Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre. Merknader Protokollen er godkjent av leder, etter avtale om dette med AU.

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 09:00 Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Olav Olstad Leder Liv Solveig Alfstad Medlem Kjell Berge Melbybråten Nestleder Merknader Protokollen er godkjent av leder, etter avtale om dette med AU. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Marit Vorkinn nasjonalparkforvalter Ulf Ullring nasjonalparkforvalter Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Olav Olstad (sign.) styreleder

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 19/2015 ST 20/2015 ST 21/2015 ST 22/2015 ST 23/2015 ST 24/2015 ST 25/2015 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll/innkalling 2003/4333 Sak - Langsua nasjonalpark - Taksering av vilt - Øystre Slidre Fjellstyre Sak - Haldorbu lvo - Vedlikehold av vassverk og vannledning Vesle Skag vassverk Sak - Dokkfaret landskapsvernområde- Utbedring av campingplass - A/L Liumsetervegen Sak - Haldorbu landskapsvernområde - Dispensasjon Treningsfelt for fuglehund ved Storeskag - Øystre Slidre jeger- og fiskeforening Sak - Espedalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Utbedring av Revsjøvegen - Gausdal fjellstyre Sak - Langsua nasjonalpark - Espedalen lvo - Dispensajon - Bygging av ny bru over Revåa DNT Oslo og Omegn 2015/ / / / / /2838

3 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 20/ Sak - Langsua nasjonalpark - Taksering av vilt - Øystre Slidre Fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Øystre Slidre Fjellstyre tillatelse til rypetaksering med bruk av løs hund i henhold til søknad. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i 3, pkt 3.3 c i verneforskriften for Langsua nasjonalpark. Dispensasjonen er gitt på følgende vilkår: For de 5 linjene det foreligger tillatelse for (jfr. kart vedlagt søknaden), utvides gjeldende dispensasjon (sak 104/2013) til å omfatte også høsten For de to nye linjene (jfr. kart vedlagt søknaden) gjelder dispensasjonen høsten 2015 og All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) varsles før taksering starter. Rapport om resultatet av takseringen skal sendes til nasjonalparkstyret etter gjennomføring. Det forutsettes at det er gitt tillatelse etter hundeloven fra kommunene og samtykke fra grunneier. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Øystre Slidre fjellstyre søker om linjetaksering av rype i Langsua nasjonalpark. Det er gjennomført taksering av lirypebestanden i Øystre Slidre siden 1996, fra 2008 som linjetaksering. Linjetaksering gjennomføres ved at personer med fuglehund følger faste linjer i terrenget og registrererer oppflukt. Ut fra dette begrenes bestandstetthet og kyllingproduksjon. Metoden brukes nå i de fleste store forvaltningsområder i Norge. Øystre Slidre fjellstyre søker om å benytte 7 takseringslinjer som går inn i Langsua nasjonalpark (se vedlagte kartutsnitt). Nasjonalparkstyret har tidligere gitt tillatelse til taksering av 5 av linjene for perioden

4 (sak 4/2013, sak 104/2013). Øystre Slidre Fjellstyre søker nå om å utvide perioden for taksering langs disse 5 linjene til 2016, og søker samtidig om taksering langs to nye linjer for 2015 og Dvs. at det søkes taksert langs 7 linjer både i 2015 og Figurene viser de deler av takseringslinjene som ligger innenfor Langsua nasjonalpark. Blå linjer er linjer nasjonalparkstyret har gitt tillatelse til å benytte t.o.m. 2015, men som det nå søkes om å benytte også i Røde linjer er linjer det søkes om tillatelse til å bruke i 2015 og (Linjene er lagt inn på kart av saksbehandler etter kart vedlagt søknad. Kvaliteten på innskannet kart i søknad er ikke av en slik kvalitet at de kan kopieres inn i i saken).

