Tiltaksorientert overva king og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august 2019.

Transkript

1 Tiltaksorientert overva king og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august 2019 Rapport APN 60875

2 Dette er en blank side

3 Akvaplan-niva AS Org. nr MVA Framsenteret Postboks 6606 Langnes, 9296 Tromsø Tel: Rapporttittel Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august Forfatter(e): Stine Hermansen Guttorm N. Christensen Gyda W. Lorås Akvaplan-niva rapport: APN Dato: Antall sider: 28s + vedlegg Distribusjon: Offentlig Oppdragsgiver: Salten Aqua AS, 8211 Fauske Oppdragsg. referanse APN Sammendrag Tiltaksorientert overvåkning og problemkartlegging av kystvannsforekomster i Saltdalsfjorden omfatter fire stasjoner innerst i Saltdalsfjorden. Fra januar august 2019 ble det undersøkt hydrografi på alle stasjonene (klorofyll a og støtteparametere). Andre biologiske kvalitetselement som makroalger og bløtbunnsfauna er tenkt undersøkt seinere i overvåkningen. Det foreligger ikke samlet tilstand for vannforekomsten, da det innsamlede materiale ikke er tilstrekkelig for en konklusjon. Det er generelt gode vannkjemiforhold, men rapporten bør sees som en delrapport med oppsummerte resultater for klorofyll a og støtteparameter for 8 mnd i 2019, og følgelig inngå i en seinere helhetlig rapportering fra Saltdalsfjorden etter videre prøvetaking på minst 3 år for å tilfredsstille vannforskriften. Prosjektleder Kvalitetskontroll Gyda W. Lorås Guttorm N. Christensen 2019 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE METODIKK BIOLOGISKE KVALITETSELEMENTER Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater STØTTEPARAMETERE Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Siktedyp Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Årstidsvariasjoner Hydrografi/-kjemi SAMLET VURDERING REFERANSER VEDLEGG Tilstandsvurdering oksygen Siktedyp Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august APN

6 1 Innledning Akvaplan-niva AS har gjennomført undersøkelser på fire stasjoner i Saltdalsfjorden i perioden januar 2019 august Overvåkningen har som mål å kartlegge økosystemet i innerste del av Saltdalsfjorden, og skal avdekke hvordan det påvirkes av tilførsler av næringssalter og organisk materiale. Vannforskriften med tilhørende veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann er premissleverandør for problemkartleggingen. Prøvetakingen er gjennomført på vegne av Salten Aqua AS med Saltdal kommune, prosjektleder vannområdene i Salten, Fylkesmannen i Nordland og andre interessenter som støttespillere. Prosjektet er tiltenkt en varighet på 3 år slik at det kan oppfylle kravene i vannforskriften. Tre år med prøvetaking anses som et minimum for enkelte parameter for å kunne gjennomføre en klassifisering. På grunn av diskusjoner rundt finansiering var det i første omgang kun midler til prøvetaking av planteplankton, fysiske og kjemiske parameter fra januar 2019 august Dette er en delrapport med resultatene av prøvetakingen i disse åtte månedene. Andre biologiske kvalitetselement er tenkt undersøkt seinere i perioden. Overvåkningen inneholder månedlige hydrografiundersøkelser med vannprøver (flere parametere), klorofyll a, siktedyp, oksygen, salinitet og temperatur på 4 stasjoner med dypene 0, 5, 10 og 20 m. I mars og april ble det foretatt målinger hver 14 dag av klorofyll a, dette for å fange opp starten av vekstsesongen for alger i Nord Norge. Prøver av planteplanktonsammensetning fra 5 meters dyp er ikke med i denne delrapporten, da disse resultatene ikke vil bli bearbeidet før i begynnelsen av oktober. Nærmere beskrivelse av metodikk, biologiske, fysiske og kjemiske parameter, en nøyere områdebeskrivelse og sammenligning med tilsvarende overvåkning i området (ØKOKYST) vil være naturlig å ta med i en samlet årsrapport. Klassegrenser og henvisninger til klassifiseringsveileder av 02:2018 er tatt med der det er forenelig med resultater fra denne prøvetakingsperioden. Prosjektet ledes av Akvaplan-niva med Eurofins AS og NIVA AS som underleverandører. Feltinnsamlingene er utført av personell fra Akvaplan-niva AS, analyser er gjennomført av underleverandører. SNO (Statens Naturoppsyn) har bistått med båt og personell i feltarbeidet. Bodø, Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 2 Områdebeskrivelse Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. omfatter 4 stasjoner i Saltdalsfjorden. Prøvetakingsområdet ligger i region G med vanntype 3 "beskyttet kyst/fjord" (Figur 1), og betegnes som vanntype G3 (Tabell 1). Figur 1. Oversikt over økoregioner og vanntyper i kystvann (veileder 02:2018: Klassifisering av miljøtilstand i vann). Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august APN

