Dispensasjon - Dokkfaret LVO - Utvidelse av seterløkka på Grytsætra gbnr 69/1 - Iver Prestrud

Transkript

1 Postadresse Besøksadresse Vestringsvegen Østre Gausdal Kontakt Sentralbord: +47 Direkte: Iver Presterud Saksbehandler Ulf Ullring Vår ref. 2019/ Deres ref. Dato Dispensasjon - Dokkfaret LVO - Utvidelse av seterløkka på Grytsætra gbnr 69/1 - Iver Prestrud Langsua nasjonalparkstyre gir Iver Prestrud tillatelse til å gjerde inn et utmarksområde til hamning ved siden av sin seterinnmark, slik som vist på kart vedlagt søknaden. Det gis også tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med oppsettingen av gjerdet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Dokkfaret LVO 3 pkt. 1.3 e) og 6.3 c). Følgende vilkår gjelder: - Arbeidet skal gjennomføres i Kratt kan ryddes for å få satt opp gjerdet og for å bedre framkommeligheten, men furutrær skal ikke skades. - Det skal ikke etabeleres salte- eller foringsplass på eller umiddelbart ved noen av furutrærne, slik at trærnes rotsystem skades av unormal høy tråkkbelastning. - Det skal ikke brukes kunstgjødsel eller sprøytemidler på arealet da det ikke er godkjent som et dyrket areal. - Gjerdemateriale som ikke blir brukt, eller som har forfalt på grunn av manglende vedlikehold skal fjernes. Går området ut av bruk, så skal gjerdet fjernes. Med hilsen Ulf Ullring nasjonalparkforvalter Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift Kopi til: Gausdal fjellstyre Vestringsvegen ØSTRE GAUSDAL Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev Fylkesmannen i Innlandet Postboks LILLEHAMMER Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Langsua Hersjømyrin, Kjølaåne, Oppsjømyra, Røssjøen, Skardberga Dokkfaret, Espedalen, Haldorsbu, Storlægeret

2 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua nasjonalparkstyre 11/ Sak - Dokkfaret LVO - Utvidelse av seterløkka på Grytsætra gbnr 69/1 - Iver Prestrud Innstilling fra forvalter Langsua nasjonalparkstyre gir Iver Prestrud tillatelse til å gjerde inn et utmarksområde til hamning ved siden av sin seterinnmark, slik som vist på kart vedlagt søknaden. Det gis også tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med oppsettingen av gjerdet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Dokkfaret LVO 3 pkt. 1.3 e) og 6.3 c). Følgende vilkår gjelder: - Arbeidet skal gjennomføres i Kratt kan ryddes for å få satt opp gjerdet og for å bedre framkommeligheten, men furutrær skal ikke skades. - Det skal ikke etabeleres salte- eller foringsplass på eller umiddelbart ved noen av furutrærne, slik at trærnes rotsystem skades av unormal høy tråkkbelastning. - Det skal ikke brukes kunstgjødsel eller sprøytemidler på arealet da det ikke er godkjent som et dyrket areal. - Gjerdemateriale som ikke blir brukt, eller som har forfalt på grunn av manglende vedlikehold skal fjernes. Går området ut av bruk, så skal gjerdet fjernes. Vedtak: Enstemmig. --- slutt på innstilling --- Saksopplysninger Iver Prestrud har sendt inn en søknad (arkivnr. 2019/ ) om tillatelse til å utvide seterløkka på Grytsætra i Dokkfaret LVO. Dette er begrunnet med et behov for vann og skygge for beitedyr som han har gående på seterlykkja sommerstid. Eksisterende seterlykkje er helt uten naturlig skygge og åpent vann. Vanntilførselen har blir løst med en vannslange fra et tjern ovenfor setra, men i tørre somre fungerer dette dårlig. Å utvide kvea nordover langs veien vil løse problemet, da det finnes store furutrær som gir skygge, og en bekk som også i den tørre sommeren i fjor hadde vann. Tilleggsopplysninger: - Eksisterende inngjerding er privat eid, mens utvidelsen blir et feste i statsallmenningen. Saksbehandler Ulf Ullring Side 2 av 5

3 - Eksisterende inngjerding er ei gammel oppdyrka seterlykkje, mens nyinngjerdingen ikke skal dyrkes opp. Nasjonalparkforvalteren var på befaring på stedet sammen med daglig leder i Gausdal fjellstyre 3. juni 2019, bekk Saksbehandler Ulf Ullring Side 3 av 5

4 Verneforskrift og forvaltningsplan Hjemmelsgrunnlag: Forskrift om vern av Dokkfaret landskapsvernområde (FOR ) Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven/nml.) (LOV ) Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat, hvor Fylkesmannen i Innlandet er forvaltningsmyndighet. Formålet med Dokkfaret LVO er bl.a. å ta vare på et natur- og kulturlandskap med stor økologisk verdi, kulturell verdi og opplevelsesverdi, samt ta vare på biologisk mangfold/naturmangfold, seterbebyggelse og setervoller herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite- /slåttemark, og arter knyttet til disse (jf. 1 i verneforskriftene for Dokkfaret LVO). I landskapsvernområdet må det ikke gjøres tiltak som vil endre det verne landskapet sitt særpreg eller karakter vesentlig ( 3 pkt. 1.1). Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid etter søknad gi tillatelse til oppføring av nye bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendig for jordbruksformål, herunder gjerding utenfor setervoll og dyrkamark ( 3 pkt. 1.3 e). Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig ( 3 pkt. 2.1), men bestemmelsen er ikke til hinder for beiting ( 3 pkt. 2.2 a). Rydding av kratt er tillatt i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriften for området 3 pkt. 6.1). Nasjonalparkstyret kan imidlertid gi tillatelse til motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og oppsetting av gjerder ( 3 pkt. 6.3 c), og ved vedhogst og rydding av kratt ( 3 pkt. 6.3 d). Vurdering Som det framgår av forrige kapittel finnes hjemmel i forskriftene for å tillate tiltaket. Kunnskapen om tiltaket og om verneverdier i området og eventuelle effekter på dem er tilstrekkelig til å vurdere tiltaket, jf. naturmangfoldlovens 8 og 9. Området som søkeren ønsker å gjerde inn har store og gamle furutrær som særpreger landskapet i området. Det er også nettopp trærnes størrelse og kronevidde som gjør området egnet til å gi dyr skygge. Svært stor tråkkslitasje kan skade trærnes røtter og dermed også deres livslengde, men med mindre man etablerer salt-, drikke- eller foringsplass under dem vil slik alvorlig slitasje neppe oppstså, Saksbehandler Ulf Ullring Side 4 av 5

5 så dette bør være et premiss. Området har svært lav beiteverdi, og dyra vil først og fremst bruke det til å finne skygge og til å gå fram og tilbake etter vann. Over tid vil det utvikle seg mer gras i området, men det er med dette tiltaket ikke på noen måte snakk om oppdyrking. Det kan nok tenkes flere løsninger på tilgangen til skygge og vann for dyra. Tidligere slapp man dyra utenfor dagens lykkje, slik at de fritt kunne finne både skygge og vann, og dette er fortsatt fullt mulig. Det er nærliggende å tro at de ofte ville ha drukket av den samme bekken og ligget under de samme trærne, slik at effekten på landskapet ville være om lag den samme. Effekten av beitedyr rundt setervollen er også noe vi ønsker å opprettholde i landskapsvernområdet, for å bevare dette kulturlandskapet som er en viktig del av verneformålet her. Vi aksepterer også at dagens seterbrukere gjør andre tilpasninger på setra enn tidligere for å opprettholde driften, så lenge dette fremmer verneformålet, noe vi mener det gjør her. Det er ikke søkt om oppdyrking av dette arealet, og det skal derfor ikke tillates bruk av kunstgjødsel eller sprøytemidler på arealet. Gjerdemateriale som ikke blir brukt, eller som har forfalt på grunn av manglende vedlikehold bør fjernes av hensyn til dyrevelferd. Går området ut av bruk, så skal gjerdet fjernes. Den omsøkte løsningen er enkel å etablere, medfører små og reversible inngrep, og vil med gitte vilkår ikke ha nevneverdig innvirkning på verneverdier i verneområdet, jf. nml 10 og 12, og kan derfor etter forvalterens syn tillates. Saksbehandler Ulf Ullring Side 5 av 5