Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program
|
|
- Eirik Hoff
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program
2 Innhold 1 Innledning Generelt Formål og bakgrunn Tidligere miljøundersøkelser Miljøtilstand i Nordgulen Implementering av vanndirektivet Program for miljøundersøkelser Stasjonsnettverk Nordgulen Måleprogrammet iht vanndirektivet Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Måleprogrammet Særlige krav iht utslippstillatelse Rapportering Side i av 15
3 1 Innledning 1.1 Generelt Elkem Bremanger Smelteverk har i forbindelse med sin virksomhet utslipp av både løst materiale og fast stoff til fjorden Nordgulen. Nordgulen tilhører vannregion Sogn og Fjordane og er kategorisert som ferskvannspåvirket beskyttet fjord (vann-nett.no). I perioden 2003 til 2009 var det en markert reduksjon i Elkem Bremangers utslipp til Nordgulen for flere elementer, inkludert jern, aluminium og tungmetallene: bly, kobber, krom, nikkel, vanadium og sink. Utslipp av disse økte imidlertid igjen etter 2009 (norskeutslipp.no). I forbindelse med utslippstillatelse fra Klif, er bedriften påkrevd å overvåke effekter av sitt utslipp til fjorden. Det Norske Veritas (DNV) har i den forbindelse blitt forespurt av Elkem Bremanger om å utvikle et program for miljøovervåking for Nordgulen for perioden Formål og bakgrunn Tidligere miljøundersøkelser Elkem Bremanger har gjennom de siste 30 år fått gjennomført en rekke miljøundersøkelser i Nordgulen (tabell 1). Undersøkelsene har hatt ulikt omfang, men samtlige har vært med på å danne et bilde av den faktiske miljøtilstanden i fjorden. Hovedvekt i undersøkelsene har vært på nærområdet til bedriften. Tabell 1. Oversikt over gjennomførte miljø- og overvåkingsundersøkelser, både før rensing ble igangsatt på begynnelsen av 90-tallet, og etter oppstart av renseprosessen. Tidspunkt Undersøkelse Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen. Undersøkelse av dypområdet mellom Rise-Langenes og Bryneset (A/S Miljøplan, 1986) Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen (A/S Miljøplan, 1988) Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen (Veritas Miljøplan, 1990) Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen (DNV, Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen (DNV, 1994) 1998 Miljøundersøkelse Nordgulen (DNV, 1999) Miljøundersøkelse Nordgulen (DNV, 2003) 2003 Oppfølgende undersøkelser 2003 (DVN, 2004) 2004 Oppfølgende undersøkelser 2004 (DNV, 2005) 2005 Oppfølgende undersøkelser 2005 (DNV, 2006) Oppfølgende undersøkelser (DNV, 2008) Miljøundersøkelse Nordgulen (DNV, 2011) Alle årsprogram i tidsrommet 2002 til 2009 inkluderte undersøkelser av hydrografiske forhold i Nordgulen og metallnivåer i vannmassene. Undersøkelsene i 2001/2002 og 2008/2009, som var mer helhetlige undersøkelser, inkluderte i tillegg undersøkelser av metaller i biota og sediment, samt vurderinger av økologiske påvirkning på bløtbunn- og gruntvannssamfunn. Side 1 av 15
4 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen Formålet med tidligere undersøkelser har vært å skaffe tilveie data slik at det er mulig å vurdere utvikling av fjorden mht. miljøpåvirkning. Det har vært særlig fokus på å følge utviklingen i miljøtilstand etter at rensing ble introdusert, både relatert til nivåer av metaller i ulike biota og i vannmassene, men også relatert til økologiske parametere. Det er Elkems Bremangers mål å drive sin virksomhet slik at belastning på miljøet blir minst mulig. Selv om utslippstillatelsen fra Klif er styrende for bedriftens arbeid med å redusere sitt utslipp, jobbes det derfor kontinuerlig for å minske utslippene til Nordgulen også utover de krav som stilles at myndighetene. En rekke kilder til forurensning av fjorden har tidligere vært diskutert og undersøkt, inkludert: uhellsutslipp utlekking fra gamle deponier (både landbasert og i sjø) tilførsler via dagens utslipp Den siste helhetlige undersøkelsen, gjennomført i 2008/2009, konkluderte med følgende: Vågen o betydelig belastet, men viser vesentlig bedring o høye konsentrasjoner av enkelte metaller i vannsøylen, hvis opphav er usikkert Indre basseng: o dypområdet er fortsatt påvirket men viser bedring Ytre basseng: o lite påvirket o tidvis lave oksygenkonsentrasjoner i dypvannet kan forklares av naturgitte forhold Referanseområdet: o ikke påvirket Siden undersøkelsene i 2008/2009 har det ikke vært gjennomført helhetlig miljøundersøkelse i Nordgulen på vegne av bedriften Implementering av vanndirektivet I henhold til Vanndirektivets 18 skal det på