Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program"

Transkript

1 Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

2 Innhold 1 Innledning Generelt Formål og bakgrunn Tidligere miljøundersøkelser Miljøtilstand i Nordgulen Implementering av vanndirektivet Program for miljøundersøkelser Stasjonsnettverk Nordgulen Måleprogrammet iht vanndirektivet Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Måleprogrammet Særlige krav iht utslippstillatelse Rapportering Side i av 15

3 1 Innledning 1.1 Generelt Elkem Bremanger Smelteverk har i forbindelse med sin virksomhet utslipp av både løst materiale og fast stoff til fjorden Nordgulen. Nordgulen tilhører vannregion Sogn og Fjordane og er kategorisert som ferskvannspåvirket beskyttet fjord (vann-nett.no). I perioden 2003 til 2009 var det en markert reduksjon i Elkem Bremangers utslipp til Nordgulen for flere elementer, inkludert jern, aluminium og tungmetallene: bly, kobber, krom, nikkel, vanadium og sink. Utslipp av disse økte imidlertid igjen etter 2009 (norskeutslipp.no). I forbindelse med utslippstillatelse fra Klif, er bedriften påkrevd å overvåke effekter av sitt utslipp til fjorden. Det Norske Veritas (DNV) har i den forbindelse blitt forespurt av Elkem Bremanger om å utvikle et program for miljøovervåking for Nordgulen for perioden Formål og bakgrunn Tidligere miljøundersøkelser Elkem Bremanger har gjennom de siste 30 år fått gjennomført en rekke miljøundersøkelser i Nordgulen (tabell 1). Undersøkelsene har hatt ulikt omfang, men samtlige har vært med på å danne et bilde av den faktiske miljøtilstanden i fjorden. Hovedvekt i undersøkelsene har vært på nærområdet til bedriften. Tabell 1. Oversikt over gjennomførte miljø- og overvåkingsundersøkelser, både før rensing ble igangsatt på begynnelsen av 90-tallet, og etter oppstart av renseprosessen. Tidspunkt Undersøkelse Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen. Undersøkelse av dypområdet mellom Rise-Langenes og Bryneset (A/S Miljøplan, 1986) Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen (A/S Miljøplan, 1988) Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen (Veritas Miljøplan, 1990) Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen (DNV, Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen (DNV, 1994) 1998 Miljøundersøkelse Nordgulen (DNV, 1999) Miljøundersøkelse Nordgulen (DNV, 2003) 2003 Oppfølgende undersøkelser 2003 (DVN, 2004) 2004 Oppfølgende undersøkelser 2004 (DNV, 2005) 2005 Oppfølgende undersøkelser 2005 (DNV, 2006) Oppfølgende undersøkelser (DNV, 2008) Miljøundersøkelse Nordgulen (DNV, 2011) Alle årsprogram i tidsrommet 2002 til 2009 inkluderte undersøkelser av hydrografiske forhold i Nordgulen og metallnivåer i vannmassene. Undersøkelsene i 2001/2002 og 2008/2009, som var mer helhetlige undersøkelser, inkluderte i tillegg undersøkelser av metaller i biota og sediment, samt vurderinger av økologiske påvirkning på bløtbunn- og gruntvannssamfunn. Side 1 av 15

