ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2014

Transkript

1 MILJØOVERVÅKING M ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 214

2

3 KOLOFON Utførende institusjon Norconsult AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Elisabeth Lundsør Kontaktperson i miljødirektoratet Pål Inge Hals M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Elisabeth Lundsør, Guri Sogn Andersen og Pernille Bechmann Tittel norsk og engelsk ØKOKYST Delprogram Trøndelag, 214 Sammendrag summary ØKOKYST the Ecosystem monitoring of Coastal Waters - aims to map and monitor the ecological status along the Norwegian coastline. The assessments of status in the different areas are based on Vannforskriften (the Water Framework Directive) and includes investigations of biological conditions (hard bottom, soft bottom and phytoplankton communities) as well as investigations of physical and chemical parameters (nutrients, oxygen, turbidity, temperature and salinity). The monitoring of areas along the Trøndelag coast is one part of this program. The results from 214 shows that the ecological overall status of the area has not changed since 211 and 213. With the exception of the results from the soft-bottom area in Stjørdalsfjorden, all parameters were indicative of an ecological status in the range from "Good" to "Very good". 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, biomangfold WFD, nutrients, environmental status, biodiversity Forsidefoto Pernille Bechmann

4 Innhold 1. Om ØKOKYST Sammendrag Områdebeskrivelse Metodikk Biologiske kvalitetselementer (BKE) Makroalger Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Utvikling over tid Bløtbunnsfauna Klassegrenser og EQR-verdier Kort beskrivelser av indeksene Klassifiserte resultater TOC Utvikling over tid Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Utvikling over tid Støtteparametere Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Siktedyp Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Årsvariasjoner Hydrografi/-kjemi Konklusjon og samlet vurdering Referanser Vedlegg

5 4 ØKOKYST-Delprogram Trøndelag M-338

6 1. Om ØKOKYST Bakgrunn og formål Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn, pelagisk prøvetaking (planteplankton) og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktedyp, temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes på et stasjonsnett knyttet til den biologiske overvåkningen. Overvåkingen er rullerende i enkelte områder, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert 3.år. I områdene Skagerak og Rogaland er det særlig fokus på sukkertareovervåking. Programmet ØKOKYST omfatter for 213/214 overvåking i 6 områder, representert ved seks delprogrammer. Delprogrammene er oppgitt i Tabell 1. 5

7 Tabell 1: ØKOKYST - Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. X=undersøkelsen skal utføres. Blank=år uten undersøkelse. Delprogram Type undersøkelse Skagerrak Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Trøndelag Helgeland Nordland Finnmark Makroalger x x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger x x X Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x Planteplankton (taxa) x * x * Hydrografi/kjemi x x X Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x * x * * Opsjon/ekstra x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x * x * Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x * x * Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x x x x x x x x x x x 6

8 2. Sammendrag Kystområdene i Trøndelag ligger i økoregion Norskehavet Sør. Trondheimsfjorden består av en rekke store og mindre vannforekomster. I Delprogram Trøndelag ble det i 214 gjennomført vannundersøkelser på fire stasjoner, bløtbunnsundersøkelser på seks stasjoner og hardbunnsundersøkelser på fire stasjoner. Stasjonene er tidligere undersøkt i 211 og flere av dem også i 213. Programmet videreføres i 215 med overvåking på to vannprøvestasjoner. Basert på resultatene fra overvåkningen i 214 viser at samlet tilstandsklasse ved alle stasjoner er relativt uendret sammenlignet med i 211 og 213. Dette gjelder både for fysisk/kjemiske støtteparametere, for hardbunn og for bløtbunn. Alle stasjoner, med unntak av bløtbunnsstasjonene i Stjørdalsfjorden ligger samlet sett i tilstandsklasse «God» og «Svært god». Den helhetlige vurderingen av området er at tilstanden er god, med unntak av Stjørdalsfjorden. Det er viktig at resultatene fra Økokystprogrammene brukes til å justere og revurdere indeksene som benyttes, slik at de blir så gode som mulig. Kart som oppsummerer tilstandsklasser basert på ulike parametere er vist i Figur 1. En oppsummering er også vist i Tabell 2. Samlet tilstandsklassifisering for støtteparameterne er for næringsstoffer og siktedyp i sommermånedene og næringsstoffer i vintermånedene og oksygen hele måleperioden. Den er beregnet ved å sette normalisert EQR til midt i gjeldende tilstandsklasse for hvert av næringsstoffene, siktedyp og oksygen, og deretter beregne gjennomsnittet. 7

9 Figur 1: Tilstandsklassifisering basert på ulike kvalitetselementer (blå = «Svært god», grønn = «God», gul = «Moderat», oransje = «Dårlig» og rød «Svært dårlig»). For fysisk-kjemiske kvalitetselementer (støtteparametere) er tilstandsklassifiseringen for sommer representert ved stor sirkel og vinter ved liten sirkel. 8

10 Tabell 2: Farge indikerer tilstandsklasse og tallet samlet er neqr. Beregningsgrunnlaget er neqr for de biologiske kvalitetselementene planteplankton, makroalger og makroevertebrater, summert som gjennomsnitt av neqr for klorofyll a (Chl a), nedre voksegrense for 9 makroalger (MSMDI) og samlet EQR(stasjon) for bløtbunnsindeksene beregnet på stasjonsnivå. Vann forekomst Vann type Stasjon Stasjoner for kvalitetselementene Makroalger Plant e- plankt on Bløtbun nsfauna Støtteparamet ere Makroal ger Linesfjorden H2 Herfjord X,61 Trondheims- fjorden- Levanger RSLA H3 Skomakaren X,76 Tilstandsklassifisering per kvalitetselement Plant e- plankt on neqr (stasjo n) Chl a Bløtbun nsfauna Støtteparamet ere Trondheimsfjorden - Trondheim H3 VT22 X X,7,73 H3 HT58 X,76 Skråfjorden Trondheimsfj orden - Levanger H3 HR115 X,7 H3 Skråfjord - K X,69 H3 Skråfjord X,71 H3 TB5 X,5 H3 BT77 X,49 H3 Trondheimsfjorden indre X,53 Frohavet Sør H1 Trøndelag ytre X,46 Stjørdalsfjorden VT42 Korsfjorden Trondheimsfjorden - Agdenes Trondheimsleia Hemneskjela H4 VT42 X X,8,6 H3 VT45 X X 1,8 H2 VT23 X X,9,8 9

11 3. Områdebeskrivelse Kystområdene i Trøndelag ligger i økoregion Norskehavet Sør (se Figur 2). Trondheimsfjorden består av en rekke store og mindre vannforekomster. En oversikt over vanntyper i økoregionen er vist i Tabell 3. Figur 2: Oversikt over regioner og vanntyper i kystvann (veileder 2:213). 1

