Omgjøring av vedtak - Langsua nasjonalpark m.fl. verneområder - Flyging under 300 m over verneområder - Norges geologiske undersøkelse

Transkript

1 Postadresse Postboks LILLEHAMMER Besøksadresse Vestringsvegen Østre Gausdal Kontakt Sentralbord: Direkte: fmoppost@fylkesmannen.no Norges Geologiske undersøkelser P.b Torgarden 7491 TRONDHEIM Saksbehandler Ulf Ullring Vår ref. 2017/ Deres ref. Dato Omgjøring av vedtak - Langsua nasjonalpark m.fl. verneområder - Flyging under 300 m over verneområder - Norges geologiske undersøkelse Med hjemmel i forvaltningsloven 33 omgjør Langsua nasjonalparkstyre tidligere vedtak vedrørende tillatelse til lavtflyging under 300 meter/800 fot over bakken i forbindelse med geofysisk kartlegging med en utvidet periode for flygingen. Norges geologiske undersøkelser (NGU) gis tillatelse til lavtflyging med fly under 300 m over bakken i Langsua nasjonalpark, Hersjømyrin naturreservat, Espedalen landskapsvernområde og Dokkfaret landskapsvernområde i forbindelse med magnetisk, geofysisk og radiometrisk kartlegging. Dispensasjonen fra flyforbudet er gitt med hjemmel i de generelle dispensasjonsbestemmelsene for Langsua NP, Espedalen LVO og Dokkfaret LVO 4, og for Hersjømyrin NR 8, jf. naturmangfoldlovens 48. Følgende vilkår gjelder: Tillatelsen gjelder i perioden 1. juli februar Flygingen må foregå så høyt som mulig der det gir målingene en tilfredsstillende om ikke optimal kvalitet. Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev (tlf ) skal varsles før flygingen starter. Tillatelsen skal medbringes under tiltaket. GPS-logg over flyruten skal sendes til Fylkesmannen i Oppland etter endt flyvetid, senest 3 uker etter gjennomført flyging. Alle nødvendige tillatelser skal være på plass før flygingen starter. Saksopplysninger Norges geologiske undersøkelser (NGU) ønsker dispensasjon fra flyforbudet under 300 m over bakkenivå for måling av berggrunnsgeologien med magnetiske, radiometriske og geofysiske målinger med fly. Elektromagnetiske målinger for måling av malmpotensialet er ikke inkludert i det omsøkte måleoppdraget. I følge kart vedlagt den opprinnelige søknaden vil flygingen berøre verneområdene Langsua NP, Hersjømyrin NR, Espedalen LVO, Dokkfaret LVO. Også Hynna NR berøres og Fylkesmannen i Oppland har vurdert flygingen der. Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Langsua Hersjømyrin, Kjølaåne, Oppsjåmyra, Røssjøen, Skardberga Dokkfaret, Espedalen, Haldorsbu, Storlægeret

2 Terrenget skal draperes (dekkes) av målinger langs linjer NNV-SSØ med 400 meters avstand. I noen områder kan det bli aktuelt å fly VSV-ØNØ gående krysslinjer med 4 km avstand for kalibrering av profilene. Det er nødvendig å fly lavt for å få best mulig kvalitet på målingene, slik at målehøyden vil variere mellom 60 m (minimum) og ca m (maksimum). Det benyttes fly til målinger over nasjonalparker og verneområder og andre områder der samfunnet ikke trenger detaljert informasjon for f.eks. planlegging av tunneler og mineralforekomster. Målinger fra småfly gir dessuten vesentlig mindre støy enn tilsvarende målinger fra helikopter. De vil også fly i en periode da dette medfører minst ulempe for naturen og brukere av verneområdene. Fylkesmennene i Hedmark og Sør-Trøndelag ønsker derfor at NGO utfører lavtflygingen over deres verneområder i perioden oktober-november. Målingene skal først og fremst danne et grunnlag for oppdatering av den nasjonale berggrunnkartleggingen, men gir også informasjon om radioaktivitet mm. NGU har det nasjonale ansvaret for å kartlegge berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser i Norge ( herunder «geologisk mangfold» ( geologisk-mangfold) som i følge Naturmangfoldloven inngår i begrepet naturmangfold (Se nml 3j,k, 35 og 37). Ettersom store deler av fastlands-norge er dekket med løsmasser må det utføres geofysiske målinger fra fly og helikoptere for å kunne lage berggrunnskart. De har ambisjoner om å dekke hele landet med slike målinger. Det finnes egne retningslinjer for søknader om lavtflyging i regi av NGU (Retningslinjer ved behandling av søknader om lavtflyving i verneområder i forbindelse med geofysisk kartlegging i regi av Norges geologiske undersøkelse, utstedt i brev fra Klima- og miljødepartementet den 14. august 2014 ). Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark (NP) med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat, hvor Fylkesmannen i Oppland er forvaltningsmyndighet. Formålet med Langsua NP er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og vilmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua nasjonalpark 1). Videre skal allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse ( 3). Formålet med Dokkfaret LVO og Espedalen LVO er bl.a. å ta vare på natur- og kulturlandskap med stor økologisk verdi, kulturell verdi og opplevelsesverdi, samt ta vare på biologisk mangfold/ naturmangfold, seterbebyggelse og setervoller herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite-/slåttemark, og arter knyttet til disse (jf. 1 i forskriftene for landskapsvernområdene). Saksbehandler Ulf Ullring Side 2 av 5

3 Formålet med Hersjømyrin naturreservat (NR) er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter (verneforskriften 1). Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse ( 3). All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner (samtlige verneforskrifter 3 pkt. 5). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriften for NP og LVO 3 pkt. 6.1, NR 3 pkt. 5). Da lavtflyging for forskning og undersøkelser ikke er spesifisert i verneforskriftene, må nasjonalparkstyret her benytte seg av forskriftenes generelle dispensasjonsbestemmelser, jf. Naturmangfoldlovens 48. Vurdering Søknaden er vurdert i samsvar med: Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark, av Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernomnråde, av Forskrift om vern av Dokkfaret landskapsvernomnråde, av Forskrift om vern av Hersjømyrin naturreservat, av Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven), LOV nr. 100 Lavtflygingen vil ifølge vedlagte kart berøre verneområdene Langsua NP, Hersjømyrin NR, Espedalen LVO, Dokkfaret LVO. Også Hynna NR berøres og Fylkesmannen i Oppland har vurdert flygingen der. Det råder et generelt forbud mot lavtflyging under 300m over bakken i alle de berørte verneområdene, med unntak for forsvarets nødvendige lavtflyging. Spesifiserte bestemmelser for lavtflyging finnes ellers bare i forbindelse med transportoppdrag og beitebruk/reindrift/dyretelling. Denne saken må derfor vurderes etter de generelle dispensasjonsbestemmelsene i tråd med naturmangfoldlovens 48, på lik linje med forskning generelt. Etter 48 må to problemstillinger avklares: 1) Er tiltaket slik det skal utføres i strid med verneformålet, og kan det påvirke verneverdiene nevneverdig? I nasjonalparken og landskapsvernområdene er det en del av verneformålet at «allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging». Lavtflygingen vil åpenbart forstyrre naturopplevelsen for friluftsbrukere og således være i konflikt med verneformålet. Under sårbare perioder for vilt og beitedyr, spesielt fugleliv, vil også påvirkningen på viktige verneverdier kunne være nevneverdig og således i konflikt med verneformålet. Utenom de sårbare periodene, når hekke-, yngle- og beitesesongen er avsluttet, og utenom ferietider og den mest intensive jaktperioden, så vil verken friluftsliv eller vesentlige verneverdier kunne bli nevneverdig berørt, selv om enkeltindivid som opplever direkte overflyging kan oppleve det som stressende mens det står på. Overflygingen skjer i løpet av kun noen få minutter, dvs. at stresssituasjonen vil være kortvarig og ikke lang nok til å utløse kronisk stress. I motsetning til andre verneområder i Oppland, så har vi ikke villrein som lever i våre fjellområder vinterstid. Den lite sårbare perioden varer derfor fram til rovfugl i høyfjellet, bl.a. kongeørn, igjen søker seg til hekkelokalitetene, normalt fra og med februar. Saksbehandler Ulf Ullring Side 3 av 5

4 Vil likevel nevne har at det kan finnes tamrein i området fra nyåret og fram til våren. Reindriften må selv svare på i hvilken grad de kan bli berørt av overflygingingen og hvor forstyrrende dette er for tamreinen. 2) Foreligger det så vesentlige samfunnsinteresser at det gjør tiltaket nødvendig? Kartleggingen er en del av en nasjonal kartlegging med nytteverdi for en lang rekke forvaltningsområder, så som reindrift og beitebruk, og for generell kunnskapsinnhenting om naturgrunnlaget i verneområdene. I retningslinjene for NGUs lavtflyging heter det at «gjennomføring av geofysisk kartlegging av landarealet, der også verneområdene inngår, er å anse som en vesentlig samfunnsinteresse. Skal vi ha berggrunnskart over hele Norges areal, så må man også kartlegge i verneområder. Under vurderingen av lavtflygingens nødvendighet heter det at «kartleggingen ikke kan gjennomføres på en rasjonell måte med andre metoder». Forutsetningene til å gi dispensasjon etter 48 er som vi ser tilstede. Jeg anser også informasjonen fra NGU og om aktuelle verneverdier som tilstrekkelig til å vurdere tiltaket etter naturmangfoldlovens 8-12, jf. 8. Den samlede økosystemvirkningen (nml 10) av den omsøkte flygingen vil trolig i liten grad påvirke verneverdier i våre verneområder, spesielt i den grad den foregår utenom hekke- og yngletid, og utenom perioder hvor områdene er hyppig brukt til friluftsliv. Flygingen forgår med dertil egnet utstyr, og vil ikke etterlate varige spor, jf. nml 11 og 12. Slik flyging er så spesiell og forekommer så sjelden at den er å anse som en engangshendelse og vil derfor neppe skape uheldig presedens. Tilsvarende dispensasjoner er også gitt fra andre berørte verneområdestyrer og fra Fylkesmannen i Oppland. Opprinnelig var tillatelsene gitt kun for høsten og tidlig vinter, men etter ny søknad fra NGU og ny vurdering sammen med de andre forvaltningsmyndighetene i Oppland og Hedmark, så har vi i Langsua nasjonalparkstyre besluttet å endre vår opprinnelige dispensasjon. Vedtak Med hjemmel i forvaltningsloven 33 omgjør Langsua nasjonalparkstyre tidligere vedtak vedrørende tillatelse til lavtflyging under 300 meter/800 fot over bakken i forbindelse med geofysisk kartlegging med en utvidet periode for flygingen. Norges geologiske undersøkelser (NGU) gis tillatelse til lavtflyging med fly under 300 m over bakken i Langsua nasjonalpark, Hersjømyrin naturreservat, Espedalen landskapsvernområde og Dokkfaret landskapsvernområde i forbindelse med magnetisk, geofysisk og radiometrisk kartlegging. Dispensasjonen fra flyforbudet er gitt med hjemmel i de generelle dispensasjonsbestemmelsene for Langsua NP, Espedalen LVO og Dokkfaret LVO 4, og for Hersjømyrin NR 8, jf. naturmangfoldlovens 48. Følgende vilkår gjelder: Tillatelsen gjelder i perioden 1. juli februar Flygingen må foregå så høyt som mulig der det gir målingene en tilfredsstillende om ikke optimal kvalitet. Saksbehandler Ulf Ullring Side 4 av 5

5 Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev (tlf ) skal varsles før flygingen starter. Tillatelsen skal medbringes under tiltaket. GPS-logg over flyruten skal sendes til Fylkesmannen i Oppland etter endt flyvetid, senest 3 uker etter gjennomført flyging. Alle nødvendige tillatelser skal være på plass før flygingen starter. Klage Vedtaket kan klages inn for Miljødirektoratet av parter i saken eller andre som har rettslig klageinteresse med en frist på 3 uker, jf. forvaltningslova 28. En eventuell klage skal rettes til Miljødirektoratet, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre. Med hilsen Ulf Ullring nasjonalparkforvalter Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift Kopi til: Nord-Fron kommune Nedregate Vinstra Sør-Fron kommune Kommunevegen Sør-Fron Fron fjellstyre 2643 SKÅBU Nord-Aurdal kommune Postboks Fagernes Espedalen bygdeallmenning Gausdal kommune Vestringsvegen Østre Gausdal Gausdal fjellstyre Vestringsvegen ØSTRE GAUSDAL Øystre Slidre fjellstyre Bygdinvegen HEGGENES Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Skrautvål sameige v/knut Helge Sørhus Øystre Slidre kommune Tingvang, Bygdinvegen Heggenes Saksbehandler Ulf Ullring Side 5 av 5