4 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen Formålet med tidligere undersøkelser har vært å skaffe tilveie data slik at det er mulig å vurdere utvikling av fjorden mht. miljøpåvirkning. Det har vært særlig fokus på å følge utviklingen i miljøtilstand etter at rensing ble introdusert, både relatert til nivåer av metaller i ulike biota og i vannmassene, men også relatert til økologiske parametere. Det er Elkems Bremangers mål å drive sin virksomhet slik at belastning på miljøet blir minst mulig. Selv om utslippstillatelsen fra Klif er styrende for bedriftens arbeid med å redusere sitt utslipp, jobbes det derfor kontinuerlig for å minske utslippene til Nordgulen også utover de krav som stilles at myndighetene. En rekke kilder til forurensning av fjorden har tidligere vært diskutert og undersøkt, inkludert: uhellsutslipp utlekking fra gamle deponier (både landbasert og i sjø) tilførsler via dagens utslipp Den siste helhetlige undersøkelsen, gjennomført i 2008/2009, konkluderte med følgende: Vågen o betydelig belastet, men viser vesentlig bedring o høye konsentrasjoner av enkelte metaller i vannsøylen, hvis opphav er usikkert Indre basseng: o dypområdet er fortsatt påvirket men viser bedring Ytre basseng: o lite påvirket o tidvis lave oksygenkonsentrasjoner i dypvannet kan forklares av naturgitte forhold Referanseområdet: o ikke påvirket Siden undersøkelsene i 2008/2009 har det ikke vært gjennomført helhetlig miljøundersøkelse i Nordgulen på vegne av bedriften Implementering av vanndirektivet I henhold til Vanndirektivets 18 skal det på vannregionplan opprettes et stasjonsnettverk for overvåking som gir en sammenhengende og omfattende oversikt over den økologiske og kjemiske tilstanden. Videre skal det for hver planperiode utarbeides et basisovervåkningsprogram og et tiltaksorientert program ( 16). Tiltaksorientert overvåking skal gjøres for vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene eller hvor prioriterte stoffer slippes ut. Dette betyr at det er denne type overvåking en skal benytte i Nordgulen, da den både står i fare for å ikke oppnå miljømålene og det samtidig slippes ut prioriterte stoffer fra Elkem Bremanger til fjorden. Et tiltaksorientert program kan endres i løpet av gyldighetstiden for en forvaltningsplan på bakgrunn av de opplysninger som innsamles, spesielt i forhold til eventuell reduksjon i prøvefrekvens (Vedlegg 5, 1.3.2). I henhold til vanndirektivets krav skal Nordgulen oppnå god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021 (vann-nettt.no). Den økologiske tilstandsklassifiseringen er basert på et antall fysisk-kjemiske, biologiske- og hydromorfologiske kvalitetselementer, mens den kjemiske tilstanden baserer seg på Side 2 av 15

5 grenseverdier for et antall miljøgifter (prioriterte stoffer). Pr i dag er Nordgulen klassifisert til antatt Moderat tilstand (vann-nett.no). Denne tilstandsklassen er basert på Shannons indeks for bløtbunnsfauna. For de andre kvalitetselementene er det foreløpig ikke gjort noen vurdering. Det vanndirektivets Vedlegg V krever i henhold til valg av kvalitetselementer inkluderer de biologiske parameterne som er mest følsomme for den belastningen de utsettes for alle prioriterte stoffer som slippes ut alle andre forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder de parametere som er mest følsomme for hydromorfologiske belastninger (for bedriften vil dette inkludere vannregulering, dette er imidlertid ikke tatt inn i tilstandsvurderingen ennå). I henhold til Vedlegg V skal den tiltaksorienterte overvåkingen ha en frekvens som blir fastsatt av de individuelle landene. Et minimumskrav er allikevel at makroinvertebrater og akvatisk flora skal overvåkes hvert 3. år. Og at fysisk-kjemiske kvalitetselementer skal overvåkes hver tredje måned, og hver måned for prioriterte stoffer. Den anbefalte prøvefrekvensen er imidlertid hvert år for makroinvertebrater og makroalger. For fysisk-kjemiske elementer er anbefalt frekvens 20 ganger per år, med målinger hver andre uke i vekstsesongen. Som nevnt har det ikke vært gjennomført noen helhetlig undersøkelser i Nordgulen siden 2008/2009 undersøkelsene. Implementeringen av vanndirektivet har siden den gang medført endringer i enkelte krav til miljøklassifisering og tilhørende overvåking. Dette inkluderer hva som skal undersøkes, hvor ofte undersøkelsene skal gjennomføres og hvordan miljøtilstand i Nordgulen skal bestemmes. 2 Program for miljøundersøkelser Stasjonsnett Nordgulen Gjennom tidligere undersøkelser er det etablert et stasjonsnett som gir et representativt bilde på miljøtilstanden i fjorden (Figur 1). Et utvalg av stasjoner fra dette stasjonsnettet vil bli benyttet for undersøkelsene for inneværende måleprogram. Side 3 av 15