12 Tabell 3: Oversikt over vanntyper i økoregion Norskehavet Sør. Vanntyper Tidev ann (m) Dyp (m) Saltholdighet (snitt øvre 1m) Eksponering Blanding Oppholdstid Strøm i knop H1- Åpen eksponert kyst H2- Moderat Eksponert kyst/fjord 1 >3 >3 Høy Blandet Dager >3 >3 Moderat Blandet Dager 1-3 H3- Beskyttet kyst/fjord 1 >3 >3 Beskyttet Delvis blandet Dager til uker <1-3 H4- Ferskvannspåvirket fjord 1 > Beskyttet Delvis lagdelt Dager til uker <1-3 H5- Sterkt ferskvanns-påvirket 1 >< Beskyttet Lagdelt Dager til uker <1-3 H6- Strømrike sund 1 ><3 Ubestemt Ubestemt Blandet <Dag >3 H7- Naturlig oksygenfattig fjord 1 ><3 Ubestemt Beskyttet Lagdelt er til år <1 H8- Særegne vannforekomster 1 ><3 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubeste mt Det ble i 214 gjennomført vannundersøkelser på fire stasjoner, bløtbunnsundersøkelser på seks stasjoner og hardbunnsundersøkelser på fire stasjoner. Stasjonenes plassering er vist i Figur 1 og koordinater er gitt i Tabell 4. Tabell 4 gir også en oversikt over stasjonenes tilhørighet i vannforekomster. 11

13 Tabell 4: Informasjon om prøvestasjoner. Stasjonstyper har følgende forkortelser HYDv= Hydrografi vannsøyle, HYDo= Hydrografi overflate HAB= Hardbunn, BLB= Bløtbunn). Posisjoner i desimalgrader (EUREF). Type St Stasjon Vannforekom st Vanntype Maks dyp (m) Frekvens POS: N (EUREF) POS: Ø (EUREF) HAB HR112 Herfjord Linesfjorden H2-1 64,223 1,161 HAB HT57 Skomakaren Trondheims- fjorden- Levanger HAB HT58 Folafoten Trondheimsfjorden - Trondheim H3-1 H3-1 63, , , ,22745 HAB HR115 Tårneset Skråfjorden H3-1 63, ,97832 BLB Skråfjord-K 1 Skråfjorden H , ,1916 BLB BR69 Skråfjord 2 Skråfjorden H BLB Stjørdalsfjorden - K 3 Stjørdalsfjorden H BLB BT77 Stjørdalsfjorden Stjørdalsfjorden H , ,81667 BLB BT112 Trondheimsfjor den indre 4 Trondheimsfj orden - Levanger H BLB BR65 Trøndelag ytre 5 Frohavet Sør H HYDo VT22 VT22 Biologisk stasjon Trondheimsfjorden - Trondheim H (1/mnd) 63, ,34382 HYDv VT42 VT42 Korsfjorden VT42 Korsfjorden H (1/mnd) 63,467 1,1396 HYDo VT45 VT45 Valset Trondheimsfjorden - Agdenes H (1/mnd) 63,656 9,7712 HYDv VT23 VT23 VT23 Trondheimsleia Trondheimsleia Hemneskjela H (1/mnd) 63, , Tidligere Skrfjord213 Kontrollstasjon - videreføres ikke 2 Tidligere Trlagbesk2 3 Kontrollstasjon 214 Kontrollstasjon - videreføres ikke 4 Tidligere TRD 5 Tidligere Trlagexp2 12

14 4. Metodikk All prøvetaking av vann ble gjennomført med det ombygde fiskefartøyet M/S Ørnfløy i samarbeid med skipper Otto Pervik. Bløtbunnsprøvetaking ble gjennomført med to båter, M/S Ørnfløy og M/S Varna og skipper Magne Auren. Analyser av næringssalter og klorofyll a er gjennomført av det akkrediterte laboratoriet ALS Laboratory Group etter nasjonale og internasjonale standarder. Analyser av planteplankton ble gjennomført av IVL Svenska Miljöinstitutet og analyser av bløtbunnsfauna av Marin Monitoring AB. En oversikt over metodene som er benyttet er gitt i Tabell 5 og beskrevet i avsnitt under. Tabell 5: Oppsummering metodikk Matriks Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Hardbunn Fjære undersøkelse Makroalger Artssammensetning Taxa ISO/FDIS Dekningsgrad/ tetthet Skala: - 5 Bløtbunn Makroevertebrat er Fjæresamfunn RSLA Vannforskriftveiled er 2/213 Artssammensetning Taxa NS-EN ISO/IEC 1725 Individtetthet Individer pr.,1 m2 NS-EN ISO 16665:25 Støtteparameter Kornstørrelse TOC innhold mg/g, % <63µm Hydrografi/ kjemi Plankton Klorofyll a µg/l DS221 (tilsvarer NS 4767:1983) Artssammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:211 Støtteparameter Temperatur C NS Salinitet NS Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5814 Total fosfor (Tot-P) µg P/l DS/EN ISO 6878: 24 Fosfat (PO4) µg P/l DS 291(tilsvarer EN ISO 6867) 13

15 Tabell 5 fortsetter Matriks Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Hydrografi/ kjemi Støtteparameter Total nitrogen (Tot- N) µg N/l DS/EN ISO H36 Nitrat og Nitritt (NO3+NO2) µg N/l DS222/DS223 (tilsvarer SM 17. udg 45-NO3) Ammonium (NH4) µg N/l SM 17udg. 45- NH3 Silikat (SiO2) µg Si/l Koroleff (mod) Spektro-fotometer Tilsvarer NS-EN ISO Siktedyp Meter NS-EN ISO 727 Turbiditet FTU CTD SAIV SD24 Makroalger Semikvantitativ fjæresonekartlegging ble gjennomført ved lavvann på stasjonene HR112 Herfjord (27. juni) HT58 Folafoten (26. juni), HR115 Tårneset (14. juni) og HT57 Skomakaren (23. juni). Stasjonenes fysiske forhold ble beskrevet etter feltskjema fra Veileder 2:213 og semikvantitativ fjæresonekartlegging ble deretter gjennomført ved lavvann på samtlige stasjoner. I denne undersøkelsen ble forekomster av fastsittende alger (skala 1-6) og mobile dyr registrert fra vannkanten til sprutsonen i et horisontalt belte på ca. 1 m. De multimetriske fjæreindeksene (RSLA og RSL) baseres på informasjon om antall arter og forholdet mellom grupper og typer av arter som finnes i fjæra, sett i forhold til forventninger basert på de fysiske forholdene ved lokaliteten. Effekter som fanges opp ved bruk av fjæreindeksene er i hovedsak knyttet til eutrofi. For enkelte av indikasjonsparameterne finnes det en negativ sammenheng med økologisk status (som for antall og andel av grønnalger og opportunister), mens det for andre er en positiv sammenheng (som for eksempel for antall og andel brunalger). Den økologiske statusen beskrives som et gjennomsnitt av kvalitetskvotienter som beregnes for hver parameter. Utregningen av den økologiske kvalitetskvotienten for hver parameter (EQR) foregår på to ulike måter, avhengig av om forholdet til økologisk status er positivt eller negativt (se Veileder 2:213). Bløtbunnsfauna Bløtbunnsprøvene ble innsamlet 26. juni i Skråfjorden (Skråfjord-B og BR69 Skråfjord). Stasjonene i Stjørdalsfjorden (BT77 Stjørdalsfjorden og Stjørdalsfjorden - B), BT112 Trondheimsfjorden indre og BR65 Trøndelag ytre 17. og18. sept. Det ble samlet inn 4 prøver per stasjon, samt en blandprøve for analyser av TOC og kornfordeling. Prøvene ble tatt med sedimentgrabb av typen Van veen (,1 m 2 ) og deretter siktet i felt. Individer større enn 1 mm ble overført til plastbeholdere, konservert med formalin og sendt til Marin Monitoring AB for artsbestemmelse. 14

