LANGSUA NASJONALPARKSTYRE

Transkript

1 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Innkalling styremøte nr. 2/2012 Tid: Sted: Mandag 18. juni 2012, kl befaring etter møtet Kommunehuset Tingvang i Øystre Slidre, kommunestyresalen Befaring til Storeskag m.m. Avreise fra Tingvang kl Saksliste Saksnr. Innhold Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og dagsorden - valg av to medlemmer som skal underskrive protokollen sammen med styreleder 2012/ Velkomst og presentasjon av vertskommunen v/ Kjell B. Melbybråten Plan for arbeidet med forvaltningsplanen (vedtakssak) 2010/ Midler til forvalting av verneområdene i 2012 (vedtakssak) 2012/ Næringsutvikling i og rundt verneområdene styrets rolle (diskusjonssak) Dispensasjonssaker (vedtakssaker): Langsua nasjonalpark m.m. Søknad om taksering av lirype i 2012 Gausdal fjellstyre Espedalen landskapsvernområde Søknad om bruk av kjørespor til Vollasetra i Snubblia Jan Solberg Langsua nasjonalpark Espedalen landskapsvernområde Søknad om løypekjøring ifm. Gausdal maraton 2013 Gausdal trekkhundklubb 2012/ / / Møteplan for høsten 2012, inkl. kompetansedager 2012/ Orienteringssaker Eventuelt Alle saksdokumenter og vedlegg følger nedenfor.

2 Sak nr Plan for arbeidet med forvaltningsplanen Utgangspunkt: Utkastet til forvaltningsplan som ble sendt ut med høringen av verneplanen i 2009 Oppstartmelding sendt ut desember 2010: Orientering om oppstart inkl. hva en forvaltningsplan er. Ba om innspill til innhold, organisering av arbeidet (inkl. behov for supplering av referansegruppene) og forslag til framdriftsplan. Mottok ca. 70 innspill (gjenstår å skrive oppsummering). Organisering av arbeidet fra mai 2012: Langsua nasjonalparkstyre er ansvarlig for at det ferdigstilles en forvaltningsplan for Langsua nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder og naturreservater. Hynna naturreservat inkluderes i prosessen, men må ha en egen forvaltningsplan (eget parallelt dokument), fordi Hynna er et Ramsar-område med Fylkesmannen i Oppland som forvaltningsmyndighet. 1 Fylkesmannen i Oppland fungerer som midlertidig sekretariat for nasjonalparkstyret og står for det praktiske arbeidet til en nasjonalparkforvalter er på plass. Fylkesmannen bistår nasjonalparkforvalteren så langt det er ønskelig i det videre arbeidet (og har fortsatt ansvar for det som dreier seg om Hynna). Referansegruppene fra verneplanprosessen videreføres (jf. oppstartmelding). Kontaktutvalget fra verneplanprosessen videreføres ikke; erstattes av nasjonalparkstyret og faglig rådgivende utvalg. Bruke Fylkesmannens bruk vern -prosjekt og samarbeide med andre for å få inn et større fokus på verdiskaping enn det som hittil har vært vanlig for forvaltningsplaner. Sekretariatet oppretter tre næringsutviklingsgrupper (for hhv. Valdres, Synnfjellomr. og Gausdal/Espedalen), som kan følge og gi innspill i forvaltningsplanprosessen. Gruppene bør ha med representanter fra kommunene i tillegg til næringsaktører, og driftes i samarbeid med Ingjerd Thon Hagaseth, Dialog StatBedrift hos Fylkesmannen, Innspill fra næringsutviklingsgruppene skal drøftes i etterkant i referansegruppene. Framdriftsplan (se også tabell neste side): Overordnet mål: Sende forvaltningsplan for Langsua til Direktoratet for naturforvaltning (DN) for endelig godkjenning innen utgangen av Innhente nødvendige tilleggsregistreringer av biologisk mangfold (fugl, naturtypelokaliteter m.v.) fra felt sommeren 2012, rapport innen utgangen av november. Innhente forslag om bevaringsmål for biologisk mangfold (inkl. forslag til skjøtsel av 17 lokaliteter), landskap, kulturminner/kulturmiljø og friluftsliv så tidlig som mulig og innen februar Kartlegging av veier, bygninger og andre tekniske inngrep ved vernetidspunkt: Behov for et eget prosjekt / egen dialog med Statens naturoppsyn om dette (har 1 Direktoratet for naturforvaltning har meldt inn behov for at hele Hynna, inkl. utvidelsen, blir et Ramsar område. 2 (19)

3 foreløpig ingen midler). (Oversikt over bl.a. stier og løyper i verneområdene vil også bli gjennomgått i prosessen.) Gjennomføre skrivearbeidet fra august 2012 (se gjennom det som er gjort i 2011/2012). Møter/avklaringer med enkeltaktører. Gjennomføre tre møterunder med referansegruppene (ta opp de viktigste temaene og få innspill): o Høst 2012 o Tidlig på nyåret 2013 o Vår 2013 Gjennomføre møterunder i næringsutviklingsgruppene etter interesse/behov, starte med én møterunde høsten Sende utkast til faglig gjennomgang i DN innen 1. juni Gjennomføre bred høring inkl. åpne høringsmøter (som for verneplanen) høsten Forankre forvaltningsplanen i referansegruppene, faglig rådgivende utvalg og nasjonalparkstyret etter høring, dvs. ny møterunde november/desember Sende forvaltningsplanen for endelig godkjenning i DN innen utgangen av Involverte saksbehandlere: Kolbjørn Hoff, Line Andersen, Alexandra Abrahamson (FM, miljøvernavdelingen) Ny nasjonalparkforvalter for verneområdene i Langsua (fra høst/vinter 2012) Marit Vorkinn, Kjell Joar Rognstad, Stig Horsberg ( bruk vern -prosjektet; FM, miljøvernavdelingen og landbruksavdelingen), og Ingjerd Thon Hagaseth, Dialog StatBedrift, FM Økonomi 2012: Langsua nasjonalparkstyre fikk tildelt fra DN til forvaltningsplanarbeidet i Av disse regner vi med å bruke ca til å innhente tilleggsregistreringer og forslag til bevaringsmål m.m. (jf. de to første strekpunktene under framdriftsplan over), og de resterende til gjennomføring av den første møterunden. * * * Framdriftsplan i oppstartmelding med justeringer pr. mai 2012: Steg/faser i prosessen Utsendelse av oppstartmelding (min. tre ukers frist for innspill) Arbeidsfase, inkl. referansegruppemøter Faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan Høring, inkl. gjennomføre åpne høringsmøter (min. seks ukers høringsfrist) Ansvarlig myndighet Fylkesmannen Fylkesmannen/nytt verneområdestyre Nasjonalparkstyret (for Hynna: fortsatt FM) Direktoratet for naturforvaltning Verneområdestyret Nasjonalparkstyret (for Hynna: fortsatt FM) Tidsplan, forslag Nå, frist for innspill: 20. februar 2011 Januar november 2011 Justert tidsplan 2012 Skrive oppsummering august 2012 August 2012 mai 2013 Desember 2011 Juni 2013 Januar mars 2012 August oktober (19)