vannregionplan opprettes et stasjonsnettverk for overvåking som gir en sammenhengende og omfattende oversikt over den økologiske og kjemiske tilstanden. Videre skal det for hver planperiode utarbeides et basisovervåkningsprogram og et tiltaksorientert program ( 16). Tiltaksorientert overvåking skal gjøres for vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene eller hvor prioriterte stoffer slippes ut. Dette betyr at det er denne type overvåking en skal benytte i Nordgulen, da den både står i fare for å ikke oppnå miljømålene og det samtidig slippes ut prioriterte stoffer fra Elkem Bremanger til fjorden. Et tiltaksorientert program kan endres i løpet av gyldighetstiden for en forvaltningsplan på bakgrunn av de opplysninger som innsamles, spesielt i forhold til eventuell reduksjon i prøvefrekvens (Vedlegg 5, 1.3.2). I henhold til vanndirektivets krav skal Nordgulen oppnå god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021 (vann-nettt.no). Den økologiske tilstandsklassifiseringen er basert på et antall fysisk-kjemiske, biologiske- og hydromorfologiske kvalitetselementer, mens den kjemiske tilstanden baserer seg på Side 2 av 15
5 grenseverdier for et antall miljøgifter (prioriterte stoffer). Pr i dag er Nordgulen klassifisert til antatt Moderat tilstand (vann-nett.no). Denne tilstandsklassen er basert på Shannons indeks for bløtbunnsfauna. For de andre kvalitetselementene er det foreløpig ikke gjort noen vurdering. Det vanndirektivets Vedlegg V krever i henhold til valg av kvalitetselementer inkluderer de biologiske parameterne som er mest følsomme for den belastningen de utsettes for alle prioriterte stoffer som slippes ut alle andre forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder de parametere som er mest følsomme for hydromorfologiske belastninger (for bedriften vil dette inkludere vannregulering, dette er imidlertid ikke tatt inn i tilstandsvurderingen ennå). I henhold til Vedlegg V skal den tiltaksorienterte overvåkingen ha en frekvens som blir fastsatt av de individuelle landene. Et minimumskrav er allikevel at makroinvertebrater og akvatisk flora skal overvåkes hvert 3. år. Og at fysisk-kjemiske kvalitetselementer skal overvåkes hver tredje måned, og hver måned for prioriterte stoffer. Den anbefalte prøvefrekvensen er imidlertid hvert år for makroinvertebrater og makroalger. For fysisk-kjemiske elementer er anbefalt frekvens 20 ganger per år, med målinger hver andre uke i vekstsesongen. Som nevnt har det ikke vært gjennomført noen helhetlig undersøkelser i Nordgulen siden 2008/2009 undersøkelsene. Implementeringen av vanndirektivet har siden den gang medført endringer i enkelte krav til miljøklassifisering og tilhørende overvåking. Dette inkluderer hva som skal undersøkes, hvor ofte undersøkelsene skal gjennomføres og hvordan miljøtilstand i Nordgulen skal bestemmes. 2 Program for miljøundersøkelser Stasjonsnett Nordgulen Gjennom tidligere undersøkelser er det etablert et stasjonsnett som gir et representativt bilde på miljøtilstanden i fjorden (Figur 1). Et utvalg av stasjoner fra dette stasjonsnettet vil bli benyttet for undersøkelsene for inneværende måleprogram. Side 3 av 15
6 Figur 1. Kart som viser en inndeling av fjorden i tre bassenger; Vågen, indre basseng og ytre basseng. Vågen er området rett utenfor bedriften og mottok utslippene frem til 80-tallet. Indre basseng er deponiområdet for det tidligere 100m-utslippet (stoppet i 1994), samt resipient for dagens -45m-utslipp. Ytre basseng er bassenget utenfor deponiområdet. Firkant=gruntvannstasjoner, åpen sirkel=sedimentstasjoner, sort sirkel= vannprøvestasjoner Stasjonsnettet for blir i stor utstrekning identisk med det som ble benyttet i 2008/2009. I 2008/2009 bestod stasjonsnettet av et mindre utvalg av tidligere etablerte stasjoner. Begrunnelsen for kun å undersøke et mindre utvalg stasjoner var basert på tidligere års resultater som indikerte at et slikt redusert stasjonsnett ga tilstrekkelig informasjon til å beskrive fjordens miljøtilstand. I inneværende program vil imidlertid noen av disse tidligere etablerte stasjonene inngå i de innledende undersøkelsene (2013/2014). Dette gjøres for å dokumentere at stasjonsnettet fra 2008/2009 fremdeles gir et representativt bilde på Nordgulens tilstand. Hvis så er tilfelle vil kun det reduserte stasjonsnettet benyttes for det resterende måleprogrammet. 