Miljøtilstand og miljømål i planene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøtilstand og miljømål i planene"

Transkript

1 Miljøtilstand og miljømål i planene Steinar Sandøy, Jon Lasse Bratli og Hege Sangolt, Miljødirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse oktober 2014

2 Hva vi skal snakke om Historien om miljømål jlb Standard miljømål etter vannforskriften sts Litt om kjemisk tilstand jlb Brukermål fiske og beskytta områder sts og jlb --- Inndeling i Vannforekomster sts Påvirkninger og tilstand fra sts --- Overvåking etter vannforskriften jlb Regionale overvåkingsprogram, erfaringer jlb Myndighetspålagt overvåking industri - jlb 2

3 Miljømål? At det var? I «Gamle dager» var man ikke så opptatt av miljømål i vann Det viktigste var å få installert vannklosett, produsert industrivarer, få strøm i kontakta og gå over til effektiv landbruksdrift Det går sikkert bra Mjøsa er stor og havet er enda større 3

4 4

5 Nedbørfeltbasert vannforvaltning på tvers av sektorer - historien om miljømål Vannbruksplaner - kom på overgangen 70-/80-tallet Frivillighet - mest egnethetsmål/bruk manglende vannkvalitetskriterier Nasjonale mål for vannforekomstene - lansert i 1989 Noen vannforekomster skulle ha nasjonale tilstandsmål RIO-92 Lokal Agenda 21 og MIK-reformen kom Miljømål for vannforekomstene - utover nittitallet Kommunen skulle sette egne mål Bare egnethetsmål - bruk Vanndirektivet i 2000 Klare overnasjonale mål Tilstandsmål-økologiske mål 5

6 Miljømål etter vannforskriften Standard miljømål Ingen forringelse av tilstand Minst god økologisk og kjemisk tilstand Minst godt økologisk potensial (SMVF) Svært god eller god økologisk tilstand Maksimum eller godt økologisk potensial (SMVF) God kjemisk tilstand

7 Klassifiseringsveileder Hovedvekt på biologiske klassifiseringsmetodar Vanntypebaserte grenseverdiar Basert på definisjonar i vanndirektivet Interkalibrerte i Europa Kvalitetselement, vanntype, påvirkningstype standard miljømål er gitt i klassifiseringssystemet

8 Hva med kjemisk tilstand da? (jlb) sen implementering av datterdirektiv (2008 og 2013) manglende klassegrenser (bare for vannfasen + noen i biota) lite overvåkingsdata Vi vurderer ikke kjemisk tilstand uten å ha overvåkingsdata (i motsetning til økologisk tilstand) Kun tre prosent er klassifisert 8

9 Bunndyr SVÆRT GOD GOD MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG SVÆRT GOD GOD Fisk MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG SVÆRT GOD GOD Planter MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG SVÆRT GOD GOD Fysisk/kj. MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG Vannregionspesifikke stoffer SVÆRT GOD GOD (under EQS) MODERAT (over EQS) DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG = økologisk tilstand EU s prioriterte stoffer UNDER EQS OVER EQS = kjemisk tilstand 9

10 Miljømål i planene Dei fleste har gjengitt standard miljømål, men alle ser ut til å ha glømt svært god tilstand som miljømål Mange har med «utsatt frist» og «mindre strenge miljømål» Noen har sett strengare miljømål for f.eks. verna område og nasjonale laksevassdrag Viser til eget foredrag om unntak

11 Hva med brukermål/egnethetsmål? Det er satt en rekke brukermål allerede rundt omkring i kommunene de nære ting Kgl. Res. ved godkjenning av de første forvaltningsplaner oppfordrer til å sette brukermål - ikke som alternativ, men som supplement Hva betyr det for meg at det er god økologisk tilstand? Egner vannet seg til å bade i? Drikkevannskilde? Kan det brukes til jordvanning? Kan man spise fisken og er det en høstbar stamme? 11

12 Brukermål hvordan ser det ut i planene? Stort sett standard miljømål Få foreslår brukermål direkte men vanlig med nyttebeskrivelser - «hva får vi med god tilstand» 12

13 Miljømål i SMVF Dette vil bli omtalt i seinare foredrag SMVF er ingen «automatisk» kategori for regulerte vassdrag! Kriteriet er at ein ikkje kan nå god økologisk tilstand, uten tiltak som går ut over bruk Vi ser at i mange nye reguleringar med «moderne» minstevassføringar kan ein truleg nå GØT utan spesielt kostbare tiltak.