16 Vannkvalitet Det er gjennomført månedlig prøvetaking av vann for analyse av planteplankton, klorofyll a og næringssalter. Prøvene er forsøkt tatt med mest mulig jevne tidsintervaller. Vannprøver er tatt med Niskin vannhentere på vaier og Ruttner håndholdt vannhenter. Samtidig er det gjennomført hydrografiske undersøkelser med CTD fra SAIV AS av typen model SD24 med tilleggssensorer for oksygen og turbiditet. Siktedyp er målt med secchi siktedypskive (25 cm i diameter). Prøvetaking av vann er gjennomført i henhold til NS-ISO A og bestemmelse av siktedyp er gjort etter NS-EN ISO 727 K5. Det ble samlet inn prøver for analyse av planteplankton fra 5 m dyp ved stasjonen «VT42 Korsfjorden». Prøvene ble konservert i felt med sur lugol. På stasjonene VT42 Korsfjorden og VT23 VT23 Trondheimsleia er det tatt prøver for næringssalter fra hele vannsøylen (, 5, 1, 2, 3, 5, 75, 1, 125, 15 og 2 m). På stasjonene VT22 Biologisk stasjon og VT45 Valset er det kun tatt prøve fra overflaten (4 m). En oversikt over parametere og vanndyp er gitt Tabell 6. På grunn av mye dårlig vær ble det ikke tatt prøver i januar, men det ble tatt prøver tre ganger fordelt på februar og mars. I I februar ble det kun tatt prøve i VT42 Korsfjorden og VT45 Valset, etter avtale med Miljødirektoratet. Tabell 6: Analyseparametere laboratorium og parametere målt med CTD. Analyseparametere: Total nitrogen Total fosfor Nitrat + nitritt Ammonium Parametere med CTD: Salinitet Temperatur Oksygen Turbiditet Fosfor Silikat Klorofyll a (, 2, 4/5 og 1 m dyp) Planteplankton (5 m dyp VT42 Korsfjorden) Klassifisering Klassifisering av tilstand er gjennomført i henhold til beskrivelsen i Veileder 2:213. En oversikt over tilstandsklassenes fargebruk og beskrivelse er vist i Tabell 7. Tabell 7: Tilstandsklasser med farger i henhold til "Veileder 2:213". Tilstandsklasse I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Klassifisering av de ulike kvalitetselementene er nærmere beskrevet i tilhørende kapittel. 15

17 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) 5.1 Makroalger Klassegrenser og EQR-verdier I parameteren "Fastsittende alger" regnes alle makroalger enten de vokser festet til fjell, andre alger eller til dyr. Fastsittende alger vokser på steder hvor de er mest konkurransedyktige og har forskjellige krav og/eller toleranseevne i forhold til en rekke miljøparametere. Enkelte av disse miljøparameterne endres med dyp, og derfor er det naturlig å finne ulike arter i ulike dybdesoner. Artssammensetting og arters utbredelse vil endres dersom salinitet, temperatur, bølgeeksponering, strømforhold eller tilgang på lys eller næringsstoffer på en lokalitet forandres. Derfor brukes makroalgers utbredelse og artssammensetting som en indikator for miljøendringer. De fysiske forholdene som ble beskrevet ved hver stasjon dannet grunnlaget for beregning av en fjærefaktor, som sier noe om forventet artsrikhet ved lokaliteten. Denne ble videre brukt i klassifisering av økologisk status ved hjelp av indeksen RSLA for artssammensetning i fjæresonen (i henhold til Veileder 2:213). En av stasjonene (HR112 Herfjord) ligger i vanntype «H2: Moderat eksponert kyst/fjord», og her ble indeksen RSLA 1-2 benyttet. De resterende tre stasjonene tilhører vanntype «H3: Beskyttet fjord/kyst», og RSLA 3 ble benyttet. 16

18 Tabell 8 Oversikt over tilstandsklasser for de ulike parameterne som inngår i klassifisering av makroalger i Økoregion «Norskehavet sør», vanntype H2 og H3, hhv. RSLA 1-2 og RSLA 3. Statusklasse RSLA 1-2 I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Sum brunalger Andel grønnalger (%) Andel rødalger (%) Normalisert rikhet ESG I/ ESG II,8-2,5,6-,8,4-,6,2-,4 -,2 Andel opportunister = EQR,8-1,6-,8,4-,6,2-,4 -,2 Statusklasse RSLA 3 I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Sum grønnalger Sum brunalger Andel grønnalger (%) Andel rødalger (%) Andel brunalger (%) Normalisert rikhet ESG I/ ESG II 1-1,5,7-1,4-,7,2-,4 -,2 Andel opportunister = EQR,8-1,6-,8,4-,6,2-,4 -,2 17

19 5.1.2 Klassifiserte resultater Samtlige stasjoner oppnådde god tilstand etter denne metoden for klassifisering (se Tabell 9). Antallet brunalger var generelt veldig lavt, noe som trekker EQR verdiene ned. Andelen brunalger var imidlertid høy, noe som tyder på at årsaken er et generelt lavt artsantall på undersøkelsestidspunktet. Antallet rødalger var spesielt lavt ved HR112 Herfjord og HR115 Tårneset, og her er EQR-verdiene for andel rødalger og ESG-forholdet utelukket fra oppsummeringen. Dette gjøres fordi sammenhengen mellom næringssaltbelastning og disse verdiene er svært usikre når artsantallet er lavt (Veileder 2:213). Antallet saktevoksende sammenlignet med hurtigvoksende arter var veldig høyt, utenfor klassegrenser definert i veilederen, som er årsaken til den høye EQR-verdien for ESG-ratioen. Tabell 9: EQR-verdier for hardbunnstasjonene i delprogram Trøndelag. Parameter HR112 Herfjord Stasjon HT57 Skomakaren HR115 Tårneset HT58 Folafoten Indeks RSLA12 RSLA3 RSLA3 RSLA3 Sum grønnalger X,99,99,97 Sum brunalger,2,11,8,12 Andel grønnalger (%),92,93,92,89 Andel rødalger (%),29,8,81,78 Andel brunalger (%) X,84,83,83 Normalisert rikhet,48,45,42,61 ESG I/ ESG II 1,14 1,7 1,6 1,3 Andel opportun (%),82,9,93,82 Oppsummering EQR,61,76,7, Utvikling over tid Den samlede vurderingen for økologisk tilstand er forholdsvis lik tidligere år, og viser fortsatt «God» tilstand. Tabell 1: Utvikling av oppsummerte EQR-verdier for hardbunn i perioden 211 til 214. EQR over tid HR112 Herfjord Stasjon HT57 Skomakaren HR115 Tårneset HT58 Folafoten 211 X X,76, X X,63,75 214,61,76,7,76 Snitt,61,76,7,75 18