8 Tabell 1. Vanntyper i økoregion Norskehavet Nord. Uthevet skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10 m av vannsøylen. (Kilde: Tabell 3.9 i Veileder 02:2018: Klassifisering av miljøtilstand i vann). Vanntyper Tidevann (m) Dyp (m) Saltholdighet (øvre 10m) Bølgeeksponering Vertikal miksing Oppholdstid i bunnvann Strømhastighet (knop) G1- Åpen eksponert kyst < 1 > 30 > 30 Høy Blandet Dager 1-3 G2- Moderat eksponert < 1 > 30 > 30 Moderat Blandet Dager 1-3 G3- Beskyttet kyst/fjord < 1 > 30 > 30 Beskyttet Delvis blandet Dager til uker < 1-3 G4- Ferskvannspåvirket beskyttet fjord < 1 > Beskyttet Delvis blandet Dager til uker < 1-3 G5- Sterkt ferskvanns-påvirket < 1 > < Beskyttet Lagdelt Dager til uker < 1-3 G6- Naturlig oksygenfattig fjord < 1 > < 30 Ubestemt Beskyttet Lagdelt Måneder til år < 1 G7- Strømrike sund < 1 > < 30 Ubestemt Ubestemt Blandet < Dag > 3 G8- Særegne vannforekomster < 1 > < 30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Vannområde Skjerstadfjorden består av de to fjordsystemene Saltdalsfjorden og Skjerstadfjorden. Dette er to dype fjordsystemer (begge over 530 meter dype). Skjerstadfjorden munner videre ut i Saltfjorden gjennom Saltstraumen og Sundstraumen som er to trange grunne sund med sterke tidevannsstrømmer. Av registrerte vannforekomster utgjør elver og bekkefelt ca km 2, innsjøer ca. 185 km 2, grunnvann ca. 17,5 km 2 og kystvann ca. 815 km 2. Vannområde Skjerstadfjorden berører kommunene Bodø, Fauske og Saltdal. Området strekker seg fra Saltfjellet og Junkerdalen i sør til Kjerringøy i nord, Sulitjelma i øst og Bodø og Bliksvær i vest. Dette vannområdet omfatter vassdrag som har sitt utløp i Skjerstadfjorden og Mistfjorden. Saltdalselva er den største elva og munner ut innerst i Saltdalsfjorden. Elva har en årlig middelvannføring på noe over 55 m 3 /s. Vannforekomst Saltdalsfjorden, som er inkludert i denne overvåkninga, ligger innerst i Saltdalsfjorden, med umiddelbar nærhet til Saltdalselva og tettstedet Rognan i Saltdal. Her er det i tillegg til Saltdalselva også mindre vassdrag som Vikelva, Botnelva, Saksenvikelva, Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 Tverrelva og Storelva. Stasjon 1 ligger i umiddelbar nærhet til Vikelva, følgelig vil vannføring fra denne elva kunne påvirke resultatene på denne stasjonen. Det foreligger ikke vannføringsstatistikk fra Saltdalselva, men NVE.no har data for Junkerdalselva som renner inn i Saltdalselva i Junkerdalen. Årstidsvariasjonene her vil være sammenfallende med andre vassdrag i området. Figur 2 viser vannføring i Junkersdalselva i prøvetakingsperioden januar til august Se figur for kart over prøvestasjonene. En oversikt over stasjonene med koordinater og dyp er gitt Tabell 2. Figur 2 viser vannføring i Junkersdalselva i prøvetakingsperioden januar til august (Statistikk hentet fra NVE.no.) Tabell 2. Stasjoner i tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Stasjonsnavn Vanntype Prøvedyp/ stasjonsdyp (m) POS: N POS: Ø Saltdalsfjorden 1 G , ,910 Saltdalsfjorden 2 G , ,727 Saltdalsfjorden 3 G , ,375 Saltdalsfjorden 4 x G , ,041 x Stasjon 4 ble etter prøvetaking i januar endret. Grunnen er at det lå is inn i Saksenvika. Stasjonen ble flyttet så langt til isgrensen det var fremkommelig med båt. Den er derfor nære elveutløp, noe som kan påvirke resultatene. Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august APN