2.2 Måleprogrammet iht vanndirektivet Dersom Nordgulen ikke oppnår minst god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021 kan dette få konsekvenser for bedriften. Dette vil skje dersom årsaken til at vannforekomsten ikke oppnår dette miljømålet, direkte eller indirekte, skyldes bedriftens utslipp. DNV har med dette utgangspunktet utviklet et prøveprogram som tar sikte på å få en helhetlig oversikt over faktisk økologisk og kjemisk tilstand i Nordgulen. En tidlig avklaring av tilstandsklasser for de ulike kvalitetselementene vil gjøre bedriften best i stand til å fokusere på tiltak rettet mot de kvalitetselementene hvor det er størst behov for utbedring. Dette vil også kunne gi en høyere kost-nytte effekt av tiltak i arbeidet med å sørge for at vannforekomsten når sine miljømål innenfor de tidsrammene som er satt av myndighetene. Basert på tidligere undersøkelser og erfaringer, samt krav i henhold til vanndirektivet anbefales det å inkludere undersøkelsesparametere skissert i tabell 2 i programmet for Nærmere gjennomgang av de ulike kvalitetselementene i måleprogrammet finnes i delavsnittene under kapitelene Tabell 2 Oversikt over overvåkingsprogrammet J F M A M J J A S O N D Kommentar kvalitetselementer tilstafysisk-kjemisk Siktedyp X X X X Økol ogisk Side 4 av 15
7 Hydrografi (salt/temp/oksygen) Miljøgifter (andre forurensende stoffer) Biologiske kvalitetselementer Bløtbunn Gruntvann X X X X X X X X Prøvetidspunkt av parameter for undersøkelse X X Kjemisk tilstand Kjemiske kvalitetselementer Miljøgifter (prioriterte stoffer) X X X X Prøvetidspunkt av parameter for undersøkelse Økologisk tilstand Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Generelt De fysisk-kjemiske kvalitetselementene sees på som støtteparametere for bestemmelse av den økologiske tilstanden. De fysisk-kjemiske kvalitetselementene består av: Siktedyp Hydrografi (salt/temp/oksygen) Næringssalter Miljøgifter (andre enn de på prioritert liste) i sediment, biota og vannmassene Siktedyp Siktedyp måles ved hjelp av en Secchiskive. Dette er en standardisert hvit rund plate som senkes ned i vannkolonnen til det punkt da den akkurat kan sees. Dette dypet noteres og benyttes til utregning av den eufotiske sonen. Det vil si den delen av vannsøylen hvor det er tilstrekkelig lys for fytoplanktonvekst. Undersøkelser av siktedyp gjøres på følgende stasjoner: B1, B11, B4, B6, B7, B8 og B9 Undersøkelsene gjennomføres fire ganger pr år. Basert på resultatene fra første prøverunde vurderes det om B6 og B8 skal inngå i det resterende programmet. Hydrografi Hydrografiske målinger gir et bilde på stabiliteten til vannmassene. Dette gir igjen informasjon om sirkulasjonsmønster i fjorden og utskifting av dypvann som er avgjørende for spredning av forurensinger. De hydrografiske målingene er derfor viktige støtteparametere når miljøtilstand skal vurderes. Side 5 av 15
8 Til måling av saltholdighet, temperatur, oksygen og dyp bør det benyttes en profilerende CTD som tar målinger kontinuerlig fra 1m over bunnen til overflaten (saltholdighet beregnes på grunnlag av konduktivitet, temperatur og dyp). Det foreligger lange tidsserier fra Nordgulen for hydrografiske parametere som vil benyttes for å vurdere langtidstrender. Undersøkelser av hydrografi gjøres på følgende stasjoner: B1, B11, B4, B6, B7, B8 og B9 Undersøkelsene gjennomføres fire ganger pr år. Basert på resultatene fra første prøverunde vurderes det hvorvidt B6 og B8 skal inngå i det resterende programmet. Side 6 av 15
9 Næringssalter Selv om næringssalter tilhører de fysisk-kjemiske kvalitetselementene ansees dette imidlertid ikke å være en naturlig del av måleprogrammet da bedriften ikke har utslipp av næringssalter til Nordgulen. Se forøvrig Opsjon 3 Utslipp fra andre aktører. Miljøgifter i sediment, biota og vannmassene Vanndirektivets klassifiseringssystem skiller mellom prioriterte stoffer (et utvalg av organiske forbindelser og tungmetaller) og andre forurensende stoffer. Sistnevnte inngår som en del av den økologiske tilstandsvurderingen, mens førstnevnte inngår i den kjemiske tilstandsvurderingen. Da dette dokumentet beskriver måleprogrammet for Nordgulen, er overvåking av de prioriterte stoffene her behandlet i dette delkapittelet sammen med andre forurensende stoffer. Miljøgifter som vil bli vurdert under kjemisk tilstand istedenfor økologisk tilstand er imidlertid uthevet i rødt. Miljøgifter i biota Blåskjell akkumulerer metaller fra vann og fra partikler i vannet. Konsentrasjonen av metaller i blåskjell kan derfor benyttes som indikator på metallkonsentrasjoner i vannmassene. De samme metallene og stasjonene som har blitt analysert tidligere inkluderes også i denne undersøkelsen. Grisetang tar opp metaller fra