Dispensasjon - Langsua nasjonalpark m.fl. verneområder - Flyging under 300 m over verneområder - Norges Geologiske Undersøkelser

Transkript

1 Postadresse Postboks LILLEHAMMER Besøksadresse Vestringsvegen Østre Gausdal Kontakt Sentralbord: Direkte: fmoppost@fylkesmannen.no NGU v/oddleiv Olesen Saksbehandler Ulf Ullring Vår ref. 2017/ Deres ref. Dato Dispensasjon - Langsua nasjonalpark m.fl. verneområder - Flyging under 300 m over verneområder - Norges Geologiske Undersøkelser Langsua nasjonalparkstyre gir Norges geologiske undersøkelser (NGU) tillatelse til lavtflyging med fly under 300 m over bakken i Langsua nasjonalpark, Hersjømyrin naturreservat, Espedalen landskapsvernområde og Dokkfaret landskapsvernområde i forbindelse med magnetisk, geofysisk og radio-metrisk kartlegging. Dispensasjonen fra flyforbudet er gitt med hjemmel i de generelle dispensasjonsbestemmelsene for Langsua NP, Espedalen LVO og Dokkfaret LVO 4, og for Hersjømyrin NR 8, jf. naturmangfoldlovens 48. Følgende vilkår gjelder: Tillatelsen gjelder umiddelbart og fram til 1. februar Flyging bør unngås på helgedager. Saksopplysninger Norges geologiske undersøkelser (NGU) ønsker dispensasjon fra flyforbudet under 300 m over bakkenivå for måling av berggrunnsgeologien med magnetiske, radiometriske og geofysiske målinger med fly. Elektromagnetiske målinger for måling av malmpotensialet er ikke inkludert i det omsøkte måleoppdraget. Terrenget skal draperes (dekkes) av målinger langs linjer NNV-SSØ med 400 meters avstand. I noen områder kan det bli aktuelt å fly VSV-ØNØ gående krysslinjer med 4 km avstand for kalibrering av profilene. Det er nødvendig å fly lavt for å få best mulig kvalitet på målingene, slik at målehøyden vil variere mellom 60 m (minimum) og ca m (maksimum). Det benyttes fly til målinger over nasjonalparker og verneområder og andre områder der samfunnet ikke trenger detaljert informasjon for f.eks. planlegging av tunneler og mineralforekomster. Målinger fra småfly gir dessuten vesentlig mindre støy enn tilsvarende målinger fra helikopter. De vil også fly i en periode da dette medfører minst ulempe for naturen og brukere av verneområdene. Fylkesmennene i Hedmark og Sør-Trøndelag ønsker derfor at NGO utfører lavtflygingen over deres verneområder i perioden oktober-november. Målingene skal først og fremst danne et grunnlag for oppdatering av den nasjonale berggrunnkartleggingen, men gir også informasjon om radioaktivitet mm. NGU har det nasjonale ansvaret for å Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Langsua Hersjømyrin, Kjølaåne, Oppsjåmyra, Røssjøen, Skardberga Dokkfaret, Espedalen, Haldorsbu, Storlægeret

2 kartlegge berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser i Norge ( herunder «geologisk mangfold» ( geologisk-mangfold) som i følge Naturmangfold-loven inngår i begrepet naturmangfold (Se nml 3j,k, 35 og 37). Ettersom store deler av fastlands-norge er dekket med løsmasser må det utføres geofysiske målinger fra fly og helikoptere for å kunne lage berggrunnskart. De har ambisjoner om å dekke hele landet med slike målinger. Det finnes egne retningslinjer for søknader om lavtflyging i regi av NGU (Retningslinjer ved behandling av søknader om lavtflyving i verneområder i forbindelse med geofysisk kartlegging i regi av Norges geologiske undersøkelse, utstedt i brev fra Klima- og miljødepartementet den 14. august 2014 ). Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark (NP) med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat, hvor Fylkesmannen i Oppland er forvaltningsmyndighet. Formålet med Langsua NP er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og vilmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua nasjonalpark 1). Videre skal allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse ( 3). Formålet med Dokkfaret LVO og Espedalen LVO er bl.a. å ta vare på natur-og kulturlandskap med stor økologisk verdi, kulturell verdi og opplevelsesverdi, samt ta vare på biologisk mangfold/ naturmangfold, seterbebyggelse og setervoller herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite-/slåttemark, og arter knyttet til disse (jf. 1 i forskriftene for landskapsvernområdene). Formålet med Hersjømyrin naturreservat (NR) er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter (verneforskriften 1). Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse ( 3). All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner (samtlige verneforskrifter 3 pkt. 5). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriften for NP og LVO 3 pkt. 6.1, NR 3 pkt. 5). Da lavtflyging for forskning og undersøkelser ikke er spesifisert i verneforskriftene, må nasjonalparkstyret her benytte seg av forskriftenes generelle dispensasjonsbestemmelser, jf. Naturmangfoldlovens 48. Vurdering Søknaden er vurdert i samsvar med: Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark, av Saksbehandler Ulf Ullring Side 2 av 7