6 Figur 1. Kart som viser en inndeling av fjorden i tre bassenger; Vågen, indre basseng og ytre basseng. Vågen er området rett utenfor bedriften og mottok utslippene frem til 80-tallet. Indre basseng er deponiområdet for det tidligere 100m-utslippet (stoppet i 1994), samt resipient for dagens -45m-utslipp. Ytre basseng er bassenget utenfor deponiområdet. Firkant=gruntvannstasjoner, åpen sirkel=sedimentstasjoner, sort sirkel= vannprøvestasjoner Stasjonsnettet for blir i stor utstrekning identisk med det som ble benyttet i 2008/2009. I 2008/2009 bestod stasjonsnettet av et mindre utvalg av tidligere etablerte stasjoner. Begrunnelsen for kun å undersøke et mindre utvalg stasjoner var basert på tidligere års resultater som indikerte at et slikt redusert stasjonsnett ga tilstrekkelig informasjon til å beskrive fjordens miljøtilstand. I inneværende program vil imidlertid noen av disse tidligere etablerte stasjonene inngå i de innledende undersøkelsene (2013/2014). Dette gjøres for å dokumentere at stasjonsnettet fra 2008/2009 fremdeles gir et representativt bilde på Nordgulens tilstand. Hvis så er tilfelle vil kun det reduserte stasjonsnettet benyttes for det resterende måleprogrammet. 2.2 Måleprogrammet iht vanndirektivet Dersom Nordgulen ikke oppnår minst god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021 kan dette få konsekvenser for bedriften. Dette vil skje dersom årsaken til at vannforekomsten ikke oppnår dette miljømålet, direkte eller indirekte, skyldes bedriftens utslipp. DNV har med dette utgangspunktet utviklet et prøveprogram som tar sikte på å få en helhetlig oversikt over faktisk økologisk og kjemisk tilstand i Nordgulen. En tidlig avklaring av tilstandsklasser for de ulike kvalitetselementene vil gjøre bedriften best i stand til å fokusere på tiltak rettet mot de kvalitetselementene hvor det er størst behov for utbedring. Dette vil også kunne gi en høyere kost-nytte effekt av tiltak i arbeidet med å sørge for at vannforekomsten når sine miljømål innenfor de tidsrammene som er satt av myndighetene. Basert på tidligere undersøkelser og erfaringer, samt krav i henhold til vanndirektivet anbefales det å inkludere undersøkelsesparametere skissert i tabell 2 i programmet for Nærmere gjennomgang av de ulike kvalitetselementene i måleprogrammet finnes i delavsnittene under kapitelene Tabell 2 Oversikt over overvåkingsprogrammet J F M A M J J A S O N D Kommentar kvalitetselementer tilstafysisk-kjemisk Siktedyp X X X X Økol ogisk Side 4 av 15

7 Hydrografi (salt/temp/oksygen) Miljøgifter (andre forurensende stoffer) Biologiske kvalitetselementer Bløtbunn Gruntvann X X X X X X X X Prøvetidspunkt av parameter for undersøkelse X X Kjemisk tilstand Kjemiske kvalitetselementer Miljøgifter (prioriterte stoffer) X X X X Prøvetidspunkt av parameter for undersøkelse Økologisk tilstand Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Generelt De fysisk-kjemiske kvalitetselementene sees på som støtteparametere for bestemmelse av den økologiske tilstanden. De fysisk-kjemiske kvalitetselementene består av: Siktedyp Hydrografi (salt/temp/oksygen) Næringssalter Miljøgifter (andre enn de på prioritert liste) i sediment, biota og vannmassene Siktedyp Siktedyp måles ved hjelp av en Secchiskive. Dette er en standardisert hvit rund plate som senkes ned i vannkolonnen til det punkt da den akkurat kan sees. Dette dypet noteres og benyttes til utregning av den eufotiske sonen. Det vil si den delen av vannsøylen hvor det er tilstrekkelig lys for fytoplanktonvekst. Undersøkelser av siktedyp gjøres på følgende stasjoner: B1, B11, B4, B6, B7, B8 og B9 Undersøkelsene gjennomføres fire ganger pr år. Basert på resultatene fra første prøverunde vurderes det om B6 og B8 skal inngå i det resterende programmet. Hydrografi Hydrografiske målinger gir et bilde på stabiliteten til vannmassene. Dette gir igjen informasjon om sirkulasjonsmønster i fjorden og utskifting av dypvann som er avgjørende for spredning av forurensinger. De hydrografiske målingene er derfor viktige støtteparametere når miljøtilstand skal vurderes. Side 5 av 15

