µg/l eller mg/m 3 prns 9429 OSPAR Taxa: % dekning el. skala 1-5mht. dekning av ulike arter, Meter Taxa % dekning el. skala 1-5 mht. dekning av ulike arter Taxa Individer pr. 0,1 m 2 mg/g, %<63µm ISO/FDIS ISO/FDIS prns 9429 NS 4767 ISO ISO/FDIS ISO/FDIS ISO ISO Jowett 2006 Rygg mnd 18 Årlig, min. 20 innsamlinger pr år. (Hver 2. uke i vekstsesong) 3 år Årlig, 1 innsamling pr år 3 år Årlig, 1 innsamling pr år 3 år Årlig, 1 innsamling pr år Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk prøvetaking Metodikk Analyser Frekvenskrav Basisov. Anbefalt frekvens Basisoverv. BIOLOGISK Årlig Måletidspunkt 1 Feb-nov i Sør- Norge, Mars okt i Nord-Norge 19 Sommer Sommer Vår 6 år Hvert 6.år Hele året Hvert 6.år Hele året Prøvested Vannmasser standarddyp 20 Hardbunn, 0-30m Hardbunn, 0-30m Bløtbunn 18 Dvs. 2 ganger innenfor det samme året i forvaltningsplanperiode (= 6år) 19 Bør omfatte algenes vekstsesong som er februar til november i Sør-Norge og mars til oktober i Nord-Norge. 20 Standarddyp: 0m, (2m), 5m, 10m, 20m, 30m, 50m, 75m, 100m. Standarddyp anbefales normalt ved basisovervåking og trendovervåking ettersom algeforekomstene skal relateres til kjemiske parametre. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 86

8 Tabell Oversikt over fysisk-kjemiske kvalitetselementer med tilhørende parameter og metodikk for basisovervåking av kystvann. Anbefalt standard for prøvetaking er gitt der dette finnes. I tillegg vises det til direktivets krav til minste frekvens i basisovervåkingen og det som til enhver tid er anbefalt frekvens, måletidspunkt og prøvested i klassifiseringsveilederen. Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk prøvetaking Temperatur C In situ (elektrometri) NS , prns Salinitet Salinitet In situ (elektrometri) NS , prns Oksygenforhold Oppløst oksygen ml O 2 /l In situ vannhentere OSPAR FYSISK-KJEMISK - Temperaturforhold -Næringsstoffforhold -Siktdyp Andre forurensende stoffer Total fosfor (Tot-P) Fosfat (PO4-P) Total nitrogen (Tot-N) Nitrat+nitritt (NO3+NO2-N) Ammonium (NH4-N) Silikat (SiO 2 -Si) Klorofyll (KLA) Turbiditet Siktedyp µg P/l µg P/l µg N/l µg N/l µg N/l µg Si/l µg/l FNU Meter In situ vannhentere OSPAR , prns 9429 In situ turbidim. Sikteskive Metodikk Analyser Direktivets frekvenskrav Basisoverv 3. år Årlig Anbefalt frekvens Basisoverv 3 mnd Årlig, min. 20 innsamlinger pr år. (Hver 2. uke i vekstsesong) 3 mnd Årlig, min. 20 innsamlinger pr år. (Hver 2. uke i vekstsesong) NS-ISO mnd Årlig, min. 20 innsamlinger pr år. (Hver 2. uke i vekstsesong) NS 4725 NS 4724 NS 4743 NS 4745 NS-EN ISO NS-EN ISO11885 NS mnd Årlig, min. 20 innsamlinger pr år. (Hver 2. uke i vekstsesong) NS-EN ISO 7027 Årlig, min. 20 innsamlinger pr år. (Hver 2. uke i vekstsesong) 3 mnd Måletidspunkt 1 Hele året Hele året Hele året Hele året Hele året Prøvested Vannmasser, overflate-bunn Vannmasser, overflate-bunn Vannmasser, standarddyp Vannmasser, standarddyp Standarddyp: 0m, (2m), 5m, 10m, 20m, 30m, 50m, 75m, 100m. Det er viktig at prøvedyp for kjemiske parametere og planktonalger er sammenfallende. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 87