sjøvannet. Mens direkte måling av metallkonsentrasjonen i sjøen gir et øyeblikksbilde av forurensningssituasjonen gir metallkonsentrasjonen i tang et integrert bilde av forurensningssituasjonen over tid. Det tas prøver av siste års tilvekst av grisetangen. Metallkonsentrasjonen i grisetang utover Nordgulen benyttes som indikator på metallkonsentrasjonen i øvre vannlag. Undersøkelser av metaller i biota gjøres på følgende stasjoner: G1, G4, G7, G9 Det analyseres for følgende metaller: Cd, Pb, Ni, Cr, Zn, Cu (tørrstoffinnhold oppgis) Innhenting av prøver gjennomføres en gang per år. Basert på resultatene fra første prøverunde vurderes det hvorvidt G9 skal inngå i det resterende programmet. Blåskjell og grisetang analyseres i henhold til en gjeldende norsk standard. Miljøgifter i vann Metaller i sjøvann måles for å overvåke konsentrasjoner og spredning av metaller i utslippet fra Bremanger Smelteverk. Målet er å kontrollere effekten av rensetiltakene med tanke på bedring av miljøforholdene i fjorden. Det finnes lange tidsserier både fra stasjoner nær utslippssted og utover i fjorden (hovedsakelig jern og aluminium, men også enkeltmålinger av andre metaller) som benyttes til å undersøke langtidstrender. Side 7 av 15
10 Undersøkelser av metaller i vannmassene gjøres på følgende stasjoner: B1, B11, B4, B6, B7, B8 og B9 Basert på resultatene fra første prøverunde vurderes det hvorvidt B6 og B8 skal inngå i det resterende programmet. Prøver for andre forurensende stoffer skal som et minimum innhentes fire ganger per år, med anbefalt prøvefrekvens på en gang per måned. Ettersom grenseverdier for flere forurensinger blir tilgjengelige for sediment eller biota kan en imidlertid erstatte vannprøver med disse hvor kravet til undesøkelser kun er en gang per år (se under). For å få representative resultater fra en stasjon må det tas prøver fra flere vanndyp. Utvalget av dyp for prøvetaking i henhold til stasjon er gitt i Tabell 3. Tabell 3. Sjøvannsprøver til metallanalyser Stasjonsdyp B1 B4 B11 B6 B7 B8 B9 2m X X X X X X 5m X 10m X X X X X X X 15m X 30m X X X X X X 50m X X X X X X 100m X X X 125m X X Følgende analyser gjennomføres: Analyser metaller (1): Fe og Al Analyser metaller (2): Cd, Pb, Ni, Zn og Cu Arsen klorat. Ufiltrerte og filtrerte vannprøvene for analyse av miljøgifter innhentes og analyseres i henhold til gjeldende norsk standard. Miljøgifter i sedimentet Metaller i sjøvann danner ofte komplekser med eller absorberes av organisk materiale (partikler) i vannmassene. Disse partiklene sedimenterer med ulik hastighet avhengig av egenvekt og hydrografiske forhold. Utfelling av jern og aluminium kan også føre til økt sedimentering av andre metaller som bly, kadmium, sink, kobber og nikkel. I tillegg er Nordgulen en ferskvannspåvirket fjord (vann-nett.no) og overgangen fra ferskvann til saltvann er et område med stor utfelling og sedimentering av metaller. I motsetning til metaller i vannmassene, som gir et øyeblikksbilde av tilstanden, vil nivåene i sedimentet stort sett være mer stabile. I tidligere undersøkelser i Nordgulen er metallkonsentrasjoner i de øvre 2 cm av sedimentet målt for å overvåke endringer i Side 8 av 15
11 metallforurensing. Det har imidlertid også vært målt metallkonsentrasjoner i dypere sjikt for å undersøke om sedimentering av metaller har endret seg over tid. Det foreligger lange tidsserier mht. metaller i sedimenter, og det foreslås at samme stasjoner, sjiktninger og analyseparametere inkluderes i inneværende måleprogram. Undersøkelser av metaller i sedimentet gjøres på følgende stasjoner: St. B1, B3, B4, B5, B6, B7, og B9 Det analyseres for følgende metaller: Al, As, Cd, Cr, Cu, Fe, Hg, Ni, Pb og Zn Undersøkelsen vil gjennomføres en gang pr år. Prøvene vil tas fra 0-2 cm sjiktet på samtlige stasjoner, i tillegg vil det tas prøver av 2-5 cm, 5-10 cm, cm og cm sjiktene for stasjonene B1 og B4. Dette gjøres for best å kunne sammenligne med tidligere undersøkelser og dermed få et best mulig bilde på utvikling i fjorden over tid med hensyn til miljøtilstand. Sedimentundersøkelser og analyser gjøres i henhold til gjeldende norsk standard Biologiske kvalitetselementer De biologiske kvalitetselementene er: 1. Fytoplankton 2. Makroalger 3. Bløtbunnsfauna Fytoplankton Denne undersøkelsen gjøres i forbindelse med eutrofieringspåvirking og er derfor ikke ansett som relevant for måleprogrammet til Elkem Bremanger da bedriften ikke har utslipp av næringssalter til Nordgulen. Makroalger Tilstandsvurderingen av makroalgesamfunnet skal gjøres der det er antatt påvirkning