10 Figur 3. Kart over prøvetakingsområde med stasjon 1 4 markert med røde firkanter. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 3 Metodikk Fra januar til august 2019 ble det prøvetatt hydrografi, de biologiske kvalitetselementene klorofyll a og planteplankton. Hydrografidelen inkluderer innsamling av støtteparametere som næringssalter samt parameter som siktedyp, temperatur, saltholdighet og oksygen. Analysene av næringssalter, klorofyll a er gjennomført av Eurofins akkrediterte laboratorium. Prøver av planteplanktonsammensetning fra 5 meters dyp er ikke med i denne delrapporten, da disse resultatene ikke vil bli bearbeidet før i begynnelsen av oktober av NIVA. Vannkvalitet Det er gjennomført månedlig prøvetaking i perioden januar til august 2019 for analyser av planteplankton, klorofyll a og næringssalter på fire stasjoner i Saltdalsfjorden. Det ble i tillegg gjennomført ekstra prøvetakingsrunde i mars og april for å fange opp starten av vekstsesongen for alger. Prøvetakingen ble lagt opp slik tidsintervallene ble mest mulig jevnt fordelt. Analyseparametere, innsamlingsdyp og innsamlingsmetode er beskrevet i Tabell 3. Vannprøvene ble samlet inn med en 5 liter Ruttner håndholdt vannhenter montert på 6 mm nylontråd. Vannprøvetakeren ble senket kontrollert vertikalt ned til ønsket dyp og slipplodd ble så sluppet for å utløse vannhenteren. Prøvene ble fordelt på de ulike flaskene om bord i båten eller straks etter ankomst land og konservert umiddelbart. Det ble benyttet CTDO sonde fra SAIV AS modell SD204 påmontert Rinko oksygensensor. Sonden ble senket sakte ned til bunnen for så å bli halt opp med en hastighet på omlag en meter per sekund. Sonden ble lest ut etter endt feltarbeid og dataene lagret i Akvaplan-niva sin database. Siktedyp ble målt med en Secci-skive med en diameter på 25 cm. Maks siktedyp ble notert samt farge ved halve siktedyp. 1 til 2 liter vann ble filtrert til klorofyll a på GFF-filter. Filtrene ble pakket i folie og så i strippose for straks å bli frosset ned. Stasjonsnummer og vannvolum ble notert både på filterskjema og direkte på prøveemballasjen. Planteplanktonanalysene er samlet på 5 m ved hver stasjon og fiksert i Lugols løsning. Som nevnt tidligere vil ikke disse resultatene bli bearbeidet før i begynnelsen av oktober. Vannprøver ble sendt til Eurofins og NIVA straks etter endt feltarbeid. Filter ble sendt med ekspress over natt pakket inn i frosne kjøleelementer. Analyser av de vannkjemiske parameterne og klorofyll a ble gjennomført av Eurofins etter metodikk beskrevet i Tabell 4. Klassegrenser for næringssalter og siktedyp i overflatevann, samt oksygen i dypvannet er beskrevet i Tabell 5. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper er beskrevet i Tabell 6. Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august APN

12 Tabell 3. Analyseparametere, innsamlingsdyp og innsamlingsmetode for prøver for planteplankton, hydrografi og støtteparametere i programmet (Veileder 02:2018). Analyseparametere: Dybde Metode Temperaturforhold Bunn til overflate CTDO Salinitet Bunn til overflate CTDO Oppløst oksygen Bunn til overflate CTDO Siktedyp Største dyp Secchi-skive Næringssaltforhold Total fosfor (Tot-P) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Fosfat (PO4-P) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Total nitrogen (Tot-N) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Nitrat + Nitritt (NO3+NO2-N) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Ammonium (NH4-N) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Silikat 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter (SiO3-Si) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Turbiditet 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Planteplankton Klorofyll a 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Artssammensetning 5 meter og vertikaltrekk håv Vannhenter og håv Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 Tabell 4. Metodikk og parametere som inngår for undersøkelser i vannmassene, hydrografi og støtteparametere i programmet (Veileder 02:2018). Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk prøvetaking Metodikk analyser Frekvens (per prøvetakings år)* Måletidspunkt Matriks Temperaturforhold Temperatur C In situ NS Månedlig Salinitet Salinitet In situ NS Månedlig Oksygenforhold Næringssaltforhold Oppløst oksygen Total fosfor (Tot-P) ml O2/l In situ µg P/l OSPAR (JAMP guidelines) NS-ISO 5813/ evt. sensor NS-EN ISO Månedlig Månedlig Fosfat (PO4-P) µg P/l NS-EN ISO Månedlig Vannmasse: ICES standarddyp (se kapitel 6) Total nitrogen (Tot-N) µg N/l NS-EN ISO Månedlig Nitrat + Nitritt (NO3+NO2-N) Ammonium (NH4-N) µg N/l µg N/l / NS-ISO :1992 NS-EN ISO NS-EN ISO Månedlig 12 Månedlig Silikat (SiO3-Si) µg Si/l Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Nutrients 12 Månedlig Siktedyp Siktedyp Meter Sikteskive 12 Månedlig Turbiditet TSM In situ NS-EN ISO Månedlig Planktonalger Klorofyll a µg/l eller mg/m3 FluorometriskJa mp Eutrophication Monitoring Guidelines: Chlorophyll a in water, 12 Månedlig 0, 5, 10, 20 og 30 m NS4766,NS4767, ISO10260:1992 Artssammensetning Taxa NS-EN 15972:2011 NS-EN 15972: Månedlig 1 dyp (5m) Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august APN

