Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite? Jon Lasse Bratli, Hege Sangolt, Dag Rosland, Hilde Skarra og Line Fjellvær Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. november 2016 Foto: B. Walseng

2 Fakta om Vann i Norge Flere Europa-rekorder og èn «nesten- Verdensrekord» kilometer kystlinje (bare slått av Canada) «Fjord» har beriket det engelske språk innsjøer i NVEs innsjøregister en halv mill. på topografiske kart De fire dypeste innsjøer i Europa ligger i Norge Mye overflatevann («furet, værbitt» og glattskurt) Foto: Gjende, J.G. Dokk

3 «Norwegian blue - pining for the fjords»

4

5 Geirangerfjorden på UNESCOS verdensarvliste kanskje vi burde følge med litt? bilde

6 Vannforvaltning - to ulike innfallsvinkler 1. Å gjøre det en får til av tekniske og rensemessige tiltak så får det gå slik det går med vannforekomsten 2. Perspektivet er at en «står ute i vannet» og vurder hva som må gjøres for å bedre miljøtilstanden

7 Dette er et eksempel på nr 1 7

8 What does the fish say? Økosystembasert forvaltning: en vridning bort fra enkle utslippsmål til at miljømål settes i vannforekomstene og knyttes til biologien dette krever solid kunnskap: god oversikt over miljøtilstanden (overvåking) kjenne sammenhenger mellom påvirkning og effekt

9 Fra en halv mill. til seks tusen innsjøer Registrerte vannforekomster Vanntype Antall SMVF Lengde elv/areal innsjø og kyst Elv og bekkefelt ,55 Km Innsjøer ,07 Km² Kyst ,41 Km² Grunnvann ,4 Km² Antall vannforekomster totalt

10 Fornuftig inndeling i vannforekomster

11 Økologisk tilstand i overflatevann Økologisk tilstand pr region 21 % 5 % 1 % 5 % 24 % 44 % Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Udefinert tilstand Glomma Vest-Viken Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Udefinert tilstand Kilde: Vann-Nett, juni 2016

12 Påvirkninger (10 hyppigst forekommende) Påvirkninger i overflatevann i antall vannforekomster Langtransportert forurensing Vannkraft Landbruk Spredte avløp Vannføringsendring (ikke vannkraft) Fremmede arter Avrenning byer/tette flater Avrenning andre kilder Avløpsanlegg Industri Svært stor grad Stor grad Middels grad

13 Nøkkelarter Foto: Sylvi Ofstad Utbredelse av elvemusling Foto: Paul Aspholm, Bioforsk

14 Styrket vannovervåking St. prp. 75 ( ): «Overvåkingen trappes opp til mill utover dagens årlige ressursbruk» Med økning på 20 MNOK i år er vi godt over halvveis Ny basisovervåking i små og store innsjøer i kyst og fjord grunnvann «Eldre» overvåking som miljøgifter i kyst og elver er «vridd» mot vanndirektivet Kommet godt på vei med mer tiltaksretta overvåking (mesteparten pålagt etter Forurensningsloven og Vassdragsloven) Foto: Fra Nisser, B. Walseng

15 Store innsjøer

16 Kyst- og fjordovervåking til 2016

17 Kyst- og fjordovervåking

18 Vannmiljø-systemet Kartbasert databasesystem Tar vare på alle vanndata Gjerne fra flere sektorer Eksporteres til Vann-nett som foreslår en automatisk klassifisering

19 Evaluering av vannforvaltningsplanene Direktoratsgruppens råd til departementsgruppen: «Den enkelte sektormyndighet må sørge for at kunnskapsgrunnlaget for de regionale vannforvaltningsplanene er tilfredsstillende innenfor sitt ansvarsområde. Det må allerede i 2016 og 2017 prioriteres å gjennomføre nødvendig overvåking og FoU, for å kunne bidra med bedre datasett og/eller faglige vurderinger tilpasset vannforskriften».

20 Godkjenning av planene: "Departementet mener det er et stort potensiale for sektormyndigheter til å utnytte eksisterende hjemler til å pålegge virksomheter å gjennomføre overvåking. Ulike sektormyndigheter bør også i større grad samarbeid om utvikling av felles overvåkingsprogrammer"

21 Organisering av regionale overvåkingsprogram Må unngå parallelle og overlappende programmer lite kostnadseffektivt Oppfordre til samarbeid med andre bedrifter og sektorer om overvåking i felles programmer Eksempler: Sørfjorden Mjøsa Grenlandsfjordene Fylkesmannen har et spesielt koordineringsansvar for tiltaksretta overvåking

22 Representativ overvåking - mer objektivt grunnlag for karakteriseringen Kan ikke måle i alle vannforekomster - men alle skal rapporteres modell for representativ overvåking Påvirkningsanalysen/(risikoanalysen) i karakteriseringen for mye synsing trenger en mer objektiv basis Ønsker modeller som kan kople: påvirkninger risiko antatt tilstand/representativitet Hydromorfologisk forsuring og nå eutrofi

23 Avrunding Statlig finansiering - over kneika Noe uutnyttede muligheter til å bruke påleggshjemler Hvilket kunnskapsgrunnlag er godt nok, og for hva Overordna planene ofte bra nok Vedtak om tiltak trenger ofte mer detaljer, ex fra industri Overvåkingsrapporter finner du på miljodirektoratet.no