Møteprotokoll. Langsua Nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteprotokoll Langsua Nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Spåtind, Nordre Land Dato: Tidspunkt: 10:00-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ole Tvete Muriteigen Medlem Sør-Fron Olav Olstad Leder Gausdal Kjell Berge Melbybråten Nestleder Øystre Slidre Marit Midthaugen Medlem Nordre Land Rønningen Håvard Halvorsen Medlem Nord-Aurdal Geir Wilfredson Grosberg Medlem Nord-Fron Ingerd Thon Hagaseth Medlem OFK Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Toril Grønbrekk MEDL Etnedal Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Ola Lunde Toril Grønbrekk Etnedal Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Ulf Ullring nasjonalparkforvalter Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Olav Olstad Håvard Halvorsen Geir Grosberg

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 1/2016 Godkjenning av protokoll/innkalling 2003/4333 ST 2/2016 Konstituering av Langsua nasjonalparkstyre /7070 ST 3/2016 Langsua nasjonalparkstyre - Årsmelding /6860 ST 4/2016 Sak - Espedalen landskapsvernområde - Restaurering og utvidelse av uthus gnr. 238/1 fnr Åge Asgeir Haugen ST 5/2016 Sak - Espedalen LVO - Behandling av klage på vedtak - Bruk av ATV i forbindelse med uttransport av felt elg - Constanze Gerbert 2015/ /5632 1/2016 Delegerte saker 2016/1468 ST 6/2016 Referatsaker 2003/4333 ST 7/2016 Eventuelt 2003/4333

3 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 2/ Konstituering av Langsua nasjonalparkstyre Styret velger selv sin leder og sin nestleder. 2. Styret oppretter et arbeidsutvalg. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Følgende ble foreslått på møtet og enstemmig valgt: Leder: Olav Olstad Nestleder: Kjell Berge Melbybråten Følgende ble på møtet foreslått som medlem og varamedlemmer i AU ved siden av leder og nestleder og enstemmig valgt: 3. medlem i AU: Ingjerd Thon Hagaseth Personlig vara i AU for Olav Olstad: Ole Muriteigen Personlig vara i AU for Kjell Berge Melbybråten: Håvard Halvorsen Personlig vara i AU for Ingjerd Thon Hagaseth: Marit M. Rønningen Saksopplysninger Miljødirektoratet oppnevnte i brev av styremedlemmer og varamedlemmer til Langsua nasjonalparkstyre for perioden (se vedlegg). Konstituering og styrearbeid skal foregå i tråd med gjeldende vedtekter gitt for Langsua nasjonalparkstyre, se vedlegg.

4 I vedtektene for Langsua nasjonalparkstyre står det følgende: 1. Styret velger selv sin leder og sin nestleder. 2. Styret kan nedsette et arbeidsutvalg bestående av personer fra styret.

5 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 3/ Langsua nasjonalparkstyre - Årsmelding 2015 Forvalters innstilling Årsmelding for 2015 ble lagt fram for styret til diskusjon og godkjenning. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Aktiviteten i 2015 ble gjennomgått på møtet. Godkjenning av skriftlig årsmelding for 2015 ble utsatt til neste styremøte 25. april

6 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 4/ Sak - Espedalen landskapsvernområde - Restaurering og utvidelse av uthus gnr. 238/1 fnr Åge Asgeir Haugen Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Åge Asgeir Haugen dispensasjon til å rive eksisterende uthus/utedo på sitt feste nr. 278 i Gausdal statsallmenning, langs Revsjøvegen i Espedalen landskapsvernområde, og gjenoppbygge uthus/utedo slik som beskrevet i søknaden. Han får også tillatelse til å utvide uthuset med 4 m2, og til å endre eksteriøret på bygningen i tråd med vedlagte tegninger, med saltak og nytt vindu på ene kortveggen. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 a), b) og w). Vilkår som følger dispensasjonen: Dispensasjonen gjelder for 2016 og Det skal sendes inn en kort rapport når arbeidet er ferdig, med bilder av resultatet. Miljøforsvarlige materialer og byggemetoder skal benyttes, jf. naturmangfoldloven 12. Avfall må fjernes og håndteres på en miljøvennlig måte, i tråd med gjeldende regelverk. Kostnader ved utbedring av eventuelle miljøskader må dekkes av tiltakshaver, jf.naturmangfoldloven 11. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt.

