Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT.

Transkript

1 Overvåking Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober 2009 Ragnhild Kluge, SFT

2 Innhold Overvåkingsveileder Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging

3 Overvåkingsveileder

4 Status for overvåkingsveileder Første versjon av veilederen var klar våren 2007 Overvåkingsgruppa: korrektur og oppdateringer våren 2009 Godkjent i Direktoratsgruppa sommeren 2009 Oversendt Departementsgruppa august/september 2009 Sist uke: møte mellom FKD og MD Avklaring i møte mellom statssekretærene (snart?) Overvåkingsveilederen offentliggjøres i løpet av november?? Arbeidet med en nettversjon er påbegynt

5 Overvåkingsveileder - innhold Ansvar og arbeidsoppgaver Oppskrift på utforming av regional overvåkingsplan Lovverk som kan benyttes til å pålegge overvåking Kvalitetssikring metoder og databaser Stasjonsnett; kvalitetselementer, parametere, metodikk og frekvens

6 Overvåking Vanndirektivet definerer tre typer overvåking: Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging

7 Tilstandsklasser og type overvåking Når KARAKTERISERINGEN foreligger INGEN RISIKO MULIG RISIKO RISIKO Overflatevann Basisovervåking Tiltaksovervåking Når KLASSIFISERING foreligger Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig INGEN RISIKO ANTATT INGEN RISIKO MULIG RISIKO RISIKO Grunnvann Basisovervåking Tiltaksovervåking God Dårlig

8 Basisovervåking Referanseovervåking (upåvirkede lokaliteter) Trendovervåking (påvirkede lokaliteter) Faste nettverk Ikke tidsbegrenset Statlig finansiert Nasjonale myndigheter er ansvarlige (DN, SFT, NVE, NGU, HI)

9 Formål med basisovervåking Supplere og vurdere framgangsmåten for karakterisering Oppdage langsiktige endringer, både naturlige og menneskeskapte Effektivt og virkningsfullt utforme framtidige overvåkingsprogrammer

10 Tiltaksovervåking Skal utføres i alle vannforekomster som står i fare for å ikke oppfylle miljømålet hvor det slippes ut miljøgifter For å dokumentere evt effekt av tiltak Tidsavgrenset Sektorfinansiering påvirker betaler prinsippet Regionmyndighetene er ansvarlige

11 Formålet med tiltaksovervåking Fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene Vurdere eventuelle endringer i tilstanden i slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer

12 Kvalitetselementer som inngår i tiltaksovervåking Minimum det mest følsomme kvalitetselementet for gjeldende belastning Det mest følsomme hydromorfologiske kvalitetselementet ift belastning Alle prioriterte stoffer som slippes ut Alle forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder

13 Forskjeller på basisovervåking og tiltaksorientert overvåking i overflatevann Basisovervåking Tiltaksovervåking Antall kvalitetselementer Alle Mest følsomme biologisk og hydrologiske element Frekvens Lav (6 år) Tilstrekkelig for å fastsette status Kostnad for en stasjon Høy Lav - moderat Antall stasjoner Relativt få Mange Stasjonsnett Faste stasjoner Fleksibelt Koordineres av Nasjonalt nivå Flere, men VRM viktig funksjon

14 Problemkartlegging Hvis tiltaksorientert overvåking ikke er etablert Hvis det er ukjente årsaker til at miljømålene ikke er nådd For å fastslå omfanget og konsekvenser av forurensningsuhell Sektorfinansiering påvirker betaler gjelder Ansvarlige: Ved akutte uhell: Kystverket eller delegert myndighet. Ellers som ved tiltaksovervåking regionale myndigheter.

15 Formål med problemkartlegging Kunnskap benyttes til å utarbeide tiltaksprogram med sikte på å nå miljømålene Peke på tiltak som er nødvendige for å redusere virkningene av forurensningsuhell Kan benyttes som supplerende undersøkelser for å finne ut en vannforekomsts tilstand/risikoklasse Kan brukes til planlegging av overvåkingsnett for tiltaksovervåking

16 Krav til problemkartlegging Det er ingen krav til frekvens, kvalitetselementer eller metodikk i direktivet Det anbefales å følge minimum frekvensen for tiltaksovervåking Samme metodikk som for annen overvåking skal benyttes