14 Tabell 5. Klassegrenser for næringssalter og siktedyp i overflatevann, samt oksygen i dypvannet (Veileder 02:2018). Tabell 6. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen sterkt ferskvannspåvirket inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. Region Skagerrak Region fork. Vanntype nr. Vanntype Salinitet Referanse tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 1 Eksponert >25 2,57 <3,53 3,53-5,26 5, >20 2 Moderat eksponert >25 3,13 <3,95 3,95-5,53 5, >18 3 Beskyttet >25 2,98 <3,92 3,92-6,9 6, >18 5* Sterk ferskvanns påvirket } 1 Eksponert >30 2 < >14 Nordsjøen sør N 2 Moderat eksponert >30 1,7 <2,5 2, >16 Nordsjøen nord M 3 Beskyttet >30 1,7 <2,5 2, >16 Norskehavet sør H 4 Ferskvanns påvirket 18-<30 2 <2,6 2, >12 Norskehavet nord G 5* Sterk ferskvanns påvirket 1 Eksponert >30 1,9 <2,8 2,8-5,5 5, >12 Barentshavet S B 2** Moderat eksponert > Beskyttet >30 1 <1,5 1, >10 4 Ferskvanns påvirket ,9 <1,2 1, >6 5* Sterk ferskvanns påvirket Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 4 Biologiske kvalitetselementer 4.1 Planteplankton Planteplankton er frittsvevende mikroskopiske alger, og hoved-primærprodusentene i havet. De vokser hurtig når bl.a. næringstilgang, lys, og stabilitet i vannsøylen er gunstig. Som for andre planter er tilgangen på næring viktig, og for planteplanktonet betyr det i hovedsak tilgang på nitrat og fosfat. I tillegg er silikat viktig for algeklassen kiselalger. Planteplankton responderer hurtig på endringer i vekstforholdene, og ved økte tilførsler av næringssalter, responderer algene ved å vokse hurtig hvis lys og andre nødvendige vekstbetingelser er til stede. Planteplankton går gjennom en naturlig suksesjon i løpet av året med våroppblomstring tidlig på året. Denne våroppblomstringen er naturlig, og et viktig næringsgrunnlag for dyrelivet i havet hvert år. Etter oppblomstringen må planteplanktonet tilføres næringssalter fra in situ regenerering av organisk materiale, underliggende vannmasser eller via avrenning for igjen å kunne bygge høy biomasse. Ved tilførsel av næringssalter utover naturlig konsentrasjon, kan resultatet bli det som ofte kalles eutrofiering (økt planteproduksjon). Under slike forhold får en gjerne masseoppblomstringer som kan påvirke artsmangfoldet. Endringer i artssammensetning og mengdefordeling mellom de ulike algeartene registreres gjennom prøvetakinger med identifisering og kvantifisering av de ulike artene, mens en økning i algebiomassen tradisjonelt har vært knyttet til metode for angivelse av algebiomasse. Artsbestemmelse av planteplankton inngår i prøvetakingen fra januar til august 2019, mens klassifiseringen av selve tilstanden skal avgjøres på klorofyll-kvantifiseringen av pigmentet klorofyll-a. Metoden er basert på en kjemisk analyse og er en indirekte a. Resultater fra plantaplankton kommer når prøvene er opparbeidet i oktober Siden det foreligger data kun fra januar til august 2019, er det ikke mulig å klassifisere i henhold til Veilederen 02:2018. Denne rapporten må sees må som en delrapport til fremtidig overvåkning Klassegrenser og EQR-verdier I Veileder 02:2018 er det kun parameteren klorofyll-a for kvalitetselementet planteplankton som benyttes. Klorofyll-a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden klorofyll-a i algecellene vil variere med miljøforholdene. I Veileder 02:2018 er det krav om at målefrekvensen for klorofyll-a skal være 2 uker i de første to månedene av vekstsesongen, og det kreves videre at det skal samles inn data over minst tre vekstsesonger for at vannmassen skal kunne klassifiseres. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper er vist i Tabell 6. Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august APN