14 Vannforekomstinndeling

15 Vannforekomster per sept 2014 Registrerte vannforekomster Vanntype Antall Totalt areal/lengde Gjennomsnitt Elv og bekkefelt ,56 Km 29,67 km Innsjøer ,77 Km² 1,89 km2 Kyst ,4 Km² 42,04 km2 Grunnvann ,59 Km² 3,93 km2 Antall vannforekomster totalt 29543

16 Vannforekomst kystvann Bakgrunn for vannforekomstinndeling i kystvann: Geografi og fysikk - einsarta vanntype Utgangspunkt i Fjordkatalogen Justert i karakteriseringa etter påvirkningsbilde og tilstand Vidare inndeling i mindre vannforekomster aktuelt dersom det blir vurdert tiltak mot påvirkning

17 Vannforekomstinndeling regionvis - kystvann Vannregion Gjennomsnitt (km2) Minst (km2) Påvirkning i minste vannforekomst Størst (km2) Agder 9,86 0,0009 Ureina sediment (annen punktkilde) 195,75 Finnmark 70,39 0,0057 Ureina sediment (dumping av søppel i området) 1762,6 Glomma 43,49 0,355 Eutrofi (avløp, landbruk) 605,63

18 Inndeling i vannforekomster i planene Ulik praksis mellom regionene Behov for å presisere veiledning miljøtilstandsprosjektet vil jobbe videre med ny veiledning til neste planperiode Viktig rettesnor: Vannforekomstinndelinga skal verken «skjule» eller «skape» eit miljøproblem.

19 Eksempel - kystvatn Påvirkning som fører til vidare oppdeling Slå saman når problemet er løyst!

20 Påvirkningar

21 Påvirkningsoversikt i planane Alle planane har gode grafiske oversikter over det som er registrert av vesentlige påvirkningar Fleire regionar har inkludert figurar med påvirkningar med liten/uvesentlig påvirkningsgrad Tilbakemelding om utilstrekkelig involvering av relevante sektorstyresmakter i vurdering av påvirkningane i enkelte regionar

22

23

24

25 Påvirkning sur nedbør Sur nedbør framleis viktig(ste) påvirkningsfaktor i Sør- Norge Ingen forpliktelse om tiltak ( 12 i direktivet), men Norge gjennomfører kalking etter nasjonal prioritering Justerte klassegrenser i revidert klassifiseringssystem som kan endre noe på omfanget i enkelte regioner

26 Miljøtilstand Klassifisering - tilstandvurdering

27 Miljøtilstand i planene Generelt bra framstilling i planane Oversikt over tilstand vanligvis oppgitt per vannforekomst, per areal/lengde i noen vannregionar Framstilt på kart på vannområdenivå i fleire planar - men, foreløpig gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget i Vann-Nett har avdekka områder/tema som bør vurderast nærare: Vannforekomster i risiko uten registrerte påvirkninger «Tekniske feil» i klassifiseringa Mangelfullt om pålitelighetsgrad

28

29 Men det er eit stort men her!..

30 fordi det er dårlig med data! 30

31 Miljøtilstand - datakvalitet Klassifisering bruk av biologiske overvåkingsdata høg pålitelighetsgrad Tilstandsvurdering Lite eller ingen overvåkingsdata eller bruk av påvirkningsanalyse middels eller låg pålitelighetsgrad

32 Antall vannforekomster Tilstandsvurdering - kvalitetselementer 4500 Økologiske kvalitetselementer innsjøer Satt til SMVF Udefinert Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god