8 Til måling av saltholdighet, temperatur, oksygen og dyp bør det benyttes en profilerende CTD som tar målinger kontinuerlig fra 1m over bunnen til overflaten (saltholdighet beregnes på grunnlag av konduktivitet, temperatur og dyp). Det foreligger lange tidsserier fra Nordgulen for hydrografiske parametere som vil benyttes for å vurdere langtidstrender. Undersøkelser av hydrografi gjøres på følgende stasjoner: B1, B11, B4, B6, B7, B8 og B9 Undersøkelsene gjennomføres fire ganger pr år. Basert på resultatene fra første prøverunde vurderes det hvorvidt B6 og B8 skal inngå i det resterende programmet. Side 6 av 15

9 Næringssalter Selv om næringssalter tilhører de fysisk-kjemiske kvalitetselementene ansees dette imidlertid ikke å være en naturlig del av måleprogrammet da bedriften ikke har utslipp av næringssalter til Nordgulen. Se forøvrig Opsjon 3 Utslipp fra andre aktører. Miljøgifter i sediment, biota og vannmassene Vanndirektivets klassifiseringssystem skiller mellom prioriterte stoffer (et utvalg av organiske forbindelser og tungmetaller) og andre forurensende stoffer. Sistnevnte inngår som en del av den økologiske tilstandsvurderingen, mens førstnevnte inngår i den kjemiske tilstandsvurderingen. Da dette dokumentet beskriver måleprogrammet for Nordgulen, er overvåking av de prioriterte stoffene her behandlet i dette delkapittelet sammen med andre forurensende stoffer. Miljøgifter som vil bli vurdert under kjemisk tilstand istedenfor økologisk tilstand er imidlertid uthevet i rødt. Miljøgifter i biota Blåskjell akkumulerer metaller fra vann og fra partikler i vannet. Konsentrasjonen av metaller i blåskjell kan derfor benyttes som indikator på metallkonsentrasjoner i vannmassene. De samme metallene og stasjonene som har blitt analysert tidligere inkluderes også i denne undersøkelsen. Grisetang tar opp metaller fra sjøvannet. Mens direkte måling av metallkonsentrasjonen i sjøen gir et øyeblikksbilde av forurensningssituasjonen gir metallkonsentrasjonen i tang et integrert bilde av forurensningssituasjonen over tid. Det tas prøver av siste års tilvekst av grisetangen. Metallkonsentrasjonen i grisetang utover Nordgulen benyttes som indikator på metallkonsentrasjonen i øvre vannlag. Undersøkelser av metaller i biota gjøres på følgende stasjoner: G1, G4, G7, G9 Det analyseres for følgende metaller: Cd, Pb, Ni, Cr, Zn, Cu (tørrstoffinnhold oppgis) Innhenting av prøver gjennomføres en gang per år. Basert på resultatene fra første prøverunde vurderes det hvorvidt G9 skal inngå i det resterende programmet. Blåskjell og grisetang analyseres i henhold til en gjeldende norsk standard. Miljøgifter i vann Metaller i sjøvann måles for å overvåke konsentrasjoner og spredning av metaller i utslippet fra Bremanger Smelteverk. Målet er å kontrollere effekten av rensetiltakene med tanke på bedring av miljøforholdene i fjorden. Det finnes lange tidsserier både fra stasjoner nær utslippssted og utover i fjorden (hovedsakelig jern og aluminium, men også enkeltmålinger av andre metaller) som benyttes til å undersøke langtidstrender. Side 7 av 15

