Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta

Transkript

1 Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august 2011 Bård Øyvind Solberg, Alta

2 Formål og ambisjoner Milepæler Gjennomføring Status for ulike naturtyper/naturkvaliteter Oppsummering

3 Formål og ambisjoner Bakgrunnen for prosjektet er et ønske om en bedre og mer målstyrt forvaltning av norske verneområder Bevaringsmål for det enkelte område skal nedfelles i forvaltningsplan og være utgangspunktet for forvaltningen av området Oppfølgingen skal si noe om naturtilstanden og utvikling i naturtilstanden i hvert enkelt verneområde. Oppfølgingsprogrammet må gi grunnlag for å kunne vurdere om gjennomførte skjøtsels-/restaureringstiltak fungerer, mao direkte forvaltningsrelevans for det enkelte verneområdet Oppfølgingsprogrammet skal legge grunnlag for aggregerte tall for tilstanden i verneområdene, både samlet og for ulike naturtyper

4 Forts.. Ambisjonen er at Oppfølgingsprosjektet skal foreslå et helhetlig oppfølgingsprogram for verneområder hovedsakelig basert på bevaringsmål og naturtyper, og naturtilstand for disse kvalitetene, og også landskap og friluftsliv Oppfølgingsprosjektet skal foreslå en manual for gjennomføring av oppfølging av verneområder

5 Milepæler Oppstart 2009 Forprosjekt februar april Prosjekt faggrupper avsluttet april 2010 Pilotprosjekt delprosjekt fordelt over hele landet Utviklingsprosjekt Økosystemintakthet Fjernmåling (myr og fjell) Skog (Landskog) Basiskartlegging Manualskriving 2011 Naturtyper i fjell Kulturmark Fjæresone Fugl Restanser Landskap Friluftsliv ferskvann

6 Forprosjektet Januar april 2009 Leverte en rapport som et faglig bakteppe til arbeidet med Oppfølgingsprosjektet Definisjoner og rammer Naturtypeinndeling (NiN som rammeverk) Bevaringsmål Metoder for overvåking Oppfølgingsprogram Hva et slikt program bør inneholde

7 Prosjektet Etablert 7 faggrupper + en overvåkingsgruppe April 2009 April 2010 De fleste gruppene har laget et forslag til generelle bevaringsmål og overvåkingsmetodikk Skog Våtmark Kulturmark Fjæresone Fjell Landskap Friluftsliv

8 Pilotprosjektet 10 del-prosjekt Ca 35 verneområder fordelt over store deler av landet Utprøving av maler og overvåkingsmetodikk I etterkant kan man nok si at det hadde vært lurt å ha færre men større del-prosjekt fordelt på færre aktører og færre verneområder Pilotprosjektet avsluttet med dags-seminar januar 2011 Alle notatene ligger ute på sharepoint. Flere også publisert som egne rapporter.

9 Kulturmark Gjennomført pilotprosjekt i mange ulike verneområder Gode resultat som viser at foreslåtte bevaringsmål og metodikk kan fungere Bioforsk utfører ytterligere overvåking i 2011 og vil lage et forslag til manual med feltskjema innen utgangen av 2011 Metodikk vil være to-delt Noe mer avansert med ruter og arter Noe mer enkelt basert på enklere metodikk, for eksempel strukturerte befaringer Direkte forvaltningsrelevant

10 Fjæresone Gjennomført pilotprosjekt i mange ulike verneområder Gode resultat som viser at foreslåtte bevaringsmål og metodikk kan fungere, men behov for forenklinger. Anders Lundberg ved UiB utfører ytterligere overvåking i 2011 og vil lage et forslag til manual med feltskjema inne utgangen av Nært samarbeid med Bioforsk og kulturmark. Metodikk vil være to-delt Noe mer avansert med ruter og arter Noe mer enkelt basert på enklere metodikk, for eksempel strukturerte befaringer Direkte forvaltningsrelevant

11 Naturtyper i fjellet Gjennomført pilotprosjekt i tre nasjonalparker Gode resultat som viser at foreslåtte variabler og metodikk kan fungere. Forslagene er godt forankret både i teori og statistikk. Kari Anne Bråthen ved UiT har ansvar for ytterligere overvåking i 2011 og vil lage et forslag til manual med feltskjema inne utgangen av Malen dekker naturtyper i fjellet, vegetasjon og herbivorer. Viktigste faktorer som overvåkes er klima, beite og til dels trofiske interaksjoner. Mer eller mindre direkte forvaltningsrelevant

12 Fugl Det utarbeides en egen mal for fugl på tvers av naturtyper. Hovedfokus på sjøfugl og våtmarksfugl og økologiske funksjoner som er sentrale i verneformålene som hekking, trekk og overvintring. Svein Håkon Lorentsen v/nina har ansvaret for manualen. I tillegg jobber NTNU/VM med praktisk overvåking av våtmarksfugl i Øvre Forra med tanke på å få mer kunnskap om hvor ofte og hvor mye Direkte forvaltningsrelevant

13 Skog Gjennomført pilotprosjekt i mange ulike verneområder Krevende å gjennomføre overvåking. Det kreves svært mange prøveflater for å få statistisk grunnlag på områdenivå. Skog og Landskap har også regnet på innsamlede data i forhold hvor mye data som må samles og hvilke endringer som kan oppdages I etterkant har DN gjennomført et prosjekt med SL for å undersøke mulighetene for å bruke Landskog-tilnærming Gode muligheter for dette og trolig også gjennomførbart. Ikke direkte forvaltningsrelevant for enkeltverneområder Kan kanskje si at det er forvaltningsrelevant på nasjonalt nivå Utfordringer knyttet til beite og fremmede treslag skal finne sitt eget opplegg basert på forvaltningsrelevans for enkeltområder

14 Våtmark og myr Gjennomført pilotprosjekt i mange ulike verneområder Krevende å gjennomføre overvåking. Lite utviklet metodikk og bevaringsmål. Gjennomført et fjernmålingsprosjekt med NINA og Skog og Landskap. Oppløftende resultater på overvåking av elementer knyttet til inngrep, drenering, gjengroing og tregrense i myr og fjell. Fullt ut realistisk å gjennomføre overvåking av verneområder knyttet til dette i myr og fjell. Ikke direkte forvaltningsrelevant for enkeltverneområder Kan kanskje si at det er forvaltningsrelevant på nasjonalt nivå

15 Landskap Gjennomført pilotprosjekt i Dovrefjell-Sunndalsfjella NP og Børgefjell NP Tidligere overvåkingsplan for Dovrefjell-Sunndalsfjella NP. Videre arbeid fokuserer på spissing, konkretisering og prioritering. Svært krevende i forhold til verneområder med store arealer Tanken er at dette skal være svært forvaltningsrelevant, for eksempel kartlegging av mindre inngrep (hytter ol). Utviklingsprosjekt på økosystemintakthet.

16 Friluftsliv Ikke gjennomført pilotprosjekt Deler av pilotprosjektet knyttet til Landskap er relevant for arbeidet med friluftsliv Utarbeidet et utkast til bevaringsmål og oppfølging knyttet til friluftsliv Sette tydelige mål for friluftslivet Bevarings mål knyttet til innfallsporter, fysiske forvaltningstiltak, tilgjengelighet (inkludert universell utforming), tekniske inngrep, informasjon og opplevelse (støy, forsøpling, slitasje, tilretteleggingsnivå)

17 Utviklingsprosjekt Skog bruk av Landskog i overvåking av skog i verneområder. Avsluttes høst Fjernmåling bruk av flybilder fra omløpsfotograferingen i overvåking av inngrep, drenering, gjengroing og tregrense i myr og fjell. Avsluttes høst Fugl. Utarbeidelse av egen fuglemanual for overvåking av sjøfugl og våtmarksfugl (hekking, trekk og til dels overvintring). Avsluttes høst Økosystemintakthet. Del av landskapsmanualen. Bl.a. vurdere og utprøve egen naturindeks for hver nasjonalpark. Avsluttes høst 2011.

18 Oppsummering Mulig å overvåke tilstand i verneområder Enklest for små arealer i skjøtselskrevende områder Mye mer krevende i naturtyper som skal ha naturlig utvikling Svært krevende å gjøre det i stor skala i mange områder med statistisk treffsikkerhet Store arealer er generelt svært krevende, trolig bare mulig gjennom arealrepresentativ overvåking som dessverre ikke er direkte forvaltningsrelevant Fjernmåling er mulig og ikke alt for dyrt, men krever svært systematisk og langsiktig tilnærming Overvåking av små arealer (gjerne skjøtselsbetinget) er fullt ut gjennomførbart og direkte forvaltningsrelevant Overvåking av store arealer er også gjennomførbart: I mindre skala, lokalt og direkte forvaltningsrelevant I større skala men da i større grad som arealrepresentativ overvåking og i mindre grad direkte forvaltningsrelevant

19 Oppfølgingen skal si noe om naturtilstanden og utvikling i naturtilstanden i hvert enkelt verneområde. Oppfølgingsprogrammet må gi grunnlag for å kunne vurdere om gjennomførte skjøtsels-/restaureringstiltak fungerer, mao direkte forvaltningsrelevans for det enkelte verneområdet Oppfølgingsprogrammet skal legge grunnlag for aggregerte tall for tilstanden i verneområdene, både samlet og for ulike naturtyper