7 Saksopplysninger Åge Asgeir Haugen søker om å få rive eksisterende uthus med utedo for å sette opp et nytt og noe større uthus med utedo i om lag samme utførelse og på samme sted, på sin festeeiendom gnr. 238 bnr. 1 fnr. 278 (Gausdal statsallmenning) langs Revsjøvegen i Espedalen landskapsvernområde (se kart nedenfor). Nåværende uthus er på 9 m2 bruksareal og dette ønskes utvidet med 4m2 til 13m2 bruksareal (15m2 bruttoareal). Dette er begrunnet med et ønske om noe større lagringskapasitet. Han ønsker også å endre utseendet på uthuset ved å skifte fra pulttak til saltak med 23 graders vinkel. Dette er i tråd med Gausdal kommunes retningslinjer for uthus i fjellet (se vedlagt byggetillatelse). Søker aksepterer imidlertid å beholde pulttak, om nasjonalparkstyret krever det. Dessuten ønsker han et ekstra vindu, på den ene kortveggen. Bakgrunnen for tiltaket er at eksisterende uthus er i dårlig forfatning med dårlig tak, nedsunken grunnmur, samt råte i gulv, struktur og kledning på bakkenivå. Byggesaken har vært til behandling i Gausdal kommune, og de skriver i sin tillatelse: «Utvidelsen av uthuset er på 4 m2 og er ikke vesentlig. Jfr bokstav W, er det ikke forbud mot å rive og oppføring av nye med samme størrelse for samme bruk. Det bør ikke være slik at forsømt vedlikehold over mange år skal gjøre det vanskelig å gjenreise slike uthus. At bruksareal på nytt uthus økes med 4 m2 må kunne aksepteres. Eksisterende uthus har pulttak. Det er praksis i Gausdal kommune å kreve at bygg oppføres med saltak, slik at vi i dette tilfelle mener at nytt uthus bør oppføres med saltak for et mer helhetlig preg på bygningene. Det er langt til vassdrag og andre hytter. Forutsatt at utedoen plasseres på et tørt sted bør det aksepteres fortsatt bruk av utedo.»

8 Verneformål og vernebestemmelser Søknaden er vurdert i samsvar med FOR Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernområde, Gausdal, Sør- Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende (jf. 1 i verneforskriftene). Videre er formålet å ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner m.m. utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, og å ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som bl.a. naturbeitemark og slåttemark. Allmennheten skal også gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Espedalen landskapsvernområde er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg og karakter, inkludert oppføring av varige eller midlertidige bygninger, jf. verneforskriftens 3 pkt Imidlertid er vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger tillatt uten søknad til nasjonalparkstyret, men vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse, jf. 3 pkt. 1.2 b). Vernemyndigheten kan etter verneforskriften gi tillatelse til ombygging og utvidelse av bygninger ( 3 pkt. 1.3 a), oppføring av utedo/vedskjul ( 3 pkt. 1.3 b), og riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk ( 3 pkt. 1.3 w). Vurdering Verken riving, ombygging eller utvidelse regnes inn under begrepet vedlikehold, jf. verneforskriftens 3 pkt. 1.2 b). Tiltaket er derfor søknadspliktig. Etter søknad, kan det i følge vernebestemmelsene gis tillatelse til riving av eksisterende bygninger og oppføring av nye av samme størrelse på samme sted for samme formål, jf. 3 pkt. 1.3 w). Utkastet til forvaltningsplan som fulgte verneplanens høring (2009) sier at «Bestemmelsen kan for eksempel dekke behov knyttet til bygninger som er i bruk, men som er i svært dårlig forfatning, eller står på ustabil grunn.» I søknaden vises det til råte- og setningsskader som er så alvorlige at uthuset like gjerne kan rives og bygges opp fra grunnen igjen. Tiltaket tilfredsstiller slik sett vernebestemmelsen 3 pkt. 1.3 w), med unntak for ønsket om å øke størrelse og utseende på bygget. I tillegg til riving og nybygging søkes det om å få utvide uthuset med 4 m2 fra 9 m2 til 13 m2 bruksareal (15 m2 bruttoareal). Proporsjonene på bygningen blir tilsvarende det gamle uthuset, men man ønsker å endre eksteriøret ved å bygge saltak, slik Gausdal kommune ønsker, i stedet for nåværende pulttak. I tillegg ønsker de å sette inn et lite vindu i kortveggen. Det er anledning til å søke om dette jf. 3 pkt. 1.3 a). Slik det nye uthuset vises på tegningene, vil bygget i det store og det hele ikke avvike mye fra det gamle uthuset. Det er først og fremst

