Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen

Transkript

1 Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Langsua nasjonalpark Villmark med urskogpreg, langstrakte vidder og kulturlandskap

2 Dette er Langsua. Langsua NP Haldorbu LVO Storlægeret LVO Dokkfaret LVO Espedalen LVO Kjølaåne NR Røssjøen NR Skardberga NR Oppsjømyra NR Hynna NR Hersjømyrin NR

3 Nasjonalpark (NP) Store, sammenhengende og tilnærmet urørte områder Viktig for å hindre utrydding av planter og dyr Viktige områder for friluftsliv og rekreasjon Bestemmelser- Langsua: Strenge mht. inngrep og motorferdsel Vern om planter og dyr Beitebruk tillatt

4 Landskapsvernområde (LVO) En mildeste verneformen Verdifullt natur-og kulturlandskap og naturbeitemarker; preget av tidligere tiders drift Kan omfatte bredt spekter av naturtyper Limer sammen verneområder i Langsua Bestemmelser: Jord- og skogbruk stort sett som tidligere Vern mot inngrep, motorferdsel med mer, men flere unntak og mindre streng forvaltning enn NP Beitebruk tillatt

5 Naturreservat NR Spesielle økosystem/naturtyper Eks. skog, myr, våtmark, sjøfuglområder Strengeste form for områdevern Bestemmelser: Strenge vedr. bruk som kan påvirke naturverdiene og verneformålet Beitebruk tillatt 4 viktig å opprettholde beitepåvirka vegetasjon (jf. Formålet i 1 i alle unntatt Skardberga)

6 Betydning av beitebruk i verneområdene Holde landskapet åpent Ta vare på naturtypekvaliteter Opplevelsen knytta til det enkle friluftslivet Beiting er en del av formålet med vernet 1- «ta vare på.. og naturbeitemark»

7 Kvaliteter i verneområdene To aktuelle rapporter fra Miljøfaglig utredning i 2012: 1. Forslag til biologiske bevaringsmål for Langsuanasjonalpark med tilgrensende verneområder. 2. Skjøtselsnotater for 17 kulturlandskap i Espedalen, Storlægeret, Dokkfaret og Haldorbu landskapsvernområder. Beiting for å sikre kvalitetene framheves ofte

8 Målretta beiting som skjøtselstiltak Inngjerda setervoller Ellers Generelle anbefalinger: Holde beitetrykket oppe ved storfebeiting om våren For å hindre sølvbunkespredning anbefales beiting med hest som supplerende beitedyr utover sesongen. På setervoller med mye forekomst av marinøkler (og urter) bør sau unngås om våren. Prioritere høstbeiting med sau her. Opprettholde beitetrykket i utmarka

9 Nasjonalparkstyrets prioriteringer i for å fremme beiting Skriulægeret Inngjerding er foretatt Beiting med småfe og hest Liomseter Rydding av einer. Hundslægeret inngjerding Lundsetra Gjerding, rydding, beiting Storhøliseter Inngjerding Aktiv bruk av hestefølger til beiting Tronhus og Storhøliseter Hest ved Liomseter som også benyttes til oppsyn og noe turistridning

10 Oppsummert: Beiting er viktig for naturverdiene i nasjonalparken Attgroing er et stort problem Målretta beiting sikrer artsmangfoldet Nasjonalparkstyret prioriterer økonomiske midler til utvalgte kulturlandskap i parken. Håpet er at disse områdene vedlikeholdes ved bruk av SMIL- og RMPmidler etter at det er brukt tiltaksmidler til gjerdingmv. fra vernemyndighetene. Hvordan målrettebeitinga? Hvilke områder bør gro igjen og hvilke bør prioriteres for beiting? Prioritere de mest verdifulle landskapa Samordne bruk av virkemidler innen landbruk og miljø for å få dette til er viktig å få til

11 Langsuaønsker seg flere beitedyr! Vern er intet hinder! Kan en tenke seg målretta beiting ved f.eks. økt samarbeid beitelag-nasjonalparkstyrefylkesmann om flytting av flokker gjennom sesongen mellom prioriterte områder? Kan/bør man gjøre noe med beiterettene?

12 Skjeggklokke (Foto G Høitomt) «Stimulere til økt beite i utmark i verneområdene slik at vokseplassene for skjeggklokke holdes åpne»-fra forslaget til biologiske bevaringsmål

13 Vi trives her! (Foto K Falklev)