av eutrofiering eller organisk belasting. Selv om bedriften ikke har utslipp av næringssalter vil dette kvalitetselementet allikevel være aktuelt på grunn av sistnevnte. Tilstandsvurderingen i henhold til vanndirektivet baseres på en multimetrisk indeks av algesamfunnet i fjæresonen. Undersøkelser av makroalger i fjæresonen (med tilhørende multimetrisk vurdering) er tilstrekkelig som overvåkingsparameter med mindre annet er fastlagt i utslippstillatelsen, se for øvrig Opsjon 5 Gruntvannsundersøkelse. Effekter på gruntvannssamfunn (både flora og fauna) har vært inkludert i alle tidligere helhetlige miljøundersøkelser, og har vist klare forbedringer i nærområdet til bedriften. I måleprogrammet for 2008/2009 ble to av de tre ytterst stasjonene utelatt basert på tidligere resultater som viste at disse 3 stasjonene hadde vært stabile i de siste undersøkelsene. For inneværende måleprogram foreslås det imidlertid at 4 av de tidligere etablerte stasjoner undersøkes i første runde for å dokumentere fortsatt stabile forhold på de ytre stasjonene. Undersøkelsene gjøres på følgende stasjoner: G1, G4, G7, G9 Side 9 av 15
12 Etter resultatene fra først prøverunde vurderes det om G9 skal inngå i det resterende måleprogrammet. Undersøkelsen gjennomføres en gang per år og i henhold til NS Tidspunktet på året for prøvetaking er perioden juli til september. I henhold til vanndirektivet skal det for basisundersøkelser som et minimum tas prøver av makroalger hvert tredje år, med anbefalt frekvens en gang hvert år. For tiltaksorientert overvåking (den type overvåking som er aktuell for Nordgulen) kan det ofte bli krav om hyppigere overvåking, samtidig som det tiltaksorienterte overvåkingsprogrammet skal være åpent for endringer underveis i planperioden. Det foreslås derfor å gjennomføre makroalgeundersøkelser hvert år de første tre årene. Basert på resultatene fra disse undersøkelsene gjøres det en vurdering av om frekvensen kan reduseres til hvert tredje år. Bløtbunnsfauna Tilstandsvurdering av bløtbunnssamfunnet baseres på et mindre antall indekser for artsmangfold (H og ES100), ømfintlighet (ISI og AMBI) samt sammensatte indekser som ser på både artsmangfold og ømfintlighet (NQ1 og NQ2). Effekter på bløtbunnsfauna har vært inkludert i alle tidligere helhetlige undersøkelser i Nordgulen, inkludert vurdering av artsmangfold (H ). Undersøkelser av bløtbunnsfauna gjøres på følgende stasjoner: B1, B2, B3, B4, B5, B6, B7, B8 og B9 Basert på resultatene fra første undersøkelse vurderes det å undersøke kun et mindre utvalg av stasjonene for det resterende programmet. Grabbprøve tas med en 0,1m 2 grabb. I tillegg analyseres det for TOC (total organisk karbon (CHNanalysator)) og kornstørrelsesfordeling (siktprøver <0,063mm) fra 0-5cm sjiktet, som fungerer som støtteparametere for bløtbunnsprøvene. Prøvetaking, artsbestemmelse og databehandling utføres i henhold til ISO I henhold til vanndirektivet skal det for basisundersøkelser som et minimum tas prøver av bunnfauna hvert tredje år, med anbefalt frekvens en gang hvert år. For tiltaksorientert overvåking (den type overvåking som er aktuell for Nordgulen) kan det ofte bli krav om hyppigere overvåking, samtidig som det tiltaksorienterte overvåkingsprogrammet skal være åpent for endringer underveis i planperioden etterhvert som en innhenter informasjon. Det foreslås derfor å gjennomføre bløtbunnsundersøkelsene hvert år de første tre årene. Basert på resultatene fra disse undersøkelsene gjøres det en vurdering av om det kan anbefales å reduseres frekvensen til hvert tredje år. Tidspunktet på året for prøvetaking er perioden februar til juni Hydromorfologiske kvalitetselementer Tilhørende denne type kvalitetselementer er både tidevannssystem og morfologiske forhold. Da bedriften ikke har utslipp til sjødeponi eller lignende antas førstnevnte ikke som et nødvendig kvalitetselement for dette overvåkingsprogrammet. Bedriftens vannkraftverk vil imidlertid ha en effekt på tidevannsystemet som kan medføre forhold som fører til at biologiske kvalitetselementer forringes. Per i dag er imidlertid ikke effekten av vannregulering på strømningsmønsteret tatt stilling til i henhold til effekt, overvåking og vurderinger iht vanndirektivet. Side 10 av 15