20 5.2 Bløtbunnsfauna Klassegrenser og EQR-verdier I parameteren "Bløtbunnsfauna" er dyr av størrelser over 1 mm regnet som makrofauna. Kunnskapen om bløtbunnsarter som enten er spesielt ømfintlige eller tolerante ovenfor endringer i miljøtilstand er godt dokumentert. Endringer i artsmangfold og forekomst av disse artene brukes derfor som tilstandsindikatorer. Ved store belastninger kan både individmengden og artsantallet bli sterkt endret, noe som gir utslag i beregningen av den økologiske tilstanden i et område ut ifra gjeldende indekser. Ved stor organisk belastning kan for eksempel individtettheten av opportunistiske arter bli høy, mens diversiteten samlet sett likevel er lav. For å fange opp ulike typer belastninger beregnes flere ulike indekser, som samlet sett gir et bilde av den økologiske situasjonen (se Tabell 11). Tabell 11: Økologiske klassegrenser for makrofaunaindeksene inkl. normalisert EQR (neqr) i region Norskehavet-Sør.( "Veileder 2:213"). Indeks Type Økologiske tilstandsklasser basert på observert verdi av indeks Svært God God Moderat Dårlig Svært Dårlig I II III IV V NQI1 Sammensatt,9-,82,82-,63,63-,49,49-,31,31- H Artsmangfold 5,7-4,8 4, ,9 1,9-,9,9- ES 1 Artsmangfold ISI 212 Ømfintlighet 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5- NSI Ømfintlighet DI Individtetthet -,3,3-,44,44-,6,6-,85,85-2,5 neqr,8-1,6-,8,4-,6,2-,4 -, Kort beskrivelser av indeksene NQI1 (Norwegian quality index) er en sammensatt indeks. Indeksen inneholder indikatorer som omfatter sensitivitet (AMBI, se nedenfor), diversitet (H og ES1, se nedenfor) og antall arter og individer i en prøve. NQI1 er interkalibrert mellom alle land som tilhører NEAGIG. NQI1 kan ha verdier mellom og 1. AMBI er en sensitivitetsindeks (egentlig en toleranseindeks) der artene tilordnes en toleransesklasse (ecological group, EG): EG I sensitive arter, EG II indifferente arter, EG III tolerante, EG IV opportunistiske, EG V forurensningsindikerende arter. I Norge brukes AMBI bare i kombinasjonsindeksen NQI1 og har derfor ingen egen klassifisering. AMBI er en kvantitativ indeks som tar hensyn til individantallet av artene. Hver art er tilordnet en av de fem økologiske gruppene (basert på expert judgement ). NSI er en ny sensitivitetsindeks. Den ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata, og ved bruk av en objektiv statistisk metode. Hver art av i alt 591 arter ble tilordnet en sensitivitetsverdi. En prøves NSI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. En beskrivelse av NSI og hvordan den beregnes, finnes i Rygg & Norling (213). 19

21 ISI er også en sensitivitetsindeks. Beregning av ISI er beskrevet i Rygg (22). Grunnlaget for beregningen er senere utvidet og artsnomenklaturen er standardisert. Den reviderte ISI betegnes ISI212 (Rygg og Norling, 213). Hver art er tilordnet en ømfintlighetsverdi. ISI er en kvalitativ indeks som bare tar hensyn til hvilke arter som er til stede, men ikke individtall. En prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av artene i prøven. DI (density index) er en ny indeks for individtetthet (Rygg & Norling, 213). DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet fungerer da av og til dårlig, fordi de kan styres av tilfeldigheter i de små datasettene. Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold, eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye individtettheter av tolerante arter tyder på påvirkning av organisk belastning, vanlig nær renseanlegg og matfiskanlegg. DI signaliserer også dette. H (Shannonindeksen) er en av de mest brukte diversitetsindeksene og benyttes også som klassifiserings-indeks. ES1 (Hurlberts diversitetsindeks) er også en diversitetsindeks som viser forventet antall arter blant 1 tilfeldig valgte individer i en prøve. Tabell 12: Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC). Tilstandsklasser TOC Parameter Organisk karbon (mg/g) Svært God God Moderat Dårlig Svært dårlig I II III IV V Klassifiserte resultater Klassifisering av bløtbunn er utført i henhold til indeksene som er beskrevet i "Veileder 2:213". Det er gjennomført beregninger for indeksene NQI1, ES(1), H, NSI, ISI 212 og DI for stasjonen samlet og som et snitt av alle grabbhugg. I forbindelse med analyse og beregninger ble det i flere av Økokyst programmene erfart at DI ikke samsvarer med øvrige indekser og at den av og til betyr at tilstanden blir trukket ned uten at dette stemmer med den faglige vurderingen. Det er derfor gjort en felles vurderingen i årets rapporter å utelate DI fra samlet beregning av økologisk tilstand for stasjonen. Resultatene er vist i Tabell 14 til Tabell 18. 2

22 Tabell 13: Bløtbunnsprøver fra Skråfjorden. BR69 Skråfjord S N NQI1 H ES 1 NSI ISI 212 DI Gj.snitt EQR (u/di) Grabbverdi 19 69,71 2,55 18,85 23,39 8,12,28 neqr (grabb),68,52,62,74,66,99,64 Stasjonsverdi 4 274,74 3,14 29,13 22,89 8,37,39 neqr (stasjon),71,63,83,72,68,73,71 Tabell 14: Bløtbunnsprøver fra Skråfjord-K (kontrollstasjon) Skråfjord-K S N NQI1 H ES 1 NSI ISI 212 DI Gj.snitt EQR (u/di) Grabbverdi 16 53,64 2,29 15,5 18,42 7,61,39 neqr (grabb),61,47,58,54,61,73,56 Stasjonsverdi ,72 2,92 24,86 18,44 7,29,27 neqr (stasjon),7,58,77,54,57,98,63 Tabell 15: Bløtbunnsprøver fra Trøndelag ytre som ligger i Frohavet sør. BR65 Trøndelag ytre S N NQI1 H ES 1 NSI ISI 212 DI Gj.snitt EQR (u/di) Grabbverdi ,62 2,3 17,57 21,6 8,68,36 neqr (grabb),59,42,61,66,71,69,6 Stasjonsverdi ,62 2,16 18,5 21,66 8,48,96 neqr (stasjon),58,43,6,67,69,2,6 Tabell 16: Bløtbunnsprøver fra Stjørdalsfjorden,. BT77 Stjørdalsfjorden S N NQI1 H ES 1 NSI ISI 212 DI Gj.snitt EQR (u/di) Grabbverdi 23 44,56 2,7 13,81 19,84 8,71,55 neqr (grabb),5,43,56,59,72,54,56 Stasjonsverdi ,61 2,2 14,94 19,83 9,12 1,16 neqr (stasjon),57,44,51,59,75,5,57 Tabell 17: Bløtbunnsprøver fra Stjørdalsfjorden-K, konrollstasjon i 214). Stjørdalsfjorden-K S N NQI1 H ES 1 NSI ISI 212 DI Gj.snitt EQR (u/di) Grabbverdi ,59 1,99 17,52 2,48 8,84,81 neqr (grabb),54,42,61,62,73,37,58 Stasjonsverdi ,65 2,13 2,19 2,36 9,54 1,43 neqr (stasjon),62,43,65,61,79,1,62 21