33 Antall vannforekomster Miljøtilstand - datakvalitet 1800 Økologisk tilstand innsjøer Udefinert Satt ti SMVF Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god

34 Pålitelighetsgrad Pålitelighetsgrad gjeld klassifisering Tilstandsvurdering vha påvirkningsanalyse: låg pålitelighetsgrad Påvirkningsanalysen kan vere av god kvalitet og bygge f.eks. på gode utslippsdata

35 Vassdrag med anadrom fisk Klassifiseringsveilederen inkluderer ikke et system som er godt tilpasset anadrom fisk På sikt skal en ta i bruk kvalitetsnormen for villaks i klassifiseringen Vurdering av effekt av rømt fisk og lakselus er ikke inkludert i planene som følge av at relevante sektormyndigheter ikke er blitt enige om vurdering av kunnskapsgrunnlaget og effekt men, nevnt som en miljøutfordring i flere planer Avventer karakterisering fra Miljødirektoratet i samråd med Mattilsynet/Fiskeridirektoratet

36 Risikovurdering risiko for ikkje å nå miljømålet innan 2021

37 Risiko

38 Risiko

39 120,0 % Økologisk tilstand -men det blir bedre 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % Udefinert Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god 20,0 % 0,0 % Karakteriseirngsrapporten 1. mai 2013 Vann-Nett september

40 Pålitelighetsgrad økologisk tilstand 120% 100% 80% 60% Udefinert Middels/lav Høy 40% 20% 0% Karakteriseirngsrapporten 1. mai 2013 Vann-Nett september

41 Husk: innholdet i Vann-nett blir bedre hvis alle bidrar 41

42 Overvåking grunnlaget for å klassifisere og vurdere tilstand med god pålitelighetsgrad

43 43

44 Vannforskriften er krevende Skreddersydd forvaltning for vannforekomster betyr MER OVERVÅKING! Og vannforskriften stiller relativt strenge krav om Hva skal overvåkes kvalitetselementer og parametere Hvor ofte minste prøvetakingsfrekvens Hvor lenge Omfang - hvor mange lokaliteter Sammenliknbar overvåkingsmetodikk interkalibrering To bind av Bibelen (+ eksempelsamlingen for industri, «den lille katekismus») 44

45 Klassifiseringsveilederen Overvåkingsveilederen 45

46 Tre typer overvåkning formål Basisovervåkning Tiltaksorientert overvåkning Referansetilstand - Naturtilstand Langsiktige naturlige endringer Omfattende menneskeskapte påvirkninger Overvåke vannforekomster der tiltak blir planlagt eller er gjennomført Problemkartlegging Overvåking/undersøking for å avklare årsak og omfang av et miljøproblem 46

47 Basisovervåking - manglende samsvar mellom behov og hva som er finansiert Oppsummering av kostnader for alle delnettverk Gjennomsnittsår FERSKVANN Store elver og innsjøer - økologi 4,18 Store elver og innsjøer - miljøgifter 0,97 Referanseovervåking - økologi 23,00 Små/middels store elver og innsjøer - miljøgifter 3,51 Sum ferskvann 31,65 KYSTVANN Referanse og trendovervåking - økologi 21,00 Miljøgiftovervåking 11,50 Sum kystvann 32,50 GRUNNVANN 3,00 SUM TOTALT 67,15 + eutrofinettverket 21 mill. kr (som er halvparten av kostnaden for nettverk for landbrukspåvirkede vannforskomster) = Totalbehov for 88 mill. kr pr år DETTE ER ET MINIMUMSFORSLAG! 47

48 Tiltaksorientert overvåking Omfang avhengig av tilstand og påvirkning Gå rett på mest sensitivt kvalitetselement Skal omfatte alle VF som ikke oppfyller miljømålet men representativ overvåking 48