13 2.2.2 Kjemisk tilstand For at en vannforekomst skal oppnå god kjemisk tilstand må nivåer av miljøgifter på listen over prioriterte stoffer ikke være høyere en fastsatte grenseverdier for vann, sediment eller biota. Til miljøgiftene hører både tungmetaller og organiske forbindelser, i tillegg til et antall andre forbindelser. Kjemisk tilstand for fjorden beskrives basert på årsgjennomsnitt eller maksimalverdier Miljøgifter prioriterte stoffer Måleprogrammet for prioriterte stoffer er inkludert i programmet for Økologisk tilstand miljøgifter (kapittel 2.2.2). 2.3 Måleprogrammet Særlige krav iht utslippstillatelse Dette fastsettes i samarbeid med bedriften, og vil i den utstrekning det er mulig inkorporeres i programmet beskrevet over Effekter av aluminium og jern på fisk Det er stor usikkerhet knyttet til om utslipp av aluminium og jern fra bedriften har noen direkte effekt på fisk i Nordgulen. For å undersøke dette nærmere foreslås det å begynne med en desktopstudie av potensielle effekter av dette basert på tilgjengelig litteratur. Om desktopstudiet finner at de nevnte utslipp kan innebære risiko for negativ effekt på fisk bør en i tillegg gjennomføre undersøkelser der en undersøker gjeller på fisk fanget på utvalgte lokaliteter i Nordgulen. Side 11 av 15
14 3 Rapportering Resultater fra hver prøveperiode presenteres i en enkel delrapport som inkluderer foreløpig tilstandsklassifisering i henhold til vanndirektivets metoder (med unntak av 2018, kun datarapport) innen 20. februar hvert år. Eventuelle foruroligende resultater formidles umiddelbart. Sluttrapport (hovedrapport) sluttføres innen 1. juni Denne skal inneholde: a) resultatene fra dette måleprogrammet b) samlet vurdering basert på alle data innsamlet inn i perioden inkludert en samlet vurdering av økologisk og kjemisk tilstandsklasse i henhold til vanndirektivet Rapporten skal også gi en oversikt over trender og utvikling basert på tilgjengelige data fra undersøkelsesperioden. Rapporten skal inkludere en datarapport på CD med alle analysedata. Side 12 av 15
15 Det Norske Veritas: Det Norske Veritas (DNV) er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global virksomhet gjennom et nettverk av 300 kontorer i 100 ulike land. DNVs formål er å arbeide for sikring av liv, verdier og miljø. DNV bistår sine kunder med risikostyring gjennom tre typer tjenester: klassifisering, sertifisering og konsulentvirksomhet. Siden etableringen som en uavhengig stiftelse i 1864 har DNV blitt en internasjonalt anerkjent leverandør av ledelsestjenester og tekniske konsulent- og rådgivningstjenester, og er et av verdens ledende klassifiseringsselskaper. Dette innebærer kontinuerlig utvikling av ny tilnærming til helse-, miljø- og sikkerhetsledelse, slik at bedrifter kan fungere effektivt under alle forhold. Global impact for a safe and sustainable future: Besøk våre internettsider for mer informasjon Side 1 av 15
Elkem AS Bremanger Smelteverk
MILJØOVERVÅKING NORDGULEN Program 2015 Elkem AS Bremanger Smelteverk Dokument Nr.: 18H0ODJ-21 Dato: 2015-03-09 Prosjektnavn: Miljøovervåking Nordgulen DNV GL AS DNV GL Oil & Gas Tittel: Program 2015 BDL
DetaljerElkem AS Bremanger Smelteverk
MILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Metaller i sedimenter, biota og vann samt bunnfaunaundersøkelse Elkem AS Bremanger Smelteverk Raoport Nr.: 2014-1404, Rev. 1 Dokument Nr.: 18H0ODJ-19 Dato: 2015-06-16
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA
DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi
DetaljerRene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
DetaljerOvervåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
DetaljerOvervåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
DetaljerKristiansandsfjorden - blir den renere?
Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,
DetaljerRAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter
RAPPORT L.NR. 5847-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerMidlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune
Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
Detaljer0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05
59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva
DetaljerVannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten
Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden
DetaljerOvervåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø
Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt
DetaljerMiljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009
RAPPORT L.NR.5783-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Kilde: www.kystverket.no Statusrapport om metaller i vannmasser og blåskjell Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerSak: Vurdering av behov for undersøkelse av Tingvollfjorden ifm. anleggsarbeid