23 Tabell 18: Bløtbunnsprøver fra Trondheimsfjorden indre. Trondheimsfjorden indre S N NQI1 H ES 1 NSI ISI 212 DI Gj.snitt EQR (u/di) Grabbverdi 4 242,79 3,3 28,65 24,67 9,66,33 neqr (grabb),77,61,74,79,8,64,74 Stasjonsverdi ,78 3,39 32,73 24,74 9,8,93 neqr (stasjon),76,68,86,79,81,1,78 I 213 ble det tatt prøver av bløtbunnsfauna i Skråfjorden på stasjon Skråfjord K (tidligere "Skrfjr 213"). Dette var en ny stasjon i forhold til tidligere. I 214 er det tatt prøver fra både denne stasjonen og BR69 Skråfjord som ligger lengre inn i Skråfjorden. Sammenlignet med 213 er resultatene omtrent like, men det var noe større variasjon i mellom huggene på den ytterste stasjonen. Samlet økologisk tilstand er «God» innerst i fjorden og mellom «Moderat» og «God» ytterst i fjorden. Denne stasjonen ligger i nærheten en godkjent oppdrettslokalitet (ca 1 km) og det er mulig dette påvirker tilstanden. Den innerste stasjonen ble også undersøkt i 211 og ble da klassifisert i tilstandsklasse I, «Svært god». Sammenlignet med 211 viser dermed resultatene at den økologiske tilstanden er noe redusert. I Stjørdalsfjorden ble det tatt prøver av stasjon BT77 Stjørdalsfjorden både i 213 og 214. Begge år viser at stasjonen ligger i tilstandsklasse «Moderat». Dette er en forverring siden 21 da stasjonen ble klassifisert som «Svært god» (Pedersen et al, 212). Det ble derfor opprettet en ny kontrollstasjon i Stjørdalsfjorden i 214, Stjørdalsfjorden-K, for å undersøke om resultatene fra BT77 Stjørdalsfjorden er representative for vannforekomsten. Resultatene viser at tilstanden er «Moderat» i begge prøvene, men noe bedre på kontrollstasjonen enn BT77 Stjørdalsfjorden. Det går ut flere avløp i området og det ligger nær Værnes flyplass. Stasjonen BT112 Trondheimsfjorden indre ligger i beskyttet i vannforekomsten "Trondheimsfjorden indre". Stasjonen får tilstandsklasse «God» noe som er en forverring siden 211 da stasjonen ble klassifisert som «Svært god». Den svært eksponerte stasjonen; BR65 Trøndelag ytre ble klassifisert som «God» i 211 og ligger nå mellom «God» og «Moderat». Det er viktig å legge merke til at DI ikke var med i den sammenlagt indeksen i 211. Sammenlignet med de indeksene det ble klassifisert etter i 211 ligger tilstanden i den samme klassen som tidligere, dvs. «God». En mer detaljert tabell med oversikt over alle enkeltprøver er vist i vedlegg Bløtbunnsfauna. 22

24 5.2.4 TOC Som støtteparametere ved undersøkelser av bløtbunnsfauna benyttes sedimentparameterne organisk materiale (totalt organisk karbon eller glødetap), samt kornfordeling (andel av finmateriale < 63μm). Verdiene er gitt i Tabell 19. Tabell 19: Støtteparametre andel finstoff og organisk materiale angitt som glødetap. St. %<,63 mm TOC (mg/g) normtoc (mg/g) BT77 Stjørdalsfjorden 97 9,9 1,44 Stjørdalsfjorden-K 96,5 7,5 8,13 BT112 Trondheimsfjorden indre 94 8,4 9,48 BR65 Trøndelag ytre 93,4 27,4 28,59 BR69 Skråfjord 91,61 25,1 26,61 Skråfjord-K 92, ,31 Det er klare avvik mellom klassifiseringen av TOC i sedimentet og de biologiske kvalitetselementene. Eksempelvis viser de biologiske, basert på bløtbunnsfauna, høyere, dvs bedre, verdier på den mest eksponerte stasjonen (BR65 Trøndelag ytre) og lavest på BT77 Stjørdalsfjorden og Stjørdalsfjorden-K mens det for TOC er det motsatt. Det er oppdaget tilsvarende avvik i andre delprogram, noe som viser at både analysemetodikk og bruk av TOC som kvalitetselement i klassifiseringen bør utredes bedre før den inkluderes Utvikling over tid På stasjon BT77 Stjørdalsfjorden er det tatt prøver av bløtbunnsfauna i 213 og 214 i Økokystprogrammet. I tillegg ble det tatt prøver på samme stasjon i 211 av NIVA. Resultatene er presentert i Tabell 2. Disse viser at stasjonen har stabilt moderat tilstand. Tidligere rapporter viser at tilstanden var «Svært god» i 21 så det har skjedd en forverring av tilstanden. Tabell 2: Utvikling over tid i Stjørdalsfjorden BT77 Stjørdalsfjorden NQI1 211,6 213, ,59 23

25 5.3 Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Planteplankton er det første leddet i den marine næringskjeden. Temperatur, tilgang på lys og tilgang på næringssalter påvirker veksten av og biomassen av planteplankton. Planteplankton reagerer raskt på endringer og er derfor en god miljøindikator. Hver vår foregår oppblomstring av planteplankton. I tillegg er det flere mindre oppblomstringer i løpet av sommersesongen. Kraftig eutrofiering kan føre til masseoppblomstring av enkelte arter utenom naturlig vekstperiode. Dette kan føre til redusert biologisk mangfold da hurtigvoksende, opportunistiske arter vil kunne fortrenge andre arter ved å bruke opp næringsgrunnlaget. Klorofyll a er et indirekte mål på algebiomasse. Klassifisering av klorofyll a er gjort på grunnlag av 9- persentilen for prøver fra 5 m (4 m for overflatestasjonene). Prøver tatt i perioden fra mars til september er benyttet for tilstandsklassifisering. I henhold til veileder 2:213 skal klorofyll a måles hver 14. dag de første to månedene i vekstsesongen og klassifisering skal baseres på data fra minimum 3, helst 6 år. Grenseverdier for tilstandsklassene i ulike vanntyper i de ulike økoregioner er gitt i Tabell 21. Tabell 21: Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike økoregionene og vanntypene. *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. (Tall er fra Tabell 8-3 i klassifiseringsveilederen.) Nordsjøen- Norskehavet Vanntype Salinitet Referanse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 1 Eksponert 3 2 <3 3-<6 6-<8 8-<14 >14 2 Moderat 3 1,7 <2,5 2,5-<5 5-<8 8-<16 >16 3 Beskyttet 3 1,7 <2,5 2,5-<5 5-<8 8-<16 >16 4 Ferskvannspåvirket 18-<3 2 <2,6 2,6-<4 4-<6 6-<12 >12 5* Sterkt ferskvannspåvirket Klassifiserte resultater Innenfor tidsrommet mars-september ble det foretatt 9 målinger i 211, 7 i 213 og 8 i 214. Basert på disse målingene er tilstanden vurdert til «God» ved VT22 Biologisk stasjon og «Svært god» i VT42 Korsfjorden, ved VT45 Valset og i VT23 Trondheimsleia. Tabell 22: Klassifisering av miljøtilstand for biologisk kvalitetselement «planteplankton» basert på tre års data for vekstsesongen mars-september. Data mangler for 212 og derfor er 211 inkludert. Stasjon Vanntype År Klassifisering i vekstsesong (mars-sept) Tilstands-klasse Chl a (µg/l) EQR Chl a neqr VT22 Biologisk stasjon H3 211, 213 og 214 2,8,6,8 I. Svært god VT42 Korsfjorden H4 211, 213 og 214 2,5,8,8 II. God VT45 Valset H3 211, 213 og 214 2,,9,9 III. Moderat VT23 Trondheimsleia H3 211, 213 og 214 1,7 1, 1, IV. Dårlig V. Svært dårlig 24