49 Hvorfor haster det? Den «gamle» EU-fristen 2015 (utsatt fra 2006) Operativt pr 1. mai + det som er planlagt Rapportere 1. august Sammendragsrapport a la det vi leverte i fjor karakterisering+ gjennomførte tiltak Rapportere gjennom WISE, sammen med planene 22. mars 2016 kun det som er finansiert (operativt), egentlig det som har gitt data inn til foreliggende planer Formatet gitt i rapporteringsveilederen (sukk og stønn) 49

50 Hva skal de regionale overvåkingsprogrammene inneholde? Alle tre typer overvåking Myndighetspålagt overvåking som en del av den tiltaksorienterte Eksisterende stasjoner og nødvendige stasjoner i tillegg for å tilfredsstille forskriften 50

51 Hva står om overvåking i planene og tiltaksprogrammene? Planene: Veldig lite - kart over overvåkingen Tiltaksprogrammene: Problemkartlegging så det holder 51

52 Kart over overvåking i regional plan eksempel fra Finnmark 52

53 Vurdering av overvåkingsprogrammene så langt Overvåkingsprogrammene ikke formelt på høring Mange er lagt ved forvaltningsplan og tiltaksprogramuten å høres, og noen er inkludert i høringa I tillegg til eget dokument er det excelark som er fylt inn i mangel av egen overvåkingsmodul i Vann-Nett Malen, sendt ut sommeren 2012, er delvis fulgt 53

54 først det positive Det er lagt ned et formidabelt stykke arbeid - FM har hatt det faglige ansvaret Mange, men ikke alle, har laget tekstlige dokumenter i tillegg til exceltabellene «nye» takter med at biologiske parametre er ivaretatt Metodene som er forslått gir klassifiserbare resultater Alle typer overvåking er stort sett med 54

55 Oppsummeringstabell fra overvåkingsprogram i Sogn og Fjordane 55

56 Overvåkingsprogrammene er foreløpige bruttoplaner - et stykke igjen til gjennomføring men det har vi vært klar over Involvering av alle sektorer (inkl. kommuner) og bruk av egne virkemidler (pålegg) delvis gjort (forsøkt) men den store jobben starter nå Prioritering, bruk av representative stasjoner, konstnadsoverslag og konkretisering (stasjoner etc) må komme i forbindelse med iverksetting 56

57 Mye bruk av problemkartlegging Et tve-egget sverd Ble åpnet for å bruke problemkartlegging som tiltak Kan fort bli en litt lettvint løsning Husk: Problemkartlegging skal bare brukes der det er ukjente kilder/påvirkere og usikkert omfang av miljølproblem DER DET ER KLARE KILDER OG PROBLEMER SKAL DET SETTES OPP ET PROGRAM FOR TILTAKSRETTA OVERVÅKING DER PÅVIRKER SKAL BETALE OVERVÅKINGEN (SOM HOVEDSAK) 57

58 Anbefalinger hva kan rettes opp til våren Overvåkingsprogrammene er som sagt ikke på høring, men I planen kart over eksisterende og planlagt overvåking I tiltaksprogrammet - vurdere omfanget av problemkartlegging eventuell omgjøring til tiltaksorientert overvåking Overvåkingsprogrammet tekstlig del for de som mangler det Operasjonaliseringen utarbeidelse av delprogrammer kommer i

59 Myndighetspålagt overvåking for industri - utgangspunktet? Miljødirektoratet følger opp ca 230 bedrifter Ca 40 bedrifter har tidligere hatt krav om overvåking, mens ca 20 bedrifter har overvåket uten at det har vært gitt pålegg Litt tilfeldig hvem som fikk krav om overvåking I stor grad fulgt opp uten bruk av pålegg Ikke definert hvilke krav vi skulle stille Ikke harmonisert med krav i vannforskrifta er brukt ulik metodikk med ikke klassifiserbare resultater Stilte forskjellige krav til ganske like bedrifter (frekvens, antall stasjoner, hvilke stoffer, osv.) 59

60 Krav om overvåking Totalt ca130 bedrifter får krav om vannovervåking Ett brev med krav til bedriftene, selv om de har krav om overvåking i tillatelsen fra tidligere. Erstatter tidligere krav i tillatelsene. Rettes til bedrifter som har utslipp til vann per dags dato og bedrifter som påvirker vannforekomsten pga tidligere utslipp I enkelte bransjer får de fleste bedriftene krav om overvåking 60