5 Søknaden er vurdert i samsvar med: Verneforskrift for Langsua nasjonalpark av 11. mars 2011 (276) Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldlova) av 19. juni 2009 Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Langsua nasjonalpark (jf. 1 i verneforskriften) er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Formålet med nasjonalparken er videre å ta vare på: - et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper som myr, ferskvann/våtmark, urskog/gammelskog, høgstaudebjørkeskog, kalkrike områder i fjellet, rasmark og naturbeitemark - vakre og egenartede landskap - særpregede kvartærgeologiske forekomster - kulturminner I verneforskriften for Langsua nasjonalpark 3 pkt 3.1 heter det: Dyrelivet, medregnet hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Nasjonalparkstyret kan imidlertid gi tillatelse til taksering av vilt etter 3 pkt. 3.3 bokstav c. All ferdsel skal for øvrig skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner ( 3 pkt. 5.1). Vurdering I forbindelse med verneplanprosessen som nylig er gjennomført, ble det gjennomført en rekke kunnskapsutredninger. Disse er seinere supplert med biologiske kartlegginger og sårbarhetsvurderinger for rovfugl. Kunnskapsgrunnlaget for en beslutning vurderes til å være godt (nml 8), slik at føre-varprinsippet ikke kommer til anvendelse (nml 9). Taksering av vilt kan føre til forstyrrelser av viltet, og kan dermed være i strid med verneformålet. Takseringen langs de linjene det allerede er gitt tillatelse til, foregår på høsten. Det forutsettes at taksering langs nye linjer også vil foregå på høsten. Dette er en mindre sårbar periode for fuglelivet enn tidligere på sesongen. Det antas derfor at taksering langs de nye linjene ikke vil medføre nevneverdig belastning på verneverdiene. Det er heller ikke registrert negative effekter for naturverdiene av de takseringer som er foretatt tidligere (nml 10). Ferdsel til fots vil i minimal grad kunne føre til mijløforringelse, og prinsippet om kostnadsdekning (nml 11) vurderes som ikke relevant for denne søknaden. Det bør settes et generelt vilkår om varsom ferdsel (nml 12). Forvalter mener etter en samlet vurdering at dispensasjon kan innvilges med gitte vilkår.

6 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksframlegg Arkivsaknr: 2015/ Saksbehandlar: Ulf Ullring Dato: Utval Utvalssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 21/ Sak - Haldorbu lvo - Vedlikehald av vassverk og vassledning - Vesle Skag vassverk Forvaltars innstilling Vesleskag vassverk får løyve til motorferdsel på barmark i samband med vedlikehald av brønn og vassledning for stølslaget Vesleskag i Øystre Slidre. Løyvet er gitt etter 4 Generelle dispensasjonsreglar i verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde. Vilkår for løyvet: Kjøyringa i terrenget skal haldast på eit minimum, tilpassa arbeidet som skal gjerast. Ein skal nytte kortast mogleg kjøyrestrekning inn og ut mellom bilvegen og vassledningen/brønnen og så følgje vassledningen. Ein skal nytte kjøretøy som setter minst mogleg spor etter seg i terrenget. Ved naudsynt graving, skal ein pynte etter seg så godt det lar seg gjere. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Saksopplysningar Det er i Haldorbu landskapsvernområde eit lite vassverk for stølslaget Vesleskag. Vesleskag ligg ikkje i noko verneområde, men brønnen og meir enn halvparten av vassledningen, inkludert luftekummar, ligg i Haldorbu lvo. Vesleskag vassverk har 7 eigarar, og forsyner stølar og beitedyr på stølslaget Vesleskag med nødvendig vatn om sumaren. Eigarane har hatt kontrakt med Statskog sidan I samband med vedlikehald, må vassverket ha adgang til å kome fram til brønnen og vassledningen med utstyr for å få gjort naudsynt arbeid. Det vil som oftast vere tale om handarbeid, men det kan også vere naudsynt med annan reiskap, til dømes traktor eller ei mindre gravemaskin. Dei søkjer difor om løyve til motorferdsel på barmark frå bilvegen og fram til brønnen, og etter vassledningen om dette syner seg naudsynt. Vedlagte kart syner vassledningen og korleis han ligg i høve til bilvegen.

7 Vernereglar og verneformål Søknaden er vurdert i samsvar med: FOR Forskrift om vern av Haldorbu landskapsvernområde, Øystre Slidre kommune, Oppland LOV Lov om forvaltning av naturens mangfald (Naturmangfaldloven) Formålet med Haldorbu landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevingssverdi, og som er identitetsskapande. Vidare er formålet å ta vare på biologisk mangfald som pregar landskapet, inkludert naturtypar som naturbeitemark, myr, slåttemyr, ferskvann/våtmark og arter knytt til disse (jf. verneforskrifta for Haldorbu landskapsvernområde 1). Vidare skal ålmenta ha høve til natur- og landskapsoppleving gjennom utøving av naturvennleg og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Motorferdsel til lands og til vatn og i lufta under 300 m frå bakken er forbode (jf. 3 pkt. 6.1). Vernereglane er ikkje til hinder for naudsynt vedlikehald av anlegg og innretningar, jf. 3 pkt. 1.2b), men ingen unntak frå forbodet mot motorferdsel for vedlikehald av vassverk finnast, jf. 3 pkt. 6.2 og 6.3. Det næraste ein kjem er heimelen for motorferdsel i samband med boring etter vatn ( 3 pkt. 6.3s)). En eventuell dispensasjon må i så fall gjerast etter 4 Generelle dispensasjonsreglar jf. 48 i naturmangfaldlova (nml). Vurdering Alle terrenginngrep er i utganspunktet forbodet i Haldorbu lvo, jf. vernereglane 3 pkt Men det er unntak, og det er ein direkte heimel i vernereglane for vedlikehald av eksisterande anlegg og innretningar, jf. 3 pkt. 1.2, og her høyrer vassverk med brønn og vassledning. Sjølve vedlikhaldet er altså ikkje søknadspliktig. Motorferdsel i samband med tiltaket er derimot søknadspliktig. Vassledningen går parallelt med bilvegen til Storeskag, men noe ute i terrenget, for det meste på austsida (sjå kart), slik at arbeid på vassanlegget krev dispensasjon frå motorferdselforbodet. Men det finnast ingen heimel i reglane for motorferdsel som samsvarer med heimelen for vedlikehald av vassanlegget. Det finnast ein heimel for motorferdsel i samband med nyetablering av brønn/vassanlegg jf. 3 pkt. 6.3s), men ikkje for vedlikehald av eksisterande anlegg. Ein må her difor vurdere tiltaket etter 4 Generelle dispensasjonsreglar, jf. nml 48. Her er det eit krav om at tiltaket skal vere naudsynt, ikkje er i strid med verneformålet og ikkje kan påvirke verneverdiane nemneverdig. Stølsdrift er ein del av verneformålet i Haldorbu lvo, og vassforsyning til stølene er naudsynt i samband med dette stølsdrift utan vann er ikkje mogleg. Dei fleste stølar har difor eigen brønn eller er med i eit lokalt vassverk. Brønnen vil som regel måtte vere lokalisert ute i terrenget med vassledning ned til stølen, både av hensyn til ein god vasskjelde og av hensyn til naturleg fall på vassledningen. Vedlikehald av brønnen og vassledningen vil i stor grad utførast manuelt vert det opplyst, men det kan vere naudsynt med bistand frå ein liten gravemaskin eller traktor Ein har god kunnskap (jf.-nml 8 og 9) både om dette tiltaket gjennom søknad, telefonsamtale med søkar og personleg lokalkjennskap, og ein har god kunnskap om verneverdiane i området gjennom omfattande utgreingsarbeid før vernet, samt oppdaterte registreringar i aktuelle databaser. Ingen sårbare naturtypar eller artar er registrerte. Heller ikkje kulturminner. Motorferdsel i samband med det vedlikehaldet av vassverket vurderast ikkje å komme i strid verken med verneformålet eller verneverdiar, og er ikkje av ein art eller omfang som vil ha nokon vesentleg innverknad på økosystemet som heilheit ( 10). Ein set her som ei føresetnad at ein nyttar miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar ved utføring av tiltaket ( 11og 12). Bruk av traktor, liten gravemaskin eller annan doning tilpassa formålet kan difor tillatast i samband med vedlikehald av Vesleskag vassverk.

8 Figuren viser Vesleskag vassverk. Svart tynn strek viser vassledningen, 1 er brønnen, og 2 er luftekummer.ig

9 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 22/ Sak - Dokkfaret landskapsvernområde- Utbedring av campingplass - A/L Liumsetervegen Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir A/L Liumsetervegen tillatelse til utbedring av campigplassen ved Revåa som beskrevet i søknaden av Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriftene for henholdsvis Dokkfaret landskapsvernområde 4, og naturmangfoldlova 48. Det forutsettes at tillatelse er gitt fra grunneier og evt. kommunen. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger A/L Liumsetervegen har søkt om å utbedre campingplassen ved Revåa (se figur 1). A/L Liumsetervegen drifter vegstrekningen fra Holsbru til Liomseter, inkludert fire campingplasser på strekningen. Dette er enkle campingplasser som er åpne sommerstid. Det er utedoer på alle plasser, men ikke tilgang til strøm. Plassene ble opprettet i forbindelse med reguleringen av «villcampingen» langs veien gjennom Dokkfaret. Campingvogner og bobiler må benytte disse plassene ved overnatting. Plassene er mye benyttet, og velfungerende. En av campingplassene er ved Revåa, der plassen er inngjerdet. Arealet på Revåa, innenfor gjerdet, er relativt dårlig utnyttet. Det er derfor ønskelig å fjerne noe bjørk/vier, og rydde/planere opptil 10 plasser til. Det er her snakk om enkel underplanering og påkjøring av grus der campingvogner/bobiler skal stå. Dette grepet vil øke kapasiteten på plassen, slik at camping med bobiler og campingvogner langs vegen unngås.

10 Figur 1. Campingplassen ved Revåa er markert med rød sirkel Eks. gjerde Område som ønskes opparbeidet Figur 2 Campingplassen ved Revåa(avgrenset av veg, Revåa og gjerde)

11 Søknaden er vurdert i samsvar med: Verneforskrift for Dokkfaret landskapsvernområde av 11. mars 2011 (279) Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldlova) av 19. juni 2009 Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Dokkfaret landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på store, sammenhengende naturområder med et rikt dyre- og planteliv med stor økologisk verdi, som preger landskapet, samt ta vare på naturens mangfold, herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite-/slåttemark og arter knyttet til disse (jf. 1 i forskriftene for landskapsvernområdet). I utgangspunktet må det ikke gjøres tiltak som kan endre det verna landskapet sitt særpreg eller karakter vesentlig, jf. verneforskriftens 3. Samtidig gir samme paragraf pkt. 1.2 e mulighet for hensetting/parkering av campingvogner og bobiler på areal som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplan. Forskriften hjemler imidlertid ikke opparbeiding av campingplass, slik at søknaden må vurderes etter de generelle dispensasjonsbestemmelsene, jfr. forskriftens 4 og 48 i naturmangfoldlova. I tillegg til verneforskriften må forvaltningsmyndigheten legge til grunn naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper (nml 8-12) i sin vurderinger, jf. nml 7 om prinsipper for offentlig beslutningstakig. Vurdering Dispensasjon etter Naturmangfoldlovas 48 kan kun gis dersom tiltaket ikke strider mot formålet mot vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Formålet med Dokkfaret landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på store, sammenhengende naturområder med et rikt dyre- og planteliv med stor økologisk verdi, som preger landskapet, samt ta vare på naturens mangfold, herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite-/slåttemark og arter knyttet til disse. Opparbeiding av en campingplass er i utgangspunktet ikke i samsvar med formålet for landskapsvernområdet. De fire campingsplassene langs Liomsetervegen er imidlertid opprettet for å kanalisere campingen til noen utpekte plasser, slik at belastningen på naturverdiene i området totalt sett blir mindre. Arealet som ønskes opparbeidet ligger også innenfor eksisterende plass, avgrenset med gjerde. Det er altså ikke snakk om å utvide plassen, men opparbeide den slik at kapasitetsutnyttelsen blir bedre. Tiltaket kan som sådan kan derfor ikke sies å være i strid med formålet med vernet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være ivaretatt gjennom verneplanprosessen som relativt nylig er gjennomført (nml 8). Føre-var-prinsippet (nml 9) kommer derfor ikke til anvendelse. I og med at tiltaket vil minimere camping utenfor avsatte plasser, vil tiltaket samla sett kunne være positivt for verneverdiene i landskapsvernområdet (nml 10). Tiltaket er lite, og prinsippet om kostnadsdekning ved miljøforringelse (nml 11) vurderes ikke som relevant i denne sammenheng. Frakt av grus vil skje langs eksisterende vei, slik at prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (nml 12) ikke kommer til anvendelse. Tiltaket omfatter en begrenset opprusting av arealet innenfor eksisterende plass. Tiltaket vil derfor ha liten presedensvirkning. Forvalter mener etter en samlet vurdering at vilkårene for å dispensere fra naturmangfoldloven 48 er oppfylt, og anbefaler at dispensasjon innvilges.