26 Celler per liter ØKOKYST-Delprogram Trøndelag M-338 Konsentrasjoner av klorofyll a gjennom 214 er vist i Feil! Fant ikke referansekilden. i vedlegg Ved VT22 Biologisk stasjon ble den høyeste konsentrasjonen målt i slutten av mars. I VT42 Korsfjorden ble ikke klorofyll-a konsentrasjon målt i slutten av mars, og de høyeste konsentrasjonene ble funnet mellom mai og juli. Ved VT45 Valset var det høyest konsentrasjon i juni/juli, men også høye konsentrasjoner i april. I VT23 Trondheimsleia var konsentrasjonstoppen for klorofyll a i april/mai, med en lavere topp i juli/august. Planteplanktonsammensetningen (taxa) ble analysert for stasjonen «VT42 Korsfjorden». Ingen våroppblomstring kunne måles dette året. Årsaken kan være både at den ikke har vært spesielt tydelig under årets første måneder eller at det var en kortvarig oppblomstring som forekom mellom målingstidpunktene. En sterk oppblomstring av kiselalger er observert i juli dominert av slektene Thalassiosira, Leptocylindrus og Guinardia. Fra og med sommeren forekommer fureflagellater i normale abundanser med dominans av slektene Ceratium, Gymno-/Gyrodinium og Protoperidinium. I antall dominerer ofte de minste flagellatgruppene som svelgflagellater, kalk- og svepeflagellater. I september forekom svelgflagellaten Plagioselmis i stort antall og ofte forekommer samtidig mange ciliater som spiser de minste flagellatene. Sett bort i fra at det ikke er registrert en våroppblomstring, så var forekomster av plankteplankton registrert i VT42 Korsfjorden normal Kiselalger Fureflagellater Cryptophyceae Uklassifiserte Figur 3: Utvikling i konsentrasjon av de dominerende planteplanktongruppenei Korsfjorden gjennom Utvikling over tid Konsentrasjonstoppene for klorofyll a varierer litt fra år-til-år. I VT42 Korsfjorden og VT23 Trondheimsleia var det veldig høye konsentrasjoner på våren i 213 sammenlignet med i 211 og 214. Dette kan tyde på at prøvetakingen traff våroppblomstringen bedre i 213 enn i 211 og 214, men kan også skyldes forskjeller i oppblomstringens omfang. 25

27 6. Støtteparametere Temperatur, salinitet, turbiditet, næringssaltkonsentrasjoner og oksygenkonsentrasjon er støtteparametere. Salinitet benyttes for fastsettelse av vanntype og for valg av tilstandsklassegrenser ved klassifisering av næringssalter. 6.1 Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Mengden næringssalter er avgjørende for vekst av planteplankton og kan ha stor effekt på utvikling og forbruk av oksygen. Konsentrasjonen av næringssaltene varierer i gjennom året. Om vinteren er konsentrasjonene høyere som følge av lav biologisk aktivitet og dermed lavt forbruk av næringssalter. Forhøyede konsentrasjoner som følge av tilførsler som er jevne gjennom året (f.eks. utslipp av kommunalt avløpsvann) fanges derfor best opp ved klassifisering av prøver fra vinterperioden. Om sommeren er forbruket av næringssalter høyere og konsentrasjonene i vannmassen synker. Økte tilførsler om sommeren (f.eks. fra utslipp fra jordbruk) oppdages ved klassifisering av prøver fra sommermånedene. Næringssaltmålinger fungerer som støtteparametere til de biologiske kvalitetselementene. Tilstandsklassegrenser for næringsstoffene er vist i Tabell 23. Tabell 23: Tilstandsklassegrenser for fysisk-kjemiske kvalitetselementer ("Veileder 2:213"). Årstid Sommer (jun-aug) Vinter (des-feb) Parameter Svært god Totalt fosfor (µgp/l) <11,5 Fosfat (µgp/l) <3,5 Totalt nitrogen (µgn/l) <25 Nitrat (µgn/l) <12 Ammonium (µgn/l) <19 Totalt fosfor (µgp/l) <2 Fosfat (µgp/l) <14,5 Totalt nitrogen (µgn/l) <291 Nitrat (µgn/l) <97 Ammonium (µgn/l) <33 God Moderat Dårlig 11,5-16 3, , Svært dårlig > > > > > > > > > > Klassifiserte resultater Klassifiseringen er basert på data fra undersøkelsene i 211, 213 og 214. For sommermånedene er det 12 (VT22 Biologisk stasjon, VT45 Valset og VT23 Trondheimsleia) og 13 (VT42 Korsfjorden) prøvetakingstidspunkt til sammen disse årene mens det i vintermånedene kun er prøvetatt tre til seks ganger. Veiledningen anbefaler minimum 1 prøvetakingstidspunkt og data fra en treårsperiode for klassifisering av tilstand. Datagrunnlaget møter ikke anbefalingene fullt ut og vinterklassifiseringen kan derfor ikke benyttes til å trekke entydige konklusjoner om tilstanden. 26

28 En oversikt over tilstandsklasser for hver av de fysisk-kjemiske støtteparameterne er vist i Tabell 24 og Tabell 25. Gjennomsnittlig konsentrasjoner og tilhørende tilstandsklasse for hvert av årene for seg er gitt i vedlegg 9.2. Hvilken stasjon som hadde høyest og lavest konsentrasjon av de ulike næringssaltene varierer gjennom året. Basert på sommerdata fra 211, 213 og 214 er VT22 Biologisk stasjon vurdert å ha «Moderat» tilstand med grunnlag i konsentrasjoner av total fosfor, og i VT42 Korsfjorden er tilstanden «Moderat» vurdert med grunnlag i nitratkonsentrasjoner. Resten av stasjonene og parameterne er i tilstandsklasse «Svært god» og «God». Tabell 24: Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske parametere basert på sommerverdier (µg/l) Stasjon Vanntype År Klassifisering av vinterverdier (des-feb) Tilstandsklasse Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot-N VT22 Biologisk stasjon H3 211, 213 og 214 2,5 17,4 3,9 18,3 146,7 I. Svært god VT42 Korsfjorden H4 211, 213 og 214 3,6 13,6 32,3 24,7 28, II. God VT45 Valset H3 211, 213 og 214 4,4 15,3 13,8 14,3 112,8 III. Moderat VT23 Trondheimsleia H3 211, 213 og 214 5,9 15,8 5,2 1,6 98,5 IV. Dårlig V. Svært dårlig Tabell 25: Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske parametere basert på vinterverdier (µg/l). Prikket skyggelegging betyr at data er utilstrekkelig for sikker klassifisering. Stasjon Vanntype År Klassifisering av vinterverdier (des-feb) Tilstandsklasse Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot-N VT22 Biologisk stasjon H3 211, 213 og ,3 24,3 92, 3, 157, I. Svært god VT42 Korsfjorden H4 211, 213 og , 24,8 88,8 33,3 22,1 II. God VT45 Valset H3 211, 213 og 214 9,8 2,8 53,4 9,7 119,3 III. Moderat VT23 Trondheimsleia H3 211, 213 og 214 7,2 21,1 39,4 7,7 117,8 IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.2 Siktedyp Klassegrenser og EQR-verdier Siktedyp er et mål på vannets klarhet. Dårlig sikt kan skyldes forhøyet algevekst og være tegn på dårlig vannkvalitet. Men dårlig sikt kan også skyldes naturlige prosesser, som for eksempel tilførsel av partikler fra elver og bekker. Trondheimsfjorden får periodevise tilførsler av store mengder ferskvann fra elvesystemer som også fører med seg mye leirpartikler. Dette gjør siktedyp til en lite egnet parameter for å si noe direkte om næringsstatus og tilstand. Tabell 26: Tilstandsklassegrenser for fysisk-kjemiske kvalitetselementer for vann med saltholdighet over 18 (Tall fra "Veileder 2:213"). Årstid Parameter Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Sommer (jun-aug) Siktedyp (m) >7,5 7, ,5 4,5-2,5 <2,5 27

