Typologi. - Kystvann STATUS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Typologi. - Kystvann STATUS"

Transkript

1 Typologi - Kystvann STATUS 10. februar

2 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv eller produksjon som er mulig i en vanntype Like fysio-kjemiske forhold, innen samme biogeografiske region skal, i prinsippet, inneholde de samme artene i lik sammensetning lik samfunnsstruktur. 10. februar

3 Hierarkisk inndeling av overflatevann i nedbørsfelt VANN- FOREKOMST En fjord, en avgrenset del av en fjord, et sund eller del av en kyststrekning kan være en vannforekomst. Vannforekomsten skal brukes til å beskrive vannkvalitet, inkl. økologisk tilstand og belastninger. Vannforekomstene skal grupperes under en Vanntypen Annex II 1.1(ii) 2005 TYPE Sjøvann Vanntyper defineres etter fysiske og kjemiske faktorer gitt i direktivet. Typene skal kategoriseres under en vannkategori Annex II 1.1(i) KATEGORI Vannkategorier er definert i VRD: - elv - innsjø - overgangsvann - kystvann - kunstig vannforekomst - sterkt modifisert vannforekomst som igjen skal tilhøre et nedbørfeltdistriktet Annex II 1.1(i) DISTRIKT Overflatevann (ferskt og marint) skal gruppers og forvaltes i nedbørfeltdistrikt Distriktene defineres av myndighetene. Artikkel 3(1) Moy et al februar

4 Veien videre WFD Annex II gir beskrivelse av hvordan en skal bestemme vanntypene. WFD CIS-veiledere (innen WGs) Både for overgangsvann og kystvann Norge har bare kystvann (pt.) 10. februar

5 System A Fast typeinndeling Økoregion Type Kystvann Beskrivelse Barentshavet Norskehavet Nordsjøen Østersjøen Nordatlanteren Middelhavet (vist på Map B i Annex XI) Basert på midlere årlig salinitet < 0,5 ferskvann 0,5 til <5 oligohalin 5 til <18 mesohalin 18 til <30 polyhalin 30 til <40 euhalin Basert på midlere dyp Grunt vann < 30m Mellomdypt 30 til 200m Dypt vann >200m 10. februar

6 System B Alternativ karakterisering Obligatoriske faktorer Valgfrie faktorer Kystvann Fysiske og kjemiske faktorer som bestemmer karaktertrekk ved kystvannet og følgelig den biologiske samfunnsstruktur og sammensetning. Lengdegrad Breddegrad Tidevannsforskjell Saltholdighet Strømhastighet Bølgeeksponering Oppholdstid (i lukkede bukter) Midlere vanntemperatur Vannmiksing Turbiditet Midlere substratsammensetning Vanntemperaturvariasjon 10. februar

7 Vektlegging Faktorer i foreslått benyttet i typifiseringsarbeidet. Obligatoriske faktorer Lengde - breddegrad stedfesting av geografisk område, økoregioner hvis relevant Tidevannsamplitude mikro tidevann <1 m meso tidevann 1-5 m makro tidevann >5 m Salinitet freskvann < 0.5 oligohalin 0,5 til 5-6 mesohalin 5-6 til polyhalin til 30 euhalin høyere enn 30 Valgfrie faktorer Bølgeeksponering ekstremt eksponert svært eksponert eksponert moderat eksponert beskyttet svært beskyttet Dyp grunt < 30m intermediatært 30-50m dypt >50m Miksing permanent fullstendig mikset delvis stratifiert permanent stratifiert Andel tidevannsflate liten < 50 % stor > 50 % Oppholdstid kort dager moderat lang Substrat hardbunn (stein, blokker, rullestein) sand-grus mudder blandet sediment Strømhastighet svak <1 knop Varighet av isdekke moderat sterk irregulær kort middels lang uker måneder til år 1knop to 3 knop > 3 knop < 90 dager 90 til 150 dager > 150 dager 10. februar

8 TYPOLOGI (Moy et al. 2003) Fjordkatalogen + Regine nedbørsfelt Biogeografisk region Barentshavet Norskehavet Nordsjøen Skagerrak Salinitet i overflaten Euhalin >30 Polyhalin Mesohalin 18-5 Oligohalin 5-0,5 Tidevann < > 1m Bølgeeksponering Eksponert Moderat eksponert Beskyttet Dyp < > 30m Oppholdstid på bunnvann Dager Uker Måneder og år Miksing i vannsøylen Fullstendig mikset Delvis lagdelt Permanent lagdelt Strømhastighet Svak <1 knop Moderat 1knop to 3 knop Sterk > 3 knop Andre faktorer kan i tillegg benyttes ved behov Andel av tidevannsflate, Isforhold, Substrat 10. februar

9 Økoregioner Ba - Barentshavet Nh- Norskehavet Ns-Nordsjøen Sk- Skagerrak 10. februar

10 Vanntyper Hvordan passer WFDs indekser og EQR inn? 9 typer 10. februar

11 Vanntyper Barentshavet 5 1 Åpen eksponert kyst 2 Moderat eksponert kyst/fjord 3 Beskyttet kyst/fjord 4 Ferskvannspåvirket fjord 5 Sterkt ferskv.påvirket fjord 6 Oksygenfattig fjord 7 Strømrike sund 8 Oksygenfattig ferskvannsp.fj 9 Spesielle VF/poller Norskehavet 5 (10) Loppa 70 N, 21 30'E Stadt 62 N, 5 E Nordsjøen 5 (10) Lindesnes 58 N 7 E Skagerrak 4? februar

12 Makroalger 2 indekser - i forskjellige regioner Nedre voksegrense Fjæresamfunn 10. februar

13 Økoregioner og vanntyper februar

14 Økoregioner og vanntyper 2012 G B H N M S 10. februar

15 Vanntyper og karakterisika Vanntyper: 1. Eksponert kyst - 2. Moderat eksp. Kyst/fjord 3. Beskyttet Kyst/fjord 4. Ferskvannspåvirket fjord Hovedegenskaper Høy eksponeringsgrad Moderat eksponeringsgrad Beskyttet Indre deler av fjorder med moderat til lav saltholdighet 5. Sterkt ferskvannpåvirket fjord Indre deler av fjorder lav saltholdighet Andre viktige faktorer tidevann og lysregime 10. februar

16 Grunnlag for inndeling i vanntyper B G 1-5 Lys Mørketid Dag/Natt H N Høy eksponeringsgrad Moderat eksponeringsgrad Beskyttet 4 Indre deler av fjorder med moderat til lav saltholdighet Tidevann >1m <1m M 5 Indre deler av fjorder lav saltholdighet S 1-3, 5 Regioner VANNTYPER 10. februar

17 Vann-nett og typologi (NVE-L. Stalsberg) 10. februar

18 Takk for oppmerksomheten 10. februar

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Marin karakterisering

Marin karakterisering RAPPORT LNR 4731-2003 Marin karakterisering Typologi, system for å beskrive økologisk naturtilstand og forslag til referansenettverk. FoU-oppdrag tilknyttet EUs rammedirektiv for vann. I samarbeid med:

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

6.3. Kystvann. Hvilke vanntyper skal overvåkes? Basisovervåking, stasjonsnett

6.3. Kystvann. Hvilke vanntyper skal overvåkes? Basisovervåking, stasjonsnett 6.3. Kystvann Hvilke vanntyper skal overvåkes? Kystvann ble opprinnelig inndelt (typifisert) i 23 vanntyper (figur 6-4 fra Moy m. fl. 2003). De viktigste faktorene som typologien er basert på er: eksponeringsgrad,

Detaljer

Marinbiologisk undersøkelse i Sogndalsfjorden, Eidsfjorden og Amlabukta 2013 i Sogndal kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1919

Marinbiologisk undersøkelse i Sogndalsfjorden, Eidsfjorden og Amlabukta 2013 i Sogndal kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1919 Marinbiologisk undersøkelse i Sogndalsfjorden, Eidsfjorden og Amlabukta 2013 i Sogndal kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1919 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Marinbiologisk undersøkelse

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Karakterisering Finnøy

Karakterisering Finnøy Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Karakterisering Suldal innsjø

Karakterisering Suldal innsjø Karakterisering Suldal innsjø Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy, Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann.

Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann. SFT-rapport Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann. TA 2577 2010 Tittel: Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann.

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Forskrift om rammer for vannforvaltningen.

Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2006 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, plan- og bygningslov

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord

Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord Utvalsmøte i Stryn 21.05.05 Av Merete Farstad Innhald Frå grovkarakterisering til fullkarakterisering 1. Grovkarakterisering 2005 2. Fullkarakterisering

Detaljer

EUS VANNDIREKTIV FORELØPIG IDENTIFISERING AV STERKT MODIFISERTE KYSTVANN- FOREKOMSTER (SMVF) I NORGE. John Alvsvåg (Havforskningsinstituttet)