10 Undersøkelser av metaller i vannmassene gjøres på følgende stasjoner: B1, B11, B4, B6, B7, B8 og B9 Basert på resultatene fra første prøverunde vurderes det hvorvidt B6 og B8 skal inngå i det resterende programmet. Prøver for andre forurensende stoffer skal som et minimum innhentes fire ganger per år, med anbefalt prøvefrekvens på en gang per måned. Ettersom grenseverdier for flere forurensinger blir tilgjengelige for sediment eller biota kan en imidlertid erstatte vannprøver med disse hvor kravet til undesøkelser kun er en gang per år (se under). For å få representative resultater fra en stasjon må det tas prøver fra flere vanndyp. Utvalget av dyp for prøvetaking i henhold til stasjon er gitt i Tabell 3. Tabell 3. Sjøvannsprøver til metallanalyser Stasjonsdyp B1 B4 B11 B6 B7 B8 B9 2m X X X X X X 5m X 10m X X X X X X X 15m X 30m X X X X X X 50m X X X X X X 100m X X X 125m X X Følgende analyser gjennomføres: Analyser metaller (1): Fe og Al Analyser metaller (2): Cd, Pb, Ni, Zn og Cu Arsen klorat. Ufiltrerte og filtrerte vannprøvene for analyse av miljøgifter innhentes og analyseres i henhold til gjeldende norsk standard. Miljøgifter i sedimentet Metaller i sjøvann danner ofte komplekser med eller absorberes av organisk materiale (partikler) i vannmassene. Disse partiklene sedimenterer med ulik hastighet avhengig av egenvekt og hydrografiske forhold. Utfelling av jern og aluminium kan også føre til økt sedimentering av andre metaller som bly, kadmium, sink, kobber og nikkel. I tillegg er Nordgulen en ferskvannspåvirket fjord (vann-nett.no) og overgangen fra ferskvann til saltvann er et område med stor utfelling og sedimentering av metaller. I motsetning til metaller i vannmassene, som gir et øyeblikksbilde av tilstanden, vil nivåene i sedimentet stort sett være mer stabile. I tidligere undersøkelser i Nordgulen er metallkonsentrasjoner i de øvre 2 cm av sedimentet målt for å overvåke endringer i Side 8 av 15

11 metallforurensing. Det har imidlertid også vært målt metallkonsentrasjoner i dypere sjikt for å undersøke om sedimentering av metaller har endret seg over tid. Det foreligger lange tidsserier mht. metaller i sedimenter, og det foreslås at samme stasjoner, sjiktninger og analyseparametere inkluderes i inneværende måleprogram. Undersøkelser av metaller i sedimentet gjøres på følgende stasjoner: St. B1, B3, B4, B5, B6, B7, og B9 Det analyseres for følgende metaller: Al, As, Cd, Cr, Cu, Fe, Hg, Ni, Pb og Zn Undersøkelsen vil gjennomføres en gang pr år. Prøvene vil tas fra 0-2 cm sjiktet på samtlige stasjoner, i tillegg vil det tas prøver av 2-5 cm, 5-10 cm, cm og cm sjiktene for stasjonene B1 og B4. Dette gjøres for best å kunne sammenligne med tidligere undersøkelser og dermed få et best mulig bilde på utvikling i fjorden over tid med hensyn til miljøtilstand. Sedimentundersøkelser og analyser gjøres i henhold til gjeldende norsk standard Biologiske kvalitetselementer De biologiske kvalitetselementene er: 1. Fytoplankton 2. Makroalger 3. Bløtbunnsfauna Fytoplankton Denne undersøkelsen gjøres i forbindelse med eutrofieringspåvirking og er derfor ikke ansett som relevant for måleprogrammet til Elkem Bremanger da bedriften ikke har utslipp av næringssalter til Nordgulen. Makroalger Tilstandsvurderingen av makroalgesamfunnet skal gjøres der det er antatt påvirkning av eutrofiering eller organisk belasting. Selv om bedriften ikke har utslipp av næringssalter vil dette kvalitetselementet allikevel være aktuelt på grunn av sistnevnte. Tilstandsvurderingen i henhold til vanndirektivet baseres på en multimetrisk indeks av algesamfunnet i fjæresonen. Undersøkelser av makroalger i fjæresonen (med tilhørende multimetrisk vurdering) er tilstrekkelig som overvåkingsparameter med mindre annet er fastlagt i utslippstillatelsen, se for øvrig Opsjon 5 Gruntvannsundersøkelse. Effekter på gruntvannssamfunn (både flora og fauna) har vært inkludert i alle tidligere helhetlige miljøundersøkelser, og har vist klare forbedringer i nærområdet til bedriften. I måleprogrammet for 2008/2009 ble to av de tre ytterst stasjonene utelatt basert på tidligere resultater som viste at disse 3 stasjonene hadde vært stabile i de siste undersøkelsene. For inneværende måleprogram foreslås det imidlertid at 4 av de tidligere etablerte stasjoner undersøkes i første runde for å dokumentere fortsatt stabile forhold på de ytre stasjonene. Undersøkelsene gjøres på følgende stasjoner: G1, G4, G7, G9 Side 9 av 15