NOTAT 24. oktober 2018 Mottaker(e): Tore Frogner, Veidekke Entreprenør AS Utarbeidet av NIVA v/: Gunhild Borgersen og Mats Walday Kopi: arkiv@niva.no Journalnummer: 1264/18 Sak: Vurdering av behov for
DetaljerKunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning
Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre
DetaljerVanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?
Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
DetaljerÅrsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:
ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-
DetaljerUndersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord
Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet
DetaljerFørdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard
Måleprogram for tilleggsundersøkelser Tone Nøklegaard (tone.noklegaard@dnv.com) Det Norske Veritas (DNV)- Miljøovervåking DNV er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global
DetaljerRen Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek
Ren Drammensfjord Frokostmøte 27. april 2014 Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek Overvåkningsprogrammet 2013 Forskningsfartøyet F/F Braarud ble benyttet Feltarbeid den 11. 12. september
DetaljerVannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010
Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege
DetaljerBokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet
Bokn Plast Postboks 177 4291 KOPERVIK Norge 21. maj 2007 uhi Vedr.: Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Rørcentret har tidligere prøvet Bokn type OBK 20 l/s med henblik
DetaljerNIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr
NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del Foreløpig rapport pr 8.6.09 Prøvetaking i sedimentet STASJON KORN TTS TOC Cd Cr Cu Hg Pb PCB PAH TBT M2 X X X X M3 X X X M6 X X X SS
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerMemo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]
Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL
DetaljerBoliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon»
Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon» Kjetil Børve 1 Boliden Odda AS 100 % eid av Boliden AB Sverige Produksjon av sink startet i 1929 I dag har vi: - 300 fulltids stillingar Årlige
DetaljerRapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem
Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere
DetaljerRAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes
Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.
DetaljerSaksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04
Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene
DetaljerTillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg
Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med
DetaljerForsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland
Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Forfatter(e)/Author(s):
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 10.08.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre
DetaljerMiljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010
Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:
DetaljerVannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerOppsummering av Hva skal gjøres i 2015?
Oppsummering av 2014 Hva skal gjøres i 2015? 1 Oppsummering av resultater fra undersøkelsene i 2014 Hypotese: Konsentrasjonene som måles i sedimentfellene måles igjen i sedimentet etter noe tid. Kan vi
DetaljerUndersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.
Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004
DetaljerVedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav
DetaljerFELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD
Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...
DetaljerEvaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak
Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942
DetaljerForvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?
Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K
DetaljerMiljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer
Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009 Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking Hensikten er å gi en oversikt over tilstand og trender i utviklingen
DetaljerMiljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann
Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen
DetaljerUtvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt
Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerKostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?
DetaljerFORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS
VÆRSTE UTVIKLING AS FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 1 Innledning COWI AS har
DetaljerRAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09
RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD
DetaljerEndret tillatelse Nyrstar Høyanger - Eras metal
Eras Metal AS Postboks 91, Leira Næringspark 6991 HØYANGER Oslo, 23.01.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/86 Saksbehandler: Kaya Grjotheim Endret tillatelse Nyrstar Høyanger
DetaljerTømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning
DetaljerKlassifisering av miljøtilstand i kystvann
Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.
DetaljerToktrapport hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 19.05.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerSedimentopprydding i Trondheim havn
Nasjonal vannmiljøkonferanse 11.3.2010 Sedimentopprydding i Trondheim havn Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Foredragets innhold Kort om arbeidsprosessene med sedimentopprydding og
DetaljerForurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder
Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Eva K. Aakre Institutt for kjemi, NTNU Veiledere: Rolf Tore Ottesen,
DetaljerTvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN
Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),
DetaljerHydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no
Hydro Aluminium AS Karmøy Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Vår dato: 2014-12-19 Vår kontakt: Solveig Aa. Bark Høringssvar fra Hydro Aluminium
DetaljerVannforskriften i sedimentarbeidet
Vannforskriften i sedimentarbeidet Miljøringen 22.11.12 Hilde B. Keilen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning,. Klif Hva innebærer vannforskriften av forhold som kan ha betydning for sedimentarbeidet?
DetaljerLa oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?
La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? Vannforskriften og erfaringer med måleprogrammet Norske Skog Saugbrugs AS Program for tiltaksrettet vannovervåking Elisabeth
DetaljerErfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012
Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Nordområdene - Barentshavet sørøst. Olje- og energidepartementet
Rapport Miljørisikoanalyse for Nordområdene - Barentshavet sørøst Olje- og energidepartementet Rapportnr./DNV Referansenr.: 2012-1314 / 14T4MM9-16 Rev. 0, 2012-09-20 Miljørisikoanalyse for Nordområdene
DetaljerOvervåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT.
Overvåking Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober 2009 Ragnhild Kluge, SFT Innhold Overvåkingsveileder Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging Overvåkingsveileder Status for overvåkingsveileder
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-
DetaljerÅrsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune
1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig
DetaljerMarin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland
Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang
DetaljerUndersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø
Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Skansendammen parkeringsanlegg Miljøtekniske grunnundersøkelser- Datarapport M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1
DetaljerPlanteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
DetaljerSTAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni
Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111
DetaljerRAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund
Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:
DetaljerFremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld
Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer
DetaljerTOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003
TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde
DetaljerVannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK
Vannprøvetaking ved Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK 8. NOVEMBER 2017 Innhold 1 Bakgrunn 3 2 Prøvetaking 3 3 Analyser og grenseverdier 6 4 Resultater og vurdering av utslipp 7 4.1 PAH 8 4.2 Tungmetaller
DetaljerNorges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS
Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde Det Norske Veritas AS Rapportnr.2010-1461/DNV Referansenr.: / 127UXV3-13 Rev. 01, 2010-11-10 Dato: 2011-02-07 Side i av ii Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE
DetaljerNGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet
NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...
DetaljerForurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer
Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no PRØVETAKING FORURENSET GRUNN
DetaljerSAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin
SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008
DetaljerOvervåking av vann og vassdrag
Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk
DetaljerStrandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade
COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade
DetaljerOvervåkingsveileder for vann
Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 11.04.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma
MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:
DetaljerRAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2018
MO INDUSTRIPARK AS Att: Kjell-Arne Hagen POSTBOKS 5 VIKA 861 MO I RANA RAPPORT SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 18 144 MVA Postboks 611 867 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 44 84 1 Ordrenr.: 74682 Rapportref.:
DetaljerForskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype
Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker
DetaljerFerjekaia. Tollbukaia. Figur 1
Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)
DetaljerVEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater
OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land Element Dyp TS As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøvenr/punkt
DetaljerFor testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.
Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.
DetaljerEndring av tillatelse, utslipp av forurenset anleggsvann, Nyhavn i Sandviken, Bergen kommune.
Saksbehandler, innvalgstelefon Magne Nesse, 55 57 23 35 Vår dato 4.3.2015 Deres dato 28.2.2015 Vår referanse 2014/13704 461.5 Deres referanse Selvaag Bolig AS Postboks 13 0311 Oslo Endring av tillatelse,
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.05.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerMiljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon
DetaljerPlan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010
Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert
DetaljerFolkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014
Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen -Hva gjør Vann- og avløpsetaten?
Detaljer