12 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 23/ Haldorbu landskapsvernområde - Dispensasjon Treningsfelt for fuglehund ved Storeskag - Øystre Slidre jeger- og fiskeforening Forvalters innstilling Med hjemmel i forskrift om vern av Haldorbu landskapsvernområde 4, gir Langsua nasjonalparkstyre Øystre Slidre fjellstyre dispensasjon til også i 2015 arrangere trening for fuglehunder etter samme opplegg som i 2014 i Haldorbu landskapsvernområde, innenfor område vist på kart i henhold til søknad. Vilkår: Tiltaket skal foregå som en prøveordning i en avgrenset tidsperiode høsten Treningen skal foregå etter samme opplegg som i 2014, i tråd med søknaden. Eventuelle konsekvenser for beitenæringen og andre relevante erfaringer skal registreres, vurderes og innrapporteres til nasjonalparkstyret. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Med hjemmel i forskrift om vern av Haldorbu landskapsvernområde 4 Generelle dispensasjonsreglar, jf. nml 48, ga Langsua nasjonalparkstyre Øystre Slidre fjellstyre dispensasjon til å arrangere trening for fuglehunder ved Storeskag i Haldorbu landskapsvernområde innenfor et område mellom Vesleskag, Storeskag og Bjønnhaug, og avgrenset av bilveien til Storeskag og elvene Etna og Veslåni, som vist på vedlagte kart. Dispensasjonen gjaldt for perioden Nasjonalparkstyret ga samtidig dispensasjon til midlertidig oppføring av lavvo i forbindelse med treningsperioden.

13 Fjellstyret har evaluert prøveåret for hundetrening 2014, og i den forbindelse bedt Skaget Bitihom Beitelag om uttale. Beitelaget har registrert at beitende sau trakk ut av området, som er et område med god beitekvalitet og med vanligvis mye sau ved sanketidspunktet på høsten. Med bakgrunn i erfaring fra forsøksåret 2014, ber beitelaget om at det gjennomføres et prøveår til for å se om dette var en tilfeldighet eller ikke, før endelig avgjørelse tas for deres del. De varsler om at om sauen også i 2015 trekker ut av treningsfeltet, så vil de ikke gå for en endelig godkjenning. Øystre Slidre fjellstyre har hatt denne saken oppe igjen til styrebehandling (sak 12/2015) og anbefalt at det gjennomføres et prøveår til. Fjellstyret søker derfor nasjonalparkstyret om godkjenning av et nytt prøveår i 2015 for hundetreningsfeltet. Vurdering Hjemmelsgrunnlag: FOR Forskrift om vern av Haldorbu landskapsvernområde, Øystre Slidre kommune, Oppland. LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven, nml) Formålet med Haldorbu landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende (jf. 1 i verneforskriftene). Videre er formålet å ta vare på og opprettholde et egenartet, åpent og vakkert naturog kulturlandskap der stølslandskapet med beitebruk, stølsbebyggelse og stølsvoller, kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapet sin egenart, og å ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som bl.a. naturbeitemark, myr og ferskvann/våtmark. Allmennheten skal også gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I landskapsvernområdene er jakthundtrening tillat til tider og i områder som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan. I utkast til forvaltningsplan fra 2009 er det bl.a. foreslått følgende retningslinjer for denne type ferdsel (s. 39): «I nasjonalparken og i landskapsvernområdene er det tatt et eget punkt om at jakthundtrening bare er tillatt i områder og til tider som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan»