61 Arbeidet med programmene Tett dialog med bedriftene dette skal vi løse sammen Noen gode programmer som de andre kan bruke som eksempler Bedriftene er godt i gang med programmene dialog om hva som må til Bedriftene er ivrige og står på for å få dette i mål! Vi skal klare å komme i mål med alle programmene før jul

62 Overvåkingen tas mer på alvor og vil i større grad bli brukt til kravstilling Påvirkning Tiltaksorientert overvåking Tiltak (endrede vilkår) 62

63 Organisering og regionale overvåkingsprogram Må unngå parallelle og overlappende programmer lite kostnadseffektivt Oppfordre til samarbeid med andre bedrifter og sektorer om overvåking i felles programmer Eksempler: Sørfjorden (K er med) Mjøsa (K er med) Grenlandsfjordene (K er med i Y. Oslofj.) Fjordene utenfor Bergen (K er med) 63

64 Andre sektorer kommer etter Avløp Vannkraft Delegert industri Oppdrett Fases inn i

65 Takk for oppmerksomheten 65

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Innledning om overvåking. Jon Lasse Bratli

Innledning om overvåking. Jon Lasse Bratli Innledning om overvåking Jon Lasse Bratli Kort om Typer overvåking Organisering og ansvar Overvåkingsprogrammer formål Resultater kommer i påfølgende innlegg Tre typer overvåkning formål Basisovervåkning

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?

Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite? Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite? Jon Lasse Bratli, Hege Sangolt, Dag Rosland, Hilde Skarra og Line Fjellvær Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. november 2016 Foto: B. Walseng

Detaljer

Overvåking som følge av Vannforskriften

Overvåking som følge av Vannforskriften Overvåking som følge av Vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 16.-17. mars 2011 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Styrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland

Styrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland Styrking av kunnskapsgrunnlaget Steinar Sandøy og Dag Rosland Vannforskriften Kunnskapsbasert forvaltning Vannforskriften Kunnskapsbasert forvaltning Klassifisering Miljømål Tiltak Overvåking Klassifiseringssystem

Detaljer

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy, Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning

Detaljer

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Vannforskriften 18: Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige

Detaljer

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Fylkesmannen og vannforvaltningen 08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter

Detaljer

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Overvåking. Steinar Sandøy, DN. Overvåking Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning Erfaring frå første runde

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Bente Sleire seksjon for petrokjemisk og mineralsk industri

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Bente Sleire seksjon for petrokjemisk og mineralsk industri Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Bente Sleire seksjon for petrokjemisk og mineralsk industri Vannforskriften 18: Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige regionale

Detaljer

Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag

Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag Presentasjon for vannområdeutvalget i Sør-Troms 24. mai 2019 Per Olav Aslaksen 27. mai 2019 Kunnskapsgrunnlag Vann-Nett Vannmiljø Overvåking Tiltak 2 Fylkesmannens

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Høringsforslag Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken

Høringsforslag Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken 1 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014. Planen består av fire dokumentpakker: 1. Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann

Detaljer

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om

Detaljer

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Vannforskriften i sedimentarbeidet Vannforskriften i sedimentarbeidet Miljøringen 22.11.12 Hilde B. Keilen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning,. Klif Hva innebærer vannforskriften av forhold som kan ha betydning for sedimentarbeidet?

Detaljer

Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT.

Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT. Overvåking Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober 2009 Ragnhild Kluge, SFT Innhold Overvåkingsveileder Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging Overvåkingsveileder Status for overvåkingsveileder

Detaljer

Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking)

Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking) Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking) Jon Lasse Bratli Vannseminar - 19.-20. april 2016, Stjørdal Den nye vannforvaltningen EUs vanndirektiv norsk

Detaljer

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Anders Iversen er fagdirektør for vannforvaltning i Miljødirektoratet. Av Anders Iversen Artikkelen er ikke

Detaljer

Havner - regionale vannforvaltningsplaner

Havner - regionale vannforvaltningsplaner Havner - regionale vannforvaltningsplaner Litt om Kystverket Utgangspunktet for vårt arbeid - sjøtrafikk Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport og havner Hindre og begrense

Detaljer

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med

Detaljer

Overvåking - styring, plan og regionalt ansvar

Overvåking - styring, plan og regionalt ansvar Overvåking - styring, plan og regionalt ansvar Helge Tjøstheim Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Generelt om overvåking Overvåking fra nasjonalt hold Ansvarsforhold mellom VRM og FM Sektorenes

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret

Detaljer

intern evaluering i direktoratene

intern evaluering i direktoratene Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter

Detaljer

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv

Detaljer

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand

Detaljer

Miljøforvaltningens sektoransvar

Miljøforvaltningens sektoransvar DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

Miljøgifter i vannforvaltningen

Miljøgifter i vannforvaltningen Miljøgifter i vannforvaltningen Fagseminar i vannregion Trøndelag, 23.05.18 Rune Pettersen seksjon for vannforvaltning Miljødirektoratet Kjemisk tilstand Miljøkvalitetsstandarder Status I Norge Kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram

Detaljer

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann

Detaljer

Et løft for vannmiljøet

Et løft for vannmiljøet Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell

Detaljer

Regional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet

Regional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet Regional plan for vassforvaltning Vassforskrifta og organisering av arbeidet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Planprosessen Regional plan for vassforvaltning Tiltaksprogram Organisering Målet

Detaljer

Hvordan sørge for at drikkevannshensyn ivaretas i vannforvaltningsarbeidet? Norsk vann - fagtreff 23. oktober 2018 Jon Lasse Bratli

Hvordan sørge for at drikkevannshensyn ivaretas i vannforvaltningsarbeidet? Norsk vann - fagtreff 23. oktober 2018 Jon Lasse Bratli Hvordan sørge for at drikkevannshensyn ivaretas i vannforvaltningsarbeidet? Norsk vann - fagtreff 23. oktober 2018 Jon Lasse Bratli Disposisjon Vannforskriften, formål kvalitetselementer og parametere

Detaljer

Basisovervåkingen-innledning og kystvann. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Basisovervåkingen-innledning og kystvann. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Basisovervåkingen-innledning og kystvann Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Historien om basisnettverk the long and winding road Flere runder tidlig på 2000- tallet med div statistiske analyser for utplukking

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel

Detaljer

Mal for regionalt overvåkingsprogram

Mal for regionalt overvåkingsprogram Mal for regionalt overvåkingsprogram Bakgrunn Forskrift om rammer for vannforvalntingen (vannforskriften) 18 krever at det utarbeides overvåkingsprogrammer i samsvar med kravene i vedlegg II og V til forskriften.

Detaljer

Risiko miljøtilstand 2021?

Risiko miljøtilstand 2021? Miljøtilstand med vekt på karakterisering/risko Iht 15 og Vedl II, III - Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko miljøtilstand 2021? Jo H.

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Anadrom fisk og vannforskriften Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Status - Innsig av voksen laks Sør-Norge Norge Midt-Norge Atlantisk laks Historisk utbredelse Species on the Brink Wild Atlantic salmon

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen

Detaljer

Norsk vann i en Europeisk ramme

Norsk vann i en Europeisk ramme Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must

Detaljer

Treng vi å betre vassmiljøet?

Treng vi å betre vassmiljøet? Treng vi å betre vassmiljøet? Har kommunane eit ansvar for å hindre spreiing av miljøgifter etter vassforskrifta? Ja - Bidra til å nå miljømåla for vassførekomstane - innanfor område der kommunen har verkemidlar

Detaljer

Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune

Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Reginal vassforvaltningsplan og tiltaksprogram Seminar Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag 18. november 2014 Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Kunnskapsbasert forvaltning Økosystembasert

Detaljer

Sak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder

Sak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder NOTAT 1. juli 2019 Mottakere: Sverre Alhaug Høstmark Utarbeidet av NIVA v/: Marianne Olsen og Sissel Brit Ranneklev Kopi: NIVAs-rapportarkiv Journalnummer: 0390/19 Prosjektnummer: O-190148 Sak: Vedr. høringer

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des. Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Norsk Vannforening 13.des.2017 Norsk vassdragsnatur vår regnskog 4 dypeste innsjøene i Europa

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann Versjon 1.0 til uttalelse innen 13. juni 07 v/ Signe Nybø, DN Miljømålsetninger i Direktivet Forebygge forringelse av kjemisk og økologisk status Restaurere vannforekomster

Detaljer

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Vannregion Troms Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Prinsipper og prosess Vannregionutvalgsleder Gunnar Davidsson Prinsippene for vannforvaltning: Fire hovedtyper vann: kystvann, elvevassdrag, innsjøer

Detaljer

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden Anders Iversen Seniorrådgiver / prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning Et nytt løft for norsk vannforvaltning Initiert

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Karakterisering, analyse av påvirkninger og risikovurdering Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Grunnkurs om Vannforskrift og EUs Vanndir 16.09.10 Hva dere skal

Detaljer

Når prosessene og datagrunnlaget svikter

Når prosessene og datagrunnlaget svikter Når prosessene og datagrunnlaget svikter Utfordringer knyttet til vannforskriftens gjennomføring, Trondheim, 28.10.2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Temaer Norsk Industri Industrien og vannrammedirektivet

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med

Detaljer

Kva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i

Kva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i Kva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljømål for vassførekomstar Det overordna

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning

Detaljer

De ulike delene i denne figuren vil bli nærmere gjennomgått i påfølgende slides.

De ulike delene i denne figuren vil bli nærmere gjennomgått i påfølgende slides. Dette foredraget gir en gjennomgang av de mest sentrale delene knyttet til Vannforskriftens 15 om karakterisering og tilhørende analyser. Resultatet av dette arbeidet skal Norge rapportere til ESA, for

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer?

Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer? Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer? Mari Olsen «Ny Mjøsaksjon» - miljøgifter i Mjøsa Politisk initiativ fra Gjøvik kommune - 2015 - En «ny Mjøsaksjon» skal sikre en god økologisk status i Mjøsa

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne

Detaljer

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig.

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig. 7 Miljømål og unntak Alle vannforekomstene i vannregionen har et miljømål, som skal nås innen en gitt frist. Noen vannforekomster har strengere miljømål, og noen er omfattet av unntaksregler. Beskytta

Detaljer

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Sølve Sondbø seniorrågjevar Hordaland Fylkeskommune Sølve Sondbø, Vassregionmyndigheit Hordaland Formålet med direktivet (som omtalt i den norske forskrifta) Sikre

Detaljer

Hovedutfordringer i vannområde Neiden

Hovedutfordringer i vannområde Neiden Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Neiden Bugøyfjorden Foto: Anna Buljo Innhold

Detaljer

Bakgrunnsdokument til arbeidsmøte om klassifisering av marin bløtbunnsfauna

Bakgrunnsdokument til arbeidsmøte om klassifisering av marin bløtbunnsfauna Bakgrunnsdokument til arbeidsmøte om klassifisering av marin bløtbunnsfauna Bakgrunn Arbeidsmøtet er en start på arbeidet med å videreutvikle metoder for vurdering av tilstand for kvalitetselementet bløtbunn

Detaljer

Vanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune

Vanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune Vanndirektivet/Vannforskriften Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune Foredrag 29. mai 2018. Eidsvoll kommune, Panorama kino. Av: Helge

Detaljer

Lokale tiltaksanalyser

Lokale tiltaksanalyser Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden

Detaljer

Oppdrag: Sammenstilling. Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer

Oppdrag: Sammenstilling. Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Oppdrag: Sammenstilling Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima- og miljødepartementet Dato: 15. oktober 2014 Innhold Sammenstilling

Detaljer

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes

Detaljer