12 Etter resultatene fra først prøverunde vurderes det om G9 skal inngå i det resterende måleprogrammet. Undersøkelsen gjennomføres en gang per år og i henhold til NS Tidspunktet på året for prøvetaking er perioden juli til september. I henhold til vanndirektivet skal det for basisundersøkelser som et minimum tas prøver av makroalger hvert tredje år, med anbefalt frekvens en gang hvert år. For tiltaksorientert overvåking (den type overvåking som er aktuell for Nordgulen) kan det ofte bli krav om hyppigere overvåking, samtidig som det tiltaksorienterte overvåkingsprogrammet skal være åpent for endringer underveis i planperioden. Det foreslås derfor å gjennomføre makroalgeundersøkelser hvert år de første tre årene. Basert på resultatene fra disse undersøkelsene gjøres det en vurdering av om frekvensen kan reduseres til hvert tredje år. Bløtbunnsfauna Tilstandsvurdering av bløtbunnssamfunnet baseres på et mindre antall indekser for artsmangfold (H og ES100), ømfintlighet (ISI og AMBI) samt sammensatte indekser som ser på både artsmangfold og ømfintlighet (NQ1 og NQ2). Effekter på bløtbunnsfauna har vært inkludert i alle tidligere helhetlige undersøkelser i Nordgulen, inkludert vurdering av artsmangfold (H ). Undersøkelser av bløtbunnsfauna gjøres på følgende stasjoner: B1, B2, B3, B4, B5, B6, B7, B8 og B9 Basert på resultatene fra første undersøkelse vurderes det å undersøke kun et mindre utvalg av stasjonene for det resterende programmet. Grabbprøve tas med en 0,1m 2 grabb. I tillegg analyseres det for TOC (total organisk karbon (CHNanalysator)) og kornstørrelsesfordeling (siktprøver <0,063mm) fra 0-5cm sjiktet, som fungerer som støtteparametere for bløtbunnsprøvene. Prøvetaking, artsbestemmelse og databehandling utføres i henhold til ISO I henhold til vanndirektivet skal det for basisundersøkelser som et minimum tas prøver av bunnfauna hvert tredje år, med anbefalt frekvens en gang hvert år. For tiltaksorientert overvåking (den type overvåking som er aktuell for Nordgulen) kan det ofte bli krav om hyppigere overvåking, samtidig som det tiltaksorienterte overvåkingsprogrammet skal være åpent for endringer underveis i planperioden etterhvert som en innhenter informasjon. Det foreslås derfor å gjennomføre bløtbunnsundersøkelsene hvert år de første tre årene. Basert på resultatene fra disse undersøkelsene gjøres det en vurdering av om det kan anbefales å reduseres frekvensen til hvert tredje år. Tidspunktet på året for prøvetaking er perioden februar til juni Hydromorfologiske kvalitetselementer Tilhørende denne type kvalitetselementer er både tidevannssystem og morfologiske forhold. Da bedriften ikke har utslipp til sjødeponi eller lignende antas førstnevnte ikke som et nødvendig kvalitetselement for dette overvåkingsprogrammet. Bedriftens vannkraftverk vil imidlertid ha en effekt på tidevannsystemet som kan medføre forhold som fører til at biologiske kvalitetselementer forringes. Per i dag er imidlertid ikke effekten av vannregulering på strømningsmønsteret tatt stilling til i henhold til effekt, overvåking og vurderinger iht vanndirektivet. Side 10 av 15