4 Gjennomgang og sammenfatning av høringsuttalelser, ev. justeringer i planen, inkl. møterunde med referansegruppene og faglig rådgivende utvalg Oversendelse til DN for godkjenning Verneområdestyret Nasjonalparkstyret (for Hynna: fortsatt FM) April mai 2012 Nasjonalparkstyret (Hynna: FM) Godkjenning Direktoratet for Sommer 2012 naturforvaltning Trykking og utsendelse Verneområdestyret Høst 2012 November/ desember 2013 Desember 2013 Forslag til vedtak: Langsua nasjonalparkstyre slutter seg til den framlagte planen for arbeidet med forvaltningsplanen for Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder. Vedlegg (se nederst i dette dokumentet): 1. Ormtjernkampen nasjonalpark Verneplan for utvidelse Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for forslag til Langsua nasjonalpark med tilgrensende verneområder, brev av 20. desember 2010 fra Fylkesmannen i Oppland 2. Se Utkast til forvaltningsplan utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark ( ) Vedlegg til verneforslag (delt ut på styrets konstituerende møte 30. mars 2012) 4 (19)

5 Sak nr Midler til forvaltning av verneområdene i 2012 Tildeling av midler for 2012 Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i brev av 15. mars 2012 (vedlagt) tildelt midler til forvaltning av Langsua nasjonalpark og tilliggende verneområder. Av brevet kommer det fram hvor mye som er tildelt de ulike postene, hhv. lønn til nasjonalparkforvalter, etablering og drift av sekretariat, drift av styret ( utvalg ), samt forvaltning, informasjons-, skjøtsels- og tilretteleggingstiltak i verneområder innenfor Langsua nasjonalparkstyre sitt ansvarsområde for Bruken av de fem første postene er gitt og går til etablering og drift av sekretariat og styre, lønn, m.v. Det er videre tildelt til arbeidet med forvaltningsplan. Av disse regner vi med å bruke ca til å innhente nødvendige tilleggsregistreringer og forslag til bevaringsmål m.m. De resterende regner vi med går til gjennomføring av den første møterunden med referansegruppene. Se sak Tiltaksmidler over bestillingsdialogen I bestillingsdialogen er prinsippet at tildelte midler følger tiltaket som er innmeldt og prioritert under tildelingen. For 2012 meldte Fylkesmannen inn behov for tiltak i verneområdene i Langsua som til sammen utgjorde et omsøkt beløp på Det er gitt med kommentar om at styret selv prioriterer blant de innmeldte tiltak. Vi foreslår at dette gjøres ved å finansiere skjøtsel av fem lokaliteter og produksjon av informasjonsbrosjyre (de nederste tiltakene i tabellen vedlagt tildelingsbrevet fra DN) over de frie tiltaksmidlene (se nedenfor). Dvs. at alle de andre tiltakene gjennomføres innenfor rammen av de tildelte Disse er delvis allerede igangsatt: Produksjon av nye plakater for samtlige naturreservater, som settes opp sammen med plakat for nasjonalparken fra Produksjon av 22 nye tavler. Opparbeiding av to innfallsporter/sommerparkeringer den ene ved Revsjøene i Espedalen landskapsvernområde (Gausdal), den andre i Haldorbu landskapsvernområde (Øystre Slidre). Frie tiltaksmidler Det er videre bevilget som styret kan disponere mer fritt. Vi foreslår at disse brukes til å gjennomføre planlagt skjøtsel på fem lokaliteter i sommer og til produksjon av en informasjonsbrosjyre for alle verneområdene rundt Langsua nasjonalpark (innmeldte tiltak gjennom bestillingsdialogen se over). Brosjyra vil ha fokus på landskapsvernområdene og naturreservatene og skal supplere informasjonsbrosjyra DN har laget om nasjonalparken. Forslag til vedtak: Langsua nasjonalparkstyre prioriterer følgende bruk av de gitt over bestillingsdialogen i 2012: Produksjon av nye plakater for samtlige naturreservater, som settes opp sammen med plakat for nasjonalparken fra Produksjon av 22 nye tavler. 5 (19)

6 Opparbeiding av to innfallsporter/sommerparkeringer den ene ved Revsjøene i Espedalen landskapsvernområde (Gausdal), den andre i Haldorbu landskapsvernområde (Øystre Slidre). Styret ønsker videre at de frie tiltaksmidlene på benyttes til de resterende innmeldte tiltak i bestillingsdialogen: Skjøtsel på fem utvalgte lokaliteter sommeren Produksjon av en informasjonsbrosjyre med fokus på landskapsvernområdene og naturreservatene som skal supplere nasjonalparkbrosjyra DN ga ut i Vedlegg (se nederst i dette dokumentet): 3. Midler til forvaltning av nasjonalparker og tilhørende verneområder, brev av 15. mars 2012 fra Direktoratet for naturforvaltning til Langsua nasjonalparkstyre, med vedlegg 6 (19)

7 Sak nr Næringsutvikling i og rundt verneområdene styrets rolle Styreleder Olav Olstad innleder. Vedlegg (se nederst i dette dokumentet): 4. Langsua nasjonalpark næringsutvikling, invitasjon til møte i Skåbu 12. juni 2012, brev til kommunene datert 22. mai (19)

8 Sak nr (arkivsaksnr. 2012/3519) Langsua nasjonalpark Espedalen, Dokkfaret og Storlægeret landskapsvernområder Oppsjømyra naturreservat Søknad om taksering av lirype i 2012 Gausdal Fjellstyre Dokumenter i saken: 1. Søknad fra Gausdal fjellstyre om tillatelse til taksering av lirype i verneområder i 2012, datert 14. mai 2012, med kartvedlegg Saken vurderes i samsvar med: 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark, datert 11. mars Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde, datert 11. mars Verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområde, datert 11. mars Verneforskriften for Storlægeret landskapsvernområde, datert 11. mars Verneforskriften for Oppsjømyra naturreservat, datert 11. mars Naturmangfoldloven, datert 19. juni 2009 nr Søknaden Gausdal fjellstyre søker i brev av 14. mai 2012 om dispensasjon fra vernebestemmelsene for å taksere lirype med bruk av løs hund i Langsua nasjonalpark, Espedalen, Dokkfaret og Storlægret landskapsvernområder, samt Oppsjømyra naturreservat. Gausdal fjellstyre viser til at de har vært ansvarlige for taksering av lirype i Torpa og Gausdal statsallmenninger siden 1999, og at dette er et viktig redskap i forvaltning av lirypebestanden. I perioden var de med i rypeforvaltningsprosjektet i regi av Høgskolen i Hedmark. Takseringen er i år tenkt gjennomført i perioden august. Planen for årets taksering er en videreføring av takseringsopplegget som er brukt de siste åra, jf. takseringslinjer på kartvedlegg, men i praksis kan det bli et noe mindre omfang. Det søkes likevel om samme omfang som i fjor og foregående år. Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Ormtjernkampen Skaget, av Kongen i statsråd 11. mars Nasjonalparken eksisterte fra tidligere (med navn Ormtjernkampen), men ble gjennom verneplanen betydelig utvidet. Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for verneområdene, med unntak av Hynna naturreservat, fra og med 30. mars 2012, jf. brev fra Miljøverndepartementet av 28. mars Formålet med Langsua nasjonalpark (jf. 1 i verneforskriften) er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Formålet med nasjonalparken er videre å ta vare på: - et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper som myr, ferskvann/våtmark, urskog/gammelskog, høgstaudebjørkeskog, kalkrike områder i fjellet, rasmark og naturbeitemark - vakre og egenartede landskap - særpregede kvartærgeologiske forekomster 8 (19)

9 - kulturminner I verneforskriften for Langsua nasjonalpark 3 pkt 3.1 heter det: Dyrelivet, medregnet hi, reir, hekke, yngle og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi tillatelse til taksering av vilt etter 3 pkt. 3.3 bokstav c. All ferdsel skal for øvrig skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner ( 3 pkt. 5.1). Formålet med Espedalen, Dokkfaret og Storlægret landskapsvernområder (jf. 1 i verneforskriftene) er å ta vare på et natur og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre er et viktig formål med vernet å ta vare på et naturområde med et rikt dyre og planteliv som preger landskapet. Som for nasjonalparken skal all ferdsel skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner ( 3 pkt. 5.1). Verneformålet for Oppsjømyra naturreservat (jf. 1 i verneforskriften) er å ta vare på et spesielt myr og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante og fuglearter. Videre er formålet med naturreservatet å ta vare på et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. I vernebestemmelsene for naturreservatet ( 3 i verneforskriften) heter det: I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i formålet med vernet. Og videre i 3 bokstav b: Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. Hunder må ikke slippes løs. Vernebestemmelsene er likevel ikke til hinder for bruk av hund til tillatt jakt i lovlig jakttid og for bruk av gjeterhund ( 4 bokstav i), samt slipp av hund i perioden f.o.m. 1. oktober t.o.m. 31. mars ( 4 bokstav j). Forvaltningsmyndigheten kan videre gi dispensasjon til trening av jakthund i perioden f.o.m. 21. august t.o.m. 30. september etter søknad ( 7 bokstav b). Forvaltningsmyndigheten kan også etter søknad gi dispensasjon til: tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk i samsvar med gjeldende lovverk ( 7 bokstav a), og nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning ( 7 bokstav p). Sekretariatets vurdering Det foreligger et utkast til forvaltningsplan som ble sendt med verneplanen på høring. I utkastet er jakt med hund og jakthundtrening omtalt, men ikke rypetaksering med bruk av hund. Videre omtaler utkastet forskning og undervisning i verneområdene og fastslår at forskning som er i tråd med verneformålet og forvaltningen av områdene er ønskelig, herunder overvåkning av arter og naturtyper. Etter verneforskriften for Langsua nasjonalpark, 3 pkt. 3.3 bokstav c, kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til taksering av vilt. Verneforskriften for Oppsjømyra naturreservat gir mulighet til å tillate nødvendige tiltak for artsforvaltning, jf. 7 bokstavene a og p. Metodikken i det omsøkte arbeidet følger et vitenskapelig opplegg etabler gjennom samarbeidet med Høgskolen i Hedmark, den er utprøvd i området gjennom en årrekke og er av forvaltningsmessig interesse for verneområdet. Tiltaket har pågått siden 1999 og har i årene inngått i rypeforvaltningsprosjektet i regi av Høgskolen i Hedmark. Å videreføre taksering av lirype i disse områdene er i tråd med retningslinjer for forskningsrettet virksomhet omtalt i utkastet til forvaltningsplan, og viktig for å få en god forvaltning av rypebestanden for framtida. Takseringen skal foregå før båndtvangen opphører, men vi anser kontrollert bruk av løs hund i takseringsarbeidet som i de foregående årene som forsvarlig i forhold til vernehensynene i området. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven er vurdert slik: 9 (19)

10 8 kunnskapsgrunnlaget og 9 føre var prinsippet: Det foreligger tilstrekkelig kunnskap til å vurdere eventuelle miljøeffekter av det omsøkte tiltaket. 10 økosystem tilnærming og samlet belastning: Tiltaket er innenfor det som er forsvarlig. 11 dekking av kostnad ved miljøskade: Ikke relevant i dette tilfellet. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det er i tillatelsen satt vilkår til tidsrom og avgrensing av takseringsområdet, samt at ferdselen må skje varsomt og ta hensyn til bl.a. dyreliv. Forslag til vedtak innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Gausdal fjellstyre tillatelse til taksering av lirype med bruk av stående hund i de angitte deler av Langsua nasjonalpark, Espedalen landskapsvernområde, Dokkfaret landskapsvernområde, Storlægret landskapsvernområde og Oppsjømyra naturreservat (jf. tidligere år og kart vedlagt søknaden). Tillatelsen er gitt med hjemmel i 3 pkt. 3.3 bokstav c i verneforskriften for Langsua nasjonalpark og i 7 bokstav a og p i verneforskriften for Oppsjømyra naturreservat. Det er ikke nødvendig med dispensasjon etter verneforskriftene for landskapsvernområdene. Dispensasjonen er gitt på følgende vilkår: Tillatelsen gjelder perioden august Tillatelsen gjelder kun for taksering i de angitte områdene jf. kart vedlagt søknaden. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Rapport om resultatet av takseringen skal sendes til nasjonalparkstyret etter gjennomføring. Vi forutsetter at det er gitt tillatelse etter hundeloven fra kommunen og samtykke fra grunneier. Klageadgang Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Direktoratet for naturforvaltning, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer. Kopimottakere: Statskog Torpa fjellstyre Gausdal kommune Nordre Land kommune Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev Direktoratet for naturforvaltning 10 (19)

11 Sak nr (arkivsaksnr. 2012/3586) Espedalen landskapsvernområde Motorferdsel 2012 Dispensasjon adkomst til Vollasetra Dokumenter i saken: 1. Espedalen landskapsvernområde setervei til Vollasetra i Snubblia, brev fra Jan Solberg datert 18. mai 2012, med kartvedlegg 2. Bruk av kjørespor til Vollasetra behov for søknad med begrunnelse, e post fra sekretariatet sendt 29. mai Vollasetra i Snubblia adkomst til setra trasnportbehov i 2012, brev fra Jan Solberg datert 30. mai Sak 3/11 Vollasetra. Søknad om å fullføre restaureringen av setra og tillatelse til å ta setra i bruk. Utskrift av møtebok, Fron fjellstyre, styremøte, Saken vurderes i samsvar med: 1. Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde, datert 11. mars Naturmangfoldloven, datert 19. juni 2009 nr Søknaden Jan Solberg ba i brev av 18. mai 2012 Fylkesmannen om bekreftelse på at veien inn fra Storhølivegen er den godkjente veien til Vollasetra. Han viser til at denne ikke vises på vernekartet til nasjonalparken og landskapsvernområdene. Vi (sekretariatet) pekte på at dette i realiteten er et kjørespor og redegjorde for at motorferdsel på kjøresporet inn til setra er søknadspliktig, i e post sendt 29. mai. Jan Solberg søker derfor om dispensasjon fra motorferdselsforbudet i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde for kjøring med traktor og ATV langs det han betegner som kjerreveg/traktorveg fra Storhølivegen til Vollasetra. Han har redegjort for at han i 2012 trenger minimum 10 tunge transporter med traktor og henger, samt daglig transport med ATV i juli og august for å få gjort arbeid han er pålagt av Statskog/fjellstyret for at setra ikke skal falle i det fri. Det omfatter full rehabilitering av fjøset, rydding av kvea og utbedring av brønn med nytt brønnhus, samt innstallering av strømaggregat. Fjellstyret har i sak 3/11, behandlet i møte 9. februar 2011, også satt som krav at fjøset er restaurert og tatt i bruk til mjølkeproduksjon i løpet av Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Ormtjernkampen Skaget, av Kongen i statsråd 11. mars Nasjonalparken eksisterte fra tidligere (med navn Ormtjernkampen), men ble gjennom verneplanen betydelig utvidet. Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for verneområdene, med unntak av Hynna naturreservat, fra og med 30. mars 2012, jf. brev fra Miljøverndepartementet av 28. mars Formålet med Espedalen landskapsvernområde (jf. 1 i verneforskriftene) er å ta vare på et naturog kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre er et viktig formål med vernet bl.a. å ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse 11 (19)

12 og setervoller, kulturminner, samt skog og annen vegetasjon, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Allmennheten skal i tillegg gis anledning til natur og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. All motorferdsel er i utgangspunktet forbudt ( 3 pkt. 6.1 i verneforskriften), men med en rekke unntak. Bl.a. er dette forbudet ikke til hinder for motorferdsel på innmark og setervoller i forbindelse med drift og vedlikehold av jordbruksareal ( 3 pkt. 6.2 bokstav b). Det er heller ikke til hinder for motorferdsel på veier slik disse er definert i forvaltningsplanen, samt motorferdsel i samsvar med plan for godkjent skogsdrift m.m. Forvaltningsmyndigheten kan videre gi dispensasjon fra motorferdselsforbudet etter søknad, for en rekke spesifiserte formål opplistet i verneforskriftens 3 pkt Det gjelder bl.a. motorferdsel på barmark langs kjørespor i forbindelse med jordbruksnæring, og vedlikehold av kjørespor i samsvar med forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan Det ble under høringen av verneplanen i 2009 også lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Utkastet er tenkt som et grunnlagsdokument som vil utbroderes i den forvaltningsplanprosess som nå er i startfasen. Innholdet i utkastet er for det meste av overordnet karakter, og en ferdig forvaltningsplan forventes å foreligge i løpet av I utkastet står det følgende om atkomst langs kjørespor til støler/setrer og buer: I tillegg til behovet for barmarkskjøring i utmark i forbindelse med vedlikehold og oppsetting av gjerder og sankekveer (se ovenfor om drift av jordbruksareal i dette kapitlet), finnes et begrenset behov for kjøring på barmark i forbindelse med jordbruksdrift. Dette gjelder i hovedsak atkomst til støler/setrer/gjeterhytter uten vegforbindelse. Atkomsten skjer her med traktor, ATV eller terrengbil langs etablerte kjørespor. Det er derfor tatt inn spesielle punkt i forskriftene der dette kan være aktuelt å gi tillatelse til. Tillatelser vil kunne omfatte behov for nødvendig transport av materialer, utstyr, varer og personell tilknyttet jordbruksdriften. Slik barmarkskjøring må holdes på et absolutt minimum, og det legges derfor til grunn at formålet må være direkte tilknyttet til jordbruksdrift, men ikke eventuelle tilleggsnæringer. Kjøresporene blir også opplistet i kapitlet om motorferdsel, og vedlikehold av kjøresporene blir beskrevet i kapittelet om tekniske inngrep. Transport av ved, varer og utstyr til hytter med atkomst via disse kjøresporene, henvises til vintertransport, jamfør retningslinjer i kapitlet om bygninger. Sekretariatets vurdering Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/ verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er derfor åpning for å tillate motorferdsel på barmark langs kjørespor i forbindelse med jordbruksnæring, og vedlikehold av slike kjørespor, etter søknad. Det er ikke aktuelt å definere kjerrevegen/traktorvegen inn til Vollasetra som veg, og søknaden må derfor behandles etter denne hjemmelen. Vi viser videre til utkastet til forvaltningsplan, der det er presisert at slik barmarkskjøring må holdes på et absolutt minimum og kun brukes for nødvendig transport av materialer, utstyr, varer og personell knyttet til jordbruksdriften. Kjøresporet er ikke med på den nevnte listen over kjørespor i utkastet til forvaltningsplan, men søker har redegjort for at dette har vært adkomsten til Vollasetra siden Søker har også redegjort for behovet for motorferdsel knyttet opp mot istandsetting og drift på setra sommeren 2012, også jf. forutsetninger fra Statskog og fjellstyret. På denne 12 (19)

13 bakgrunnen bør dispensasjon innvilges. På grunn av fjellstyrets forutsetninger for videre drift i deres vedtak i sak 3/11, er det imidlertid ikke aktuelt å gi dispensasjon for flere år. Når forvaltningsplanen er på plass kan det være aktuelt å gi flerårige dispensasjoner til denne type motorferdsel. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven er vurdert slik: 8 kunnskapsgrunnlaget og 9 føre var prinsippet: Det foreligger tilstrekkelig kunnskap til å vurdere eventuelle miljøeffekter av det omsøkte tiltaket. 10 økosystem tilnærming og samlet belastning: Jordbruksdrift, særlig beitebruk, har satt markert preg på verneområdene, og det er ønskelig å legge til rette for fortsatt aktiv drift. Motorferdsel på slike kjørespor er begrenset til nødvendig transport i jordbruksnæring. Det er ikke åpnet for slik transport ifm. tilleggsnæringer. 11 dekking av kostnad ved miljøskade: Kjøresporet må vedlikeholdes. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det er i tillatelsen satt vilkår til antall turer og tidsrom. Forslag til vedtak innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Jan Solberg tillatelse til motorferdsel på kjøresporet (kjerreveg/traktorveg) fra Storhølivegen til Vollasetra. Tillatelsen er gitt med hjemmel i 3 pkt. 6.3 bokstav d i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt på følgende vilkår: Tillatelsen gjelder barmarkssesongen Kjøring under våte forhold der terrengskader kan oppstå, må unngås. Det kan kjøres inntil 12 turer med traktor med henger for nødvendig transport av materialer og utstyr til setra. Det kan kjøres nødvendig antall turer med ATV i juli og august, for transport av materialer, utstyr, varer og personell tilknyttet jordbruksdriften. Vi gjør oppmerksom på at denne tillatelsen kun gjelder etter verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde. Det er nødvendig med grunneiers tillatelse samt tillatelse etter motorferdselloven fra kommunen. Klageadgang Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Direktoratet for naturforvaltning, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer. Kopimottakere: Fron fjellstyre Statskog Nord Fron kommune Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev Direktoratet for naturforvaltning 13 (19)

14 Sak nr (arkivsaksnr. 2012/3581) Langsua nasjonalpark Espedalen landskapsvernområde Søknad om løypekjøring i forbindelse med Gausdal maraton 2013 Gausdal trekkhundklubb Dokumenter i saken: 1. Søknad fra Gausdal trekkhundklubb om avvikling av hundeløp januar 2013, datert 8. mai 2012, med kartvedlegg Saken vurderes i samsvar med: 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark, datert 11. mars Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde, datert 11. mars Naturmangfoldloven, datert 19. juni 2009 nr Søknaden Gausdal trekkhundklubb v/ Stein Kampesveen søker i brev av 8. mai 2012 å få arrangere hundeløpet Gausdal maraton gjennom Langsua nasjonalpark og Espedalen landskapsvernområde, samt gjennom Hynna naturreservat (som Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for). Traseen er beskrevet og vist på kartvedlegg til søknaden. Det skal i stor grad benyttes eksisterende ski og hundeløyper. Løpet har tidligere gått langs en annen trase, gjennom Håkåsæter naturreservat i Sør Fron kommune, samt Hynna naturreservat og Espedalen landskapsvernområde i Gausdal kommune. De to siste årene har løpet ikke latt seg gjennomføre langs hele denne traseen på grunn av snømangel. I år søkes det derfor om ny trase for store deler av løpet. Den nye traseen går lenger inn i Gausdal Vestfjell, via bl.a. Storkvelvbua og Langsubua, samt rett nord for Liomseter, inne i Langsua nasjonalpark. Trekkhundklubben har behov for bruk av snøskuter for preparering og stikking av løypenettet, men mener det ikke vil bli noen utvidet kjøring der de bruker eksisterende løypenett. De søker konkret om bruk av inntil fire snøskutere i perioden fra 1. desember 2012 til 20. januar 2013 for å preparere deler av traseen i forkant av løpet, dette gjelder spesielt der vi ikke følger eksisterende løypetrase. De skriver selv at løypetraseen bare vil avvike fra eksisterende traseer ved Reinsåsen, men inntegnet trase på kartvedlegg avviker også fra den oversikten Fylkesmannen har på kart fra verneplanprosessen nord for Liomseter. De søker videre om å få kjøre inntil fire snøskutere i hele den aktuelle løypetraseen under løpet, dvs. perioden fredag 11. søndag 13. januar Verneformål og verneforskrift Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Ormtjernkampen Skaget, av Kongen i statsråd 11. mars Nasjonalparken eksisterte fra tidligere (med navn Ormtjernkampen), men ble gjennom verneplanen betydelig utvidet. Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for verneområdene, med unntak av Hynna naturreservat, fra og med 30. mars 2012, jf. brev fra Miljøverndepartementet av 28. mars Hynna naturreservat har internasjonal vernestatus (RAMSAR område) og Fylkesmannen i Oppland skal fortsatt være forvaltningsmyndighet for dette. Formålet med Langsua nasjonalpark (jf. 1 i verneforskriften) er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. I tillegg skal vernet gi 14 (19)

15 allmennheten anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av tekniske tilrettelegging. Formålet med Espedalen landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et natur og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Allmennheten skal gis anledning til natur og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I nasjonalparken er dyrelivet vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse ( 3 pkt. 3.1 i verneforskriften). I begge verneområdene er motorferdsel til lands, vanns og i lufta under 300 m fra bakken forbudt (jf. 3 pkt. 6.1 i begge verneforskrifter). Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi dispensasjon for bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med merking og preparering av skiløyper og hundekjøringsløyper i Espedalen landskapsvernområde etter søknad (jf. verneforskriften 3 pkt. 6.3 bokstav m). I nasjonalparken kan forvaltningsmyndigheten gi dispensasjon for bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med merking av skiløyper (jf. verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt. 6.3 bokstav i). I begge verneområdene må videre organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten (jf. 3 pkt. 5.2 andre ledd i verneforskriften for nasjonalparken og 3 pkt. 5.3 i verneforskriften for landskapsvernområdet). Den kommende forvaltningsplanen skal gi nærmere retningslinjer for dette. Organisert kjøring med hundespann vil i begge verneområdene være tillatt på traseer og i områder og til tider er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan (jf. 3 pkt. 5.3 i verneforskriften for nasjonalparken og 3 pkt. 5.2 i verneforskriften for landskapsvernområdet). Utkast til forvaltningsplan Det ble under høringen av verneplanen lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Utkastet er tenkt som et grunnlagsdokument som vil utbroderes i den forvaltningsplanprosess som nå er i startfasen. Innholdet i utkastet er for det meste av overordnet karakter, og en ferdig forvaltningsplan forventes å foreligge først i løpet av I utkastet står det bl.a. følgende som er spesielt relevant for vurdering av denne søknaden: I Espedalen landskapsvernområde er vernebestemmelsene ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende hundekjøringsløype i samsvar med forvaltningsplan. ( ) Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bruk av beltekjøretøy på snødekt mark ( ) for merking og oppkjøring av løypen ( ). ( ) Hundekjøringsløypen blir blant annet brukt av profesjonelle utøvere som er avhengig av gode forhold, og løypen har også en viktig kanaliserende effekt av hundespann bort fra vanlige skiløyper og viktige vinterbeiteområder for elg. Bruk av hest og kjøring med hundespann i uorganisert form er tillatt med mindre forvaltningsplanen fastsetter spesielle retningslinjer for disse aktivitetene (se ovenfor om ferdselsformer som kan skade naturmiljøet). Organisert kjøring med hundespann er i hovedsak kanalisert til de spesielle løypene for dette i området. Aktiviteten må vurderes i forhold til sårbart dyreliv som for eksempel rovfugl og våtmarksfugl, og andre friluftsutøvere. I forvaltningsplanprosessen vil området ses i sin helhet, og det bør fastsettes områder, traseer og perioder i verneområdene der sykling, organisert bruk av hest, organisert kjøring med hundespann og jakthundtrening kan foregå uten spesiell tillatelse ( ). Utover dette vil disse aktivitetene ( ) klassifiseres som organisert ferdsel eller ferdselsformer som kan skade naturmiljøet, og enten bli søknadspliktige, eller totalt forbudt. 15 (19)

16 Sekretariatets vurdering Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/ verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Derfor er det blant annet hjemmel for å gi tillatelse bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med merking og preparering av skiløyper og hundekjøringsløyper i Espedalen landskapsvernområde, samt i forbindelse med merking av skiløyper i nasjonalparken. Det er også hjemmel for at forvaltningsmyndigheten kan tillate nye hundekjøringsløyper i flere av de tilgrensende verneområdene til nasjonalparken, bl.a. i Espedalen landskapsvernområde, etter søknad og en grundig vurdering. Gausdal trekkhundklubb søker om å få gjennomføre hundeløpet Gausdal maraton langs ny trase i 2013 i forhold til den traseen som er brukt tidligere år. I nasjonalparken går den nye traseen i hovedsak langs DNTs merka skiløyper, men det er tegnet inn en tverrløype mellom to slike DNTløyper nord for Liomseter. Vår vurdering er at det er uheldig å åpne for en ny trase for løpet som går langt inn i nasjonalparken nå, før det foreligger en ferdig forvaltningsplan for verneområdene. Gjennomføring av Gausdal maraton må defineres som organisert kjøring med hundespann. Det skal i forvaltningsplanen fastsettes områder, traseer og perioder der organisert kjøring med hundespann kan foregå uten spesiell tillatelse. Det vil i hovedsak gjelde eksisterende hundekjøringsløype og ev. nye hundekjøringsløyper det kan bli gitt tillatelse til å etablere. Forvaltningsplanprosessen vil komme i gang igjen i høst, og det er viktig å foreta en helhetlig vurdering av hvor en skal åpne for organisert kjøring med hundespann o.l. aktiviteter. Det er derfor lite ønskelig av hensyn til denne prosessen å åpne opp for organisert kjøring med hundespann langs nye traseer nå i forkant. Videre kan den nye løypetraseen berøre viktige vinterbeiteområder for elgen ved Liomseter, spesielt dersom styret ikke skal åpne for en ny/midlertidig tverrløype her. Det er imidlertid uproblematisk å gi tillatelse til gjennomføring av arrangementet som tidligere år langs samme trase gjennom Espedalen landskapsvernområde, jf. kartvedlegg til søknad datert 16. august Det ble gitt tillatelse til totalt seks turer med snøskuter gjennom løypetraseen ved gjennomføring av dette løpet i 2012, jf. brev fra Fylkesmannen av 20. oktober Av hensynet til friluftsliv bør kjøringen utenom arrangementshelgen foregå på hverdagene. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven er vurdert slik: 8 kunnskapsgrunnlaget og 9 føre var prinsippet: Det foreligger tilstrekkelig kunnskap til å vurdere eventuelle miljøeffekter av gjennomføring av tilsvarende arrangement som tidligere år. Det er imidlertid behov for å vurdere ny, ønsket trase nærmere opp mot nødvendige hensyn til bl.a. elgen i Dokkfaret gjennom forvaltningsplanprosessen. 10 økosystem tilnærming og samlet belastning: Dispensasjonen som gis er innenfor det som er forsvarlig på nåværende tidspunkt. 11 dekking av kostnad ved miljøskade: Det er satt vilkår om forsvarlig opprydning og søppelhåndtering i etterkant av arrangementet. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det er satt vilkår til tidsrom for kjøring og antall snøskutere, samt at kjøring kun skal skje på godt snødekt mark og ta hensyn til bl.a. dyreliv. Forslag til vedtak innstilling 16 (19)

17 Langsua nasjonalparkstyre innvilger delvis søknaden fra Gausdal Trekkhundklubb, og gir dispensasjon for bruk av snøskutere gjennom Espedalen landskapsvernområde langs fjorårets trase for Gausdal maraton, jf. kartvedlegg til søknad datert 16. august Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde, 3 pkt. 6.3 bokstav m. Nasjonalparkstyret gir ikke dispensasjon fra motorferdselsforbudet i verneforskriften for Langsua nasjonalpark ( 3 pkt. 6.1). Dispensasjonen er gitt på følgende vilkår: Tillatelsen gjelder for seks turer med snøskuter langs den aktuelle løypetraseen gjennom Espedalen landskapsvernområde: o 1 tur i desember for å finne traseen (som omsøkt i fjor). o 2 turer før løpet for å preparere løypa (som omsøkt i fjor). o 2 turer under løpet (som omsøkt i fjor). o 1 tur i etterkant for opprydding av søppel, skilt m.v. (som omsøkt i fjor) Kjøring skal kun skje på godt snødekt mark og all ferdsel skal foregå hensynsfullt slik at skader på vegetasjon og unødig forstyrrelse av dyrelivet unngås. Kjøring skal utenom helgen januar skje på hverdager. Det skal gjennomføres en forsvarlig opprydning og søppelhåndtering etter avviklingen av arrangementet. Det skal føres kjørebok som dere skal sende til nasjonalparkstyret etter gjennomføring av løpet og senest innen 1. mars Dato, klokkeslett ved start og formål med turen skal føres inn i kjøreboka ved start. Denne dispensasjonen (brevet) og kjørebok skal være med under turen og kunne forevises ansvarlig oppsyn på forlangende. Vi gjør oppmerksom på at denne tillatelsen kun gjelder etter verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde. Det er i tillegg nødvendig med dispensasjon etter verneforskriftene for henholdsvis Håkåsæter naturreservat og Hynna naturreservat dersom dere velger å kjøre løpet som foregående år, samt dispensasjon etter motorferdselloven fra kommunen. Klageadgang Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Direktoratet for naturforvaltning, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer. Kopimottakere: Gausdal kommune Sør Fron kommune Gausdal fjellstyre Statskog Fylkesmannen i Oppland Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev Direktoratet for naturforvaltning 17 (19)