9 Tiltaksovervåking, stasjonsnett Tiltaksovervåking er nødvendig ift. forurensning (eutrofi/organisk påvirkning, forsuring, prioriterte stoffer, annen forurensning), endringer i hydrologi og endringer i morfologi. I tillegg må introduserte marine arter som påvirker vannkvaliteten overvåkes, men det er ennå ikke klart hvor stor fokus dette temaet skal ha. Representativ tiltaksovervåking Stasjoner for representativ tiltaksovervåking er ofte sektorprogrammer. Kravet i forskriften er at det mest følsomme, biologisk og hydrologisk kvalitetselement minimum skal inngå i tiltaksovervåking. Det er også nødvendig å ha kunnskap om belastningene, samt de faktiske kjemiske forholdene i vannet. Råd om hvilke kvalitetselement dette gjelder er gitt på side 100. Det er ikke gjennomført en evaluering om disse sektorprogrammene er i tråd med vannforskriften, og om de er omfattende nok til å si noe om belastningene. Metodikk, frekvens og parametere i slike programmer skal i så stor grad som mulig være harmonisert med vannforskriften. De enkelte programeierne vil ha hovedansvaret for dette. Tabell 6-11 gir en oversikt over den viktigste nasjonale marine overvåkingen som er relevant for vannforskriften. Dette er de samme programmene som er benyttet som utgangspunkt for utvelgelsene av stasjonsnett til basisovervåking. Vedlegg 6 inneholder koordinater for pågående undersøkelser, deriblant innehold koordinater for overvåkingsprogrammer nevnt i tabell I tillegg legger vi til rette for opplysninger om undersøkelser som er gjort i regi av Akvaplan-niva, Høyskolen i Bodø og Det Norske Veritas (DNV). Mange av disse undersøkelsene kan være et godt grunnlag for å bygge ut tiltaksovervåking. Lenke til koordinater for disse stasjonene finnes i vedlegg 6. Enkelte av stasjonene som inngår i tiltaksovervåking er også valgt ut for basisovervåking med tilhørende koordinater i vedlegg 6. Registrering av introduserte arter gjøres både i kystovervåkingsprogrammet og av HI. HI tar også imot opplysninger fra kystbefolkningen om fremmede arter. Koordinatene i vedlegg 6 er lagt til rette for at VRM skal kunne hente inn informasjon om hva som foregår av marine registreringer i sin region. Det er imidlertid et stort behov for å få satt denne tiltaksovervåkingen i system. Opplysningene kan benyttes som bakgrunnsmateriale for å lage helhetlig overvåkingsplan for vannregionen (se kap. 2).. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 88

10 Tabell Oversikt over pågående marine overvåkingsprogrammer i statlig regi. Generell overvåking Generell overvåking Eutrofi Eutrofi Miljøefffekt Marine hardbunnsområder ved kysten av Nord-Norge Havforskningsinstituttets miljøovervåking Programnavn Kystovervåkingsprogrammet (KYO). Ytre Oslofjord Dekningsområde/ # lok Oppdragsgiver planteplankton Makroalger og høyere planter Bunnfana hardbunn Bunnfana bløt-bunn Tidevann Morfologiske forhold Temperatur oksygen Saltholdig-het Næringsforhold 4 lokaliteter i Nord UiTø + DN nett av stasjoner langs kysten og i fjorder + årlige tokt FKD x x x x x x Dekker kun opp til Bergen Klif x x x x x x x x x 4 hovedstasjoner, varierende antall Klif og lokaliteter (opptil ca fagråd ytre 25) Oslofjord x x x x x x x x Transparens Helse- og miljøfarlige stoffer Helse og miljøfarlige stoffer Helse og miljøfarlige stoffer Helse og miljøfarlige stoffer Miljøgifter i fisk og skalldyr Helse og miljøfarlige stoffer Overvåking av Sørfjorden Sørfjorden Helse og miljøfarlige stoffer Algeovervåking Helse- og miljøfarlige stoffer Miljøgifter langs kysten (CEMP) Hele kysten Klif x Screening av nye, organiske Mest hot-spots. miljøgifter Klif x Grenlandsfjordene Klif og industri x x Klif og industri x x x x x Fiskeridir skjell, Mattilsynet algegifter x Tilsynsprogrammet for skjell, fremmedstoffer Hele kysten Mattilsynet x Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 89

11 Pålagt overvåking Det er utarbeidet oversikt over konsesjonsbelagt overvåking som er pålagt av Klif (tidligere SFT) (figur 6-6, vedlegg 6). Oversikten viser bedriftenes beliggenhet. Overvåkingslokalitetene er ikke angitt. Vedlegget omfatter pålagt overvåking både i kystvann, elver, innsjøer og grunnvann. Hovedandelen av pålegg gjelder utslipp til marint miljø. Figur 6-6. Kart over konsesjonsbelagt overvåking. For identifisering av bedrifter og koordinater til disse vises det til vedlegg 6. Tydeligere kart finnes også i vedlegg 6. Det pålegges overvåking av utslipp og miljøforhold rundt fiskeoppdrettsanlegg. Miljøovervåkning av marine oppdrettsanlegg (MOM) B-undersøkelsen, er en enkel overvåking av av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Den gjennomføres etter Norsk Standard NS Undersøkelsen benyttes også som kartlegging av lokalitet før drift ("0- prøve") ved for eksempel søknader om ny lokalitet. Det er nylig iverksatt rapportering av B- undersøkelser via Alt-inn. MOM C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). Hoveddelen er en undersøkelse av faunaen, og denne utføres primært etter Norsk Standard NS C-undersøkelsen skal gi inngående kunnskap om miljøtilstanden i fjern- og overgangssonen og inn mot nærsonen til oppdrettsanlegg. Fiskeridirektoratets regionkontor kan i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling kreve at det blir utført C-undersøkelse dersom tilstanden under anlegget er dårlig, men i praksis har dette vært lite brukt. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 90

12 Figur 6-7. Kart over oppdrettsanlegg per 2010 fra Fiskeridirektoratet. Oppdatert oversikt over anlegg finnes i Vann-nett. Tiltaksovervåking, parametere, metodikk og frekvens For tiltaksovervåking skal det mest følsomme biologiske- og hydrologiske kvalitetselement for den aktuelle belastningen overvåkes. Retningslinjer om valg av kvalitetselementer er gitt i tabell Tiltaksovervåkingen må derfor tilpasses vannforskriften. Forskriften krever innsyn til bakgrunnsmateriale ( 27, samt VII, punkt 7.11). Dette innebærer at måledataene fra pålagt overvåking skal gjøres tilgjengelig gjennom de nasjonale databasene som knyttes opp mot Vann-nett (kap. 3.6). Disse dataene vil også bli benyttet for innrapportering til EEA (kap. 3.6). For tiltaksovervåking skal samme metodikk og prøvetakingstidspunkt som for basisovervåkingen benyttes (tabell 6-9, 6-10), men frekvensen anbefales ofte økt. Det er imidlertid ikke utarbeidet spesifikke frekvenskrav for tiltaksovervåking (tabell 6-12). Listen over kvalitetselementer som skal overvåkes er en minimumsliste. Prøvetakingstidspunktene som kommer i tillegg til det som gjøres i basisovervåkingen, tas mellom de tidspunktene som gjelder for basisovervåking. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 91

13 Det finnes ulike typer belastninger som fører til miljøeffekter og som kan føre til pålegg om tiltaksovervåking. Flere typer belastning kan gi de samme miljøeffektene, men vanligvis gir forskjellige belastninger forskjellige effekter, slik at parametervalget bør skje i forhold til den viktigste belastningen i de aktuelle vannforekomstene. Problemkartlegging Det er ingen krav til frekvens, kvalitetselementer eller metodikk i direktivet. Det anbefales minimum å følge tabell 6-12 for tiltaksovervåking. Samme metodikk som for annen overvåking skal benyttes. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 92

14 Tabell Oversikt over hvilke biologiske og hydromorfologiske kvalitetselement som inngår i tiltaksovervåking i kystvann gitt ulike miljøeffekter. Kvalitetselement som er angitt med x skal overvåkes, men (x) angir at kvalitetselementet vurderes i hvert enkelt tilfelle om det skal inkluderes i overvåkingen. Kravet til overvåking av biologiske kvalitetselementer gjelder ikke for prioriterte stoffer. Belastning Miljøeffekt Planteplankton Makroalger og angiospermer MakroinvertebraterBunnfana: hardbunn MakroinvertebraterBunnfana: bløtbunn Forurensning 1. Eutrofiering inkl. oksygensvinn (x) x (x) x (x) (x) (x) (x) (x) Morfologiske 2. Nedslamming/ sedimentering x (x) x x (x) endringer 3. Endring i strandlinjer x (x) x Biologiske belastninger 4. Reduksjon av arealer for leveområder* 5. Fremmede arter utkonkurrerer stedegne arter slik at disse blir færre Hydromorfologi Temperaturforhold Oksygenforhold Saltholdighet Næringsforhold Makroalger og bløtbunn prioriteres som mål på effekter. Hvor hovedtyngden legges er avhengig av type belastning og områdets typologi. Makroalger er viktige indikatorer på eutrofiering mens bunnfauna er gode indikatorer på bl.a organisk belastning. Begge elementer inngår i interkalibreringsarbeid. Hvilket biologisk kvalitetselement som skal overvåkes, vil variere med hvilke leveområder som reduseres. Hvis det for eksempel er utfylling av gruntvannsområder, bør arter som er avhengig av å beite på bunnfaunaen overvåkes. Hvilke kvalitetselement som skal overvåkes avhenger av hvilke arter som er introdusert for eksempel mest aktuelt å overvåke makroinvertebraterbunnfana dersom introduksjon av andre invertebrater (eks. snegl). Selve den introduserte arten må også overvåkes. Problemarter prioriteres se Svarteliste Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 93

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret

Detaljer

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann Versjon 1.0 til uttalelse innen 13. juni 07 v/ Signe Nybø, DN Miljømålsetninger i Direktivet Forebygge forringelse av kjemisk og økologisk status Restaurere vannforekomster

Detaljer

Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT.

Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT. Overvåking Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober 2009 Ragnhild Kluge, SFT Innhold Overvåkingsveileder Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging Overvåkingsveileder Status for overvåkingsveileder

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Typologi. - Kystvann STATUS

Typologi. - Kystvann STATUS Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Vanndirektivet - Kystvann

Vanndirektivet - Kystvann Vanndirektivet - Kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet Foredrag, Fylkesmannen i Aust-Agder 1. juni 2010 Kystvann Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper Bioindikatorer i kystvann Indikatorer og påvirkningstyper 29. mars 2012 1 Innhold 1. Bakgrunn bioindikatorer 2. Økoregioner og vanntyper 3. Hvilke bioindikatorer har vi 4. Når/Hvor skal bioindikatorene

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Overvåking av ferskvatn Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Innhald Kriterier for utvelging av innsjøar og elver til overvåkingsprogrammet Referanseforhold og referansenettverk Oversikt over foreslåtte overvåkingsobjekt

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013

ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013 MILJØOVERVÅKING M183-2014 ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i miljødirektoratet

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2013

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2013 MILJØOVERVÅKING M181-2014 ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2013 KOLOFON Utførende institusjon NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Hilde C. Trannum Kontaktperson i Miljødirektoratet Karen

Detaljer

Mal for regionalt overvåkingsprogram

Mal for regionalt overvåkingsprogram Mal for regionalt overvåkingsprogram Bakgrunn Forskrift om rammer for vannforvalntingen (vannforskriften) 18 krever at det utarbeides overvåkingsprogrammer i samsvar med kravene i vedlegg II og V til forskriften.

Detaljer

RAPPORT LNR Marint stasjonsnett. Forslag til stasjoner for basisovervåking (referanse- og trendverdier) av kystvann

RAPPORT LNR Marint stasjonsnett. Forslag til stasjoner for basisovervåking (referanse- og trendverdier) av kystvann RAPPORT LNR 5426-2007 Marint stasjonsnett Forslag til stasjoner for basisovervåking (referanse- og trendverdier) av kystvann Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann.

Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann. SFT-rapport Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann. TA 2577 2010 Tittel: Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann.

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement

Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement Are Pedersen er seniorforsker ved Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). Av Are Pedersen

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Nye NS9410:2016. Miljøseminar Florø Pia Kupka Hansen

Nye NS9410:2016. Miljøseminar Florø Pia Kupka Hansen Nye NS9410:2016 Miljøseminar Florø 2016 10.02.16 Pia Kupka Hansen Norsk Standard NS9410 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Primært påvirkning av organisk utslipp Første utgave

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland. A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat)

Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland. A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat) Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat) Rådgivende Biologer AS har bistått med utarbeidelse av opplegg og innhold

Detaljer

Basisovervåkingen-innledning og kystvann. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Basisovervåkingen-innledning og kystvann. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Basisovervåkingen-innledning og kystvann Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Historien om basisnettverk the long and winding road Flere runder tidlig på 2000- tallet med div statistiske analyser for utplukking

Detaljer

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Detaljer

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Overvåking. Steinar Sandøy, DN. Overvåking Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning Erfaring frå første runde

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Høringsforslag Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken

Høringsforslag Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken 1 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014. Planen består av fire dokumentpakker: 1. Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Revisjon av NS 9410: 2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg

Revisjon av NS 9410: 2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg MILJØSEMINAR FOR AKVAKULTURNÆRINGA 13.-14. februar 2013 Florø Revisjon av NS 9410: 2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Arne Ervik Overvåkning: Kostnadseffektiv innsamling

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

MARIN OVERVÅKNING NORDLAND

MARIN OVERVÅKNING NORDLAND MARIN OVERVÅKNING NORDLAND STÅL HEGGELUND Årssamling Nordnorsk Havbrukslag Radisson BLU Hotell Tromsø 9. januar 2014. Bakgrunn Havbruksnæringen som biologisk industri er avhengig av at miljøet og vannkvaliteten

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Vannforskriften i sedimentarbeidet Vannforskriften i sedimentarbeidet Miljøringen 22.11.12 Hilde B. Keilen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning,. Klif Hva innebærer vannforskriften av forhold som kan ha betydning for sedimentarbeidet?

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Aktiviteter rundt VD Biologi Miljøgifter Norman Green, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Bilde: Ferdi Rizkiyanto 2011 Et av havets «sluk»

Detaljer

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Vannforskriften 18: Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige

Detaljer

Overvåking - styring, plan og regionalt ansvar

Overvåking - styring, plan og regionalt ansvar Overvåking - styring, plan og regionalt ansvar Helge Tjøstheim Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Generelt om overvåking Overvåking fra nasjonalt hold Ansvarsforhold mellom VRM og FM Sektorenes

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.04.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. Økoregionene som gjelder for ferskvann 3. Vanntyper for

Detaljer

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp

Detaljer

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen -Hva gjør Vann- og avløpsetaten?

Detaljer

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Bente Sleire seksjon for petrokjemisk og mineralsk industri

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Bente Sleire seksjon for petrokjemisk og mineralsk industri Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Bente Sleire seksjon for petrokjemisk og mineralsk industri Vannforskriften 18: Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige regionale

Detaljer

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Hydro Aluminium AS Karmøy Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Vår dato: 2014-12-19 Vår kontakt: Solveig Aa. Bark Høringssvar fra Hydro Aluminium

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.05.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell

Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? -

Detaljer

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 07.12.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann

Detaljer

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? Vannforskriften og erfaringer med måleprogrammet Norske Skog Saugbrugs AS Program for tiltaksrettet vannovervåking Elisabeth

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

Land- og kystbasert aktivitet

Land- og kystbasert aktivitet Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag?? SLFs Fagsamling - Oppfølging av Vannforskriften i jordbruket, 17.-18. april 2012 Eva Skarbøvik Bioforsk? Hvorfor et foredrag om tiltaksorientert

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 26.10.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy, Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.08.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy, Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning

Detaljer

EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD

EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD FAGRÅD FOR YTRE OSLOFJORD EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD 2014-2018 OVERVÅKNINGSPROGRAM Rygge 16.09.13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering... 3 2 Tilførsler... 3 3 Overvåkning av vannmasser... 3 3.1

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 20.02.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet Overvåking av fjordområdene i Hordaland R A P P O R Vannkvalitet 2014-2015 T Rådgivende Biologer AS 2231 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet 2014-2015

Detaljer

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40

Detaljer