14 «Det ligger flere felt for jakthundtrening i området, der det trenes ulike typer jakthunder. Aktiviteten må i forvaltningsplanprosessen vurderes i forhold til sårbart dyreliv, beiteområder for bufe, samt andre friluftsutøvere for å fastsette områder og perioder der disse aktivitetene skal kunne foregå.» Når forvaltningsplanen foreligger vil jakthundtrening være tillatt til tider og i områder som er godkjent i planen jf. verneforskriften 3 pkt Inntil forvaltningsplanen foreligger må det dispenseres for denne type aktivitet. Treningsperioden er planlagt i en tidsavgrenset periode på høsten, som en prøveordning for Forvaltningsplanen er nå under utarbeidelse og vi sanker inn erfaringer og synspunkter bl.a.fra beitenæringen. Det kan være godt å få med erfaringene fra et slik forsøk med fuglehundtrening i et beiteområde, for å se hvordan beitende sau forholder seg til det og hvorvidt samspillet hunder/jegere og beitedyr skaper merarbeid eller andre problemer for beitenæringen. Dette kan også komme andre områder til gode. Kunnskapen om området er godt dokumentert (nml 8). Det er gjennomført konsekvensutredninger for området i samband med verneplanprosessen. Det er dermed ikke behov for å ta i bruk «Føre-varprinsippet» (nml. 9). Sjansen for miljøskade vurderes som svært liten som følge av aktivitetene. Eventuell forsøpling må fjernes av tiltakshaver (nml 11). Med gitte vilkår vurderes tiltakene å være i samsvar med nml 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Forvalter mener at tiltaket kan gjennomføres uten nevneverdige virkninger på verneverdier i området, jf. nml 10 om samlet belastning for økosystemet. Vilkår gitt i 2014 var utelukkende knyttet til oppsetting og nedtaking av lavvo i forbindelse med hundetreningen. Det ble ikke søkt spesielt om dette i år, men jeg regner med at «samme opplegg» evt. også omfatter bruk av lavvo.

15 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 24/ Sak - Espedalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Utbedring av Revsjøvegen - Gausdal fjellstyre Forvalters innstilling Gausdal fjellstyre får tillatelse til å anlegge ei grøft 15m ut i terrenget som omsøkt for å fjerne overflatevann fra Revsjøvegen, som supplement til det normale vegvedlikehold som søknaden også beskriver. Vilkår: Vegen skal befares og diskuteres på stedet med nasjonalparkforvalteren før tiltaket iverksettes. Bilder skal tas for å dokumentere tiltaket - før, under og etterpå - og rapporteres inn til nasjonalparkstyret. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Gausdal fjellstyre søker om tillatelse til terrenginngrep i forbindelse med vedlikehold av Revsjøvegen.Fra brua over Stubben (mellom Øvre og Nedre Revsjøen) og inn til Revsjøplassen er det behov for Grøfting/grøfterensk og enkelte stikkrenner for å få til raskere opptørking av veien etter snøsmelting og nedbør. Dette er en strekning på ca. 1 km. Dagens bredde på veien vil bli beholdt. I et søkk på veien må det ei grøft ca. 15 meter ut i terrenget for å få avrenning fra veien (se bilde 1). Overskuddsmasse er tenkt fylt på ei eksisterende fylling, som også fungerer som parkeringsplass, langs Revsjøvegen, ca. 1,5 km unna (se bilde 2).

16 Bilde 1:Lokalitet for grøft i det skyggefulle søkket midt på bildet. Bilde 2: Overskuddsmassen fra grøfta spres her. Verneformål og vernebestemmelser

17 Vurdering Forvalterens konklusjon er at den omsøkte grøfta er et overkommelig og rimelig naturinngrep som kan tillates, og som i den kommende forvaltningsplanen bør beskrives som en del av normalvedlikeholdet av Revsjøvegen.

18 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 25/ Sak - Langsua nasjonalpark - Espedalen lvo - Dispensajon - Bygging av ny bru over Revåa - DNT Oslo og Omegn Forvalters innstilling DNT Oslo & Omegn får tillatelse til å gjenoppbygge brua over Revåa som omsøkt, til erstatning for brua som gikk tapt under en flom i Tillatelsen blir gittt med hjemmel i vernebestemmelsene for Langsua NP og Espedalen LVO 3 pkt. 1.3 c). Vilkår: Det skal brukes naturvennlige materiale, og både bygging og opprydding skal foregå på en naturvennlig måte, jf. naturmangfoldlovens 11 og 12. Vi forutsetter også de nødvendige tillatelser fra grunneier og andre myndigheter. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger DNT Oslo & Omegn søker om bygging av ny bru over Revåa til erstatning for den gamle som gikk tapt i sommerflommen Brua er et viktig ledd på ruta mellom Liomseter og Synstgardseter/bygda vinterstid. Den korter inn ruta for varetransport med snøskuter vesentlig, og bidrar således til å begrense motorferdselen vinterstid. Brua skal fundamenteres med betong på fast fjell på hver landside. Brubanen bæres av 3 stk impregnerte lysstolper ca. 13 meter lange. DNT Oslo og Omegn betaler materialene og fjellstyret bidrar med transport og arbeidskraft. Transporten av brumaterialene har Gausdal Fjellstyre tidligere søkt om og fått tillatelse til, og dette er nå utført. Byggingen av den nye brua skal skje på barmark sommeren 2015.

19 Verneforskrift og verneformål Søknaden er vurdert etter: FOR Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland FOR Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernområde, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Formålet med Langsua nasjonalpark er bl.a. å ta være på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde, og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua nasjonalpark 1). Videre skal allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse ( 3 punkt 3.1). All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner ( 3 punkt 5.1). Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende (jf. 1 i verneforskriftene). Videre er formålet å ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner m.m. utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, og å ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som bl.a. naturbeitemark og slåttemark. Allmennheten skal også gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Det kan gis tillatelse til gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade jf. 3 pkt. 1.3 c) i verneforskriften for både Langsua NP og Espedalen LVO, og til bygging av bruer og legging av klopper jf. 3 pkt. 1.3 f) for Langsua NP og 1.3 m) for Espedalen LVO. Vurdering Naturvennlig tilrettelegging for et enkelt friluftsliv fremmer friluftsliv som en del av verneformålet for både nasjonalparken og landskapsvernområdet jf. verneforskriftene 1, og brua er et ledd i dette. Kunnskapen om verneverdiene er godt kartlagt, jf. nml 8 og 9, og tiltaket kommer ikke i konflikt med noen av disse. Verneområdeforvaltningen er godt kjent med saken fra samtaler med DNT, og ser fordelene med at brua bygges opp igjen på eller ved stedet der den sto. Brua er viktig for vintertransporten til og fra Liomseter, og korter inn kjøreruta vesentlig. Det siste er også viktig for å holde motorferdselen vinterstid på et minimum, noe som også begrenser de totale naturpåvirkningene jf. nml 10.

20 I lys av dette ser forvalteren det som fordelaktig at brua gjenoppbygges, og det er klar hjemmel i vernebestemmelsene for å tillate dette, som redegjort for ovenfor. Vi har allerede gitt tillatelse til framkjøring av brumaterialer, kombinert med opprydding av gammelbruas «vrakgods». Vi forutsetter at byggematerialer er naturvennlige og at selve byggingen og oppryddingen etterpå foregår på en naturforsvarlig måte, jf. nml 11 og 12.