18 Sak nr Møteplan for høsten 2012, inkl. kompetansedager Vi viser til saksframlegg og vedtak i sak (neste møte og møteplan for 2012) på konstituerende møte, samt vedtak i sak del b) der styret delegerer avgjørelsesmyndigheten for bestemte sakstyper til arbeidsutvalget (AU). Vedtektene for Langsua nasjonalparkstyre sier i pkt. 7 at styret skal ha møte minst to ganger i året og ellers når lederen bestemmer. Lederen plikter videre å kalle inn til møte dersom minst en tredel av medlemmene ønsker det. Fylkesmannen skal videre gjennomføre kompetansedager for styret høsten Kompetansedagene er ment for både styremedlemmer og varamedlemmer. Det er også ønskelig at ny nasjonalparkforvalter er ansatt og har anledning til å delta. Av den grunn kan det være naturlig å legge kompetansedagene litt utpå høsten. Andre nasjonalparkstyrer har vanligvis lagt inn et styremøte i etterkant av slike kompetansedager, da de allerede er samlet. Det kan også være aktuelt for dere. Styret har videre ansvar for den såkalte bestillingsdialogen med Statens naturoppsyn. Gjennom denne skal styret komme med innspil/forventninger til naturoppsynets kjerneoppgaver, samt bestillinger av SNO-personell utover dette (inkl. tjenestekjøp fra fjellstyrene) til oppgaver som registreringer, informasjon, skjøtsels- og tilretteleggingstiltak. Styret skal til slutt melde inn behov for økonomiske ressurser for gjennomføring av informasjons-, skjøtsels- og tilretteleggingstiltak. Endelig frist for å sende inn dette pleier å være i midten av desember. Vi foreslår derfor at styret har et møte i god tid før dette, hvor bestillingsdialogen blir et viktig tema. Utover to styremøter, er det etter vår vurdering nødvendig med to møter i arbeidsutvalget (AU) i løpet av høsten. Behovet for AU-møter er bl.a. at kurante dispensasjonssaker ikke blir liggende for lenge før vedtak fattes, slik at forvaltningen skjer så effektivt og smidig som mulig. Dispensasjonssaker som gjelder irreversible tiltak og prinsipielle saker, må behandles av hele styret. Det kan derfor oppstå behov for å kalle inn til et ekstra styremøte, eller ev. behandle enkelte saker pr. e-post. Møter kan også avvikles som telefonmøter. Vi har sjekket møteplaner for kommunestyrer og formannskap, samt fylkestinget. (Nordre Land, Nord-Fron og Sør-Fron kommuner har ennå ikke vedtatt møteplan for høsten). Vi må også unngå uke 39, pga. en studietur for nasjonalparkstyrene og -forvaltere. På bakgrunn av dette har vi satt opp et forslag til møteplan. Styret kan gjerne komme med forslag til hvor kompetansedagene og styremøtene skal avholdes. Forslag til vedtak: Langsua nasjonalparkstyre vedtar følgende møteplan for høsten 2012: Mandag 10. september: AU-møte Uke 41 (8. 9. oktober): kompetansedager + styremøte Mandag 12. november: styremøte (bestillingsdialogen) Mandag 10. desember: AU-møte 18 (19)

19 Sak nr Orienteringssaker Orienteringssaker meldes inn til styreleder i forkant av møtet. VEDLEGG (se neste sider) 19 (19)

20 Adresseliste Deres referanse Dato Vår referanse 2010/ LAN Saksbehandler Line Andersen, tlf Ormtjernkampen nasjonalpark - Verneplan for utvidelse - Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for forslag til Langsua nasjonalpark med tilgrensende verneområder Fylkesmannen melder med dette fra om at arbeidet med forvaltningsplanen for Langsua nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder og naturreservater nå settes i gang. Vi ber om innspill både til innholdet i forvaltningsplanen, organisering av arbeidet og forslag til framdriftsplan. Fristen for innspill er 20. februar Bakgrunn Verneplanprosessen for utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark nærmer seg sin avslutning. Saken ligger i Miljøverndepartementet, som forbereder endelig vedtak av Kongen i statsråd. Vernevedtaket er ventet tidlig i Samtidig med dette vil det bli gjort vedtak om at det skal opprettes et interkommunalt, politisk sammensatt verneområdestyre som vil få forvaltningsmyndigheten for de nye verneområdene (lokal forvaltning). Det er en overordnet politisk målsetting at forvaltningsplaner for nye verneområder skal foreligge så tidlig som mulig etter et vernevedtak. Kommunene og andre berørte parter har også uttrykt behov for at en ferdig forvaltningsplan foreligger så tidlig som mulig. Fylkesmannen setter derfor i gang arbeidet med forvaltningsplanen nå og tar ansvar for prosessen inntil verneområdestyret overtar forvaltningsmyndigheten, inkludert ansvaret for å utarbeide/ferdigstille forvaltningsplanen. Verneforslaget omfatter opprettelse av Langsua nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder og naturreservater i Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner (se vedlagte oversiktskart). Det legges opp til å lage én felles forvaltningsplan for alle verneområdene. Du kan lese mer om verneforslaget på internettsida som ble opprettet i forbindelse med verneplanprosessen: Utkastet til forvaltningsplan som ble sendt ut sammen med verneplanen på høring i 2009, danner grunnlaget for det videre arbeidet. Om forvaltningsplan En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel i den daglige forvaltningen av verneområdene. Det overordnede målet er å ivareta verneverdiene både ved å beskytte dem mot uønskede inngrep og ved å fremme ønsket aktivitet. En forvaltningsplan skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdene slik at vi unngår tilfeldige enkeltavgjørelser som kan være uheldige for verneverdiene. Forvaltningsplanen skal også sikre at forvaltningen er forutsigbar for brukerne. Forvaltningsplanen skal derfor gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel, eventuell tilrettelegging med mer. Det er bl.a. en rekke konkrete tiltak og aktiviteter forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til etter verneforskriftene. Forvaltningsplanen skal Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@fmop.no Org.nr:

21 utdype disse bestemmelsene og avklare nærmere rammer for hva som kan/bør tillates med utgangspunkt i hensynet til verneverdier og verneformål for det enkelte verneområdet. Forvaltningsplanen skal også inneholde konkrete bevaringsmål for verneverdiene med tilhørende overvåking og tiltak. Verneverdiene er spesifisert i formålsparagrafen ( 2) i forskriftene for de enkelte verneområdene. Forvaltningsplanen kan også inneholde andre typer forvaltningsmål for f.eks. jordbruksdrift og friluftsliv. Det skal være samsvar mellom forvaltningsmål og bevaringsmål i den forstand at det ikke kan fastsettes forvaltningsmål som direkte eller indirekte hindrer at bevaringsmålene oppnås. Forvaltningsplaner lages etter en felles mal. