Miljøtilstand og miljømål i planene
|
|
- Elise Liv Dahlen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Miljøtilstand og miljømål i planene Steinar Sandøy, Jon Lasse Bratli og Hege Sangolt, Miljødirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse oktober 2014
2 Hva vi skal snakke om Historien om miljømål jlb Standard miljømål etter vannforskriften sts Litt om kjemisk tilstand jlb Brukermål fiske og beskytta områder sts og jlb --- Inndeling i Vannforekomster sts Påvirkninger og tilstand fra sts --- Overvåking etter vannforskriften jlb Regionale overvåkingsprogram, erfaringer jlb Myndighetspålagt overvåking industri - jlb 2
3 Miljømål? At det var? I «Gamle dager» var man ikke så opptatt av miljømål i vann Det viktigste var å få installert vannklosett, produsert industrivarer, få strøm i kontakta og gå over til effektiv landbruksdrift Det går sikkert bra Mjøsa er stor og havet er enda større 3
4 4
5 Nedbørfeltbasert vannforvaltning på tvers av sektorer - historien om miljømål Vannbruksplaner - kom på overgangen 70-/80-tallet Frivillighet - mest egnethetsmål/bruk manglende vannkvalitetskriterier Nasjonale mål for vannforekomstene - lansert i 1989 Noen vannforekomster skulle ha nasjonale tilstandsmål RIO-92 Lokal Agenda 21 og MIK-reformen kom Miljømål for vannforekomstene - utover nittitallet Kommunen skulle sette egne mål Bare egnethetsmål - bruk Vanndirektivet i 2000 Klare overnasjonale mål Tilstandsmål-økologiske mål 5
6 Miljømål etter vannforskriften Standard miljømål Ingen forringelse av tilstand Minst god økologisk og kjemisk tilstand Minst godt økologisk potensial (SMVF) Svært god eller god økologisk tilstand Maksimum eller godt økologisk potensial (SMVF) God kjemisk tilstand
7 Klassifiseringsveileder Hovedvekt på biologiske klassifiseringsmetodar Vanntypebaserte grenseverdiar Basert på definisjonar i vanndirektivet Interkalibrerte i Europa Kvalitetselement, vanntype, påvirkningstype standard miljømål er gitt i klassifiseringssystemet
8 Hva med kjemisk tilstand da? (jlb) sen implementering av datterdirektiv (2008 og 2013) manglende klassegrenser (bare for vannfasen + noen i biota) lite overvåkingsdata Vi vurderer ikke kjemisk tilstand uten å ha overvåkingsdata (i motsetning til økologisk tilstand) Kun tre prosent er klassifisert 8
9 Bunndyr SVÆRT GOD GOD MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG SVÆRT GOD GOD Fisk MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG SVÆRT GOD GOD Planter MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG SVÆRT GOD GOD Fysisk/kj. MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG Vannregionspesifikke stoffer SVÆRT GOD GOD (under EQS) MODERAT (over EQS) DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG = økologisk tilstand EU s prioriterte stoffer UNDER EQS OVER EQS = kjemisk tilstand 9
10 Miljømål i planene Dei fleste har gjengitt standard miljømål, men alle ser ut til å ha glømt svært god tilstand som miljømål Mange har med «utsatt frist» og «mindre strenge miljømål» Noen har sett strengare miljømål for f.eks. verna område og nasjonale laksevassdrag Viser til eget foredrag om unntak
11 Hva med brukermål/egnethetsmål? Det er satt en rekke brukermål allerede rundt omkring i kommunene de nære ting Kgl. Res. ved godkjenning av de første forvaltningsplaner oppfordrer til å sette brukermål - ikke som alternativ, men som supplement Hva betyr det for meg at det er god økologisk tilstand? Egner vannet seg til å bade i? Drikkevannskilde? Kan det brukes til jordvanning? Kan man spise fisken og er det en høstbar stamme? 11
12 Brukermål hvordan ser det ut i planene? Stort sett standard miljømål Få foreslår brukermål direkte men vanlig med nyttebeskrivelser - «hva får vi med god tilstand» 12
13 Miljømål i SMVF Dette vil bli omtalt i seinare foredrag SMVF er ingen «automatisk» kategori for regulerte vassdrag! Kriteriet er at ein ikkje kan nå god økologisk tilstand, uten tiltak som går ut over bruk Vi ser at i mange nye reguleringar med «moderne» minstevassføringar kan ein truleg nå GØT utan spesielt kostbare tiltak.
14 Vannforekomstinndeling
15 Vannforekomster per sept 2014 Registrerte vannforekomster Vanntype Antall Totalt areal/lengde Gjennomsnitt Elv og bekkefelt ,56 Km 29,67 km Innsjøer ,77 Km² 1,89 km2 Kyst ,4 Km² 42,04 km2 Grunnvann ,59 Km² 3,93 km2 Antall vannforekomster totalt 29543
16 Vannforekomst kystvann Bakgrunn for vannforekomstinndeling i kystvann: Geografi og fysikk - einsarta vanntype Utgangspunkt i Fjordkatalogen Justert i karakteriseringa etter påvirkningsbilde og tilstand Vidare inndeling i mindre vannforekomster aktuelt dersom det blir vurdert tiltak mot påvirkning
17 Vannforekomstinndeling regionvis - kystvann Vannregion Gjennomsnitt (km2) Minst (km2) Påvirkning i minste vannforekomst Størst (km2) Agder 9,86 0,0009 Ureina sediment (annen punktkilde) 195,75 Finnmark 70,39 0,0057 Ureina sediment (dumping av søppel i området) 1762,6 Glomma 43,49 0,355 Eutrofi (avløp, landbruk) 605,63
18 Inndeling i vannforekomster i planene Ulik praksis mellom regionene Behov for å presisere veiledning miljøtilstandsprosjektet vil jobbe videre med ny veiledning til neste planperiode Viktig rettesnor: Vannforekomstinndelinga skal verken «skjule» eller «skape» eit miljøproblem.
19 Eksempel - kystvatn Påvirkning som fører til vidare oppdeling Slå saman når problemet er løyst!
20 Påvirkningar
21 Påvirkningsoversikt i planane Alle planane har gode grafiske oversikter over det som er registrert av vesentlige påvirkningar Fleire regionar har inkludert figurar med påvirkningar med liten/uvesentlig påvirkningsgrad Tilbakemelding om utilstrekkelig involvering av relevante sektorstyresmakter i vurdering av påvirkningane i enkelte regionar
22
23
24
25 Påvirkning sur nedbør Sur nedbør framleis viktig(ste) påvirkningsfaktor i Sør- Norge Ingen forpliktelse om tiltak ( 12 i direktivet), men Norge gjennomfører kalking etter nasjonal prioritering Justerte klassegrenser i revidert klassifiseringssystem som kan endre noe på omfanget i enkelte regioner
26 Miljøtilstand Klassifisering - tilstandvurdering
27 Miljøtilstand i planene Generelt bra framstilling i planane Oversikt over tilstand vanligvis oppgitt per vannforekomst, per areal/lengde i noen vannregionar Framstilt på kart på vannområdenivå i fleire planar - men, foreløpig gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget i Vann-Nett har avdekka områder/tema som bør vurderast nærare: Vannforekomster i risiko uten registrerte påvirkninger «Tekniske feil» i klassifiseringa Mangelfullt om pålitelighetsgrad
28
29 Men det er eit stort men her!..
30 fordi det er dårlig med data! 30
31 Miljøtilstand - datakvalitet Klassifisering bruk av biologiske overvåkingsdata høg pålitelighetsgrad Tilstandsvurdering Lite eller ingen overvåkingsdata eller bruk av påvirkningsanalyse middels eller låg pålitelighetsgrad
32 Antall vannforekomster Tilstandsvurdering - kvalitetselementer 4500 Økologiske kvalitetselementer innsjøer Satt til SMVF Udefinert Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god
33 Antall vannforekomster Miljøtilstand - datakvalitet 1800 Økologisk tilstand innsjøer Udefinert Satt ti SMVF Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god
34 Pålitelighetsgrad Pålitelighetsgrad gjeld klassifisering Tilstandsvurdering vha påvirkningsanalyse: låg pålitelighetsgrad Påvirkningsanalysen kan vere av god kvalitet og bygge f.eks. på gode utslippsdata
35 Vassdrag med anadrom fisk Klassifiseringsveilederen inkluderer ikke et system som er godt tilpasset anadrom fisk På sikt skal en ta i bruk kvalitetsnormen for villaks i klassifiseringen Vurdering av effekt av rømt fisk og lakselus er ikke inkludert i planene som følge av at relevante sektormyndigheter ikke er blitt enige om vurdering av kunnskapsgrunnlaget og effekt men, nevnt som en miljøutfordring i flere planer Avventer karakterisering fra Miljødirektoratet i samråd med Mattilsynet/Fiskeridirektoratet
36 Risikovurdering risiko for ikkje å nå miljømålet innan 2021
37 Risiko
38 Risiko
39 120,0 % Økologisk tilstand -men det blir bedre 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % Udefinert Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god 20,0 % 0,0 % Karakteriseirngsrapporten 1. mai 2013 Vann-Nett september
40 Pålitelighetsgrad økologisk tilstand 120% 100% 80% 60% Udefinert Middels/lav Høy 40% 20% 0% Karakteriseirngsrapporten 1. mai 2013 Vann-Nett september
41 Husk: innholdet i Vann-nett blir bedre hvis alle bidrar 41
42 Overvåking grunnlaget for å klassifisere og vurdere tilstand med god pålitelighetsgrad
43 43
44 Vannforskriften er krevende Skreddersydd forvaltning for vannforekomster betyr MER OVERVÅKING! Og vannforskriften stiller relativt strenge krav om Hva skal overvåkes kvalitetselementer og parametere Hvor ofte minste prøvetakingsfrekvens Hvor lenge Omfang - hvor mange lokaliteter Sammenliknbar overvåkingsmetodikk interkalibrering To bind av Bibelen (+ eksempelsamlingen for industri, «den lille katekismus») 44
45 Klassifiseringsveilederen Overvåkingsveilederen 45
46 Tre typer overvåkning formål Basisovervåkning Tiltaksorientert overvåkning Referansetilstand - Naturtilstand Langsiktige naturlige endringer Omfattende menneskeskapte påvirkninger Overvåke vannforekomster der tiltak blir planlagt eller er gjennomført Problemkartlegging Overvåking/undersøking for å avklare årsak og omfang av et miljøproblem 46
47 Basisovervåking - manglende samsvar mellom behov og hva som er finansiert Oppsummering av kostnader for alle delnettverk Gjennomsnittsår FERSKVANN Store elver og innsjøer - økologi 4,18 Store elver og innsjøer - miljøgifter 0,97 Referanseovervåking - økologi 23,00 Små/middels store elver og innsjøer - miljøgifter 3,51 Sum ferskvann 31,65 KYSTVANN Referanse og trendovervåking - økologi 21,00 Miljøgiftovervåking 11,50 Sum kystvann 32,50 GRUNNVANN 3,00 SUM TOTALT 67,15 + eutrofinettverket 21 mill. kr (som er halvparten av kostnaden for nettverk for landbrukspåvirkede vannforskomster) = Totalbehov for 88 mill. kr pr år DETTE ER ET MINIMUMSFORSLAG! 47
48 Tiltaksorientert overvåking Omfang avhengig av tilstand og påvirkning Gå rett på mest sensitivt kvalitetselement Skal omfatte alle VF som ikke oppfyller miljømålet men representativ overvåking 48
49 Hvorfor haster det? Den «gamle» EU-fristen 2015 (utsatt fra 2006) Operativt pr 1. mai + det som er planlagt Rapportere 1. august Sammendragsrapport a la det vi leverte i fjor karakterisering+ gjennomførte tiltak Rapportere gjennom WISE, sammen med planene 22. mars 2016 kun det som er finansiert (operativt), egentlig det som har gitt data inn til foreliggende planer Formatet gitt i rapporteringsveilederen (sukk og stønn) 49
50 Hva skal de regionale overvåkingsprogrammene inneholde? Alle tre typer overvåking Myndighetspålagt overvåking som en del av den tiltaksorienterte Eksisterende stasjoner og nødvendige stasjoner i tillegg for å tilfredsstille forskriften 50
51 Hva står om overvåking i planene og tiltaksprogrammene? Planene: Veldig lite - kart over overvåkingen Tiltaksprogrammene: Problemkartlegging så det holder 51
52 Kart over overvåking i regional plan eksempel fra Finnmark 52
53 Vurdering av overvåkingsprogrammene så langt Overvåkingsprogrammene ikke formelt på høring Mange er lagt ved forvaltningsplan og tiltaksprogramuten å høres, og noen er inkludert i høringa I tillegg til eget dokument er det excelark som er fylt inn i mangel av egen overvåkingsmodul i Vann-Nett Malen, sendt ut sommeren 2012, er delvis fulgt 53
54 først det positive Det er lagt ned et formidabelt stykke arbeid - FM har hatt det faglige ansvaret Mange, men ikke alle, har laget tekstlige dokumenter i tillegg til exceltabellene «nye» takter med at biologiske parametre er ivaretatt Metodene som er forslått gir klassifiserbare resultater Alle typer overvåking er stort sett med 54
55 Oppsummeringstabell fra overvåkingsprogram i Sogn og Fjordane 55
56 Overvåkingsprogrammene er foreløpige bruttoplaner - et stykke igjen til gjennomføring men det har vi vært klar over Involvering av alle sektorer (inkl. kommuner) og bruk av egne virkemidler (pålegg) delvis gjort (forsøkt) men den store jobben starter nå Prioritering, bruk av representative stasjoner, konstnadsoverslag og konkretisering (stasjoner etc) må komme i forbindelse med iverksetting 56
57 Mye bruk av problemkartlegging Et tve-egget sverd Ble åpnet for å bruke problemkartlegging som tiltak Kan fort bli en litt lettvint løsning Husk: Problemkartlegging skal bare brukes der det er ukjente kilder/påvirkere og usikkert omfang av miljølproblem DER DET ER KLARE KILDER OG PROBLEMER SKAL DET SETTES OPP ET PROGRAM FOR TILTAKSRETTA OVERVÅKING DER PÅVIRKER SKAL BETALE OVERVÅKINGEN (SOM HOVEDSAK) 57
58 Anbefalinger hva kan rettes opp til våren Overvåkingsprogrammene er som sagt ikke på høring, men I planen kart over eksisterende og planlagt overvåking I tiltaksprogrammet - vurdere omfanget av problemkartlegging eventuell omgjøring til tiltaksorientert overvåking Overvåkingsprogrammet tekstlig del for de som mangler det Operasjonaliseringen utarbeidelse av delprogrammer kommer i
59 Myndighetspålagt overvåking for industri - utgangspunktet? Miljødirektoratet følger opp ca 230 bedrifter Ca 40 bedrifter har tidligere hatt krav om overvåking, mens ca 20 bedrifter har overvåket uten at det har vært gitt pålegg Litt tilfeldig hvem som fikk krav om overvåking I stor grad fulgt opp uten bruk av pålegg Ikke definert hvilke krav vi skulle stille Ikke harmonisert med krav i vannforskrifta er brukt ulik metodikk med ikke klassifiserbare resultater Stilte forskjellige krav til ganske like bedrifter (frekvens, antall stasjoner, hvilke stoffer, osv.) 59
60 Krav om overvåking Totalt ca130 bedrifter får krav om vannovervåking Ett brev med krav til bedriftene, selv om de har krav om overvåking i tillatelsen fra tidligere. Erstatter tidligere krav i tillatelsene. Rettes til bedrifter som har utslipp til vann per dags dato og bedrifter som påvirker vannforekomsten pga tidligere utslipp I enkelte bransjer får de fleste bedriftene krav om overvåking 60
61 Arbeidet med programmene Tett dialog med bedriftene dette skal vi løse sammen Noen gode programmer som de andre kan bruke som eksempler Bedriftene er godt i gang med programmene dialog om hva som må til Bedriftene er ivrige og står på for å få dette i mål! Vi skal klare å komme i mål med alle programmene før jul
62 Overvåkingen tas mer på alvor og vil i større grad bli brukt til kravstilling Påvirkning Tiltaksorientert overvåking Tiltak (endrede vilkår) 62
63 Organisering og regionale overvåkingsprogram Må unngå parallelle og overlappende programmer lite kostnadseffektivt Oppfordre til samarbeid med andre bedrifter og sektorer om overvåking i felles programmer Eksempler: Sørfjorden (K er med) Mjøsa (K er med) Grenlandsfjordene (K er med i Y. Oslofj.) Fjordene utenfor Bergen (K er med) 63
64 Andre sektorer kommer etter Avløp Vannkraft Delegert industri Oppdrett Fases inn i
65 Takk for oppmerksomheten 65
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
DetaljerInnledning om overvåking. Jon Lasse Bratli
Innledning om overvåking Jon Lasse Bratli Kort om Typer overvåking Organisering og ansvar Overvåkingsprogrammer formål Resultater kommer i påfølgende innlegg Tre typer overvåkning formål Basisovervåkning
DetaljerRammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
DetaljerKunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?
Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite? Jon Lasse Bratli, Hege Sangolt, Dag Rosland, Hilde Skarra og Line Fjellvær Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. november 2016 Foto: B. Walseng
DetaljerOvervåking som følge av Vannforskriften
Overvåking som følge av Vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 16.-17. mars 2011 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert
DetaljerRegionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene
Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften
DetaljerStyrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland
Styrking av kunnskapsgrunnlaget Steinar Sandøy og Dag Rosland Vannforskriften Kunnskapsbasert forvaltning Vannforskriften Kunnskapsbasert forvaltning Klassifisering Miljømål Tiltak Overvåking Klassifiseringssystem
DetaljerNaturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,
Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning
DetaljerMiljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri
Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Vannforskriften 18: Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige
DetaljerFylkesmannen og vannforvaltningen
08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter
DetaljerKlassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen
DetaljerRisiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
DetaljerVedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav
DetaljerOvervåking. Steinar Sandøy, DN.
Overvåking Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning Erfaring frå første runde
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre
DetaljerOvervåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
DetaljerMiljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Bente Sleire seksjon for petrokjemisk og mineralsk industri
Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Bente Sleire seksjon for petrokjemisk og mineralsk industri Vannforskriften 18: Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige regionale
DetaljerRegional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag
Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag Presentasjon for vannområdeutvalget i Sør-Troms 24. mai 2019 Per Olav Aslaksen 27. mai 2019 Kunnskapsgrunnlag Vann-Nett Vannmiljø Overvåking Tiltak 2 Fylkesmannens
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerHøringsforslag Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken
1 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014. Planen består av fire dokumentpakker: 1. Regional plan for vannforvaltning
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerJo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerSvar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:
DetaljerMiljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning
Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann
DetaljerBruk av Vann-Nett i klassifiseringen
Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om
DetaljerVannforskriften i sedimentarbeidet
Vannforskriften i sedimentarbeidet Miljøringen 22.11.12 Hilde B. Keilen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning,. Klif Hva innebærer vannforskriften av forhold som kan ha betydning for sedimentarbeidet?
DetaljerOvervåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT.
Overvåking Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober 2009 Ragnhild Kluge, SFT Innhold Overvåkingsveileder Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging Overvåkingsveileder Status for overvåkingsveileder
DetaljerVannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking)
Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking) Jon Lasse Bratli Vannseminar - 19.-20. april 2016, Stjørdal Den nye vannforvaltningen EUs vanndirektiv norsk
DetaljerPå vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal
DetaljerVann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning
Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs
DetaljerStatus for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet
Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Anders Iversen er fagdirektør for vannforvaltning i Miljødirektoratet. Av Anders Iversen Artikkelen er ikke
DetaljerHavner - regionale vannforvaltningsplaner
Havner - regionale vannforvaltningsplaner Litt om Kystverket Utgangspunktet for vårt arbeid - sjøtrafikk Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport og havner Hindre og begrense
DetaljerVannforskriften. Helge Huru, MIVA
Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av
DetaljerKostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?
DetaljerMiljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene
Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med
DetaljerOvervåking - styring, plan og regionalt ansvar
Overvåking - styring, plan og regionalt ansvar Helge Tjøstheim Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Generelt om overvåking Overvåking fra nasjonalt hold Ansvarsforhold mellom VRM og FM Sektorenes
DetaljerOvervåkingsveileder for vann
Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret
Detaljerintern evaluering i direktoratene
Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter
DetaljerVannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv
DetaljerKarakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder
Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand
DetaljerMiljøforvaltningens sektoransvar
DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse
DetaljerArbeidet med vannforskriften i Nordland
Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerVannforskriften i en kortversjon
Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,
DetaljerMiljøgifter i vannforvaltningen
Miljøgifter i vannforvaltningen Fagseminar i vannregion Trøndelag, 23.05.18 Rune Pettersen seksjon for vannforvaltning Miljødirektoratet Kjemisk tilstand Miljøkvalitetsstandarder Status I Norge Kunnskapsgrunnlaget
DetaljerKapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen
Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram
DetaljerOppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning
Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann
DetaljerEt løft for vannmiljøet
Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell
DetaljerRegional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet
Regional plan for vassforvaltning Vassforskrifta og organisering av arbeidet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Planprosessen Regional plan for vassforvaltning Tiltaksprogram Organisering Målet
DetaljerHvordan sørge for at drikkevannshensyn ivaretas i vannforvaltningsarbeidet? Norsk vann - fagtreff 23. oktober 2018 Jon Lasse Bratli
Hvordan sørge for at drikkevannshensyn ivaretas i vannforvaltningsarbeidet? Norsk vann - fagtreff 23. oktober 2018 Jon Lasse Bratli Disposisjon Vannforskriften, formål kvalitetselementer og parametere
DetaljerBasisovervåkingen-innledning og kystvann. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Basisovervåkingen-innledning og kystvann Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Historien om basisnettverk the long and winding road Flere runder tidlig på 2000- tallet med div statistiske analyser for utplukking
DetaljerOvervåking av vann og vassdrag
Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerFylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann
EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger
DetaljerGjennomføring av vanndirektivet i Norge
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA
DetaljerMed vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
DetaljerOm vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko
Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel
DetaljerMal for regionalt overvåkingsprogram
Mal for regionalt overvåkingsprogram Bakgrunn Forskrift om rammer for vannforvalntingen (vannforskriften) 18 krever at det utarbeides overvåkingsprogrammer i samsvar med kravene i vedlegg II og V til forskriften.
DetaljerRisiko miljøtilstand 2021?
Miljøtilstand med vekt på karakterisering/risko Iht 15 og Vedl II, III - Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko miljøtilstand 2021? Jo H.
DetaljerOm høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!
Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion
DetaljerVanndirektivet og kystvannet
Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle
DetaljerAnadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet
Anadrom fisk og vannforskriften Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Status - Innsig av voksen laks Sør-Norge Norge Midt-Norge Atlantisk laks Historisk utbredelse Species on the Brink Wild Atlantic salmon
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen
DetaljerNorsk vann i en Europeisk ramme
Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must
DetaljerTreng vi å betre vassmiljøet?
Treng vi å betre vassmiljøet? Har kommunane eit ansvar for å hindre spreiing av miljøgifter etter vassforskrifta? Ja - Bidra til å nå miljømåla for vassførekomstane - innanfor område der kommunen har verkemidlar
DetaljerMerete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune
Reginal vassforvaltningsplan og tiltaksprogram Seminar Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag 18. november 2014 Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Kunnskapsbasert forvaltning Økosystembasert
DetaljerSak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder
NOTAT 1. juli 2019 Mottakere: Sverre Alhaug Høstmark Utarbeidet av NIVA v/: Marianne Olsen og Sissel Brit Ranneklev Kopi: NIVAs-rapportarkiv Journalnummer: 0390/19 Prosjektnummer: O-190148 Sak: Vedr. høringer
DetaljerVANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
DetaljerHvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.
Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Norsk Vannforening 13.des.2017 Norsk vassdragsnatur vår regnskog 4 dypeste innsjøene i Europa
DetaljerOvervåkingsveileder for vann
Overvåkingsveileder for vann Versjon 1.0 til uttalelse innen 13. juni 07 v/ Signe Nybø, DN Miljømålsetninger i Direktivet Forebygge forringelse av kjemisk og økologisk status Restaurere vannforekomster
DetaljerHelhetlig vannforvaltningsplan for Troms
Vannregion Troms Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Prinsipper og prosess Vannregionutvalgsleder Gunnar Davidsson Prinsippene for vannforvaltning: Fire hovedtyper vann: kystvann, elvevassdrag, innsjøer
DetaljerPå vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden
På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden Anders Iversen Seniorrådgiver / prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning Et nytt løft for norsk vannforvaltning Initiert
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Karakterisering, analyse av påvirkninger og risikovurdering Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Grunnkurs om Vannforskrift og EUs Vanndir 16.09.10 Hva dere skal
DetaljerNår prosessene og datagrunnlaget svikter
Når prosessene og datagrunnlaget svikter Utfordringer knyttet til vannforskriftens gjennomføring, Trondheim, 28.10.2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Temaer Norsk Industri Industrien og vannrammedirektivet
DetaljerMiljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no
Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-
DetaljerDenne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.
Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen
Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med
DetaljerKva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i
Kva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljømål for vassførekomstar Det overordna
DetaljerVannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010
Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege
DetaljerNasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen
Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning
DetaljerDe ulike delene i denne figuren vil bli nærmere gjennomgått i påfølgende slides.
Dette foredraget gir en gjennomgang av de mest sentrale delene knyttet til Vannforskriftens 15 om karakterisering og tilhørende analyser. Resultatet av dette arbeidet skal Norge rapportere til ESA, for
DetaljerVår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning
Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker
DetaljerVannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer?
Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer? Mari Olsen «Ny Mjøsaksjon» - miljøgifter i Mjøsa Politisk initiativ fra Gjøvik kommune - 2015 - En «ny Mjøsaksjon» skal sikre en god økologisk status i Mjøsa
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne
DetaljerFigur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig.
7 Miljømål og unntak Alle vannforekomstene i vannregionen har et miljømål, som skal nås innen en gitt frist. Noen vannforekomster har strengere miljømål, og noen er omfattet av unntaksregler. Beskytta
DetaljerVannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker
Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning
DetaljerKort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune
Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene
DetaljerStatus vassforskriftarbeidet i Hordaland
Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Sølve Sondbø seniorrågjevar Hordaland Fylkeskommune Sølve Sondbø, Vassregionmyndigheit Hordaland Formålet med direktivet (som omtalt i den norske forskrifta) Sikre
DetaljerHovedutfordringer i vannområde Neiden
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Neiden Bugøyfjorden Foto: Anna Buljo Innhold
DetaljerBakgrunnsdokument til arbeidsmøte om klassifisering av marin bløtbunnsfauna
Bakgrunnsdokument til arbeidsmøte om klassifisering av marin bløtbunnsfauna Bakgrunn Arbeidsmøtet er en start på arbeidet med å videreutvikle metoder for vurdering av tilstand for kvalitetselementet bløtbunn
DetaljerVanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune
Vanndirektivet/Vannforskriften Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune Foredrag 29. mai 2018. Eidsvoll kommune, Panorama kino. Av: Helge
DetaljerLokale tiltaksanalyser
Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden
DetaljerOppdrag: Sammenstilling. Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer
Oppdrag: Sammenstilling Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima- og miljødepartementet Dato: 15. oktober 2014 Innhold Sammenstilling
DetaljerVann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011
Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes
Detaljer