Møteprotokoll. Langsua Nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Transkript

1 Møteprotokoll Langsua Nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Skåbu Servicesenter - Rødhette og ulven Dato: Tidspunkt: 11:00 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Olstad Leder Jan Arild Berg Medlem Inger Torun Klosbøle Medlem Liv Solveig Alfstad Medlem Heidi Maurstad Medlem Kjell Berge Melbybråten Nestleder Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ole T. Muriteigen Medlem Jørand Ødegård Lunde Medlem Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Dorte-Ellen Fremmegård Ragnar Nordgreen Ole T. Muriteigen Jørand Ødegård Lunde Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Kjell Joar Rognstad Kjølv Falklev Stilling Nasjonalparkforvalter Statens naturoppsyn Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Møteprotokoll godkjent 22.mai 2013 Olav Olstad (styreleder) Jan Arild Berg (medl.) Heidi Maurstad(medl.) 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 36/2013 Godkjenning av protokoll/innkalling 2013/1158 ST 37/2013 Velkommen v/ vertskommune 2013/1158 ST 38/2013 ST 39/2013 ST 40/2013 ST 41/2013 ST 42/2013 ST 43/2013 ST 44/2013 ST 45/2013 ST 46/2013 ST 47/2013 Sak - Langsua nasjonalpark. Tildeling av tiltaksmidler fra DN i Drøfting av prioriteringer etter bestillingsmøte 2 Sak - Langsua nasjonalparkstyre. Tildeling av driftsmidler fra DN i 2013 Sak - Klage - Søknad om bruk av snøskuter i hht. dispensasjon gitt av Nord-Fron og Sør-Fron kommuner Sak - Langsua nasjonalpark- Søknad fra DNT Oslo og omegn om tillatelse til revarding av ruter Sak - Espedalen landskapsvernområde - Tillatelse (fornyet) til sommerkjøring fra Silvika til Mossjøbua sommeren 2013 Sak - Dokkfaret landskapsvernområde- Søknad om hogst og frakt av fyringsved - Tjyruverket 238/1 Sak - Dokkfaret landskapsvernområde - Søknad om utbedring av sankekve - Dock Beiteområde Sak - Espedalen landskapsvernområde - Søknad om graving og planering rundt Slivasshytta- Gausdal fjellstyre Sak - Espedalen landskapsvernområde - Søknad om endring av gitte tillatelser for transport av gravemaskin til Bødalsnysetra Sak - Langsua Nasjonalparkstyre - deltakelse i kommunedelplanarbeid (drøftingssak) 2012/ /7615 X 2013/ / / / / / / /2967 ST 48/2013 Referatsaker 2013/1158 RS Midler til forvaltning av nasjonalparker og tilhørende verneområder RS Haldorbu landskapvernområde, Langsua nasjonalpark - tillatelsese til transport av av varer og utstyr til Innbui, Øystre Slidre kommune RS RS RS RS RS Langsua nasjonalpark og Storlægeret landskapsvernområde - Tillatelse til skutertransport til hytte ved Røssjøkolltjernet - Etnedal Røde kors Espedalen landskapsvernområde - tillatelse til bruk av snøskuter til oppkjøring av trasè for telling av trekkelg Hersjømyrin naturreservat - Tillatelse til bruk av snøskuter fra Finnbølsbrenna til fiskebu i øyvassosen, Nord-Fron kommune Storlægeret landskapsvernområde - Tillatelse til transport av bagasje til seter på Rokvam Langsua nasjonalpark- tilltelse til av snøskuter til hytte gnr. 53/1 ved Fjelldokkvatnet RS Langsua nasjonalpark - Haldorbu landskapsvernområde - Tillatelse til bruk av snøskuter for utkjøring av saltstein - Øystre Slidre Sau og Geit RS Espedalen landskapsvernområde - Tillatelse til bruk av snøskuter til utkjøring av saltstein ved Storhøliseter, Sør- 2012/ / / /1990 X 2013/ / / / /760 2

3 RS RS RS Fron kommune Oppsjømyra naturreservat - tillatelse til bruk av snøskuter langs vestfjellvegen for sportelling av elg Oversendelse av vedtak i Langsua nasjonalparkstyre sak 32/2013. Opprettholdelse av vedtak i sak 6/13 - Preparering av skiløype med snøskuter, Lenningen løypelag. Forkynning av krav om sak for jordskifteretten - Innkalling til rettsmøte - Krav om grensegang RS Svarbrev på mottatt søknad - Bygdeutviklingsmidler - Hvordan kan nasjonalparkstatusen for et område gi merverdi for landbruket 2013/ / / /1800 RS Informasjon om øvelse - Kittilbu /1599 RS Informasjon om øvelse i området Jørstadmoen - Ruken og Kittilbu - Skjervungfjellet /1598 ST 49/2013 Eventuelt 2013/1158 3

4 ST 36/2013 Godkjenning av protokoll/innkalling Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Olav Olstad foreslo Jan Arild Berg og Heidi Maurstad til å skrive under protokollen Vedtak Jan Arild Berg og Heidi Maurstad ble valgt. ST 37/2013 Velkommen v/ vertskommune Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Heidi Maurstad ønsket velkommen til kommunen og presenterte Nord-Fron kommune. Maurstad er lærer og jobber i skolen i Skåbu. Hun la fram fakta om kommunen som har 5800 innbyggere. Målet er å øke befolkningen. Vinstra er kommunesentrum, og får bystatus i løpet av Det satses mye på kultur- og idrettsanlegg og kommunen er en god bidragsyter her. Lave bokostnader og gunstige tomtepriser prioriteres. Dessuten korte avstander mellom hjem, skole og arbeid for å minske transporten. Kommunen har god barnehagedekning og gode skoler. De har også en videregående skole. Det er mange kultur- og idrettstilbud i kommunen. 4