3 Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernomnråde, av Forskrift om vern av Dokkfaret landskapsvernomnråde, av Forskrift om vern av Hersjømyrin naturreservat, av Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven), LOV nr. 100 Lavtflygingen vil ifølge vedlagte kart berøre verneområdene Langsua NP, Hersjømyrin NR, Espedalen LVO, Dokkfaret LVO. Også Hynna NR berøres og Fylkesmannen i Oppland har vurdert flygingen der. Det råder et generelt forbud mot lavtflyging under 300m over bakken i alle de berørte verneområdene, med unntak for forsvarets nødvendige lavtflyging. Spesifiserte bestemmelser for lavtflyging finnes ellers bare i forbindelse med transportoppdrag og beitebruk/reindrift/dyretelling. Denne saken må derfor vurderes etter de generelle dispensasjonsbestemmelsene i tråd med naturmangfoldlovens 48, på lik linje med forskning generelt. Etter 48 må to problemstillinger avklares: 1) Er tiltaket slik det skal utføres i strid med verneformålet, og kan det påvirke verneverdiene nevneverdig? I nasjonalparken og landskapsvernområdene er det en del av verneformålet at «allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging». Lavtflygingen vil åpenbart forstyrre naturopplevelsen for friluftsbrukere og således være i konflikt med verneformålet. Under sårbare perioder for vilt og beitedyr, spesielt fugleliv, vil også påvirkningen på viktige verneverdier kunne være nevneverdig og således i konflikt med verneformålet. Utenom de sårbare periodene, såpass langt ut på høsten som nå når hekke-, yngle- og beitesesongen er avsluttet, og høstferien og den mest intensive jaktperioden er overstått, så vil verken friluftsliv eller vesentlige verneverdier kunne bli nevneverdig berørt, selv om enkeltindivid som opplever direkte overflyging kan oppleve det som stressende mens det står på. Overflygingen skjer i løpet av kun noen få minutter, dvs. at stressituasjonen vil være kortvarig og ikke lang nok til å utløse kronisk stress. Denne lite sårbare perioden varer fram til rovfugl i høyfjellet, bl.a. kongeørn, igjen søker seg til hekkelokalitetene, normalt fra og med februar. 2) Foreligger det så vesentlige samfunnsinteresser at det gjør tiltaket nødvendig? Kartleggingen er en del av en nasjonal kartlegging med nytteverdi for en lang rekke forvaltningsområder, så som reindrift og beitebruk, og for generell kunnskapsinnhenting om naturgrunnlaget i verneområdene. I retningslinjene for NGUs lavtflyging heter det at «gjennomføring av geofysisk kartlegging av landarealet, der også verneområdene inngår, er å anse som en vesentlig samfunnsinteresse. Skal vi ha berggrunnskart over hele Norges areal, så må man også kartlegge i verneområder. Under vurderingen av lavtflygingens nødvendighet heter det at «kartleggingen ikke kan gjennomføres på en rasjonell måte med andre metoder». Forutsetningene til å gi dispensasjon etter 48 er som vi ser tilstede. Jeg anser også informasjonen fra NGU og om aktuelle verneverdier som tilstrekkelig til å vurdere tiltaket etter naturmangfoldlovens 8-12, jf. 8. Den samlede økosystemvirkningen (nml 10) av den omsøkte flygingen vil i forsvinnende liten grad påvirke verneverdier i våre verneområder om den foregår nå utover høsten, dvs. utenom hekke- og yngletid, og utenom perioder hvor områdene er hyppig brukt til friluftsliv. Flygingen forgår Saksbehandler Ulf Ullring Side 3 av 7

4 med dertil egnet utstyr, og vil ikke etterlate varige spor, jf. nml 11 og 12. Slik flyging er så spesiell og forekommer så sjelden at den er å anse som en engangshendelse og vil derfor neppe skape uheldig presedens. På bakgrunn av dette og med gitte vilkår mener jeg at flygingen kan tillates. Klage Vedtaket kan klages inn for Miljødirektoratet av parter i saken eller andre som har rettslig klageinteresse med en frist på 3 uker, jf. forvaltningslova 28. En eventuell klage skal rettes til Miljødirektoratet, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre. Med hilsen Ulf Ullring nasjonalparkforvalter Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift Kopi til: Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev Gausdal fjellstyre Vestringsvegen ØSTRE GAUSDAL Fron fjellstyre 2643 SKÅBU Øystre Slidre kommune Tingvang, Bygdinvegen Heggenes Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Sør-Fron kommune Kommunevegen Sør-Fron Gausdal kommune Vestringsvegen Østre Gausdal Nord-Fron kommune Nedregate Vinstra Øystre Slidre fjellstyre Bygdinvegen HEGGENES Nord-Aurdal kommune Postboks Fagernes Saksbehandler Ulf Ullring Side 4 av 7

5 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dispensasjon - Langsua nasjonalpark m.fl. verneområder - Flyging under 300 m over verneområder - Norges Geologiske Undersøkelser Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Norges geologiske undersøkelser (NGU) tillatelse til lavtflyging med fly under 300 m over bakken i Langsua nasjonalpark, Hersjømyrin naturreservat, Espedalen landskapsvernområde og Dokkfaret landskapsvernområde i forbindelse med magnetisk, geofysisk og radiometrisk kartlegging. Dispensasjonen fra flyforbudet er gitt med hjemmel i de generelle dispensasjons-bestemmelsene for Langsua NP, Espedalen LVO og Dokkfaret LVO 4, og for Hersjømyrin NR 8, jf. naturmangfoldlovens 48. Følgende vilkår gjelder: Tillatelsen gjelder umiddelbart og fram til 1. februar Flyging bør unngås på helgedager. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Norges geologiske undersøkelser (NGU) ønsker dispensasjon fra flyforbudet under 300 m over bakkenivå for måling av berggrunnsgeologien med magnetiske, radiometriske og geofysiske målinger Saksbehandler Ulf Ullring Side 5 av 7

6 med fly. Elektromagnetiske målinger for måling av malmpotensialet er ikke inkludert i det omsøkte måleoppdraget. Terrenget skal draperes (dekkes) av målinger langs linjer NNV-SSØ med 400 meters avstand. I noen områder kan det bli aktuelt å fly VSV-ØNØ gående krysslinjer med 4 km avstand for kalibrering av profilene. Det er nødvendig å fly lavt for å få best mulig kvalitet på målingene, slik at målehøyden vil variere mellom 60 m (minimum) og ca m (maksimum). Det benyttes fly til målinger over nasjonalparker og verneområder og andre områder der samfunnet ikke trenger detaljert informasjon for f.eks. planlegging av tunneler og mineralforekomster. Målinger fra småfly gir dessuten vesentlig mindre støy enn tilsvarende målinger fra helikopter. De vil også fly i en periode da dette medfører minst ulempe for naturen og brukere av verneområdene. Fylkesmennene i Hedmark og Sør-Trøndelag ønsker derfor at NGO utfører lavtflygingen over deres verneområder i perioden oktober-november. Målingene skal først og fremst danne et grunnlag for oppdatering av den nasjonale berggrunnkartleggingen, men gir også informasjon om radioaktivitet mm. NGU har det nasjonale ansvaret for å kartlegge berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser i Norge ( herunder «geologisk mangfold» ( geologisk-mangfold) som i følge Naturmangfold-loven inngår i begrepet naturmangfold (Se nml 3j,k, 35 og 37). Ettersom store deler av fastlands-norge er dekket med løsmasser må det utføres geofysiske målinger fra fly og helikoptere for å kunne lage berggrunnskart. De har ambisjoner om å dekke hele landet med slike målinger. Det finnes egne retningslinjer for søknader om lavtflyging i regi av NGU (Retningslinjer ved behandling av søknader om lavtflyving i verneområder i forbindelse med geofysisk kartlegging i regi av Norges geologiske undersøkelse, utstedt i brev fra Klima- og miljødepartementet den 14. august 2014 ). Vurdering Lavtflygingen vil ifølge vedlagte kart berøre verneområdene Langsua NP, Hersjømyrin NR, Espedalen LVO, Dokkfaret LVO. Også Hynna NR berøres, og Fylkesmannen har vurdert flygingen her. Det råder et generelt forbud mot lavtflyging under 300m over bakken i alle de berørte verneområdene, med unntak for forsvarets nødvendige lavtflyging. Spesifiserte bestemmelser for lavtflyging finnes ellers bare i forbindelse med transportoppdrag og beitebruk/reindrift/dyretelling. Denne saken må derfor vurderes etter de generelle dispensasjonsbestemmelsene i tråd med naturmangfoldlovens 48, på lik linje med forskning generelt. Etter 48 må to problemstillinger avklares: 1) Er tiltaket slik det skal utføres i strid med verneformålet, og kan det påvirke verneverdiene nevneverdig? I nasjonalparken og landskapsvernområdene er det en del av verneformålet at «allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging». Lavtflygingen vil åpenbart forstyrre naturopplevelsen for friluftsbrukere og således være i konflikt med verneformålet. Under sårbare perioder for vilt og beitedyr, spesielt fugleliv, vil også påvirkningen på viktige verneverdier kunne være nevneverdig og således i konflikt med verneformålet. Saksbehandler Ulf Ullring Side 6 av 7

7 Utenom de sårbare periodene, såpass langt ut på høsten som nå når hekke-, yngle- og beitesesongen er avsluttet, og høstferien og den mest intensive jaktperioden er overstått, så vil verken friluftsliv eller vesentlige verneverdier kunne bli nevneverdig berørt, selv om enkeltindivid som opplever direkte overflyging kan oppleve det som stressende mens det står på. Overflygingen skjer i løpet av kun noen få minutter, dvs. at stressituasjonen vil være kortvarig og ikke lang nok til å utløse kronisk stress. Denne lite sårbare perioden varer fram til rovfugl i høyfjellet, bl.a. kongeørn, igjen søker seg til hekkelokalitetene, normalt fra og med februar. 2) Foreligger det så vesentlige samfunnsinteresser at det gjør tiltaket nødvendig? Kartleggingen er en del av en nasjonal kartlegging med nytteverdi for en lang rekke forvaltningsområder, så som reindrift og beitebruk, og for generell kunnskapsinnhenting om naturgrunnlaget i verneområdene. I retningslinjene for NGUs lavtflyging heter det at «gjennomføring av geofysisk kartlegging av landarealet, der også verneområdene inngår, er å anse som en vesentlig samfunnsinteresse. Skal vi ha berggrunnskart over hele Norges areal, så må man også kartlegge i verneområder. Under vurderingen av lavtflygingens nødvendighet heter det at «kartleggingen ikke kan gjennomføres på en rasjonell måte med andre metoder». Forutsetningene til å gi dispensasjon etter 48 er som vi ser tilstede. Jeg anser også informasjonen fra NGU og om aktuelle verneverdier som tilstrekkelig til å vurdere tiltaket etter naturmangfoldlovens 8-12, jf. 8. Den samlede økosystemvirkningen (nml 10) av den omsøkte flygingen vil i forsvinnende liten grad påvirke verneverdier i våre verneområder om den foregår nå utover høsten, dvs. utenom hekke- og yngletid, og utenom perioder hvor områdene er hyppig brukt til friluftsliv. Flygingen forgår med dertil egnet utstyr, og vil ikke etterlate varige spor, jf. nml 11 og 12. Slik flyging er så spesiell og forekommer så sjelden at den er å anse som en engangshendelse og vil derfor neppe skape uheldig presedens. På bakgrunn av dette og med gitte vilkår mener jeg at flygingen kan tillates. Saksbehandler Ulf Ullring Side 7 av 7