9 takutformingen man vil legge merke til. Vinduet vurderes som en lite vesentlig endring av eksteriøret som ikke bryter med lokal byggeskikk (se skisse i søknaden). Man kan si at det er en vesentlig eksteriørmessig forskjell på pulttak og saltak. Men både saltak og pulttak finnes på uthus ved hyttene i området, og begge deler er derfor i tråd med lokal byggetradisjon. Bygningene det er snakk om er også små og gjør lite ut av seg der de ligger sammen med langt større hytter. Hva slags utforming uthustaket har kan derfor neppe innebære noe vesentlig landskapsinngrep. Hva kommunen anbefaler eller krever i denne sammenhengen må også tillegges stor vekt. Dagens uthus omfatter utedo, og søkeren ønsker å videreføre dette. Verneforskriften åpner for dette, jf. 3 pkt. 1.3 b), og Gausdal kommune har ingen innvendinger mot dette, da forurensningsfaren er liten, forutsatt at grunnen er tilstrekkelig tørr. Vi slutter oss her til kommunens syn. Kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldloven 8, for å vurdere denne saken er godt, i lys av de utredninger som er gjort både før og etter vernet. 9 (føre-var) kommer derfor ikke til anvendelse her. Den samlede påvirkningen på økosystemet ( 10) av dette tiltaket er liten og vil ikke bli forverret i forhold til nåværende bygg med de vilkår som følger dispensasjonen. Vi forutsetter da at miljøforsvarlig teknikker og driftsmetoder ( 12) vil bli benyttet under byggeperioden og ved vedlikeholdet i etterkant. Vi sikter da til bruk av naturvennlige materialer, naturvennlige byggemetoder, samt opprydding og fjerning av avfall på en miljøforsvarlig måte. Kostnader av eventuelle miljøskader, f.eks. forurensning, som følge av byggeprosjektet, skal dekkes av tiltakshaver, jf. naturmangfoldloven 11. I lys av denne vurderingen anbefaler nasjonalparkforvalteren at tiltaket tillates.

10 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 5/ Sak - Espedalen LVO - Klage på vedtak - Bruk av ATV i forbindelse med uttransport av felt elg - Constanze Gerbert Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre tar ikke klagen til følge. Klagen blir videresendt sammen med vår vurdering til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Constanze Gerbert søkte den om å få benytte ATV uten belter til uttransport av felt elg i Espedalen landskapsvernområde (se vedlegg). Klageren hadde da allerede fått dispensasjon til bruk av «lett beltegående kjøretøy» inkludert ATV med belter, men ønsket til tross for dette å søke om bruk av ATV også uten belter. Klageren var godt kjent med kravet om lett beltegående kjøretøy, men ønsket å prøve muligheten til unntak fra dette kravet med tanke på framtidige år. Langsua nasjonalparkstyre behandlet søknaden i styremøte den (styresak 41/2015, se vedlegg). Søknaden ble vurdert i henhold til verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde, både etter de spesifiserte bestemmelsene om uttransport av elg/hjort i

