Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.

Transkript

1 Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Norsk Vannforening 13.des.2017

2 Norsk vassdragsnatur vår regnskog 4 dypeste innsjøene i Europa ligger i Norge 9 av verdens 20 høyeste fosser i Norge riktignok er de fleste av dem bygd ut, men allikevel 1/3 av verdens Atlantiske laksestamme i Norge Mesteparten av elvemusling

3 Biologiske kvalitetselementer inkl.nøkkelarter f.eks. elvemuslingen Foto: Sylvi Ofstad Utbredelse av elvemusling Foto: Paul Aspholm, Bioforsk

4 Men også påvirkninger Mye hard vannkraftutbygging Forsuring bedring men fortsatt et betydelig problem Eutrofi- langt fra løst Miljøgifter langtransportert og egenprodusert Biologisk påvirkning lus/rømming og fremmede arter Ville vært rart om vi ikke fulgte litt med

5 Historikk Har drevet med overvåking i mange år, NIVA før SFT og DN for ikke å snakke om NVE Og FM har lenge hatt regional overvåking (ex. Østfold) Dels egeninitiert og dels pga internasjonale forpliktelser Langtransportkonvensjoner (FN) Oslo-Paris konvensjonen (OSPAR) Statlig program for forurensningsovervåking fra beg av 80-tallet (Rensvik)

6 St.prp. 75 : Innføring av økosystembasert vannforvaltning Økte krav til vannovervåking Økte krav til forskning og utvikling Utvikling av økologiske klassifiseringssystemer Utvikling av kostnadseffektive miljøtiltak Utvikling av fagsystem for vann

7 Dæ itjno som kjem tå sæ sjøl Opptrappingsplan til dep i 2012 Konkret basisovervåkingsprogram til dep 2013

8 Hvorfor overvåke? vannforekomster skal ha miljømål riktige miljømål, dvs rett referanse (basisovervåking) Vi må vite hva tilstanden er biologi, kjemi og støtteparametere (basis og tiltaksretta overvåking) Kan vi se langtidstrender? (basisovervåking) Hva er effektene av de ulike påvirkningene, og hvor stort er gapet mellom tilstand og mål som må fylles med tiltak? (tiltaksretta overvåking) Hva er grunnen til at vi ikke når miljømålet? (problemkartlegging)

9 Typer overvåking og overvåkingsprogram

10 Basisovervåking Referanseelver Referanse innsjøer (Økofersk) Elvetilførsler/Store elver (trend) Store innsjøer (Økostor) (trend) Overvåkning av belastede grunnvannsforekomster Kystovervåking (Økokyst, ref og trend) Miljøgifter langs kysten (trend) Miljøgifter i elver og innsjøer (ref og trendsjøer)

11 Tiltaksrettet overvåking Vannforekomster som står i risiko for ikke å nå standard miljømål Pålagt overvåking industri - vannkraft Pålagt overvåking - FM sine myndighetsområder (avløp, delegert industri-flere bransjer, akvakultur, deponi/forurensa grunn etc) Ulike fellesprosjekter med blanding av pålagt/frivillig overvåking der flere påvirke samme fjord/vassdrag

12 Fellesprosjekter der det er naturlig - Grenland 4b 5 4a INEOS BAMBLE 2. NORSK SPESIALOLJE 3. NORETYL 4a INEOS NORGE, KLOR VCM 5. NORSK HYDRO 4b INEOS NORGE, PVC 6. ERAMET, PORSGRUNN 7. YARA, PORSGRUNN 8. RHI NORMAG 9. ADDCON NORDIC 10. NORSK GJENVINNING INDUSTRI, PORSGRUNN 11. RENOR

13 Overvåkning av belastede grunnvannsforekomster Samarbeid mellom Miljødirektoratet, NGU, Landbruksdirektoratet (NIBIO) og NVE Overvåkningsstasjonene vil inngå i LGN nettverket Har valgt ut 14 stasjoner 8 antatt forurensa; tettsted, industri, deponi, vei etc. 6 ulike hovedtyper jordbruk, korn, husdyr, grønnsaker, frukt Foto: Roger Roseth, NIBIO

14 Krevende overvåking Riktig vei å gå biologisk kvalitetselementer er fasiten Grunnlag for mye mer presise tiltak riktig dosert på rett sted Men, Krever betydelige feltkunnskap ikke bare å heise opp en vannprøve Krever betydelig taksonomisk kunnskap Lite fagmiljø

15 Utviklingsprosjekter forenkling/effektivisering Metodikkutvikling på overvåking av fisk i (store) innsjøer - ekkolodd som kostnadseffektiv metode Kostnadseffektivt el-fiske i mange vassdrag og bruk av el-fiske båt i større elver. Satellitt /fjernmåling - overvåking av store innsjøar (primærproduksjon-planteplankton, temperatur, vannplanter, humuspåvirkning/farge) Bruk av laser/lidar for å registrere og kartlegge fysiske forhold i elver Representativ overvåking/gruppering (målinger fra en vannforekomst som kan representere andre vannforekomster, modeller for forsuring og eutrofi) Representative stasjoner (stasjoner for klassifisering som kan representere hele vannforekomsten) Nordisk prosjekt for å samle data om kjemi og biologi i ferskvatn. Målsetting å bruke felles datasett for å videreutvikle klassifiseringssystemene

16 Basisovervåking Store elver /elvetilførsler Økofersk Store innsjøer