Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017"

Kamilla Holm
5 år siden
Visninger:

1 Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde PETTER TORGERSEN Foto: Nina Værøy

2 2

3 Kunnskapsstatus om vannforekomstene i vannområdet 3

4 Hva er hensikten? 4

5 Hensikten Endringer i avstand til mål Påvirkninger Dokumentere effekt av tiltak ""----"" manglende effekt? Grunnlag for å prioritere 5

6 Innholdet i undersøkelsen Undersøkelsen omfatter innsjø og elver Organisk belastning/eutrofiering Samordnet med Vannområde Haugalandet 6

7 Innsjøovervåkingen:Nattlandsvatn (Suldal kommune) Mai-November Fytoplankton,Vannkjemi, vertikalprofil og siktedyp 7

8 Foto: Nina Værøy Woronichinia, produksjon av både anatoxins og microcystins. Bildene fra innsjøer på Jæren. Her har kalver omkommet etter å ha drukket vann rett fra innsjøen 8

9 Klassifisering ved bruk av fytoplankton Klorofyll a Totalt biovolum av planteplankton Fytoplankton trofisk indeks (PTI) Biomasse av cyanobakterier (blågrønnalger) Metoden er interkalibrert 9

10 Vertikal profil ved senkbar sonde Kilde: HIAS.NO 10

11 Dato Tot-P µg/l 3, ,

12 12

13 13

14 Hovedfunn Nattlandsvatnet Planteplankton God tilstand Støtteparametere Moderat tilstand Økologisk tilstand Moderat Tot-P trekker vurderingen ned Nattlandsvatnet har potensiale til å oppnå god tilstand ved å redusere tilførsel av tot-p 14

15 Elveovervåking: Begroingsalger og bunndyr 15

16 Hva er begroingsalger Alger om vokser på elvebunn, substrat av stein og/eller annen vegetasjon Følsomme for eutrofiering og forsuring Bundet til voksested Vil reagere på korte forurensningsperioder som ellers kan bli oversett ved kjemiske malinger Påvirkes også av andre faktorer som lystilgang, sedimenttransport/vannhastighet, flom/tørke m.m. 16

17 Hva er bunndyr Samlebetegnelse for vannlevende små dyr som er mer eller mindre knyttet til bunnen i vann og vassdrag. Enkle å samle inn Lett tilgjengelige 17

18 Metode sparkeprøver Innsamlet sept, samtidig med påvekstalger hov 250 µm 3 *1 min ASPT indeks (organisk belastning og eutrofiering) Beregnet for strykstrekninger i elver med substrat av grus og stein Baseres på bunndyrenes ulike toleranse for organisk foruresning/eutrofiering Taksonomiske kravet ligger på familienivå 18

19 Metode begroingsalger Innsamlet sept 2016 Begroingsalgene ble prøvetatt langs en elvestrekning på ca 10 meter, ved bruk av vannkikkert. Prøver ble samlet inn av synlige fastsittende alger Mikroskopiske alger samles inn ved vasking av 10 steiner Prøvene analyseres og tettheten estimerest som hyppig, vanlig og sjelden I tråd med den europeiske normen for prøvetaking og analyse av begroingsalger (NS-EN 15708:2009) 19

20 Begroingsalger Økologisk tilstand settes vha PIT indeksen Det kreves minst to indikatorarter for sikker vurdering 20

21 Heterotrof begroing sopp og bakterier, bruker lett nedbrytbart organisk material som energikilde, som avrenning fra gjødselkjellere og kloakkavrenning. Ved gunstige næringssituasjoner vil de kunne vokse svært raskt og oppnå høy dekningsgrad. Heterotrof begroingsindeks (HBI) indikerer graden av organisk belastning HBI baserer seg på dekningsgraden til den heterotrofe begroingen og vil overstyre PIT indeksen i de tilfeller hvor den heterotrofe begroingen fører til dårligere tilstandsklasse enn PIT ("Verste styrer prinsippet") 21

22 Lokaliteter Forsand (1 vassdrag/1 stasjon) Hjelmeland (1 vassdrag/2 stasjoner) Finnøy (1 vassdrag/5 stasjoner) Rennesøy (3 vassdrag/7 stasjoner) Sauda (3 vassdrag/4 stasjoner) Strand (2 vassdrag/2 stasjoner) Suldal (1 vassdrag/1 stasjon) 22

23 Støy, usikkerheter, metodesvakheter Biologien påvirkes av mange faktorer. I metodene som brukes tar man utgangspunkt i organismenes følsomhet for den/de påvirkningene man er interesserte i å måle. Organismene påvirkes av mange andre faktorer også, viktig å ha I bakhodet! 23

24 24

25 Indekser er en forenkling av verden 25

26 Eksempler fra virkeligheten 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 Gamle tiltak. 36

37 MODERNE SAKER!!!!! 37

38 Hovedfunn elveovervåkning 38

39 39

40 Oppsummering bunndyr og begroing Noen positive funn, dokumentasjon på dårlige forhold i endel bekker. For å nå miljømålene må tilførslene av næringssalter og organisk stoff reduseres ytterligere. Vær obs på andre forhold som spiller inn jfr stasjonsbeskrivelser i rapporten Kantvegetasjon 40

41 Hva nå? Hvor begynner vi? De verste, de viktigste og de enkleste Årsaker kunnskapsgrunnlag om påvirkninger Potensiale/Verdi/sårbarhet, feks elvemusling el andre rødlistearter Størrelse/lengde/grunneierforhold Hvilke tiltak er aktuelle. dyre eller billige, forventet effekt Virkemidler i lovverk (feks krav om åpning av lukkede bekker i reguleringsplaner Virkemidler i støtteprogrammer 41

Like dokumenter

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 Dybingen, Foto: Nina Værøy 1 PETTER TORGERSEN 9 JUNI 2017 PRESENTASJON AV OVERVÅKINGEN 2016 I VANNOMRÅDE JÆREN Vannforvaltningsplan 3 26/06/2017