11 3 pkt. 6.2 d) og pkt. 6.3 g), og de generelle dispensasjonsbestemmelsene i 4, etter naturmangfoldlovas 48. Saken ble også vurdert etter naturmangfoldlovens Styret fant ikke at de spesifiserte bestemmelsene ga åpning for å tillate bruk av ATV uten belter, tvert imot går det tydelig fram at det er «lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget» som gjelder for transport utenfor vei eller godkjent kjørespor. Fra nasjonale miljøvernmyndigheter er det gjort klart at begrepet lett beltegående kjøretøy eller lett terrenggående beltekjøretøy til uttransport av felt vilt omfatter beltegående kjøretøy som jernhest, elgtrekk og lignende, som Valmet Terri 30, samt ATV med belter. Nasjonalparkstyret kom til at det heller ikke forelå tilstrekkelig tungtveiende grunner til å kunne dispensere fra dette kravet gjennom den generelle dispensasjonsbestemmelsen 4, jf. nml. 48. Langsua nasjonalparkstyre avslo med dette søknaden. Nasjonalparkstyret mottok på bakgrunn av avslaget ei klage fra Constanze Gerbert (se vedlegg). Klagen, datert , kom inn i rett tid. Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder, deriblant Espedalen landskapsvernområder ble opprettet av Kongen i statsråd 11. mars Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde ble samtidig fastsatt ved Kongelig resolusjon. Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende (jf. verneforskriften 1). Videre er formålet å ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner m.m. utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, og å ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som bl.a. naturbeitemark og slåttemark. Allmennheten skal også gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er i utgangspunktet forbudt jf. 3 punkt 6.1 i verneforskriften. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for «bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan» ( 3, punkt 6.2 d). I et tidlig utkast til forvaltningsplan (2009) vises det til at det er avgjørende at kjøretøyet som benyttes er lett, slik at det ikke setter varige spor i terrenget. Med henvisning til uttale fra Miljøverndepartementet i 2008, ble det overhode ikke åpnet for bruk av ATV. Først i 2013, etter at forsøk med ATV med belter var gjennomført, endret Miljøverndepartementet retningslinjene slik at også ATV med belter ble inkludert i kategorien «lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor» (brev fra MD til Johan Furebotten i Fauske datert ). Etter den tid har også Langsua nasjonalparkstyre brukt denne forståelsen av «lett beltegående kjøretøy» og tillatt bruk av ATV med belter til terrengtransport av felt storvilt.

12 Vurdering Klagen kom inn i rett tid, og klageren har rettslig klageinteresse saken. Saken ble grundig utredet og vurdert ved første gangs behandling. Vi kan ikke se at klagen har påpekt eller brakt fram momenter som er nye eller som ikke er belyst grundig eller riktig i avslaget. Vårt utgangspunkt er at motorferdsel i utmark i verneområdene skal begrenses så mye som mulig uten å være urimelig, jf. verneforskriftens generelle motorferdselsforbud og spesifiserte unntaksbestemmelser. Dernest at de motorkjøretøy som brukes står i stil det oppdraget de er satt til å løse, og har så lavt skadepotensiale som mulig, jf. naturmangfoldlovens 12 om bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Sammenligning av transport av felt vilt med transport i skogbruket er derfor helt urimelig, til tross for den til dels dramatiske markpåvirkning som transporten i skogbruket har. Nasjonalparkstyret har for sin saksbehandling god kunnskap om saken og saksfeltet, jf. naturmangfoldloven (nml) 8. Nasjonalparkforvalterne har satt seg inn i saksfeltet, og nasjonalparkforvalteren som skriver denne innstillingen har forskningskompetanse innen markskader som følge av tråkk og motorferdsel. Praksisen til Langsua nasjonalparkstyre har hele tiden vært å følge retningslinjene fra de nasjonale miljømyndighetene på dette området, og de er utformet på grunnlag av utprøvning og erfaring med ulike terrengkjøretøy. Det er nå dannet en sterk presedens for at ATV må ha belter om den skal tillates i Langsuas verneområder til terrengtransport av felt storvilt, slik at alle kjøretøy for terrengtransport av felt storvilt nå skal være «lett beltegående kjøretøy». Det enkeltstående unntaket fra bestemmelsen om beltegående kjøretøy som er trukket fram både i den opprinnelige søknaden og i klagen, ble tillatt kun som en kortvarig midlertidig reserveløsning i en overgangsfase rett etter opprettelsen av verneområdet, og er nå avviklet. Dvs. dette ikke-beltegående kjøretøyet var ikke tillatt for bruk annet enn i tilfelle jaktlagets beltekjøretøy skulle svikte. Dette kjøretøyet var dessuten spesialutviklet for terrengtransport av felt storvilt og kun begrenset sammenlignbar med en ATV i vekt, motorkraft og skadepotensiale. Det var i den forbindelse heller ikke snakk om å tillate bruk av ATV uten belter i stedet. Vi mener det ikke er tvil om at verneforskriftens intensjon er at all terrengtransport i forbindelse med elgjakt skal foregå med «lett beltegående kjøretøy». Likevel har nasjonalparkstyret også vurdert både søknad og klage for muligheten til unntak etter forskriftens 4 generelle dispensasjonsbestemmelser, jf. naturmangfoldloven 48. Bestemmelsen åpner for at det kan gis dispensasjon dersom tiltaket ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees eller for spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelse (veileder M ). Selv om et tiltak tilfredsstiller kravene til dispensasjon etter 4, så er det likevel ikke et krav at dispensasjon skal gis. Hver enkelt sak skal vurderes uavhengig og helhetlig.

13 Igjen kan vi ikke se at avslaget var urimelig eller at klagen bringer inn nye momenter som skulle tilsi at avslaget bør omgjøres. Privat økonomi er i denne sammenheng ikke en holdbar grunn for å gjøre unntak dette kan alle påberope seg. Hensynet til lik behandling veier også tungt, og ved å følge nasjonale retningslinjer som er gitt etter utprøving av ulike transportalternativ, mener vi totalt sett vi gir en sikker, lik, forutsigbar og rettferdig behandling. Andre elgjegere har også muntlig spurt om å få bruke ATV uten belter, men har uten protest avfunnet seg med at det er et krav at ATV skal være med belter for terrengtransport av storvilt. Vi kan heller ikke legge til grunn søkers egen vurdering av ulike kjøretøy for frakt av elg. At bruk av ATV uten belter ikke nødvendigvis setter varige terrengspor er ikke uten videre relevant, da vi er nødt til å ta alle kjøreforhold over lang tid i betraktning og vurdere dette helhetlig, jf. nml 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. Tatt i betraktning hvor mange elg som faller i verneområdene årlig, hvor i terrenget de kan falle og hva slags kjøreforhold det kan være når de faller, så er det ingen tvil om at vi må ta hensyn til et vesentlig potensiale for markskader. I verneområdene i Langsua har vi flere eksempler på spor etter kjøring med ATV uten belter som fortsatt står tydelig mange år etter kjøring. Det er ikke slik at klageren ikke har gode alternativer til bruk av egen ATV uten belter. Lette beltegående kjøretøy som er tillatt for terrengtransport av elg er lett tilgjengelig gjennom kjøp, leie eller lån, og hun har allerede fått tillatelse til å bruke dette i forbindelse med jakta i Det er også mulig å kjøre eller kløve ut slakt med hest. Hun kan derfor ikke påberope seg å være forhindret i en tradisjonell jaktutøvelse, slik hun antyder i den opprinnelige søknaden. Å åpne for bruk av ATV uten belter ved bruk av verneforskriftens 4 Generelle dispensasjonsbestemmelser kan gi svært langtrekkende uheldige ringvirkninger som vil være i strid med verneformålet og som etterhvert kan gi svært uheldige effekter på viktige verneverdier. Vi mener også at det i dette tilfellet vil være en feil og uheldig bruk av 4. En slik dispensasjon ville kunne sette en lav terskel for å dispensere for bruk av ATV generelt til terrengtransport i verneområdene, og spesielt for å omgå den spesifiserte bestemmelsen om krav til «lett beltekjøretøy/lett terrenggående beltekjøretøy» for terrengtransport av storvilt. Dette ville skape presedens for en helt ny praksis når det gjelder transport av felt storvilt i Langsuas verneområder. På grunnlag av en helhetlig vurdering vil vi derfor ikke tilrå å ta klagen til følge.

14 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 1/ Delegerte saker Delegert sak nr. 15/48 Delegert vedtak - dispensasjon - Skardberga nr - Røssjøen nr storlægeret lvo - Oppkjøring av hundeløyper med snøskuter og gjennomføring av arrangement MUSH Synnfjell - Torpa idrettslag 15/49 Dispensasjon - motorferdsel- Espedalen lvo, Storlægeret lvo, Haldorbu lvo, Oppsjømyra nr, Røssjøen nr - Bruk av snøskuter for oppkjøring av trasé og gjennomføring av hundeløpet Gausdal maraton Gausdal trekkhundklubb 15/50 Dispensasjon - Storlægeret landskapsvernområde Forlenget utplassering av erfaringsstol - Dokkadeltaet nasjonale våtmarksenter 15/51 Dispensasjon - Haldorbu lvo - Røssjøen nr - Bruk av snøskuter for preparering av trekkhundløype Valdres trekkhundklubb v/ Marit B. Kasin 15/52 Delegert vedtak - dispensasjon - Langsua np - Dokkfaret lvo - Espedalen lvo -Haldorbu lvo - Snøskutertransport til Liomseter, Storhøliseter og Haldorbu - Dnt Oslo og omegn 15/53 Dispensasjon - Langsua np - Kjølaåne nr - Haldorbu lvo - Kjøring av skiløyper Yddin og Javnlie løypelag 15/54 Delegert vedak - dispensasjon- Haldorbu lvo - Bruk av snøskuter til leietransport Per Gunnar Onstad, Odd Ivar Opheim, Kjell Skattebo 15/55 Delegert vedtak - dispensasjon - Haldorbu lvo - Kjølaåne nr - bruk av snøskuter til leietransport - Yddin feriehytter v/harald Aastveit -Knut Jørgen Rudi - Kjell T. Rudi Knut Haugen 15/56 Dispensasjon - Oppsjømyra nr - Røssjøen nr - Storlægeret lvo - Mush Synnfjell Endring av trasé Torpa IL Arkivnr. 2015/ / / / / / / / /6634

15 15/57 Dispensasjon - Langsua np - Røssjøen nr - Alternativ trase Gausdal maraton 300 i Gausdal trekkhundklubb 15/58 Dispensasjon - Espedalen landskapsvernområde - Gjennomføring av trekkhundløpet Gausdal 5-mila - Gausdal trekkhundklubb 16/1 Dispensasjon - Espedalen landskapsvernområde - Bruk av snøskuter for åpning og tetting av tappeluke på damanlegg på Øvre Ongsjøen - Svatsum elektrisitetsverk as 16/2 Delegert vedtak - dispensasjon - Langsua nasjonalpark, Røssjøen naturreservat, Storlægeret landskapsvernområde - Stikking av løype fra Lenningen til Tapptjerndalsbua - Etnedal røde kors hjelpekorps 16/3 Delegert vedtak - dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Bruk av snøskuter for gjennomføring av sledehundløp - Røssjørunden - Norway-Trail as 16/4 Dispensasjon - Langsua np - Espedalen lvo - Hersjømyrin nr - Motorisert transport av ved, propan og forbruksvarer til hytter - Espedalen bygdealmenning 16/5 Dispensasjon - Storlægeret lvo - Transport med snøskuter i området Lenningen, Seburøsjøen, Sebuhaugen, Hundslegeret, Skreolegret, Steinbui - Lasse Edvinsen 16/6 Dispensasjon - Skardberga naturreservat - Bruk av snøskuter til transport av utstyr og materialer til Slugua seter Astri Aadnes 2015/ / / / / / / /753 ST 6/2016 Referatsaker Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre ST 7/2016 Eventuelt Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Personlig informasjon for registrering hos DFØ: Alle som ennå ikke har levert inn informasjonen de er bedt om, må gjøre det så snart som mulig. Dette er nødvendig for å kunne få registrert krav om møte- og kjøregodtgjørelse.

16 - Link til Miljøvedtaksregisteret: Her legges alle vedtak fortløpende. Følg med på delegerte vedtak her. - Neste styremøte blir hos Fylkesmannen i Oppland, 25. april på formiddagen, før kompetansedag med Miljødirektoratet og SNO på ettermiddagen.