29 6.2.2 Klassifiserte resultater Samtidig som det var grunt siktedyp ved VT22 Biologisk stasjon i april ble det målt høye konsentrasjoner av klorofyll a i overflatevannet. Redusert siktedyp kan derfor skyldes våroppblomstringen. Det er også redusert siktedyp i både VT42 Korsfjorden og ved VT22 Biologisk stasjon i mai og juni uten at konsentrasjonen av klorofyll a er betydelig forhøyet. Turbiditeten var generelt lav i de dype vannmassene, mens det i overflaten var tilfeller av høyere turbiditet. Dette skyldtes ferskvannstilførsler med store mengder partikulært materiale, og var mest tydelig i VT42 Korsfjorden som hadde de høyeste verdiene og flest tilfeller av relativt høy turbiditet. Ved et par tilfeller ble det også målt enkelte høye verdier lenger ned i vannmassene. Tabell 27: Tilstandsvurdering basert på siktedyp (sommerverdier: juni-august) Stasjon Vanntype År Sikt (m) Tilstandsklasse VT22 Biologisk stasjon H3 213 og 214 3,5 I. Svært god VT42 Korsfjorden H4 213 og 214 4,1 II. God VT45 Valset H3 213 og 214 7,5 III. Moderat VT23 Trondheimsleia H3 213 og 214 9,8 IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.3 Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Nedbrytning av organisk materiale krever oksygen. Dersom vannmassene tilføres store mengder organisk materiale og det samtidig er lite sirkulasjon mellom oksygenrikt overflatevann og dypere vannmasser, kan oksygenkonsentrasjonene i dypvannet bli svært lave. Det vil gi dårlige betingelser for bunnlevende organismer og organismer som lever i de dype vannmassene. Tilstandsklassegrenser for oksygen i dypvann er vist i Tabell 28. Tabell 28: Tilstandsklassegrenser for oksygen i kystvann med saltholdighet over 18 (Tall fra "Veileder 2:213"). Parameter Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Oksygen (ml O2/l) >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metning % > < Klassifiserte resultater Laveste målte konsentrasjoner av oksygen i bunnvannet ved de fire stasjonene i 214 er vist i Tabell 29. Trondheimsfjorden er dyp og inneholder ingen grunne terskler. Utskiftingen av bunnvannet er derfor god. Det ble ikke målt lavere oksygenkonsentrasjoner enn «Svært god» tilstand. Tabell 29: Tilstandsvurdering basert på lavest målte oksygeninnhold i bunnvannet. Stasjon Vanntype År Oksygen (%) O2 (ml/l) Tilstandsklasse VT22 Biologisk stasjon H ,55 5,39 I. Svært god VT42 Korsfjorden H ,76 5,8 II. God VT45 Valset H ,7 5,8 III. Moderat VT23 Trondheimsleia H ,8 4,73 IV. Dårlig V. Svært dårlig 28

30 6.4 Årsvariasjoner Hydrografi/-kjemi Temperaturen i bunnvannet var på det høyeste i oktober til desember i VT23 Trondheimsleia og ved VT45 Valset. I VT42 Korsfjorden var temperaturen høyest i bunnvannet i februar og mars. Ved VT22 Biologisk stasjon styres temperaturen i større grad av temperaturen i overflaten og de høyeste temperaturene ble derfor målt i august og september. Årsvariasjoner for utvalgte næringssalter er vist i figurer Figur 4 -Figur 6 og i i vedlegg MÅNED Biologisk Stasjon (4 m) Korsfjorden (-1 m) Valset (4 m) Trondheimsleia (-1 m) Figur 4:Nitrat og Nitritt (µg N/L) 214 Det ble observert en tydelig nedgang i konsentrasjonene av nitrat + nitritt i de øvre vannmassene (-3 m) mellom mars og april og konsentrasjonene holdt seg lave gjennom sommeren og økte mellom september og oktober MÅNED Biologisk Stasjon (4 m) Korsfjorden (-1 m) Valset (4 m) Trondheimsleia (-1 m) Figur 5: Fosfat (µg P/L)

31 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Biologisk Stasjon (4 m) Korsfjorden (5 m) Valset (4 m) Trondheimsleia (5 m) Figur 6: Målte konsentrasjoner av klorofyll (µg/l)gjennom 214. ( april mangler for VT42 Korsfjorden). Konsentrasjon av klorofyll a hadde en kraftig økning i mars på alle stasjoner utenom i VT 42 Korsfjorden der den økte mer moderat og generelt lå lavt gjennom året. På VT22 Biologisk stasjon er det mer tydelige konsentrasjonstopper om våren sommer og høst. 7. Konklusjon og samlet vurdering I Trøndelag er det undersøkt fire vannstasjoner, seks bløtbunnstasjoner og fire hardbunnstasjoner. Samlet tilstandsklasse ved alle stasjoner, både for fysisk/kjemiske støtteparametere, hardbunn og bløtbunn tilsvarer tilstanden fra undersøkelsene i 211. Alle stasjoner, med unntak av bløtbunnsstasjonene i Stjørdalsfjorden og i Frohavet Sør ligger samlet sett i tilstandsklasse «God» og «Svært god». Bløtbunnstasjonen i Stjørdalsfjorden (BT77 Stjørdalsfjorden) er rapportert å ha hatt en dårlig utvikling fra 1981 til 211 og resultatene fra både 213 og 214 bekrefter dette. For å undersøke om stasjonen BT77 Stjørdalsfjorden er representativ for vannforekomsten ble det opprettet en ny stasjon i Stjørdalsfjorden i 214. Resultatene viser at tilstanden er «Moderat» i begge prøvene, men noe bedre i kontrollstasjonen enn BT77 Stjørdalsfjorden. Dette betyr at vannforekomsten generelt er påvirket. Resultatene fra klorofyllmålingene og næringssaltene ligger i tilstandsklasse «Svært god» og «God» på alle stasjoner, med unntak av sommermålingene på VT22 Biologisk stasjon og ved VT42 Korsfjorden der innholdet henholdsvis total fosfor og nitrat kommer i tilstandsklasse «Moderat» i sommerperioden. Samlet sett så er den faglige vurderingen av området at tilstanden er god, med unntak av Stjørdalsfjorden. Det er viktig at resultatene fra Økokystprogrammene brukes til å justere og revurdere indeksene som benyttes slik at de blir så gode som mulige. 3

32 8. Referanser Direktoratsgruppen Vanndirektivet 213. Veileder 2:213: Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Lundsør & Bechmann 214. ØKOKYST delprogram Trøndelag. Årsrapport 213. Pedersen et. al Basisovervåkning av kystvann Trøndelag. Foreløpige resultater etter ett års undersøkelser i 211. Rygg B. & K. Norling, 213. Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). Niva Report No p. SFT Veileder 97:3; Molvær J., Knutzen J., Magnusson J., Rygg B., Skei J., Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning 97:3. SFT-rapport TA s. Vann-nett. Nettbasert kartverktøy for arbeid med vannforskriften. 31

33 9. Vedlegg 9.1 Biologiske kvalitetselementer Bløtbunnsfauna Tabell 3: Resultater fra alle bløtbunnsprøver - Økokyst Trøndelag 214. Stasjon S N ES(1) H'(loge) AMBI SN NQI1 DI NSI ISI Skråfjord-K , 1,92 2,278 1,93,64,62 17,39 7,45 Skråfjord-K , 1,88 2,25 1,84,63,62 18,5 8,23 Skråfjord-K , 2,62 2,177 2,7,71,8 16,86 7,1 Skråfjord-K , 2,75 1,992 2,1,72,24 2,95 7,68 Snitt grabb Skråfjord-K ,5 2,29 2,17 1,99,67,39 18,42 7,61 Stasjon S Skråfjord-K ,86 2,92 2,13 2,7,72,27 18,44 7,29 Stjørdalsfjorden-A ,69 1,99 3,48 1,7,56,49 19,86 8,9 Stjørdalsfjorden-B ,23 2,24 3,98 1,78,6,53 19,87 8,7 Stjørdalsfjorden-C ,97 2,2 3,351 1,7,57,62 19,75 9,21 Stjørdalsfjorden-D ,35 2,5 3,313 1,77,59,57 19,88 8,83 Snitt grabb Stjørdalsfjorden ,81 2,7 3,31 1,74,58,55 19,84 8,71 Stasjon Stjørdalsfjorden ,94 2,2 3,39 1,87,61 1,16 19,83 9,12 Stjørdalsfjorden K -A ,65 1,65 3,713 1,91,59,91 2,1 9,1 Stjørdalsfjorden K -B ,76 2,24 3,411 1,92,61,59 21,29 8,26 Stjørdalsfjorden K -C ,83 2,22 3,317 1,99,63,83 2,28 8,96 Stjørdalsfjorden K -D ,82 1,84 3,552 1,94,6,92 2,25 9,4 Snitt grabb Stjørdalsfjorden K ,52 1,99 3,5 1,94,61,81 2,48 8,84 Stasjon T Stjørdalsfjorden K ,19 2,13 3,521 2,17,65 1,43 2,36 9,54 Trondheimsfjorden indre-a ,93 2,88 1,296 2,14,79,3 23,99 9,6 Trondheimsfjorden indre-b ,9 3,16 1,63 2,19,78,26 25, 9,75 Trondheimsfjorden indre-c ,73 3,6 1,519 2,21,79,32 24,3 9,43 Trondheimsfjorden indre-d ,85 3,1 1,614 2,13,77,43 25,66 9,86 Snitt grabb Trondheimsfjorden indre ,65 3,3 1,51 2,17,79,33 24,67 9,66 Stasjon Trondheimsfjorden indre ,73 3,39 1,516 2,31,78,93 24,74 9,8 Trøndelag ytre-a ,7 2,17 3,158 1,91,62,39 2,69 8,41 Trøndelag ytre -B ,56 1,9 3,112 1,77,6,31 22,25 9,7 Trøndelag ytre -C ,8 1,84 3,276 1,89,61,33 21,78 8,67 Trøndelag ytre -D ,22 2,22 2,985 1,92,64,42 21,65 8,57 Snitt grabb Trøndelag ytre ,57 2,3 3,13 1,87,62,36 21,6 8,68 32

34 Klorofyll a (µg/l) Klorofyll a (µg/l) Klorofyll a (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ØKOKYST-Delprogram Trøndelag M-338 Tabell 3 fortsetter. Stasjon S N ES(1) H'(loge) AMBI SN NQI1 DI NSI ISI Stasjon Skråfjorden ,5 2,16 3,88 1,84,62,96 21,66 8,48 Skråfjorden , 2,72 2,224 2,14,71,29 21,83 7,74 Skråfjorden ,38 2,95 2,315 2,9,71,5 22,2 8,37 Skråfjorden , 2,69 2,123 2,17,72,33 24,3 7,98 Skråfjorden , 1,82 1,539 1,78,68,47 25,43 8,37 Snitt grabb Skråfjorden ,85 2,55 2,5 2,5,7,28 23,39 8,12 Stasjon Skråfjorden ,13 3,14 2,145 2,14,74,39 22,89 8, Planteplankton Biologisk stasjon (4 m) Korsfjorden 3,5 3 2,5 2 1,5 1, ,5 3 2,5 2 1,5 1, Valset (4 m) Trondheimsleia (5 m) 3,5 3 2,5 2 1,5 1, ,5 3 2,5 2 1,5 1, Figur 7 Sammenligning av klorofyllkonsentrasjoner på de ulike stasjonene i 211, 213 og

35 9.2 Støtteparametere Tabell 31: Klassifisering av støtteparametere. Prikkete skyggelegging betyr at data er utilstrekkelig for sikker klassifisering. Stasjon Somme r Ammoniu m Nitra t Tot-N Fosfa t Tot-P Silisiu m ,3 2,3 151, 3,8 9,5 25,5 Tilstandsklasse VT22 Biologisk stasjon (4 m) VT42 Korsfjorden (-1 m) VT45 Valset (4 m) VT23 Trondheimsleia (-1 m) ,,8 139, 1,3 19, 31,3 I. Svært god ,7 8,6 15, 2,3 23,7 77, II. God Tot 18,3 3,9 146, 7 2,5 17,4 14,6 III. Moderat ,8 19,8 38,3 4,5 12,8 12,2 IV. Dårlig , 47,8 173,7 3,7 16,3 837, V. Svært dårlig ,3 29,2 142, 2,7 11,7 251,7 Finnes ikke Tot 24,7 32,3 28, 3,6 13,6 696, ,3 21,3 162, 6, 13,5 156, ,3 5, 85, 5,7 13,7 33, ,3 15,2 91,3 1,7 18,7 17,7 Tot 14,3 13,8 112, 8 4,4 15,3 68, , 8,7 125,5 6, 13,7 88, , 2,2 79,3 7,7 17, 28, ,7 4,7 9,7 4, 16,7 22, Tot 1,6 5,2 98,5 5,9 15,8 46,2 Vinter 211 VT22 Biologisk stasjon (4 m) VT42 Korsfjorden (-1 m) VT45 Valset (4 m) VT23 VT23 Trondheimsleia (-1 m) 213 3, 15, 171, 23,5 25,5 295, , 143, 5, 23, 113, Tot 3, 92, 157, 14,3 24,3 24, , 9, 33, 13, 18, 344, 213 3, 11,3 187,3 18, 28,3 276, 214 3, 75, 143, 5, 28, 84, Tot 33,3 88, , 1 12, 24,8 234, , 91,7 147,3 18, 23, 237, ,3 15,2 91,3 1,7 18,7 17,7 Tot 9,7 53,4 119, 3 9,8 2,8 127, , 8,7 125,5 6, 13,7 88, , 67,5 127, 14,5 31,5 187, 214 3, 42, 11, 1, 18, 23, Tot 7,7 39,4 117, 8 7,2 21,1 99,4 År-til-år variasjoner i målte verdier for hver av stasjonene gjennom sesongene er oppsummert i figurene nedenfor: 34