13 2.2.2 Kjemisk tilstand For at en vannforekomst skal oppnå god kjemisk tilstand må nivåer av miljøgifter på listen over prioriterte stoffer ikke være høyere en fastsatte grenseverdier for vann, sediment eller biota. Til miljøgiftene hører både tungmetaller og organiske forbindelser, i tillegg til et antall andre forbindelser. Kjemisk tilstand for fjorden beskrives basert på årsgjennomsnitt eller maksimalverdier Miljøgifter prioriterte stoffer Måleprogrammet for prioriterte stoffer er inkludert i programmet for Økologisk tilstand miljøgifter (kapittel 2.2.2). 2.3 Måleprogrammet Særlige krav iht utslippstillatelse Dette fastsettes i samarbeid med bedriften, og vil i den utstrekning det er mulig inkorporeres i programmet beskrevet over Effekter av aluminium og jern på fisk Det er stor usikkerhet knyttet til om utslipp av aluminium og jern fra bedriften har noen direkte effekt på fisk i Nordgulen. For å undersøke dette nærmere foreslås det å begynne med en desktopstudie av potensielle effekter av dette basert på tilgjengelig litteratur. Om desktopstudiet finner at de nevnte utslipp kan innebære risiko for negativ effekt på fisk bør en i tillegg gjennomføre undersøkelser der en undersøker gjeller på fisk fanget på utvalgte lokaliteter i Nordgulen. Side 11 av 15

14 3 Rapportering Resultater fra hver prøveperiode presenteres i en enkel delrapport som inkluderer foreløpig tilstandsklassifisering i henhold til vanndirektivets metoder (med unntak av 2018, kun datarapport) innen 20. februar hvert år. Eventuelle foruroligende resultater formidles umiddelbart. Sluttrapport (hovedrapport) sluttføres innen 1. juni Denne skal inneholde: a) resultatene fra dette måleprogrammet b) samlet vurdering basert på alle data innsamlet inn i perioden inkludert en samlet vurdering av økologisk og kjemisk tilstandsklasse i henhold til vanndirektivet Rapporten skal også gi en oversikt over trender og utvikling basert på tilgjengelige data fra undersøkelsesperioden. Rapporten skal inkludere en datarapport på CD med alle analysedata. Side 12 av 15

15 Det Norske Veritas: Det Norske Veritas (DNV) er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global virksomhet gjennom et nettverk av 300 kontorer i 100 ulike land. DNVs formål er å arbeide for sikring av liv, verdier og miljø. DNV bistår sine kunder med risikostyring gjennom tre typer tjenester: klassifisering, sertifisering og konsulentvirksomhet. Siden etableringen som en uavhengig stiftelse i 1864 har DNV blitt en internasjonalt anerkjent leverandør av ledelsestjenester og tekniske konsulent- og rådgivningstjenester, og er et av verdens ledende klassifiseringsselskaper. Dette innebærer kontinuerlig utvikling av ny tilnærming til helse-, miljø- og sikkerhetsledelse, slik at bedrifter kan fungere effektivt under alle forhold. Global impact for a safe and sustainable future: Besøk våre internettsider for mer informasjon Side 1 av 15

Elkem AS Bremanger Smelteverk

Elkem AS Bremanger Smelteverk MILJØOVERVÅKING NORDGULEN Program 2015 Elkem AS Bremanger Smelteverk Dokument Nr.: 18H0ODJ-21 Dato: 2015-03-09 Prosjektnavn: Miljøovervåking Nordgulen DNV GL AS DNV GL Oil & Gas Tittel: Program 2015 BDL

Detaljer

Elkem AS Bremanger Smelteverk

Elkem AS Bremanger Smelteverk MILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Metaller i sedimenter, biota og vann samt bunnfaunaundersøkelse Elkem AS Bremanger Smelteverk Raoport Nr.: 2014-1404, Rev. 1 Dokument Nr.: 18H0ODJ-19 Dato: 2015-06-16

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter

RAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter RAPPORT L.NR. 5847-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 RAPPORT L.NR.5783-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Kilde: www.kystverket.no Statusrapport om metaller i vannmasser og blåskjell Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Førdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard

Førdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard Måleprogram for tilleggsundersøkelser Tone Nøklegaard (tone.noklegaard@dnv.com) Det Norske Veritas (DNV)- Miljøovervåking DNV er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Forfatter(e)/Author(s):

Detaljer

Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet

Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Bokn Plast Postboks 177 4291 KOPERVIK Norge 21. maj 2007 uhi Vedr.: Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Rørcentret har tidligere prøvet Bokn type OBK 20 l/s med henblik

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon»

Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon» Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon» Kjetil Børve 1 Boliden Odda AS 100 % eid av Boliden AB Sverige Produksjon av sink startet i 1929 I dag har vi: - 300 fulltids stillingar Årlige

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Hydro Aluminium AS Karmøy Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Vår dato: 2014-12-19 Vår kontakt: Solveig Aa. Bark Høringssvar fra Hydro Aluminium

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Endret tillatelse Nyrstar Høyanger - Eras metal

Endret tillatelse Nyrstar Høyanger - Eras metal Eras Metal AS Postboks 91, Leira Næringspark 6991 HØYANGER Oslo, 23.01.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/86 Saksbehandler: Kaya Grjotheim Endret tillatelse Nyrstar Høyanger

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009 Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking Hensikten er å gi en oversikt over tilstand og trender i utviklingen

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Eva K. Aakre Institutt for kjemi, NTNU Veiledere: Rolf Tore Ottesen,

Detaljer

Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT.

Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT. Overvåking Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober 2009 Ragnhild Kluge, SFT Innhold Overvåkingsveileder Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging Overvåkingsveileder Status for overvåkingsveileder

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret

Detaljer

Endring av tillatelse, utslipp av forurenset anleggsvann, Nyhavn i Sandviken, Bergen kommune.

Endring av tillatelse, utslipp av forurenset anleggsvann, Nyhavn i Sandviken, Bergen kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon Magne Nesse, 55 57 23 35 Vår dato 4.3.2015 Deres dato 28.2.2015 Vår referanse 2014/13704 461.5 Deres referanse Selvaag Bolig AS Postboks 13 0311 Oslo Endring av tillatelse,

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405. Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde Det Norske Veritas AS Rapportnr.2010-1461/DNV Referansenr.: / 127UXV3-13 Rev. 01, 2010-11-10 Dato: 2011-02-07 Side i av ii Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen -Hva gjør Vann- og avløpsetaten?

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013

Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013 Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013 Norskehavet - Grunnlagsundersøkelser Region 9 - Overvåking og grunnlagsundersøkelser Region 10 - Grunnlagsundersøkelser Sam Arne Nøland 21.okt. 2014 1

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Ansvarlig entreprenør: 1. Mudring Søknaden skal vedlegges

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Nordområdene - Barentshavet sørøst. Olje- og energidepartementet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Nordområdene - Barentshavet sørøst. Olje- og energidepartementet Rapport Miljørisikoanalyse for Nordområdene - Barentshavet sørøst Olje- og energidepartementet Rapportnr./DNV Referansenr.: 2012-1314 / 14T4MM9-16 Rev. 0, 2012-09-20 Miljørisikoanalyse for Nordområdene

Detaljer

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok?

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Sett frå ein miljøkonsulent si side v/ Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse www.resipientanalyse.no Miljøstatus i havbruksanlegg

Detaljer

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? Vannforskriften og erfaringer med måleprogrammet Norske Skog Saugbrugs AS Program for tiltaksrettet vannovervåking Elisabeth

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell

Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? -

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

Forskrift for påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann i Nøtterøy kommune.

Forskrift for påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann i Nøtterøy kommune. Forskrift for påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann i Nøtterøy kommune. Forskrift for påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett i Nøtterøy

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET 046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av

Detaljer

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.04.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Kolbjørn Megård Driftsassistansen 14. og 15.10.03 Nye rensekrav på høring SFTs forslag til ny forskrift om utslipp fra avløpsanlegg stiller strengere krav til rensing

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 Notat Til : Røros kommune Att : Rune Gunleiksrud Fra : Elisabeth Lyngstad Dato : 18.09.2013 Arkivnr. : O-11080 Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 1. Bakgrunn Røros

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer