Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon til oppsetting av toalett, gapahuk og bålplass ved Kaianlegget ved Haugland, Hersøya. 2014/2825 Side3

4 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Dispensasjon til oppsetting av toalett, gapahuk og bålplass ved Kaianlegget ved Haugland, Hersøya. Forvalters innstilling Det gir med hjemmel i Naturmangfoldlovens 48 tillatelse til tilrettelegging for friluftsliv på Haugland på Hersøya. Det tillates oppsetting av toalett, gapahuk og bålplass ved brygga. Det gis også tillatelse til å sette opp informasjonsskilt. Det kan etableres ny sti med merking og klopper fra brygga til husene på Haugland. Vedtaket begrunnes i at det ikke er i strid med verneformålet, og at området er statlig sikret som friluftsområde. Krav om kunnskap er oppfylt. Saksopplysninger Karlsøy kommune kjøpte i 1989 eiendommen Haugland på Hersøya. Oppkjøpet ble gjort ved hjelp av statlige midler, og området ble dermed båndlagt til friluftsliv. Norsk friluftslivstradisjon er bygget på allemannsretten, det vil si retten til fri ferdsel og opphold i utmark. Allemannsretten er forankret i Friluftsloven. Allemannsretten blir stadig utfordret ved at utmarksområder omdisponeres til andre formål som hytte-, og boligbygging eller forskjellige næringsformål. I enkelte områder har man valgt å gi allmennhetens interesser spesiell vekt gjennom offentlig sikring. Med sikring av områder for friluftsliv menes at det offentlige skaffer seg rådighet over arealer ved erverv av eiendomsrett eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale). Områder som sikres har som regel spesielle natur- og opplevelsesverdier, gjerne etablert etter bruk av allmennheten over tid. Statlig sikrede friluftsområder skal være tilgjengelige, attraktive og naturpregete. Side4

5 Ishavskysten friluftsråd fikk i 2010 i oppgave av Karlsøy kommune å utarbeide en enkel forvaltningsplan for Haugland. Forvaltningsplanen er revidert februar Både Karlsøy kommune, Karlsøy jeger og fisk, Ishavskysten friluftsråd og verneområdeforvalter har kommet med innspill til forvaltningsplanen. Karlsøy jeger og fisk forvalter både husene og annet areal på Hauglandeiendommen. I forvaltningsplanen er det foreslått en del tiltak på eiendommen. Toalett, gapahuk og bålplass ved brygga er tiltak som er satt opp i forvaltningsplanen. Dette er tiltak som verneområdestyret har ansvar for å gjennomføre. Tilrettelegging med ny sti fra brygga til gården er også et tiltak som er satt opp i forvaltningsplanen. Dette er et tiltak som Karlsøy jeger og fisk har ansvar for å gjennomføre. Hele Hersøya ligger i sin helhet innenfor grensen til Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde. Slike tiltak må derfor vurderes opp mot verneforskriften og Lov om naturmangfold. Regelverk: Forskrift om verneplan for kystregionene i Troms Fylke, Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde ble fastsatt ved kgl.res den 4. juni Formålet med vernet er «å bevare et større, sammenhengende kystområde som er representativt for kystnaturen i Troms. Området har godt utviklede kvartærgeologiske landskapselementer og spor av rike kulturtradisjoner helt fra steinalder og frem til i dag». Når det gjelder oppføring av bygninger, kommer det under verneforskriftens 3, punkt 1 der det heter at: «Det må ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Eksempel på dette er oppføring av nye bygninger, anlegg og varige og midlertidige innretninger, opplag av båter, hensetting av campingvogner, brakker o.l., fremføring av nye luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, nyplanting, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og planering av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensingstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Opplistingen er ikke uttømmende. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om at tiltak må anses å endre landskapets art eller karakter vesentlig». Etter 5, punkt 5 kan imidlertid forvaltningsmyndigheten etter søknad gi tillatelse til: «oppføring av hytter og andre bygninger i samsvar med forvaltningsplan i områder der dette ikke vil forringe verneverdien vesentlig. Det kan stilles krav om utforming av nye bygninger». Det foreligger ikke vedtatt forvaltningsplan for Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde. Søknaden må derfor behandles som en enkeltsak og må vurderes etter Naturmangfoldlovens 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». I henhold til naturmangfoldloven ( 7) skal også prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, også når forvaltningsmyndigheten fatter vedtak etter forskrifter for verneområder. Prinsippene i 8-12 gjelder kunnskapsgrunnlaget ( 8), føre var prinsippet ( 9), økosystemtilnærming og samla belastning ( 10), kostnadene ved miljøforringelsen skal bæres av tiltakshaver ( 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12). Side5

6 Vurdering Eiendommen på Haugland er statlig sikret som friluftsområde. Det betyr at en må kunne tillate tilrettelegging for friluftsliv på eiendommen. Det er foretatt flere kartlegginger i verneområdet. Det er registrert flere kulturminner på eiendommen. Det ligger et felt med hustufter like sør for hovedbygningen på Haugland. Det er imidlertid ikke registrert noen kulturminner ved brygga. Kulturetaten hos Troms fylkeskommune har vært på befaring i området og de har skrevet en rapport etter befaringen. Området på Haugland er såpass mye endret i forhold til opprinnelig byggestil og det er lite igjen av de opprinnelige bygningenes form og materialbruk. Miljøfaglig utredning har foretatt en kartlegging av kulturlandskap og vegetasjon i området og dette området er ikke blant de områdene som skiller seg ut og en må ta spesielle hensyn. Møller og Fredriksen foretok i 2007 en kvartærgeologisk vurdering i verneområdet. Omsøkt område ble ikke registrert som kvartærgeologisk viktig. Miljøfaglig utredning har foretatt en landskapsanalyse av verneområdet og området på Haugland inngår innenfor landskapsområde 7. Forslag til forvaltning er at myndighetene kan åpne for tiltak etter søknad i dette området. Det bør stimuleres til vedlikehold at kulturlandskapet, både bygningsmasse og kulturmark. Det er i artsdatabanken ikke registrert rødlistede arter, eller andre prioriterte arter, verdifulle arter eller truede eller nær truede arter i dette området. Verneområdestyret har kunnskap om området, jfr. Naturmangfoldloven 8. Området er kartlagt både med tanke på kulturminner, landskap, geologi og kulturlandskap og vegetasjon. Naturmangfoldlovens 9 kommer derfor ikke til anvendelse. I og med at området er sikret til friluftsliv er det også et behov for en tilrettelegging slik at området ikke skal bli skjemmet. Slik det er nå er det ikke tilgang på toalett i området. Toalettet skal bygges slik at det er universelt. En tilrettelegging med ny sti og klopper vil spare vegetasjonen for slitasje, i tillegg til at Haugland gjøres mer tilgjengelig. Stien skal være universelt tilpasset. En tillatelse i dette tilfellet vil ikke skape presedens for tilrettelegging av denne art i verneområdet, eller i andre verneområder. Det skal utarbeides en forvaltningsplan for området der dette med tilrettelegging, og hva som kan tillates, blir eget tema. Dette er en enkeltsak der alle momenter er blitt vurdert. En tillatelse vil ikke føre til at den samlede belastningen blir for stor til at økosystemet kan bære det, jfr. naturmangfoldloven 10. En vurdering av saken etter prinsippet i naturmangfoldlovens 11 anses som ikke relevant. Side6

7 Bygninger skal plasseres i umiddelbar nærhet til sjøen og materiell vil fraktes dit ved hjelp av båt. Det anses som at lokalisering og driftsteknikk er det beste, jfr. naturmangfoldlovens 12. Side7