5 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 38/ Langsua nasjonalpark. Bestillingsdialog Tildeling av tiltaksmidler fra DN og drøfting av prioriteringer etter møte mellom SNO og nasjonalparkforvalter Forvalters innstilling Saken legges fram til drøfting uten innstilling. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Kjell Joar Rognstad og Kjølv Falklev gikk gjennom den foreslåtte prioriteringslista etter bestillingsmøte 2. Styret kommenterte noen poster undervegs. Under info-plakater var styret opptatt av at tekstene blir faktabaserte og informative. QR-koder bes vurdert. Viktig å "visualisere" produktet. I saksframstillinga går det fram at det skal produseres 4 plakater, men det rette er 4 plakater fra hvert landskapsvernområde alt 16 plakater. Styret er opptatt av at det blir etablert en aktiv nettside parallelt med utvikling av digital informasjon. På nettsiden legges all aktuell informasjon om Langsua. Styret er positiv til Barnas naturoppsyn der det bl.a. legges opp til at ungene skal presentere sin kommuneart overfor lokalpolitikerne. Under kursing av reiselivsbedrifter er det viktig å formidle gjensidig informasjon mellom bedriftene. Når det gjelder skjøtsel i Storhøliseter ble det kommentert at dette blir et spleiselag mellom setereiere, forvaltning og kommune og at man kan gå skrittvis fram med bearbeiding av lokalmiljøet. 5

6 Tilbudet fra Kistefoss Skogtjenester vurderes av SNO. Dette kan ses på i forbindelse med bestillingsdialog for Vedtak Styret viser til kommentarene og slutter seg til forvalters innstilling. Enstemmig. Saksopplysninger Direktoratet for naturforvaltning har i brev av tildelt Langsua nasjonalparkstyre kr i tiltaksmidler for 2013 (bestillingsdialog). (Det var søkt kr ). Av disse skal kr disponeres av SNO lokalt til gjennomføring av prioriterte tiltak og kr disponeres av styret (kr til prioriterte tiltak og kr uspesifisert). SNO og nasjonalparkforvalter har gjennomført bestillingsmøte 2 vedr. tiltaksmidlene og foreslår prioritering av arbeidet slik for 2013 : Oppsummerig etter bestillingsmøte 2 den 11.april 2013 Kjølv Falklev og Kjell Joar Rognstad Forslag til prioriteringer av tildelte tiltaksmidler Kr Dokkfaret: Rydding av einer på Liomsetra, oppr. Kostnad kr.3000,- Skjøtsel i Storlægeret: Skriulægeret (N Aurdal) -gjerding og beiting med Tronhus hestefølge Avtale med Hans Magne Lunde må gjøres Hundslægeret (N Aurdal) -strømgjerde kjøpt. Beiting med Tronhus hestefølge Lundsetra (N Land)- gjerding, ryddig og beiting Avsettes til hestebeiting i de 3 områdene (SNO antyder større utgifter enn tildelt vedr. skjøtseltot avsatt kr ) P-plass Revsjøen avventes til høsten (kr i plan) Midlertidig skilting om planen settes opp. Bord står der P-plass ved Storeskag prioriteres SNO/Kjølv ser på anbud. Delvis universell Kostn. kr. Ansvar - oppgaver SNO tar jobben uten kostnad SNO/Kjølv har kjøpt inn og lagret noe materiell for alle 3 skjøtselsområdene avventer SNO - setter opp midlertidig skilt 6

7 utforming -nærmest vegen Infoplakater må være stående grunnet utforming på steinhellene SNO - innhenter anbud De som var innkalt til befaring i 2012 får brev om planene med Styre/forvalter uttalefrist 10.mai Utvikling av tur-app for hele området. Styret vil Styret/forvalter prioritere nettbasert informasjon foran fysisk stedbunden. Ønsker dette som del av nasjonalt fellesprosjekt. Barnas Naturoppsyn. Opplegg til skoleklasser i 7 kommuner SNO - kan avventes i noe i forh til økonomi. Info-plakater til Dokkfaret, Espedalen, Haldorbu, Storlægeret 4 plakater a kr Styret/forvalter - innhente anbud. Brosjyreholdere i plexiglass, avsatt kr Utsettes Kursing av reiselivsbedrifter mfl. om verneverdiene, samarbeid mellom forvalter, SNO og med biolog /fagmann Skjøtsel i Espedalen: Storhøliseter (N Fron)-inngjerding av beite mm. Gjeting av hest. (avsatt kr.90000) SUM- Aktuelle tiltak i 2013 etter bestillingsmøte SNO. Kan se på dette i kontorfelleskapet. Styret/forvalter SNO Kan vi få til noe hestebeiting? Totalt omsøkte tiltak Tildelte midler totalt (SNO styret ) Vurdering Vi har valgt å utsette opprusting av P-plassen på Revsjøen og heller konsentrere oss om å gjøre ferdig P-plassen ved Storeskag. Imidlertid vil SNO sette opp midlertidig skilt om planene samt at vi har plassen i bakhodet dersom det er midler mot slutten av året. Når det gjelder skjøtsel velger vi å prioritere de tre områdene i Storlægeret og avventer på Storhøliseter. Imidertid setter vi av midler til hestebeiting og håper å få gjort noen avtaler på dette. Det knytter seg også en del usikkerhet i forhold til prosessen for anbud på tur-app og informasjonsplakater til fire landskapsvernområder. 7

8 Vi har også fått tilbud fra Kistefos Skogtjenester ved Jon Opheim og Geir Høitomt på levering av følgende tjenester ( e-post ): - Generell naturovervåking tilknyttet fugl og botanikk - Generelt tilsyn med vernebestemmelsene med rapportering - Tilgjengelig for å svare på aktuelle spørsmål om arter, hendelser og saker av forvaltningsmessig art. - Målrettet registrering på aktuelle arter. - Besøke alle 6 naturreservatene med rapport. - Dagbok over gjennomførte turer. Prisoverslaget for dette har de satt til kr mva, og de presiserer at prisen ikke står i forhold til antall timer da det ligger stor egeninteresse i dette og de gjør det delvis på ideell basis. 8

9 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Line Andersen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 39/ Langsua nasjonalparkstyre. Tildeling av driftsmidler fra DN i 2013 Forvalters innstilling AU vil følge opp saken og deltar på møte med DN i Trondheim 17. juni. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Styret drøftet den økonomiske situasjonen, og er bekymret for den knappe ressurssituasjonen knyttet til utarbeidelse av forvaltningsplanen. Kr anses å være altfor lite til dette slik sitasjonen er. Videre presiserte styret viktigheten av å ha et budsjett som gir muligheter, bl.a. for at man kan sette opp mål og planer for utvalgene. Styret er også opptatt av samarbeid med andre aktører i forbindelse med gjennomføring av tiltak (BU-styret, kommuner mv) Vedtak AU i Langsua vil følge opp saken, og har møte med DN i Trondheim den 17.juni. Enstemmig. Saksopplysninger DN har i brev av bevilget midler til drift og forvaltningsplaner for

10 Forvalterlønn (kr ) og administrasjonstjenester (kr ), til sammen kr disponeres av fylkesmannen. Kr bevilget til driftsutgift sekretariat (kontorhold mv) disponeres i samarbeid mellom fylkesmannen og styret. Kr bevilget til driftsutgifter for utvalgene (reise- og møteutgifter), disponeres av styret. Kr bevilget til forvaltningsplan disponeres av styret. Vurdering Det vises til styresak 24/2013, , der styret hadde forvaltningsplanprosessen til drøfting. Styret hadde i utgangspunktet søkt om kr til forvaltningsplanarbeid i 2013, men har fått tildelt kr Langsua nasjonalparkstyre søkte om til forvaltningsplanarbeidet i 2013, fordelt slik: To møterunder med referansegruppene, inkl. én befaring Forslag bevarings-/forvaltningsmål for landskap, kulturminner/-miljø og friluftsliv Kartlegging av bygninger, anlegg, innretninger, kjørespor mv. ved vernetidspunkt Opptrykk av vernekart, rapporter m.m. (til ref.gr. m.fl.) To møterunder med tre «næringsutviklingsgrupper» Uforutsette utgifter Når det gjaldt bruk av de tildelte kr ble styret enig om å prioritere å få på plass det faglige grunnlaget for en første møterunde med referansegruppene på følgende områder: Jordbruk/skogbruk Motorferdsel Reiseliv stier, ferdsel Styreleder foreslo også å kalle sammen administrativt kontaktutvalg til rådslag om i hvilken grad kommunene kan bidra i arbeidet. Styret ba om et møte med DN og dette er nå berammet til 17.juni. 10

11 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Unntatt offentlighet: Offl. 13, jf. fvl. 13 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 40/ Klage - Søknad om bruk av snøskuter i hht. dispensasjon gitt av Nord-Fron og Sør-Fron kommuner Forvalters innstilling Det er gitt tillatelse for inntil 10 turer med leiekjører for sesongene 2013 og 2014 utifra en uspesifisert søknad. En antar at dette er et romslig vedtak som vil dekke behovet søker har for skutertransport til egen seter og egen bu på en vintersesong. Det er ikke framkommet nye momenter i klagen. Styret viser til forarbeidene og tilrådningene i forbindelse med verneplanarbeidet, og finner å ville opprettholde sitt vedtak i sak 31/2013. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Styret diskuterte ulike sider ved saken. På den ene side ble det hevdet at vi skaper mer skuterkjøring ved å forlange at bevegelseshemmede skal bruke leiekjører. På den annen side ble det hevdet av forarbeidene gir styret føringer, og at styret bør forelegge saken til fylkesmannen før man endrer praksis. Det ble en diskusjon knyttet til begrepene "bør" og "må" i forarbeidene. Erfaringer knyttet til dette er det viktig å ha med seg i forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplanen. Diskusjonen endte med at forvalter gikk med på å trekke sin innstilling og følgende to forslag ble fremmet: Klagen tas ikke til følge. 11

12 Klagen tas til følge ved at kulepunkt nr. 2 i sak 31/2013 (- det skal benyttes leiekjører) strykes. Det ble foretatt avstemming: Klagen ble avvist med 6 mot 2 stemmer. Vedtak Klagen tas ikke til følge. Vedtatt med 6 mot 2 stemmer. Saksopplysninger Dokumenter i saken 1. Klage, datert , fra NN på vedtak i Langsua nasjonalparkstyre, sak 31/ Søknad fra NN i brev av 18. februar 2013 om tillatelse til kjøring med snøskuter i Langsua nasjonalpark i henhold til dispensasjon fra Sør-Fron og Nord-Fron kommuner. 3. Kopi av gjeldende dispensasjon fra Sør-Fron kommune, vedtatt 6. september 2010 og gjelder t.o.m. 1. mai Kopi av gjeldende dispensasjon fra Nord-Fron kommune, vedtatt 16. november 2010 og gjelder ut sesongen 2013/2014. Saken vurderes i samsvar med 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars Verneforskriften for Hersjømyrin naturreservat av 11. mars Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Bakgrunn Langsua Nasjonalparkstyre fattet følgende enstemmige vedtak ved behandlinga i styremøtet : "Langsua nasjonalparkstyre gir NN tillatelse til å bli transportert med snøskuter til egen bu ved Øyvassosen. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav k og verneforskriften for Hersjømyrin naturreservat 7 bokstav ac. Styret setter følgende vilkår: Tillatelsen gjelder vintersesongene 2012/2013 og 2013/2014 t.o.m. 15. april. Det skal benyttes leiekjører. Det gis tillatelse for inntil 10 turer (tur/retur) med én snøskuter hver sesong. Andre kan sitte på med transporten dersom det er plass. Kjøringen skal skje etter transportløype(r) som leiekjørere ellers bruker til Øyvassosen. Kjøring skal kun skje på godt snødekt mark og all ferdsel skal foregå hensynsfullt slik at skader på vegetasjon og unødig forstyrrelse av dyrelivet unngås. Det skal føres kjørebok. Dato og klokkeslett ved start skal føres inn i kjøreboka ved starten av hver tur. Kjøreboka skal sendes til Langsua nasjonalparkstyre innen 1. juni det enkelte år. 12

13 Både kjørebok og denne tillatelsen skal bringes med under kjøring og kunne vises til ansvarlig oppsyn på forlangende. Det skal i tillegg gis melding til Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev ( ) før hver tur. Vi forutsetter at tillatelse er innhentet fra berørte grunneiere. " Klagen Det klages på vilkåret som er satt i nasjonalparkstyrets vedtak 2.kulepunkt i sak 31/2013: "Det skal benyttes leiekjører". Klagen er rettidig framsatt. Søker henviser til at ihht til kommunens dispensasjon er det gitt lov til bruk av egen skuter, og at det ved å sette vilkår om leiekjører vil bli to turer dersom det skal overnattes, mot én tur ved bruk av egen skuter. Søker anfører videre at "dersom klagen ikke påvirker vedtaket vil jeg gjerne ha en begrunnelse." Vurdering av klagen Det vises til saksframstilling i sak 31/2013 og styrets enstemmige vedtak. Søknaden var uspesifisert og gjaldt kjøring i hht dispensasjoner gitt av Sør-Fron og Nord-Fron kommuner. Styret har vurdert søknaden med en tilsvarende sak i Espedalen landskapsvernområde (behandlet den 9.okt. 2012) der det ble gitt dispensasjon for 10 turer (t/r) med leiekjører for sesongene 2012/2013 og 2013/2014. En antar at dette er et romslig vedtak og vil dekke behovet søker har for skutertransport til egen seter og egen bu på en vintersesong. Styret har ved sin behandling, vurdert søknaden etter verneforskriftene og naturmangfoldloven. Selv om ikke transport av bevegelseshemmede er omtalt i utkast til forvaltningsplan har Kongelig resolusjon omtale av dette jf.saksframstillinga i sak 31/2013. Klageren anfører at ved bruk av egen skuter halveres antall turer. I forarbeidene til verneplanarbeidet pekte fylkesmannen på følgende: "Fylkesmannen påpeker at motorferdselloven kun åpner for persontransport dersom det dreier seg om varig bevegelseshemmede, og det må i utgangspunktet brukes leiekjører. Fylkesmannen vil derfor tilrå at det tas inn en egen bestemmelse som åpner for transport vinterstid av bevegelseshemmede i forskriftene for noen av verneområdene. Konkret vurdert gjelder dette alle landskapsvernområdene og naturreservatene unntatt Kjølaåne naturreservat. Slik transport må ha utgangpunkt i at personen det gjelder har tilknytning til et bestemt sted innenfor verneområdene (egen hytte/bu), og det bør benyttes leiekjører." Videre at det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er blant annet hjemmel for at 13

14 forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorferdsel på snødekt mark eller langs eksisterende traktorveg o.l. for transport av varlig bevegelseshemmede til egen hytte/bu etter søknad. Utifra en totalvurdering er det i en tilsvarende sak, behandlet som delegert vedtak, gitt dispensasjon for bruk av egen skuter på én tur/retur i påska 2013 og 2014, da dette ville redusere kjøringa. Dette gjaldt søknad om kun én tur. Her er det imidlertid gitt tillatelse for inntil 10 turer for sesongene 2013 og 2014 utifra en uspesifisert søknad. Det er ikke framkommet nye momenter i klagen og styret finner å ville opprettholde sitt vedtak i sak 31/

15 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/216-0 Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 41/ Langsua nasjonalpark- Søknad fra DNT Oslo og omegn om tillatelse til revarding av ruter Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir DNT Oslo og omegn tillatelse til å revarde rutene Oskampen Storhøliseter Storkvelvbu og Lenningen Liomseter sommeren 2013, i henhold til søknad datert Tillatelsen er gitt med hjemmel i forskriftene for Hersjømyrin og Røssjøen naturreservater 7 h). Styret forutsetter at dugnadsgjengen som skal gjøre jobben blir gjort kjent med forskriftene for de aktuelle naturreservatene (utover det som står i Merkehåndboka) før arbeidet settes i gang. Spørsmål knyttet til arbeidet rettes til Statens naturoppsyn ved Kjølv Falklev ( ). Blir ikke arbeidet ferdig sommeren 2013 gis tillatelsen også for sommeren Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling enstemmig godkjent. 15

16 Saksopplysninger Dokumenter i saken 1. Søknad fra DNT Oslo og omegn datert 9.januar 2013 om tillatelse til revarding av to strekninger; Oskampen- Storhøliseter Storkvelvbu og Lenningen Liomseter 2. Merkehåndboka 2009 Saken vurderes iht 1. Verneforskiftene av 11.mars 2011 for a. Langsua nasjonalpark b. Hersjømyrin naturreservat c. Røssjøen naturreservat d. Espedalen landskapsvernområde e. Storlægeret landskapsvernområde f. Dokkfaret landskapsvernområde 2. Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Søknaden Det vises til søknaden fra DNT Oslo og Omegn datert der de opplyser at de vil revarde følgende ruter sommeren 2013: 1. Oskampen Storhøliseter og videre til Storkvelvbu. Arbeidet omfatter revarding, merking, klipping av kratt, fjerning av trær som har falt over stien og oppsetting av staker (33 stk.) i myr der det ikke er steiner til varder. Denne ruta berører Hersjømyrin naturreservat, Espedalen landskapsvernområde og Langsua nasjonalpark 2. Lenningen Liomseter. Arbeidet omfatter revarding og merking, oppsetting av staker i myr (12 stk.) og fjerning av kratt og trær som har falt over stien. Arbeidet skal skje på dugnad og i henhold til Merkehåndboka Verneforskrifter og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Langsua nasjonalpark er bl.a. å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde, og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua nasjonalpark 1). Videre skal 16

17 allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Formålet med både Hersjømyrin og Røssjøen naturreservater er bl.a. å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter (jf. 1 i verneforskriftene). I utkastet til forvaltningsplan sies dette om "Stier, skiløyper, bruer og klopper Tilrettelegging for friluftsliv i fjellet skal være i tråd med Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin håndbok 27, Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv, fra Turistforeningen med flere har også utarbeidet Merkehåndboka fra 2002, som gir retningslinjer for merking av stier, stikking av skiløyper med mer. Det må i forvaltningsplanprosessen gjøres en gjennomgang av sti- og skiløypenettet i forhold til traseer, status, hvordan de skal merkes, ansvar, omfang av bruk, tidsperiode for merking og preparering av skiløyper med mer, i hele området som grunnlag for å kunne vurdere behov for eventuelle justeringer, og hvor eventuelle nye stier og skiløyper bør gå. Traseene som fastsettes og kartfestes i forvaltningsplanen, vil være godkjente for vedlikehold etter verneforskriftene. NP forskrift 3 pkt. 1.2 b), 1.3 f), g); LVO forskrifter 3 pkt. 1.2 d), 1.3 k) og l)/l) og m) I nasjonalparken og i landskapsvernområdene er vernebestemmelsene ikke til hinder for vedlikehold av stier, traseer for skiløyper, skilt, bruer, klopper, varder og lignende i samsvar med forvaltningsplan. Dette omfatter rydding av kratt, merking og annet vedlikehold av eksisterende traseer." Vurdering Det er positivt at det etablerte stinettet i Langsua holdes vedlike og er godt merket. Dette kanaliserer ferdselen og gir nasjonalparkstyret bedre oversikt over ferdsel, samtidig som det oppfyller vernebestemmelsenes 1 om allmennhetens anledning til et enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Arbeidet er tenkt gjennomført sommeren 2013, men siden dette er frivillig dugnadsarbeid kan arbeidet strekke ut. I telefon med inspektør Lise Havik den ble vi derfor enige om at dersom arbeidet ikke blir ferdig sommeren 2013, utvides tillatelsen til også å gjelde sommeren Både forskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdene hjemler vedlikehold av stier jf. forskriftenes 3 pkt.1.2 som bl.a. sier at bestemmelsene i pkt. 1.1 vern mot inngrep i landskapet ikke er til hinder for: - vedlikehold av stier, traseer for skiløyper, skilt, bruer, klopper, varder og liknende i samsvar med forvaltningsplan, jf. 5. Søknaden om å få revarde disse to rutene må derfor behandles som unntak etter forskiftene for Hersjømyrin og Røssjøen naturreservat. 3 Vernebestemmelser fastslår at "I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i formålet med vernet." Videre er det i 3 a) presisert at "Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt." I 3 c) presiseres bl.a. at det ikke må "iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger.." 17

18 Felles for disse naturreservatene er at nasjonalparkstyret kan gi dispensasjon etter 7 h) til - Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier i samsvar med forvaltningsplan, jf. 10. En forutsetter at dugnadsgjengen som skal revarde gjør seg kjent med forskriftene i naturreservatene. Arbeidet med en forvaltningsplan for Langsua nasjonalpark er ikke ferdig. Vurdering etter de miljørettslige prinsipp Kunnskapsgrunnlaget er etter den nylig gjennomførte verneplanprosessen godt i dette området (jf. naturmangfoldloven 8), og det er ikke behov for å ta i bruk føre-var prinsippet (jf. naturmangfoldloven 9). Virkningene på naturmiljøet er kjent, og det foreligger ingen fare for irreversible skader på naturmangfoldet. Vi mener at den aktuelle ferdsel langs disse rutene ikke vil komme i nevneverdig konflikt med hverken verneverdiene eller verneformålet i verneområdene, da dette er etablerte ruter som er godt innarbeidet. 10 Økosystem- belastning: Med gitte vilkår mener vi at revardinga kan gjennomføres uten nevneverdige virkninger på verdier i området. 11 Dekking av kostnad ved miljøskade: Prinsippet er ikke relevant i denne sammenhengen. 12 Miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder: Dette er ivaretatt ved den dugnadsinnsats til fots som medlemmene i DNT utfører. 18

19 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 42/ Espedalen landskapsvernområde Søknad om tillatelse (fornyet) til sommerkjøring fra Silvika til Mossjøbua sommeren Else Tøftum - John Myklebø Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Else Tøftum og John Myklebø fornyet tillatelse til sommertransport for frakt av utstyr og verktøy mellom Sildvika og Mossjøbua, jf. Fylkesmannens vedtak i sak 2012/140. Tillatelsen er gitt med hjemmel i 4 i forskrift for Espedalen landskapvernområde, jf. 48 i naturmangfoldloven. Styret setter følgende vilkår: - Tillatelsen gjelder inntil 2 turer (t/r) med traktor med tvillingdekk, evt. beltegravemaskin på eksisterende kjørespor. - Det må tas hensyn til naturmiljøet og kjøres når det er tørrest mulig føre. Dette avklares med SNO på forhånd - Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev ( ) skal kontaktes dagen før kjøring. - Kort rapport om kjøringa sendes forvaltningsmyndiheten innen 1.november Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling enstemmig godkjent. 19

20 Saksopplysninger Dokumenter i saken 1. Søknad fra Else Tøftum og John Myklebø sendt på e-post den 4.mars 2013 om fornyet tillatelse til sommerkjøring for vedlikehold av Mossjøbua. Søknaden vurderes iht: 1.Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Søknaden Det vises til søknaden sendt på e-post den 4.mars 2013 der det søkes om fornyet tillatelse til sommerkjøring fra Silvika til Mossjøbua for vedlikehold av denne. Fylkesmannen behandlet saken den sak 2012/140 og ga søkerne tillatelse til bruk av traktor med tvillinghjul for frakt av utsyr og verktøy. Tillatelsen gjaldt for inntil to turer (t/r) i Imidlertid ble sommeren 2012 så våt at de har valgt å utsette vedlikeholdet av bua til 2013, i håp om at denne sommeren blir tørrere. De søker derfor fornyet tillatelse for kjøring med traktor med tvillingdekk, evt. beltegravemaskin for å få utført arbeidet. Begrunnelsen for at de tenker beltegravemaskin er at denne har bedre flyteevne og kan gi mindre skade på terrenget og at den kan være mer anvendelig på byggeplassen bl.a. for plassering av jernbjelker under bua. Utfordringen er å få med seg henger med nødvendig utstyr. Materialene som skal brukes ble kjørt inn før påska 2012 og er oppbevart i naustet. Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Espedalen landskapsvernområde er blant annet å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende, jf. verneforskriftene 1. Videre skal allmennheten gis anledning til utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Vurdering Vi viser til søknaden og til fylkesmannens behandlinga av saken den sak 2012/140 der det vurderes at dette tiltaket er innen rammen av forskriftens 3 pkt. 1.2 b), dvs at det er tillatt uten spesiell tillatelse. Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. 20

21 Kunnskapsgrunnlaget er etter den nylig gjennomførte verneplanprosessen godt i dette området (jf. naturmangfoldloven 8), og det er ikke behov for å ta i bruk føre-var prinsippet (jf. naturmangfoldloven 9). Dette vil dreie seg om en eller to turer, og har begrenset virkning på dyre- og friluftsliv. Vi mener at den aktuelle kjøringa ikke vil komme i nevneverdig konflikt med hverken verneverdiene eller verneformålet i landskapsvernområdet. Det kjøres på eget kjørespor frå Sildvika til Mossjøbua. Det må tas hensyn til fuktigheten i marka for å unngå terrengslitasje og derfor vurderes også bruk av beltegravemaskin. Samlet sett mener vi at denne transporten for vedlikehold av Mossjøbua, ligger innenfor det økosystemet kan tåle også sett i sammenheng med annen motorferdsel i området (jf. nml 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning). Så lenge vilkårene følges anser vi nml 11 heller ikke å ha relevans i forbindelse med motorferdselen. 21

22 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 43/ Dokkfaret landskapsvernområde- Søknad om hogst og frakt av fyringsved - Tjyruverket 238/1 - Tone Kristin Skatrud og Gudmund Forseth, Gausdal Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre opprettholder tidligere gitt tillatelse til Tone Kristin Skatrud og Gudmund Forseth for uttak av ved til Tjyruverket seter i Dokkfaret landskapsvernområde. Tillatelsen gis med hjemmel i verneforskriftens 3 pkt.2.3. Videre gis søkerne dispensasjon fra motorferdselsforbudet for framkjøring av veden med setras egen traktor. Denne dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskriftens 3 pkt. 6.3 d). Langsua nasjonalparkstyre setter følgende vilkår: 1. Vedhogsten skal skje som plukkhogst av bjørk. Spesielt særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges. 2. Vedtransporten skal begrenses til et minimum med setras egen traktor mest mulig langs eksisterende kjørespor. 3. Statens naturoppsyn ved Kjølv Falklev ( ) varsles dagen før kjøring. 4. Dispensasjonen gjelder for Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling enstemmig godkjent. 22

23 Saksopplysninger Dokumenter i saken 1. Søknad fra Gudmund Forseth sendt på e-post den 4. april 2013 om fornyet tillatelse til hogst og frakt av fyringsved til Tjyruverket 238/1 i Gausdal kommune. Søknaden vurderes iht: 1.Verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Søknaden Det vises til tillatelse gitt i sak 2011/4920 og til søknaden på e-post datert Der opplyses det at tillatelsen fra 2011 av forskjellige grunner ikke har blitt benyttet innen fristen. Bl.a. har det vært så mye regn de to siste somrene at det har blitt vanskelig å få gjennomført tiltaket. Derfor har hogsten blitt utsatt da de har villet unngå å kjøre på våt og bæresvak mark. Bildet viser seterbebyggelsen og teigen der hogsten skal foregå (fra sak 2011/4920). 23

24 Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Dokkfaret landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å: 24

25 - ta vare på et stort, sammenhengende naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet. - ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner, samt skog og annen vegetasjon, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - ta vare på naturmangfold som preger landskapet herunder naturtyper som naturbeitemark, gammel barskog, våtmark og arter knyttet til disse. - ta vare på vassdragsnatur, landskapsformer med kvartærgeologiske forekomster. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I landskapsvernområdet er vegetasjonen vernet mot skade og ødeleggelse som kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig (jf. verneforskriftene for landskapsvernområdet 3 pkt. 2.1). Men hogst av ved er direkte hjemlet i verneforskriften, og kan foregå i samsvar med retningslinjer fastsatt i forvaltningsplanen (jf 3 pkt. 2.3). Det presiseres at hogst skal skje som plukkhogst og at særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet ikke skal hogges. Forvaltningsplanen foreligger ikke ennå, men i en skisse til forvaltningsplan sies det at det skal utarbeides en plan for skogsdrift som også vil omfatte retningslinjer for vedhogst. Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt, jf. verneforskriftene for Dokkfaret LVO 3 pkt Motorferdsel i forbindelse med vedhogst kan imidlertid etter søknad tillates etter 3 pkt. 6.3 d), alternativt pkt. 6.3 f). Vurdering Saken gjelder en forlengelse av en allerede gitt tillatelse som ikke er benyttet av forskjellig årsaker. Det skal foregå skånsom plukkhogst på drøyt 6 daa sørvest for setervollen. Det er traktor på setra og denne er også tidligere brukt til å dra fram ved. I tillegg til tillatelse til hogst (verneforskriftens 3 pkt.2.3) må det gis dispensasjon fra motorferdselsforbudet i h t verneforskiftens 3 pkt.6.3 d). Det er positivt at søkerne har unngått kjøring på våt og bæresvak mark de siste to årene grunnet mye regn og på den måten ikke satt unødige spor i terrenget. Vi mener at naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8-12) i dette tilfellet er godt vurdert og tatt hensyn til i verneforskrift og skissen til forvaltningsplan. Området der det søkes om vedhogst er vurdert å tåle slik hogst, som for øvrig vil være en videreføring av hogst som har foregått før vernevedtaket. Den traktortransport som vedhogsten vil kreve, anses å være av begrenset omfang og foregå på eksisterende traktorvei/kjørespor langs den gamle traktorvegen til Grytsetra. 25

26 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 44/ Dokkfaret landskapsvernområde - Søknad om utbedring av sankekve - Dock Beiteområde ved Kristian Fougner Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre ser positivt på at sankekvea til Dock beiteområde blir oppgradert og gir Doc beiteområde ved Kristian Fougner tillatelse til gjennomføring av arbeidet iht. søknad datert Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområde 3 pkt. 1.2 a) og b). Styret setter følgende vilkår Det gjennomføres befaring i området på barmark for å få vurdert tilstanden og alternativer for massedeponi. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev skal varsles ( ) før arbeidet starter. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling enstemmig godkjent. 26

27 Saksopplysninger Dokumenter i saken 1. E-post datert fra landbrukskontoret for Lillehammerregionen med oversendelse av saken. 2. Søknad fra Dock beitelag ved Kristian Fougner datert om tillatelse til opprensking og planering av sankekve. Søknaden vurderes iht: 1.Verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Søknaden Det vises til søknaden fra Doc Beitelag ved Kristian Fougner, oversendt i e-post fra Landbrukskontoret for Lillehammer-regionen den , der det søkes om opprensking og planering av sankekve som ligger ved vegen til Liomseter sørøst for Dokkholmen. Gjerder og grinder, som er fra 1970-tallet, skal vedlikeholdes og oppgraderes. Sankekvea er noe nyere. Det har blitt stor slitasje på plassen de seinere åra, og det er behov for å skifte ut noe masse. Landbrukskontoret opplyser at det er snakk om ca. 500 m med gjerde rundt hele kvea som er oppgitt til å være ca. 8 daa; 7 daa storkve og ca. 1 daa sorteringskve. Beliggenhet av sankekvea i forhold til Dokkholmen. 27

28 Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Dokkfaret landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å: - ta vare på et stort, sammenhengende naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet. - ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner, samt skog og annen vegetasjon, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - ta vare på naturmangfold som preger landskapet herunder naturtyper som naturbeitemark, gammel barskog, våtmark og arter knyttet til disse. - ta vare på vassdragsnatur, landskapsformer med kvartærgeologiske forekomster. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Det er i utkast til forvaltningsplan, pkt bl.a. gitt følgende omtale av sankekveer: "Gjerder og sankekveer LVO forskrifter 3 pkt. 1.2 a) I landskapsvernområdene er vernebestemmelsene ikke til hinder for vedlikehold og oppsetting av nye gjerder og sankekveer på støls/setervoller og dyrket areal da dette regnes som en del av driften. Motorferdsel i forbindelse med dette er hjemlet direkte i LVO forskrifter 3 pkt. 6.2 b) (gjelder innmark og setervoller)." Vurdering Det er positivt at Dock Beitelag foretar en oppgradering av sankekvea. Vegen til Liomseter, går kloss inntil så kvea er godt synlig. Her er det bra med trafikk om sommeren og det er derfor viktig at kvea gir et godt inntrykk. Gjerder og grinder skal rettes opp /skiftes og det er nødvendig med utskifting av en del masse. Kvea tørker vanligvis opp om sommeren, men er skikkelig klinete under sankinga om høsten. Fougner nevner i telefonsamtale et grustak ca.2 km lenger sør som kan være aktuelt for spredning av masse/kompost fra kvea slik at gruva lettere kan revegeteres etter tilsådning med grasfrø. Ny masse kan evt. skaffes fra Revågruva. Beitelaget ønsker en befaring når det gjelder massetransport og tar dette opp med Statens naturoppsyn. Vurdering etter de miljørettslige prinsipp Kunnskapsgrunnlaget er etter den nylig gjennomførte verneplanprosessen godt i dette området (jf. naturmangfoldloven 8), og det er ikke behov for å ta i bruk føre-var prinsippet (jf. naturmangfoldloven 9). Virkningene på naturmiljøet er kjent, og det foreligger ingen fare for irreversible skader på naturmangfoldet, da sankekvea har vært i bruk siden 1970-tallet. Vi mener at oppgradering av kvea ikke vil komme i nevneverdig konflikt med hverken verneverdiene eller verneformålet i landskapsvernområdet. Tiltaket antas å ha liten betydning for den samlede belastningen på økosystemet 28

29 (jf.naturmangfoldloven 10) under forutsetning av at man finner egnede plasser for massedeponi. Finner man egnet deponi i nærliggende grusgruver anses naturmangfoldlovens 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) ikke å ha relevans i denne saken. Utbedringa skjer i et allerede inngjerdet område til formålet og vi ikke skade naturmangfoldet (jf. naturmangfoldloven 12 med krav om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). 29

30 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 45/ Espedalen landskapsvernområde - Søknad om graving og planering rundt Slivasshytta- Gausdal fjellstyre Forvalters innstilling Langsua Nasjonalparkstyre gir Gausdal Fjellstyre tillatelse til skånsom planering og plassering av overskuddsmasse i forbindelse med restaurering av Slivasshytta, iht. søknad datert Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde 4, jf. 48 i naturmangfoldloven Styret setter følgende vilkår knyttet til graving og utplanering av masser: Det skal kun graves og utplaneres masser inntil huset og på hytteområdet jf. beskrivelse og foto vedlagt søknaden. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev skal varsles ( ) før arbeidet starter. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Kjell Berge Melbybråten ledet behandlinga av denne saken da Olav Olstad er leder i Gausdal Fjellstyre. Vedtak Forvalters innstilling enstemmig godkjent. 30

31 Saksopplysninger Dokumenter i saken 1. Søknad fra Gausdal fjellstyre, datert om tillatelse til graving rundt utleiehytta Slivasshytta i forbindelse med restaurering sommeren Søknaden vurderes iht : 1. Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Søknaden Gausdal Fjellstyre eier flere utleiehytter. Slivasshytta er en av disse og skal etter planen restaureres sommeren Det vises til søknaden datert der fjellstyret redegjør for behovet for graving rundt hytta. Det er nødvendig å senke terrenget på gardsplassen for å få fall fra husvegg. Denne overskuddsmassa er tenkt planert på utsiden av hytta. Bilde av hytta på framsida med de to bjørkene til venstre der overskuddsmasse er tenkt plassert Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt 31

32 forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Espedalen landskapsvernområde er blant annet å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende, jf. verneforskriftene 1. Videre skal allmennheten gis anledning til utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter, herunder oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, graving og påfylling av masse, uttak og fjerning av større stein og blokker, bakkeplanering, mv. (jf. verneforskriften 3 pkt. 1.1). Vernebestemmelsene er imidlertid ikke til hinder for vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger (jf. 3 pkt. 1.2 bokstav b). Forvaltningsmyndigheten kan videre gi dispensasjon etter søknad for en rekke spesifiserte tiltak opplistet i verneforskriften 3 pkt Det er imidlertid ikke noen spesifisert dispensasjonsbestemmelse for den type tiltak det her er søkt om (fjerning av jordmasser som har seget inn mot bygning). Verneforskriften har likevel en generell dispensasjonsbestemmelse ( 4, jf. naturmangfoldloven 48) som bl.a. sier at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Det omsøkte tiltaket må vurderes etter denne bestemmelsen. Vurdering Slivasshytta ligger kloss inntil Revsjøvegen ved Slivatnet. Her er det bra med trafikk om sommeren. Planeringsarbeidet for å få bedre fall fra husveggen anses å være av beskjedent omfang og skjer i umiddelbar nærhet av husveggene. Det gjøres for å ta bedre vare på hytta (hindre fuktinnslag) og i forbindelse med restaureringsarbeidet sommeren Overskuddsmasse som skal planeres ut i skråning ved to bjørker like ved hytta. Det bør vurderes å så til dette. Det er ikke registert viktige lokaliteter for biologisk mangfold eller naturtyper i det aktuelle området. Vurdering etter miljørettslige prinsipp Kunnskapsgrunnlaget er etter den nylig gjennomførte verneplanprosessen godt i dette området (jf. naturmangfoldloven 8), og det er ikke behov for å ta i bruk føre-var prinsippet (jf. naturmangfoldloven 9). Virkningene på naturmiljøet er kjent, og det foreligger ingen fare for irreversible skader på naturmangfoldet. Vi mener at den aktuelle planeringa er av beskjeden art, og ikke vil komme i nevneverdig konflikt med hverken verneverdiene eller verneformålet i landskapsvernområdet, jf. at det er to vilkår for dispensasjon etter 4 (jf. nml 48) og som begge må være oppfylt for at dispensasjon kan gis: 1) tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og 2) tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. 32

33 Det er av stor betydning for eiere av bygninger i verneområdene at de kan ta vare på sine bygninger. Vanlig vedlikehold er ikke søknadspliktig. Jordsig mot bygninger ble ikke vurdert på vernetidspunktet og må slik sett behandles etter 4. Hytta ligger ved en populær og mye brukt veg i landskapvernområdet og arbeidet har liten betydning for den samlede belastningen av motorferdsel på økosystemet (jf. naturmangfoldloven 10). Naturmangfoldlovens 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) anses ikke å ha mindre relevans i denne saken. Utbedringa anses ikke å ville skade naturmangfoldet (jf. naturmangfoldloven 12 med krav om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). 33