EUS VANNDIREKTIV FORELØPIG IDENTIFISERING AV STERKT MODIFISERTE KYSTVANN- FOREKOMSTER (SMVF) I NORGE. John Alvsvåg (Havforskningsinstituttet) EUS VANNDIREKTIV FORELØPIG IDENTIFISERING AV STERKT MODIFISERTE KYSTVANN- FOREKOMSTER (SMVF) I NORGE John Alvsvåg (Havforskningsinstituttet) Geir Helge Johnsen (Rådgivende Biologer AS), Erik Børset, Pål

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Hovedutfordringer med vanndirektivet. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Bergen, 12. juni 2012

Hovedutfordringer med vanndirektivet. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Bergen, 12. juni 2012 Hovedutfordringer med vanndirektivet Litt småknask på slutten av dagen Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Bergen, 12. juni 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

Framdriftsrapport høsten 2008 UTARBEIDELSE AV SYSTEM FOR MARIN KLASSIFISERING.

Framdriftsrapport høsten 2008 UTARBEIDELSE AV SYSTEM FOR MARIN KLASSIFISERING. Framdriftsrapport høsten 2008 UTARBEIDELSE AV SYSTEM FOR MARIN KLASSIFISERING. 2465 2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Statens forurensningstilsyn (SFT) ved kontrakt nr. 5008136 og utgjør annen

Detaljer

FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN

FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN Vedlegg 2 Forslag 12.05.06 FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet xx. xx 2006 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Aktiviteter rundt VD Biologi Miljøgifter Norman Green, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Bilde: Ferdi Rizkiyanto 2011 Et av havets «sluk»

Detaljer

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,

Detaljer

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i vann BKE: Angiospermer ålegress. Frithjof Moy

Klassifisering av miljøtilstand i vann BKE: Angiospermer ålegress. Frithjof Moy Klassifisering av miljøtilstand i vann BKE: Angiospermer ålegress Kurs 26-27 mars 2014 Frithjof Moy Ålegress - sjøgress Sjøgress, marine blomsterplanter Ca 60 arter av sjøgress på verdensbasis Viktigst

Detaljer

Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL

Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN

Detaljer

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Hydro Aluminium AS Karmøy Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Vår dato: 2014-12-19 Vår kontakt: Solveig Aa. Bark Høringssvar fra Hydro Aluminium

Detaljer

EKSAMEN I: BI2061 Vannkjemi/Oseanografi BOKMÅL

EKSAMEN I: BI2061 Vannkjemi/Oseanografi BOKMÅL 1 Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Trond Peder Flaten 7391806 (93642648)

Detaljer

Resipientundersøkelse i Førresfjorden i Tysvær kommune sommeren 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1975

Resipientundersøkelse i Førresfjorden i Tysvær kommune sommeren 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1975 Resipientundersøkelse i Førresfjorden i Tysvær kommune sommeren 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1975 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Resipientundersøkelse i Førresfjorden i Tysvær kommune

Detaljer

Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya, 2011-2012

Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya, 2011-2012 Marianne Nilsen, Stig Westerlund, Anne Helene Solberg Tandberg, Are Pedersen 1 Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya, 2011-2012 Rapport IRIS - 2012/204, versjon 2 1 Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA

Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Dag Berge NIVA Miljømål (forenklet) Alle vannforekomster (unntatt SMVF) skal ha minst god økologisk tilstand. I

Detaljer

Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2077

Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2077 Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 201 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2077 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

RAPPORT. Miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden. SALT rapport nr: 1006

RAPPORT. Miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden. SALT rapport nr: 1006 RAPPORT Miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden SALT rapport nr: 1006 Kjersti Eline T. Busch, Kriss Rokkan Iversen, Benedikte Farstad Nashoug, Maia Røst Kiele, Janne Gitmark, Vera Remen, Roger Velvin og Morten

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET. Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET. Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET Iht. NS9415:2009 For Engesund Fiskeoppdrett AS Kontaktpersoner: Svein Eivind Gilje Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N 05.17.921Ø

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

MARIN OVERVÅKNING NORDLAND

MARIN OVERVÅKNING NORDLAND MARIN OVERVÅKNING NORDLAND STÅL HEGGELUND Årssamling Nordnorsk Havbrukslag Radisson BLU Hotell Tromsø 9. januar 2014. Bakgrunn Havbruksnæringen som biologisk industri er avhengig av at miljøet og vannkvaliteten

Detaljer

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H.

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H. Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk Steinar Sandøy y & Jo H. Halleraker DN Vedlegg V. Klassifisering og overvåking Beskriver hvilke kvalitetselementer

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

Bruk av fjord- og kystmodeller

Bruk av fjord- og kystmodeller Bruk av fjord- og kystmodeller Lars Asplin, Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo. 16. mars 2011. Plan for presentasjonen Litt om prosjektet Fjord og kystmodeller relevant for helhetlig vannforvaltning i

Detaljer

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen.

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet [...] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot

Detaljer

Praktisk bruk av databaseløsning for vannmiljødata

Praktisk bruk av databaseløsning for vannmiljødata Vannmiljøsystemet Fellesløsning for Fylkesmannen, SFT og DN Praktisk bruk av databaseløsning for vannmiljødata Dag Rosland, SFT Vannmiljøsysteme t Felles system for kartbasert forvaltning, analyse og formidling

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland mai 2010 august 2011

Marin Overvåking Rogaland mai 2010 august 2011 Marin Overvåking Rogaland mai 2010 august 2011 Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no www.blueplanet.no Enterprise No.:

Detaljer

International Research Institute of Stavanger AS

International Research Institute of Stavanger AS Forord Jæren vannområde (tidligere Aksjon Jærvassdrag) fikk i 2010 tildelt midler fra Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) øremerket til å utarbeide og utføre et overvåkingsprogram for kyst- og fjordsonen

Detaljer

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om

Detaljer

Vannforskriften 12. Miljøringen, 21.11.2012. Anne Stoltenberg, Klif

Vannforskriften 12. Miljøringen, 21.11.2012. Anne Stoltenberg, Klif Vannforskriften 12 Miljøringen, 21.11.2012 Anne Stoltenberg, Klif Vannforskriften 12 Forurensningsloven 11 Inneholder materielle skranker, begrenser skjønnet vårt etter forurensningsloven. Må vurdere om

Detaljer

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Krav til datagrunnlag (inkl prøvetaking og identifisering av bunndyr)

Detaljer

Kontaktperson for det faglige innhold i foreliggende høringsuttalelse er elleke.bergersen@harstad.kommune.no

Kontaktperson for det faglige innhold i foreliggende høringsuttalelse er elleke.bergersen@harstad.kommune.no Fra: Birger Bjørnstad [Birger.Bjornstad@kvafjord.kommune.no] Til: Postmottak Troms fylkeskommune [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn=k2mail] Kopi: Are Edgar Stenkjær [Are.Stenkjaer@harstad.kommune.no];

Detaljer

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Seminar - Opprydding av forurenset sjøbunn Norsk vannforening 29.04.2009 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Detaljer

Miljøfaglige oppgaver hos FM

Miljøfaglige oppgaver hos FM Miljøfaglige oppgaver hos FM Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Helene Gabestad Statens forurensingstilsyn (SFT) Samling for fylkeskommunene Trondheim 22.sept. 2009 Nytt med

Detaljer

for Barentshavet og Norskehavet, og i disse dager er det oppstart for arbeidet med en forvaltningsplan for Nordsjøen.

for Barentshavet og Norskehavet, og i disse dager er det oppstart for arbeidet med en forvaltningsplan for Nordsjøen. Dette kartet viser hvordan vi arbeider for en helhetlig vannforvaltning gjennom forvaltningsplaner, både for havområdene og gjennom regionvise forvaltningsplaner under vanndirektivet/vannforskriften f

Detaljer

Intro i hvordan bruke Vann-Nett

Intro i hvordan bruke Vann-Nett Intro i hvordan bruke Vann-Nett Vannforvaltningen i Norge samler miljødata om vann i databasen Vann-Nett. Alle registrerte data er tilgjengelige for allmennheten dvs at det er mulig å gå inn og se på den

Detaljer

Utkast til forvaltningsplan 2010-2015. Vannregion 1: Glomma/Indre Oslofjord inkludert grensevassdrag på Østlandet. samarbeid for bedre vannkvalitet

Utkast til forvaltningsplan 2010-2015. Vannregion 1: Glomma/Indre Oslofjord inkludert grensevassdrag på Østlandet. samarbeid for bedre vannkvalitet Utkast til forvaltningsplan 2010-2015 Vannregion 1: Glomma/Indre Oslofjord inkludert grensevassdrag på Østlandet Med spesielt fokus på vannområder i første planperiode Enningdalsvassdraget Haldenvassdraget

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde

Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Innhold: Elvevannforekomster i Brønnøy kommune 146 36 R Bekker rundt Brønnøysund. 2 146 16 R Tillremvassdraget 3 148 46 R Bekker

Detaljer

Vurdering av typologi og klassifisering av Hydros sjøvannsresipienter i Norge iht. vannforskriften. Del 3- Årdalsfjorden indre

Vurdering av typologi og klassifisering av Hydros sjøvannsresipienter i Norge iht. vannforskriften. Del 3- Årdalsfjorden indre RAPPORT L.NR. 6750-2014 Vurdering av typologi og klassifisering av Hydros sjøvannsresipienter i Norge iht. vannforskriften. Del 3- Årdalsfjorden indre Norsk institutt for vannforskning Hovedkontor NIVA

Detaljer

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet

Detaljer

NASJONAL MARIN VERNEPLAN GENERELL OPPSTARTSMELDING

NASJONAL MARIN VERNEPLAN GENERELL OPPSTARTSMELDING 1 NASJONAL MARIN VERNEPLAN GENERELL OPPSTARTSMELDING Direktoratet for naturforvaltning (DN) i samarbeid med direktoratsgruppen melder med dette oppstart av arbeidet med 17 områder i Nasjonal marin verneplan.

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 36 36 41 Faks: 22 20 06 66

Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 36 36 41 Faks: 22 20 06 66 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 OSLO Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 36 36 41 Faks: 22 20 06 66 sabima@sabima.no www.sabima.no org.nr: 980202062 bankgiro:

Detaljer

Water Framework Directive (WFD)- Characterisation work in Norway

Water Framework Directive (WFD)- Characterisation work in Norway Water Framework Directive (WFD)- Characterisation work in Norway Jon Lasse Bratli, Climate and pollution agency 5the NORDIC Conf. Iceland 26-28- sept 2012 Characterisation is the basis MÅL ART. 4 god kjemisk

Detaljer

«Marinbiologiske aspekter»

«Marinbiologiske aspekter» «Marinbiologiske aspekter» Fagtreff om «Forurensninger fra marinaer og småbåthavner skjerpede krav» Eli Rinde (NIVA) CIENS, forskningsparken, Oslo 27. August 2012 Eli Rinde 27 august 2012 1 Konflikter

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013

ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013 MILJØOVERVÅKING M183-2014 ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i miljødirektoratet

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen -Hva gjør Vann- og avløpsetaten?

Detaljer

Høringsuttalelse til den regionale vannforvaltnings-planen for Finnmark (Roof Report)

Høringsuttalelse til den regionale vannforvaltnings-planen for Finnmark (Roof Report) Finnmark fylkeskommune / Finnmárkku fylkkagielda Fylkeshuset 9815 Vadsø Trondheim, 31.03.2015 Deres ref.: 201300046-244 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/8338 Saksbehandler: Anders Iversen Høringsuttalelse

Detaljer

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3 Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3.1 Havklima Nordsjøen Sammenliknet med Norskehavet og Barentshavet er Nordsjøen et meget grunt hav. To tredjedeler av Nordsjøen er grunnere enn 100 m. Den dypeste

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6749-2014. Vurdering av typologi og klassifisering av Hydros sjøvannsresipienter i Norge iht. Vannforskriften. Del 2- Høyangsfjorden

RAPPORT L.NR. 6749-2014. Vurdering av typologi og klassifisering av Hydros sjøvannsresipienter i Norge iht. Vannforskriften. Del 2- Høyangsfjorden RAPPORT L.NR. 6749-2014 Vurdering av typologi og klassifisering av Hydros sjøvannsresipienter i Norge iht. Vannforskriften. Del 2- Høyangsfjorden Norsk institutt for vannforskning Hovedkontor NIVA Region

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

Planteplankton i innsjøer

Planteplankton i innsjøer Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)

Detaljer

Vanndirektivet og habitatrestaurering

Vanndirektivet og habitatrestaurering Vanndirektivet og habitatrestaurering Øyvind Walsø Direktoratet for naturforvaltning Vanndirektivet Betraktninger (53 stk): Vann er ikke en alminnelig handelsvare, men et gode som må beskyttes, forsvares

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2014

ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2014 MILJØOVERVÅKING M-338 215 ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 214 KOLOFON Utførende institusjon Norconsult AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Elisabeth Lundsør Kontaktperson i miljødirektoratet Pål

Detaljer

Brukerveiledning finne informasjon i tiltaksrapporter i Vann-Nett.

Brukerveiledning finne informasjon i tiltaksrapporter i Vann-Nett. Mal: Hente ut tiltaksrapporter fra rapportmodulen i Vann-Nett. I eksempelet under er det søkt på tiltak i en kommune. Det kan også gjøres tilsvarende søk for vannområde og vannregion. Tiltakene som er

Detaljer

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark I dette kapittelet vektlegges ytre påvirkninger, som stasjonært plante-

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Status og fremdrift Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering

Detaljer

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Sølve Sondbø seniorrågjevar Hordaland Fylkeskommune Sølve Sondbø, Vassregionmyndigheit Hordaland Formålet med direktivet (som omtalt i den norske forskrifta) Sikre

Detaljer

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer