Forslag til gjennomføring av direktiv (2013/39/EU) om prioriterte stoffer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til gjennomføring av direktiv (2013/39/EU) om prioriterte stoffer"

Transkript

1 Høringsnotat Forslag til gjennomføring av direktiv (2013/39/EU) om prioriterte stoffer EUs regulering av vannforvaltningen EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble vedtatt i år 2000 og gjennomført i norsk rett i vannforskriften, den 15. desember Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedformålet med vanndirektivet er å sikre god miljøtilstand, som representerer et akseptabelt avvik fra naturtilstand. Vanndirektivet tillater dermed menneskelig aktivitet som påvirker vannmiljøet dersom det kan regnes som bærekraftig. Der hvor overvåking avdekker miljøproblemer skal det gjennomføres tiltak for å oppnå god kjemisk og økologisk tilstand. Gjennomføring av de rette beskyttende, forebyggende, forbedrende og restaurerende miljøtiltakene på riktig sted, forutsetter tilstrekkelig kunnskaps- og beslutningsgrunnlag, som må fremskaffes ved å overvåke utvalgte biologiske og kjemiske indikatorer i overflatevann (dvs. kystvann og ferskvann) og grunnvann. Dersom det blir uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre miljøtiltakene, kan det i forvaltningsplanene settes mindre strenge miljømål for den enkelte vannforekomst, jf. vannforskriften 10. Vannforskriftens 4 setter krav til at alle vannforekomster skal oppnå god kjemisk og økologisk tilstand. Vannforskriften omfatter dermed både krav til kjemiske stoffer og økologi. I vannforskriften kalles kjemiske, miljøskadelige stoffer for prioriterte stoffer og prioriterte farlige stoffer. Forskjellen på prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer knytter seg til miljømål for prioriterte stoffer ( 7) hvor det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på gradvis reduksjon av forurensning fra prioriterte stoffer og nødvendige tiltak med sikte på stans i utslipp av prioritert farlige stoffer. Disse er gitt i en prioritetsliste. Stoffene på prioritetslisten er plukket ut av EU ut fra stoffenes risiko for skade på det akvatiske miljø og for menneskers helse via det akvatiske miljø. I det nye datterdirektivet er listen over prioriterte stoffer revidert, og 12 nye stoffer er nå inkludert på listen. I tillegg er miljøkvalitetsstandardene for 7 av de gamle stoffene på listen endret. Målet er at alle vannforekomster som omfattes av vanndirektivet skal oppnå god miljøtilstand. For miljøgifter betyr dette at konsentrasjonene må være lavere enn miljøkvalitetsstandardene som er fastsatt. Miljømålet skal være oppnådd innen seks år etter at første forvaltningsplan har trådt i kraft. I Norge vil dette si i 2015 for vannforekomster som har blitt valgt ut i første planperiode og 2021 for de resterende, jfr. vannforskriften 8. De 12 nye stoffene på prioritetslisten skal telle med i evaluering av

2 kjemisk tilstand fra og med utgangen av 2018, og god kjemisk tilstand skal oppnås innen Gjennomføring av direktiv 2013/39/EU Direktivet som nå foreslås gjennomført setter krav til at medlemslandene skal: inkludere de 12 nye stoffene på listen over prioriterte stoffer og ta i bruk miljøkvalitetsstandarder i vann og organismer som er satt for disse ta i bruk de nye/reviderte miljøkvalitetsstandardene i vann for 7 av de gamle stoffene på listen ta i bruk nye miljøkvalitetsstandarder i organismer for tre av de gamle stoffene på listen overvåke stoffer på vaktlisten (stoffer som er aktuelle på prioritetslisten ved neste revisjon) Direktivet åpner dessuten for at medlemslandene kan gjennomføre bestemmelser om redusert overvåking og separat rapportering, under visse vilkår, for stoffer som er definert som allestedsnærværende, persistente og bioakkumulerende. Vi foreslår å gjennomføre både de obligatoriske og frivillige bestemmelsene i vannforskriften. Nye stoffer på prioritetslisten Listen over prioriterte stoffer er nå revidert fire år etter at de første miljøkvalitetsstandardene ble satt. Neste revisjon vil skje innen seks år. I denne omgang er 12 nye stoffer inkludert på listen og det er satt miljøkvalitetsstandarder for disse. Seks av de nye stoffene har status som prioritert farlige stoffer. Målet for disse stoffene er å gjennomføre tiltak med sikte på stans i utslippene, jf. vannforskriften 7. Vi foreslår å utvide listen over prioriterte stoffer i vedlegg VIII del A med disse 12 stoffene. I tillegg utvides listen over miljøkvalitetsstandarder i organismer for ytterligere seks stoffer i del B i vedlegg VIII. Følgende 12 stoffer er tatt inn i prioritetslisten: Aklonifen (prioritert stoff) Bifenox (prioritert stoff) Cybutryn (prioritert stoff) Cypermetrin (prioritert stoff) Diklorvos (prioritert stoff) Dikofol (prioritert farlig stoff) Heptaklor og heptaklor epoksid (prioritert farlig stoff) Quinoxyfen (prioritert farlig stoff) Terbutryn (prioritert stoff) Dioksin- og dioksinlignende forbindelser (prioritert farlig stoff)

3 HBCDD (prioritert farlig stoff) PFOS (prioritert farlig stoff) De 12 nye stoffene som nå foreslås tatt i vannforskriften, trer i kraft som prioriterte stoffer ved utgangen av Det vil si at det er først fra 2018 at disse stoffene skal inngå i vurderingen av kjemisk tilstand. Vi tar inn en bestemmelse om dette i 4, 5 og 6. Fristen for å nå målet om god kjemisk tilstand for disse stoffene er innen utgangen av Denne bestemmelsen tas inn i 8. Nye miljøkvalitetsstandarder Det er satt nye miljøkvalitetsstandarder for 7 av de gamle stoffene på EUs liste over prioriterte stoffer. Det er også satt miljøkvalitetsstandarder i organismer for 3 av de gamle stoffene på listen. Videre har to av de gamle stoffene endret status fra prioriterte stoffer til prioritert farlige stoffer, hvor målsettingen er å gjennomføre tiltak med sikte på stans i utslippene, jf. 7. God kjemisk tilstand skal oppnås for de stoffene som har fått reviderte miljøkvalitetsstandarder innen utgangen av Vi foreslår å ta denne bestemmelsen inn i 8. Vi plikter å ta i bruk de reviderte miljøkvalitetsstandardene som er satt for sju av de eksisterende stoffene på listen over prioriterte stoffer innen utgangen av Vanndirektivet er et minimumsdirektiv, og landene har anledning til å være strengere enn de bestemmelsene som er gitt av direktivet. Av praktiske hensyn foreslår Miljødirektoratet å ta i bruk de nye grenseverdiene før utgangen av Vi unngår da i en overgangsperiode å måtte operere med to forskjellige miljøkvalitetsstandarder i forskriften. Konsekvensen blir at vannforekomstene vil klassifiseres etter de nye miljøkvalitetsstandardene så snart endringene i vannforskriften trer i kraft. Siden endringene i forskriften tidligst vil tre i kraft ved årsskiftet 2014/2015, vil denne perioden bli høyst et år. Industrien må også forholde seg til de nye miljøkvalitetsstandardene når forskriftsendringene trer i kraft. Konsekvensene av dette blir imidlertid minimale, siden det uansett er nødvendig å se hen til nye miljøkvalitetsstandarder i tillatelser som gis nå, da de aller fleste tillatelser er tidsubestemte. Når man skal rapportere miljøtilstanden til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) gis det mulighet for å ta ut separate kart for disse stoffene, slik at tiltak som er gjort for å oppnå tilfredsstillende kjemisk tilstand basert på de gamle miljøkvalitetsstandardene kommer tydeligere frem. Vi forelsår å ta inn denne bestemmelsen i vedlegg VII del B. Overvåking av stoffer på vaktlisten Kommisjonen ser behov for å samle overvåkningsdata for stoffer som er nye i miljøet, og som er kan være aktuelle å inkludere i listen over prioriterte stoffer. Det innføres derfor nå en bestemmelse om fastsetting av en vaktliste som vil inkludere et fåtall stoffer som landene vil bli pålagt å overvåke på i minimum en 12-måneders periode. Den første listen skal være klar innen 14. september 2014 og skal inkludere maks 10

4 stoffer eller stoffgrupper. Det vil også komme tydeligere retningslinjer på prøvetakingsstrategi. Kommisjonen skal oppdatere listen hvert andre år. Vi har valgt å ta inn bestemmelsene om vaktlisten i vedlegg VIII del G. Vi mener at selve listen over stoffer på vaktlisten ikke er hensiktsmessig å ta inn i vannforskriften, siden denne listen skal revideres hyppig. Overvåking i organismer og sediment Direktivet gir noen føringer, men overlater i utgangspunktet til det enkelte medlemsland å velge hvilken matriks (vann, sediment eller organismer) som skal benyttes til overvåking av miljøgifter. En av føringene er at for de stoffene som nå har fastsatt miljøkvalitetsstandard i organismer, skal disse benyttes til overvåking. For resterende miljøgifter skal miljøkvalitetsstandardene i vann benyttes. Medlemslandene kan imidlertid velge å overvåke i andre matrikser dersom de finner dette mest hensiktsmessig, og dersom analysene følger minimumskriteriene som ble fastsatt i direktiv 2009/90/EC. Vi har valgt å ta inn en bestemmelse i vedlegg VIII del E (tidligere del D) om at valg av matriks skal være hensiktsmessig og følge til en hver tid gjeldende veiledningsmateriell. Miljødirektoratet mener at det er mest hensiktsmessig å overvåke miljøgifter i sedimenter og/eller organismer. Dette fordi den type overvåkning gir et bedre bilde av belastningen av stoffer som hopes opp i næringskjeden og utgjør et problem over tid. I overvåking av vannforekomster med lokale kilder, pålagt tiltaksovervåking, kan det imidlertid være hensiktsmessig også å overvåke miljøgifter i vannsøylen. Grunnen til dette er at miljøgiftnivåene her er høyere og vil variere mer enn i vannforekomster uten lokale kilder og det er derfor ikke tilstrekkelig å overvåke i sediment og/eller organismer. I følge direktivet skal det i de tilfellene man velger å overvåke i sediment eller organismer, og det er fare for akutt eksponering av miljøgiften, også tas vannprøver for å sammenligne med maksimal verdi. Denne bestemmelsen foreslår vi å ta inn i vedlegg VIII del E (tidligere del D). Miljøkvalitetsstandarder i sediment og organismer Datterdirektivet åpner for at landene kan lage egne miljøkvalitetsstandarder i sediment og organismer for de prioriterte stoffene, der dette ikke er gjort at EU- kommisjonen. Kravet er at miljøkvalitetsstandardene skal gi minst like god beskyttelse som de som er etablert av kommisjonen. Miljødirektoratet har ved bruk av teknisk veiledningsmateriell fra kommisjonen, utarbeidet miljøkvalitetsstandarder i sediment og organismer for de prioriterte stoffene og for ett av de andre EU-utvalgte stoffene (DDT). Vi foreslår å ta disse inn i vannforskriften i forbindelse med at bestemmelsene i datterdirektivet nå tas inn. Miljøkvalitetsstandardene for prioriterte stoffer i organismer tas inn i vedlegg VIII del B, mens for miljøkvalitetsstandardene i sediment opprettes det en ny tabell, del C i vedlegg VIII. Miljøkvalitetsstandardene i organismer og sediment for DDT tas inn i en ny tabell i vedlegg VIII del D. Det er imidlertid viktig å merke seg at de beregnede miljøkvalitetsstandardene i sediment er generelle. Lokale forskjeller som f.eks. organisk innhold kan gi store utslag på

5 beregningene. Ved overskridelser av miljøkvalitetsstandarder i sediment skal derfor stedsspesifikke undersøkelser og risikovurderinger gjennomføres før tiltak vurderes. Dette er tatt inn som en fotnote i tabellen over miljøkvalitetsstandarder i sediment i vedlegg VIII del C. Redusert overvåking av allestedsnærværende stoffer Enkelte persistente, bioakkumulerende og giftige stoffer kan finnes i relativt høye konsentrasjoner i vann i lang tid etter at man har gjennomført omfattende tiltak for å redusere eller stanse tilførslene. Noen stoffer fraktes også over store avstander og finnes "over alt". Datterdirektivet åpner for redusert overvåkning av disse stoffene. Vi har valgt å kalle disse "allestedsnærværende stoffer" og ta denne bestemmelsen inn i vedlegg V punkt om overvåkingsfrekvens. Man vil også kunne rapportere overvåkningsdata for allestedsnærværende stoffer separat til ESA, slik at forbedringer i vannkvaliteten for andre stoffer kommer bedre frem. Vi har valgt å ta denne bestemmelsen inn i vedlegg VII del B. Forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer skal være åpne Forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene skal legges på en åpen portal og gjøres tilgjengelig for allmennheten. Norge har allerede opprettet en slik portal kalt "Vannportalen" som vi mener tilfredsstiller kravene i datterdirektivet. Endring fra nasjonalt prioriterte miljøgifter til vannregionspesifikke stoffer Vanndirektivet krever at landene setter grenseverdier for såkalte River Basin Specific Pollutants. Dette er ikke prioriterte stoffer i vanndirektivet, men det er stoffer som slippes ut i betydelige mengder i en vannforekomst og som sammen med en rekke andre parametere skal danne grunnlaget for å si noe om økologisk tilstand i en vannforekomst. Norge har inntil videre kalt disse stoffene nasjonalt prioriterte miljøgifter under vannforskriften. Direktoratet mener at det er mer i tråd med direktivet å kalle disse stoffene vannregionspesifikke stoffer, og foreslår derfor å endre dette begrepet i tabellen i vedlegg V punkt Miljødirektoratet er i gang med å sette miljøkvalitetsstandarder for stoffer som er aktuelle som vannregionspesifikke stoffer. Vi har tatt utgangspunkt i den nasjonale prioritetsliste, jf. Stortingsmelding 58 ( ): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, i utvelgelsen av disse, men også andre stoffer er aktuelle. Listen over vannregionspesifikke stoffer med tilhørende miljøkvalitetsstandarder vil presenteres i klassifiseringsveilederen. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget I alt seks av de 12 nye stoffene på prioritertslisten er definert som prioritert farlige stoffer, hvor målet på sikt er utfasing. Fem av disse har enten ikke vært brukt i Norge, eller er ikke lenger i bruk. De tre andre er kjente industristoffer som utgjør et miljøproblem også i Norge. Disse er allerede ført opp på nasjonal prioritetsliste jf. Stortingsmelding 58 ( ): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, hvor målsettingen er at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø kontinuerlig skal

6 reduseres. Målet er å stanse utslippene innen Stoffene inngår også allerede i overvåkingsprogrammene og det gjennomføres tiltak for å redusere utslipp av disse stoffene. Innføringen vil dermed trolig ikke medføre nye plikter til gjennomføring av tiltak. Ut i fra kunnskap om dagens bruksmønster, stoffenes egenskaper og tilgjengelig overvåkingsdata er det kun fire av de resterende stoffene som kan tenkes å utgjøre et miljøproblem i vannmiljøet i Norge. Dette gjelder stoffene aclonifen, cubutryn, cypermetrin og terbutryn. Innføringen vil medføre noen kostnader på overvåking og kan medføre behov for tiltak. Aklonifen er et plantevernmiddel som brukes i potet- og grønnsaksproduksjon i Norge. Aklonifen har inngått i Program for jord- og vannovervåking (JOVA) siden 1996 og det er gjort funn av stoffet på enkelte lokaliteter med antatt effekt for miljøet. Cybutryn er et middel som brukes i båtmaling for å hindre begroing. Den antatt største utslippskilden er fra nylig påført bunnmaling og sandblåsing/spyling av skrog. Cybutryn er påvist i konsentrasjoner som overskrider miljøkvalitetsstandarden i flere småbåthavner i Norge. Cypermetrin er et insektmiddel som var tillatt brukt i norsk landbruk i siste halvdel av 90- tallet for å bekjempe skadeinsekter i korn, oljevekster, potet og grønnsaker. Et viktig bruksområde for cypermetrin i dag er som lusemiddel i akvakultur og lus/flåttmiddel for husdyr. Stoffet brukes i noen grad av konsumenter. I en kartlegging av dette stoffet som ble gjort ved norske landbrukslokaliteter, ble ikke stoffet påvist. Ut i fra dagens bruksmønster vil fiskeoppdrettsanlegg være lokaliteter med antatt mulighet for gjenfinning i vann i forbindelse med lusebehandling. Cypermetrin har rask nedbrytning i vann og vil trolig ikke utgjøre noe stort problem i de frie vannmassene, men kan muligens gjenfinnes i sedimentene under oppdrettsanleggene. Videre gjør bruk av cypermetrin i forbruksartikler det mulig at stoffet kan forekomme i tilknytning til renseanlegg. Terbutryn er et ugressmiddel som ikke har vært godkjent for bruk i norsk landbruk, men som brukes som tilsetning i malingsprodukter (ca 270 kg pr år). Stoffet ble ikke påvist i undersøkelsen av stoffet i norsk natur, men man kan trolig finne rester av produktet i overflatevann i urbane strøk og i områder med betydelig nedfall av langtransporter forurensning. Endringen av miljøkvalitetsstandarder for de gamle stoffene på listen vil ikke medføre noen nye plikter til overvåking. Strengere miljøkvalitetsstandarder kan imidlertid medføre behov for ytterligere utslippsreduserende tiltak for at miljøtilstanden skal bli god. To av de gamle stoffene på listen har endret status til prioritert farlige stoffer, hvor målsettingen er å redusere utslippene med sikte på utfasing. Den ene stoffet, DEHP, er ført opp på nasjonal prioritetsliste med samme målsetting. Det andre stoffet, trifluralin, er en miljøgift som er ikke har vært brukt i Norge siden 1993 og som ikke er funnet i miljøet. Denne bestemmelsen vil dermed ikke få noen økonomiske konsekvenser for Norge.

7 Ambisjonsnivået for tiltakene og nivået av kostnadene vil avhenge av forholdet mellom miljøtilstanden og miljøkvalitetsstandardene. Tiltak for å nå god miljøtilstand foreslås i egne forvaltningsplaner med tiltaksprogram. Det er sektormyndighetene som har ansvar for å foreslå tiltak innenfor sitt myndighetsområde, og tiltakene prioriteres ut fra forenklede vurderinger av kostnader og effekter. I etterkant av vedtatt forvaltningsplan skal sektormyndighetene gjennom egen saksbehandling foreta konkrete vurderinger av nytten ved det enkelte tiltak, og har adgang til å fatte vedtak som ikke er i samsvar med planen. Kostnadene ved det enkelte tiltak realiseres derfor ikke før ved eventuelt pålegg etter sektorregelverket. Dersom tiltakene har uforholdsmessige høye kostnader vil vannforskriften gi unntaksmuligheter forutsatt at de andre vilkårene er oppfylt. Overvåking Datterdirektivet anbefaler månedlig prøvetaking av prioriterte stoffer i vannsøylen, men for stoffer hvor det finnes miljøkvalitetsstandard i organismer skal denne brukes. Det gis også anledning til å overvåke i sediment dersom landene utarbeider miljøkvalitetsstandarder som gir like god beskyttelse. Dette er helt i tråd med Norges interesser og vil medføre reduserte kostnader siden prøvetakingen da kan gjøres sjeldnere. Det vil også være kostnadsbesparende å redusere overvåkingsfrekvensen for allestedsnærværende stoffer. Overvåking av stoffene på vaktlisten vil imidlertid føre til noe ekstra kostnader til overvåking hvert år for staten. Forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer skal være åpne Vår vurdering er at krav til åpenhet om forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer allerede er ivaretatt gjennom vannportalen, og at denne bestemmelsen ikke vil medføre noen ytterligere kostnader for Norge. Vurdering av naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. Direktiv 2008/105/EF konkretiserte miljømålene for kjemisk tilstand i vanndirektivet. Direktiv 2013/39/EU (datterdirektivet) er en revisjon av disse miljømålene. Miljømålet for overflatevannforekomster er at de innen 2021 (2015 for de vannforekomster som er med i første planfase) skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. De foreslåtte endringene i vannforskriften, vil øke beskyttelsen av naturmangfoldet gjennom at det blir mindre negativ påvirkning på organismer som lever i eller i tilknytning til overflatevannforekomster. Forvaltningsmål Gjennomføringen av datterdirektivet innebærer en skjerpelse i forhold til gjeldende forskriftstekst ved at flere miljøgifter tas inn på listen over prioriterte stoffer og at miljøkvalitetsstandardene for enkelte av de gamle stoffene på listen har blitt strengere.

8 Direktivet setter miljøkvalitetsstandarder for en rekke miljøgifter hovedsakelig i vannsøylen og for noen stoffer i organismer. Det åpnes for at medlemslandene selv kan sette miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter i andre matrikser (sediment og/eller organismer). Gjennomføring av strengere miljøkvalitetsstandarder for enkelte stoffer og innføringen av flere stoffer på prioritetslisten fremmer forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer i naturmangfoldloven 4 og forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven 5. Miljøkvalitetsstandardene er satt for å beskytte de mest ømfintlige artene for de ulike miljøgiftene. Dersom miljøkvalitetsstandardene overholdes, skal derfor naturtyper, økosystemer og arter som dekkes av naturmangfoldloven ikke bli påvirket negativt av miljøgiftene som dekkes av vannforskriften. Kunnskapsgrunnlaget Stoffene på EUs prioritetsliste har blitt plukket ut på bakgrunn av giftighet for mennesker og vannlevende organismer, spredning i miljøet, mengde brukt og bruksområder for stoffene. Vanndirektivet krever at EU-kommisjonen skal revidere prioritetslisten første gang etter fire år, deretter hvert sjette år. Miljøkvalitetsstandardene settes på bakgrunn av både akutte og kroniske data for alger og/eller makrofytter, dafnia eller representative organismer for saltvann og fisk. Miljøkvalitetsstandardene beskytter dermed både vannlevende organismer og mennesker for stoffene på prioritetslisten. I tillegg til EUs prioritetsliste skal vannforvaltningen omfatte alle andre stoffer som slippes ut i betydelige mengder, såkalte vannregionspesifikke stoffer, jf. vannforskriften vedlegg V punkt 1.1. Vi mener EUs prioritetsliste, sammen med vannregionspesifikke stoffer, gir et godt bilde av hvilke stoffer som utgjør størst forurensningsfare for vannmiljøet i Norge. Gjennomføringen vil bidra til økt overvåking av prioriterte stoffer i både vannsøylen, sediment og organismer. Dette vil styrke kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget. Føre-var-prinsippet Ved å overholde miljøkvalitetsstandardene som er satt, vil man unngå fare for vesentlig skade på naturmangfold og økosystemer. Styrket kunnskapsgrunnlag om det kjemiske belastningsbildet vil dessuten gi bedre grunnlag for ikke å tillate nye utslipp til vannforekomster som alt har betydelige belastninger, eller befinner seg nær vannmiljøets tålegrense. Økosystemtilnærming og samlet belastning Den styrkede overvåkingen vil gi et betydelig forbedret bilde av den samlede belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12 om kostnader ved miljøforringelse og miljøansvarlige teknikker og driftsmetoder vil særlig komme inn når det fastsettes tiltak i vannforvaltningsplanene. Tiltaksovervåkingen og problemkartleggingen skal i størst mulig grad finansieres etter forurenser betalerprinsippet, og dermed pålegges den ansvarlige.

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes

Detaljer

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd

Detaljer

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Bård Nordbø Klif Innhold Miljøgifter Hva skjer i EU Revisjon av EUs prioritetsliste Hva sysler Klif med Forskriftsendring Arbeid med innblandingssoner

Detaljer

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften Vannmiljøkonferansen 2012 Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften 28. mars 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Miljøgifter Prioriterte stoffer i

Detaljer

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

Prioriterte stoffer i vannforskriften Status og nytt i arbeidet

Prioriterte stoffer i vannforskriften Status og nytt i arbeidet Prioriterte stoffer i vannforskriften Status og nytt i arbeidet Innhold Prioriterte stoffer og miljøkvalitetsstandarder i klassifisering og overvåking av miljøtilstand i vann Status i arbeidet med prioriterte

Detaljer

Hvordan fungere de nye EQSène. Miljøringen og Den Norske vannforening: felles seminar,

Hvordan fungere de nye EQSène. Miljøringen og Den Norske vannforening: felles seminar, Hvordan fungere de nye EQSène Miljøringen og Den Norske vannforening: felles seminar, 11.11.14 Bakgrunn Vanndriektivets artikkel 16: Vedta spesielle tiltak for stoffer el. Stoffgrupper som utgjør vesentlig

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015

Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015 Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften Miljøforum for industrien 2015 Naturmangfoldloven 7 prinsipper for offentlig beslutningstaking Vurderingen av prinsippene

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning

Detaljer

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Kurs i miljøtilstand 21. oktober 2009 Bård Nordbø SFT Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig

Detaljer

Naturforvaltning i kystvann

Naturforvaltning i kystvann Naturforvaltning i kystvann - rammer, mål og samarbeid Janne Sollie, DN-direktør Naturforvaltning i kystvann 1. Utviklingstrekk 2000-2010. 2. Lov- og regelverk. 3. Nasjonale miljømål og føringer. 4. Felles

Detaljer

Et løft for vannmiljøet

Et løft for vannmiljøet Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell

Detaljer

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer Per Erik Johansen, Klif Generelt i grunnforurensningssaker Forurensningsloven 7. plikt til å unngå forurensning 8. begrensninger i 7, ikke medfører

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk

Detaljer

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Anders Iversen er fagdirektør for vannforvaltning i Miljødirektoratet. Av Anders Iversen Artikkelen er ikke

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Unntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen

Unntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen Unntak fra miljømål Anders Iversen 29. oktober 2014 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold: 1. Prioritering i arbeidet med miljøtiltak. 2. Unntaksbestemmelsene i vannforskriften.

Detaljer

intern evaluering i direktoratene

intern evaluering i direktoratene Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Film. https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3

Film. https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3 Film https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3 Filmsnutt fra dokumentarserien Lille Norge og Stormaktene sendt på NRK1 i januar dette er fra en episode som handlet

Detaljer

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Vannforskriften i sedimentarbeidet Vannforskriften i sedimentarbeidet Miljøringen 22.11.12 Hilde B. Keilen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning,. Klif Hva innebærer vannforskriften av forhold som kan ha betydning for sedimentarbeidet?

Detaljer

Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner

Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner 9.10.2015 Malin Fosse & Dypdykk Tor Simon Pedersen i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Den nye

Detaljer

Miljøforvaltningens sektoransvar

Miljøforvaltningens sektoransvar DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse

Detaljer

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet Kapittel 3 Formålet med planarbeidet 3.1 Den nye vannforvaltningen Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som siden 01.01.2007 har vært

Detaljer

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden Anders Iversen Seniorrådgiver / prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning Et nytt løft for norsk vannforvaltning Initiert

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2017

HANDLINGSPROGRAM 2017 HANDLINGSPROGRAM 2017 REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER FOR FINNMARK VANNREGION OG NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Langfjordelva - Lákkojohka. Foto: Tor Harry Bjørn. Revidert versjon 24.1.2017 www.vannportalen.no

Detaljer

Vannforskriften 12. Miljøringen, 21.11.2012. Anne Stoltenberg, Klif

Vannforskriften 12. Miljøringen, 21.11.2012. Anne Stoltenberg, Klif Vannforskriften 12 Miljøringen, 21.11.2012 Anne Stoltenberg, Klif Vannforskriften 12 Forurensningsloven 11 Inneholder materielle skranker, begrenser skjønnet vårt etter forurensningsloven. Må vurdere om

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen Saksnr.: 2015/14720 Løpenr.: 85081/2015 Klassering: K54 Saksbehandler: Hilde Rønning Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget 2011-2015 02.12.2015 Fylkesutvalget 2011-2015

Detaljer

Når prosessene og datagrunnlaget svikter

Når prosessene og datagrunnlaget svikter Når prosessene og datagrunnlaget svikter Utfordringer knyttet til vannforskriftens gjennomføring, Trondheim, 28.10.2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Temaer Norsk Industri Industrien og vannrammedirektivet

Detaljer

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet

Detaljer

Norsk vann i en Europeisk ramme

Norsk vann i en Europeisk ramme Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Saken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet

Saken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet Saken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet Politikeropplæring 24-25.2.2016 Avdelingsdirektør for landbruk og miljø - Gunhild Dalaker Tuseth Disposisjon Forurensningslovens

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4173/14 HØRINGSBREV REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION TRØNDELAGG

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4173/14 HØRINGSBREV REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION TRØNDELAGG Samlet saksfremstilling Arkivsak 4173/14 HØRINGSBREV REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION TRØNDELAGG Saksansvarlig Jan Henrik Dahl Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for teknikk og miljø

Detaljer

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Vannregion Troms Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Prinsipper og prosess Vannregionutvalgsleder Gunnar Davidsson Prinsippene for vannforvaltning: Fire hovedtyper vann: kystvann, elvevassdrag, innsjøer

Detaljer

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Vannforskriften 18: Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige

Detaljer

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember Vanndirektivet og kostholdsråd Vanndirektivet Anno 1886 Anno 2008 Hovedmålet er å oppnå og beholde god økologisk og kjemisk status Les mer på: http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=35082

Detaljer

Det internasjonale perspektivet i vannforskriftsarbeidet

Det internasjonale perspektivet i vannforskriftsarbeidet Det internasjonale perspektivet i vannforskriftsarbeidet Vannreigonutvalget i Glomma, 26. september 2016 Anders Iversen, fagdirektør, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Innhold Hvorfor fikk vi et europeisk

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

RISSA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. Rissa Kommunestyre. Arkiv: M00 Dato: Saksbehandler: Sara Zambon

RISSA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. Rissa Kommunestyre. Arkiv: M00 Dato: Saksbehandler: Sara Zambon RISSA KOMMUNE Arkiv: M00 Dato: 28.11.2011 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Sara Zambon DELTAKELSE I NORDRE FOSEN VANNOMRÅDE Sakens bakgrunn og innhold: Bakgrunnen for

Detaljer

Vanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune

Vanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune Vanndirektivet/Vannforskriften Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune Foredrag 29. mai 2018. Eidsvoll kommune, Panorama kino. Av: Helge

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Overvåking - styring, plan og regionalt ansvar

Overvåking - styring, plan og regionalt ansvar Overvåking - styring, plan og regionalt ansvar Helge Tjøstheim Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Generelt om overvåking Overvåking fra nasjonalt hold Ansvarsforhold mellom VRM og FM Sektorenes

Detaljer

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Bente Sleire seksjon for petrokjemisk og mineralsk industri

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Bente Sleire seksjon for petrokjemisk og mineralsk industri Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Bente Sleire seksjon for petrokjemisk og mineralsk industri Vannforskriften 18: Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige regionale

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR

Detaljer

VANN FRA FJELL TIL FJORD

VANN FRA FJELL TIL FJORD VANN FRA FJELL TIL FJORD REGIONAL PLAN FOR VASSREGION HORDALAND. Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat, Bergen kommune Foto: BKK VANNFOREKOMST: En avgrenset og betydelig mengde av

Detaljer

Unntak fra miljømål. Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning

Unntak fra miljømål. Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Unntak fra miljømål Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Bakgrunnsdokumenter Regelverk: Vannforskriften 9-12. Vanndirektivet, art. 4.4

Detaljer

Siste nytt. Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet

Siste nytt. Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet Naturmangfold Siste nytt Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet Meld. St. 14 (2015 2016) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden 2016-2021 Anders Iversen (Miljødirektoratet) 15. oktober 2013 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Miljømål og unntak - oversikt

Detaljer

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms: Hva Regional vannforvaltningsplan side 10 Omtale av samarbeid mellom vannregion Troms og tilsvarende myndighet i Finland er feil Regionale myndigheter i Norge og Finland utarbeider et felles, overordnet

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Økologisk klassifisering og miljømål

Økologisk klassifisering og miljømål Økologisk klassifisering og miljømål 11-12. juni 2008 Anders Iversen, seniorrådgiver/prosjektleder, DN Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne

Detaljer

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål

Detaljer

Samling om Overvåking i henhold til vannforskriften

Samling om Overvåking i henhold til vannforskriften Samling om Overvåking i henhold til vannforskriften Anders Iversen (Miljødirektoratet) 25. oktober 2013 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Overvåkingskrav i vanndirektiv og -forskrift

Detaljer

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester og ekspertvurderinger fra institutter. I denne presentasjonen

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - roller og ansvar - Anders Iversen 4. april 2011 Vannet renner på tvers av. Fylkesgrenser (11 vannregioner) Kommunegrenser (105 vannområder) Sektormyndigheters

Detaljer

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann

Detaljer

Treng vi å betre vassmiljøet?

Treng vi å betre vassmiljøet? Treng vi å betre vassmiljøet? Har kommunane eit ansvar for å hindre spreiing av miljøgifter etter vassforskrifta? Ja - Bidra til å nå miljømåla for vassførekomstane - innanfor område der kommunen har verkemidlar

Detaljer

Høringsforslag Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken

Høringsforslag Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken 1 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014. Planen består av fire dokumentpakker: 1. Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av

Detaljer

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset

Detaljer

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen Trondheim, 10.og11.april 2013 Anne Kathrine Arnesen og Hilde B. Keilen Klif Utarbeidelse av forvaltningsplaner

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret

Detaljer

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige

Detaljer

EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring

EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring Foto: Paal Staven Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen

Detaljer

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier 2010 Framdriftsplan og suksesskriterier Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 27. januar 2010. Målet er godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Vanndirektivet og habitatrestaurering

Vanndirektivet og habitatrestaurering Vanndirektivet og habitatrestaurering Øyvind Walsø Direktoratet for naturforvaltning Vanndirektivet Betraktninger (53 stk): Vann er ikke en alminnelig handelsvare, men et gode som må beskyttes, forsvares

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Damtjern i Lier Dialogmøte

Damtjern i Lier Dialogmøte Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig

Detaljer

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014 Vår dato: 16.04.2014 Vår ref: 201300046-230 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Kerry Maria Agustsson Telefon: +4778963036 Kerry.Maria.Agustsson@ffk.no Ann-Solveig Sørensen Fylkeshuset

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland Blokken Skipsverft AS Blokken 8400 Sortland Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2007/4702 Deres ref: Vår dato: 28.12.20123 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Pålegg

Detaljer

Regional forvaltningsplan for vannregion Troms : HANDLINGSPROGRAM

Regional forvaltningsplan for vannregion Troms : HANDLINGSPROGRAM Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 6-202: HANDLINGSPROGRAM Beskrivelse av handlingsprogrammet Dette handlingsprogrammet er en del av Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 6-202. Handlingsprogrammet

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre

Detaljer

Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT.

Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT. Overvåking Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober 2009 Ragnhild Kluge, SFT Innhold Overvåkingsveileder Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging Overvåkingsveileder Status for overvåkingsveileder

Detaljer