16 4.1.2 Klassifiserte resultater Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden er gjennomført i perioden januar til august 2019 på fire stasjoner i vannforekomst Saltdalsfjorden. Alle stasjonene tilhøre vanntype "Beskyttet kyst/fjord" (G3). Resultatene for klorofyll a viser at de høyest målte nivåene på de fire stasjonene ligger i tilstandsklasse II "God" (se Tabell 7). De høyeste verdiene ble målt i april mai Tabell 7. Klassifisering av miljøtilstand for biologisk kvalitetselement planteplankton klorofyll a og normalisert EQR verdi basert på data for hele vekstsesongen. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn Høyeste målte verdi i hele vekstsesongen År Chl a (µg/l) neqr Tilstands-klasser ,73 0,72 I. Svært god ,03 0,8 II. God ,10 0,79 III. Moderat ,67 0,73 IV. Dårlig V. Svært dårlig Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 5 Støtteparametere Fysiske og kjemiske kvalitetselementer som siktedyp, temperatur, salinitet, oksygen og næringssalter (nitrat, nitritt, fosfat, total fosfor, totalt nitrogen og ammonium) er viktige støtteparametere som benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske kvalitetselementene. Disse parameterne gir også viktig informasjon i seg selv med hensyn til for eksempel graden av organisk belastning og evt. oksygensvinn i bunnvannet. I klassifiseringssystemet benyttes konsentrasjonen av næringssaltene fosfor og nitrogen, samt oksygen og siktedyp, ettersom det er disse som gir informasjon om miljøtilstanden. I tillegg måles temperatur og salinitet for å få informasjon om temperaturutvikling og fordeling av vannmasser. Salinitet benyttes også for fastsettelse av vanntype og for valg av tilstandsklassegrenser ved klassifisering av næringssalter. Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling (sedimentfraksjon) benyttes som støtteparametere for å kunne forklare bunndyrsfaunaen i sedimenter. For stasjonene i dette prosjektet foreligger det kun data for åtte måneder og datagrunnlaget er derfor ikke tilstrekkelig til å kunne gjennomføre en klassifisering i henhold til Veileder 02:2018. Resultatene er uansett sammenstilt for støtteparametere hver for seg, uten en samlet vurdering. 5.1 Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassegrensene for de fysiske og kjemiske støtteparameterne som inngår i klassifiseringen, er vist i tabell 5. Det er foretatt en tilstandsvurdering basert på klassifiseringssystemet gitt i Veileder 02:2018. For de kjemiske parameterne er klassifiseringen basert på vinter- og sommerkonsentrasjoner, hvor vinterkonsentrasjonene gir informasjon om overkonsentrasjoner utover naturlig konsentrasjon (dvs. før planteplanktonets vekst har påvirket næringssaltene), mens sommerkonsentrasjoner gir informasjon om tilførsler fra avrenning eller større utslipp. Det er per i dag ikke utarbeidet EQR-verdier for støtteparameter fordi det ikke foreligger referanseverdier for de ulike kjemiske støtteparameterne. Ved en samlet tilstandsvurdering av alle støtteparameterne skal den dårligste tilstandsklassen vektlegges. Klassegrenser for næringssalter er angitt i Tabell Klassifiserte resultater I veilederen (02:2018) er det gitt at vurderingen av tilstand skal foretas på grunnlag av minimum 3 år med data. Dette for å kunne fange opp den naturlige variasjonen på en stasjon. For stasjonene i denne delrapporten foreligger det kun data fra januar til august 2019, så derfor er ikke datagrunnlaget tilstrekkelig for å kunne gjøre en tilstandsklassifisering i henhold til veilederen. Resultatene fra samtlige stasjoner viser at både sommerverdiene og vinterverdiene for næringssalter i all hovedsak ligger i tilstandsklasse I "Svært god" (Tabell 8 ). Det er kun totalt nitrogen verdiene på stasjon 3 som ligger i tilstandsklasse II "God" i vintermånedene (Tabell 9). Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august APN

18 Tabell 8. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på vinterverdier (µg/l). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn Klassifisering vinterverdier (desember - februar) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N ,7 17,0 92,2 13,9 233 I. Svært god ,7 16,5 91,0 14,0 218 II. God ,8 18,8 91,3 19,3 297 III. Moderat ,8 16,7 90,3 10,3 227 IV. Dårlig V. Svært dårlig Tabell 9. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på sommerverdier (µg/l). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn Klassifisering sommerverdier (juni-august) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Tilstandsklasser Tilstandsklasser ,19 6,3 0,97 17,3 160 I. Svært god ,44 5,5 4,61 10,4 143 II. God ,34 5,6 4,83 10,9 149 III. Moderat ,17 5,8 4,64 8,9 152 IV. Dårlig V. Svært dårlig 5.2 Siktedyp Klassegrenser og EQR-verdier Siktedyp gir informasjon om vannets klarhet. Siktedypet vil kunne påvirkes av flere faktorer som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og eventuelt partikkelavrenning fra land. Redusert siktedyp gir mindre lys til både planktoniske og fastsittende alger og dermed redusert algevekst. Siktedyp måles i sommerperioden juni-august. Klassegrensene for siktedyp er angitt i Veileder 02:2018. Som for alle støtteparametere skal man foreta en klassifisering basert på minimum 3 år med data for å fange opp de naturlige variasjonene. Klassegrensene for siktedyp er angitt i Tabell Klassifiserte resultater Resultatene (Tabell 10) viser at siktedypet på samtlige stasjoner i perioder liten og tilsvarer tilstandsklasse IV "Dårlig" i mai måned. Det lave siktedypet i fjorden knyttes opp mot perioden med snøsmelting og stor vannføring i Saltdalselva og andre vassdrag i området, og kan ikke relateres til forhøyet algeproduksjon i fjorden. Se figur 2 for vannføring for januar til august 2019 i Junkerdalselva. Junkerdalselva har sammenfallende vannføring med andre vassdrag i vannforekomsten. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 Tabell 10. Tilstandsvurdering basert på siktedyp (m) på stasjon 1-4. (sommerverdier: juni-august). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn År Sikt (m) Tilstands-klasser , ,5 I. Svært god ,0 II. God ,5 III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august APN

20 5.3 Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Oksygenkonsentrasjoner i dypvannet over tid gir informasjon om oksygenforbruket og den organiske belastningen. Resultatene må sammenholdes med kunnskap om topografien i området, dvs. informasjon om terskler og vannets oppholdstid. Klassifiseringen baserer seg på perioden med forventet lavest konsentrasjon, og for å fange opp den naturlige variasjonen skal data fra minst tre år inngå i vurderingen. Klassegrenser for oksygen i dypvannet er angitt i Tabell Klassifiserte resultater Resultater av målinger av oksygen i dypvannet viser god oksygenmetning både for mg/l og % for alle stasjonene fra januar august 2019, med tilstandsklasse "svært god" (Tabell 11). Det gjøres oppmerksom på at verdiene er oppgitt i mg/l og ikke ml/l, omregningsfaktoren er 1,42. Det er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering, men dette må ses på som en oppsummering av prosjektets første 8 måneder. Resultatet tilsier følgelig at alle stasjoner hadde over 6,39 mg O2/l. Laveste verdier for O 2 -% metning er målt på stasjon 1 i juni måned med 77,41 % metning. Laveste verdi for mg O2/l på samme stasjon i august måned med 7,7 mg/l. Tabell 11. Tilstandsvurdering basert på lavest målte oksygeninnhold i dypvann (mg/l og %-metning) på stasjon 1 4 i januar august Stasjonsnummer og navn År Oksygen (mg O 2 /l) %-metning O 2 Tilstands-klasser ,4 77,4 I.Svært god ,8 79,05 II. God ,0 81,2 III. Moderat ,8 82,3 IV. Dårlig V. Svært dårlig 5.4 Årstidsvariasjoner Hydrografi/-kjemi Det foreligger data fra januar-august Hydrografiske målinger fra de fire stasjonene er presentert, med vertikale profiler for temperatur ( C), salinitet (psu) og oksygen (%), (figur 3 10). Fysiske forhold Hydrografiske parametere som temperatur, salinitet og oksygen blir påvirket av årstidene. Vår, sommer og tidlig høst blir påvirket i form av oppvarming av overflate vann grunnet solinnstråling, og ferskvannsavrenning fra snø- og issmelting. Dette ferske, varme vannet er lett og legger seg som et lokk over kaldere og saltere vann. På vinterstid blir overflatevannet avkjølt. Dette fører til at overflatevannet blir tyngre og begynner å synke ned i vannsøylen. Vind og vær bidrar i tillegg til at vi får en omrøring i vannmassene slik at vannsøylen blir Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 godt blandet, som blant annet fører til at nivåene av næringssalter er mer lik i vannsøylen enn om sommeren. Januar målingene viser at vannmassene på stasjonene er relativt godt mikset (Figur 3). Temperaturen i de øverste meterne ligger på 6 C, med unntak av helt i overflaten. Her kan det være noen ulikheter alt etter hvor nært overflaten målingen har blitt gjort, da lufttemperaturen kan påvirke temperaturen i overflaten. Saliniteten er på 31 psu i overflaten og stiger til 32 psu ved 10 til 15 meters dyp på alle stasjonene, og holder denne verdien ned til bunnen. Oksygennivået ligger på 86 og 87% i overflaten og synker ned mot et minimum på 84 % ved bunnen på alle stasjonene. Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august APN

22 Figur 2 Hydrografiske målinger for januar ved de ulike stasjonene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 Temperaturen i overflate- og bunnlaget synker med 2 C fra januar til februar, på alle stasjonene (Figur 4). Det observeres et varmere lag ved rundt meter hvor temperaturen ligger på 6 C. Saliniteten i overflaten er relativt uendret fra januar til februar og ligger på mellom 31 og 32 psu i overflaten, men har en høyere bunnverdi, på 33 psu fra 50 meters dyp og ned til bunnen.. Oksygennivået er høyere i overflaten og ligger på mellom 89 og 90 %, men har samme verdi ved bunnen som januarmålingene. Figur 3 Hydrografiske målinger for februar ved de ulike stasjonene. Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august APN

24 Temperaturen i overflaten er relativt uendret fra februar til mars og ligger på mellom 3 og 4 C på alle stasjonene, med en salinitet på psu (Figur 5). Det er en økning i oksygennivået i overflaten på alle stasjoner. Oksygennivået på de ulike stasjonene varierer fra 93 %, som et minimum på stasjon1, til 98 % på stasjon3 som har den høyeste verdien i overflaten. Stasjon 1 og stasjon 2 har et oksygennivå på 83 % på bunnen (under 100 meter), mens stasjon3 og stasjon4 (over 100 meter) har høyere verdier, på henholdsvis 84 og 89 %. Figur 4 Hydrografiske målinger for mars ved de ulike stasjonene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 April målingene viser en overflate temperatur på 4 C, med en økning til 5 C ved meters dyp, hvor den videre er stabil ned mot bunnen (Figur 6). Saliniteten ligger på 31psu i overflaten og øker ned til 30 meters dyp hvor den er stabil på 33psu ned til bunnen. Oksygennivået viser en overmetning i overflatelaget i april. Figur 5 Hydrografiske målinger for april ved de ulike stasjonene. Mai-målingene viser at det har begynt å bli en sjiktning med varmt og ferskt vann i overflaten, overliggende et kaldere og saltere lag (Figur 7). Temperaturen i de øverste meterne var på 6 C, hvor det videre sank ned til 5 C. Saliniteten var relativt lav i overflaten. I laget rett under overflaten steg saliniteten til 27 psu og steg ytterligere til 33 psu ved meters dyp, Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august APN

26 og var stabil videre nedover i vannsøylen. De øverste 10 meterne på alle stasjonene er overmettet når det kommer til oksygen. På stasjon 4 var det et kaldt og ferskt lag i overflaten. Dette ferske, kalde overflatevannet er trolig grunnet stor vanntilførsel fra Saltdalselva. Figur 6 Hydrografiske målinger for mai ved de ulike stasjonene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 Juni målingene viser at det er en tydelig stratifisering i vannsøylen, med ferskt, varmt vann i overflaten og kaldere og saltere vann på dypet (Figur 8). Overflate vannet er overmettet mtp oksygen, mens oksygennivået på bunnen synker sammenlignet med de andre målingene. Figur 7 Hydrografiske målinger for juni ved de ulike stasjonene. Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august APN

28 Juli målingene viser den samme stratifiseringen som juni. Temperaturen i overflaten ligger på C på stasjonene og synker raskt ned til 10 meter, før temperaturen stabiliserer seg. Det er et relativt ferskt overflatelag med salinitet på mellom 4 og 13 psu på alle stasjoner. Oksygennivåene i overflaten er overmettet, og synker ned mot et minimum på på de to dypeste stasjonene (stasjon1 og stasjon2). Stasjon3 og stasjon4 har et oksygennivå på henholdsvis 86 og 92 % ved bunnen. Det ferske, varme overflatevannet går ned til rundt ti meters dyp, før temperatur- og salinitets gradientene jevner seg ut ned mot bunnen. Figur 8 Hydrografiske målinger for juli ved de ulike stasjonene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 August målingene viser den varmeste vannsøylen gjennom måleperioden (Figur 10). Temperaturen ligger på 12 C i overflaten ved alle stasjonene og synker til 7 C ved meters dyp hvor den stabiliserer seg og synker svakt ned mot 5 C ved bunnen på de to dypeste stasjonene og 6 og 7 C mot bunnen på de to grunneste stasjonene. Det ferske overflatelaget fra tidligere på sommeren er nå borte, og saliniteten er 26 psu i overflaten på alle stasjonene. Oksygennivået er fortsatt overmettet i overflaten og synker ned til 81 % på bunnen ved stasjon1 og stasjon 2. Ved stasjon 3 og stasjon4 er oksygennivået på bunnen henholdsvis % og 89 %. Figur 9 Hydrografiske målinger for august ved de ulike stasjonene. Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august APN

30 6 Samlet vurdering Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden omfatter 4 stasjoner innerst i saltdalsfjorden. Området ligger i region G "Norskehavet Nord" med vanntype 3 "Beskyttet kyst/fjord" (Figur 1). Stasjonene betegnes da med vanntype G3 (Tabell 1). En oversikt over stasjonene med koordinater, dyp og type undersøkelse er gitt i Tabell 2. Overvåkningen inneholder hydrografiundersøkelser med vannprøver (flere parametere), klorofyll a, siktedyp, oksygen, salinitet og temperatur på 4 stasjoner med dypene 0, 5, 10 og 20 m. Perioden for prøvetaking er fra januar 2019 til august Prøver av planteplanktonsammensetning fra 5 meters dyp er ikke med i denne delrapporten, da disse resultatene ikke vil bli bearbeidet før i begynnelsen av oktober. Andre biologiske kvalitetselement er også tenkt undersøkt seinere i prosjektet. Prosjektet er tiltenkt en varighet på 3 år slik at det kan oppfylle kravene i vannforskriften. Tre år med prøvetaking anses som et minimum for enkelte parameter for å kunne gjennomføre en klassifisering. Resultatene i denne rapporten fra januar 2019 august 2019 må derfor sees i sammenheng med seinere klassifisering. Denne klassifiseringen vil også kunne gi en samlet tilstand for vannforekomsten. Klorofyll a er trolig den av de økologiske kvalitetselementene som vil kunne variere mest mellom sesonger, så det er svært viktig at konklusjonene etter hvert blir basert på krav som settes i Veileder 02:2018 ved at man må minimum ha tre år med data. Resultatet fra 8 måneder viser at de høyest målte nivåene på de fire stasjonene ligger i tilstandsklasse II "God" (Tabell 7). De høyeste verdiene ble målt i april mai For støtteparametere næringssalter viser samtlige stasjoners sommer og vinterverdier at de i all hovedsak ligger i tilstandsklasse I "Svært god" (Tabell 7). Det er kun totalt nitrogen verdiene på stasjon 3 som ligger i tilstandsklasse II "God" i vintermånedene (Tabell 7). Resultatene fra januar (Tabell 10) viser at siktedypet på samtlige stasjoner er i perioder liten og tilsvarer tilstandsklasse IV "Dårlig". Det lave siktedypet i fjorden knyttes opp mot perioden med snøsmelting og stor vannføring i Saltdalselva og andre vassdrag i området, og kan ikke relateres til forhøyet algeproduksjon i fjorden. Resultater av målinger av oksygen i dypvannet viser god oksygenmetning både for mg/l og % for alle stasjonene fra januar august 2019, med tilstandsklasse "Svært God" (Tabell 11). Hydrografiske parametere som temperatur, salinitet og oksygen blir påvirket av årstidene. Målingene fra disse januar til august viser at det er normale sesongvariasjoner i vannforekomsten, men det er vanskelig å si noe om disse parameterne før det foreligger ett lengre sett med målinger. Oppsummert viser de 8 månedene med prøvetaking gode vannkjemiske forhold, men det vil være av stor verdi med en total overvåkning på tre å slik Veileder 02:2018 krever, slik at det kan gjennomføres en samlet tilstandsvurdering for vannforekomsten. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

31 7 Referanser Bérard-Therriault L., Poulin M. & Bossé L Guide d'identification du phytoplancton marin de l'estuaire et du golfe du Saint-Laurent incluant également certains protozoaires. Canadian special publication of fisheries and aquatic sciences. 128: 387 pp. Boyer, J.N., C.R. Kelble, P.B. Ortner & D.T. Rudnick Phytoplankton bloom status: Chlorophyll a biomass as an indicator of water quality condition in the southern estuaries of Florida, USA. Ecological Indicators 9S:S56-S67. Hoppenrath M, Elbrächter M. & Drebes G Marine Phytoplankton. E. Schweizerbart'sche Verlagsbuchhandlung. Stuttgart. 264pp. Jensen KG & Moestrup Ø The genus Chaetoceros (Bacillariophyceae) in inner Danish coastal waters. Nordic Journal of Botany 18:88 pp. Menden-Deuer, S. & Lessard, E.J Carbon to volume relationships for dinoflagellates,diatoms, and other protist plankton. Limnology and Oceanography, 45, NS Vannundersøkelse Bestemmelse av klorofyll a, spektrofotometrisk måling i metanolekstrakt. Norsk standard. NS Oseanografi Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. Norsk Standard. NS-EN 15972:2011. Water quality - Guidance on quantitative and qualitative investigations of marine phytoplankton. Norsk Standard. NS-EN ISO 11732:2005. Water quality - Determination of ammonium nitrogen - Method by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 11732:2005). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of nitrogen - Part 1: Method using oxidative digestion with peroxodisulfate (ISO :1997). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of nitrite nitrogen and nitrate nitrogen and the sum of both by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 13395:1996). Norsk Standard. NS-EN ISO 19493:2007. Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn (ISO 19493:2007). NS-EN ISO Water quality - Determination of phosphorus - Ammonium molybdate spectrometric method (ISO 6878:2004). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of turbidity (ISO 7027:1999). Norsk Standard. NS-ISO Water quality - Determination of dissolved oxygen - Iodometric method - (= EN 25813:1993) (ISO 5813:1983). Norsk Standard. NVE.no Olenina, I. (2006). Biovolumes and size-classes of phytoplankton in the Baltic Sea. HELCOM Baltic Sea Environment Proceedings, 106, 144pp Sakshaug, E Limiting nutrients and maximum growth rates for diatoms in Narragansett Bay. J. exp. mar. Biol. Ecol. 28: Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august APN

32 Thomsen HA (ed) Plankton i de indre danske farvande. Havforskning fra Miljøstyrelsen. 11: 330 pp Throndsen J, Hasle GR, Tangen K Norsk kystplanktonflora. Almater, Oslo. 341 pp. Tomas C (Ed) Identifying Marin Phytoplankton. Academic Press. New York. 570 pp. Utermöhl, H., Zur Vervollkommung der quantitativen Phytoplankton-Methodik. Mitt. int. Verein. theor. angew. Limnol. 9, Veileder 02:2018. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Velvin, R., Christensen, G., Mannvik H-P., With Fagerli, C., Eikrem W., Engesmo, A., Tobiesen, A. og Larsen, G ØKOKYST Delprogram Norskehavet (II), Årsrapport Rapport M-1013, Vedlegg 8.1 Tilstandsvurdering oksygen Tabell 12. Tilstandsvurdering basert på lavest målte oksygeninnhold i dypvann (mg/l og %-metning) på stasjon 1 4 i januar august Januar Stasjon Oksygen % - metning Oksygen mg/l 1 84,39 8, ,46 8, ,62 9, ,18 8,2 Februar Stasjon Oksygen % - metning Oksygen mg/l 1 83,46 9, ,54 9, ,83 9, ,24 8,26 Mars Stasjon Oksygen % - metning Oksygen mg/l 1 83,28 7, ,98 8, ,19 8, ,18 8,2 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

33 April Stasjon Oksygen % - metning Oksygen mg/l 1 83,95 8,5 2 80,47 7, ,4 7, ,02 11,65 Mai Stasjon Oksygen % - metning Oksygen mg/l 1 82,29 8, ,47 8, , ,23 9,81 Juni Stasjon Oksygen % - metning Oksygen mg/l 1 77,41 10, ,37 8, ,13 8, ,68 10,92 Juli Stasjon Oksygen % - metning Oksygen mg/l 1 78,56 9, ,05 9, ,86 8,5 4 92,46 10,17 August Stasjon Oksygen % - metning Oksygen mg/l 1 81,2 7,7 2 81,31 8, ,01 8, ,5 8,78 Tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging av kystvannforekomster i Saltdalsfjorden. Delrapport januar til august APN

34 8.2 Siktedyp Tabell 15. Siktedyp på stasjon 1 4 januar august Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30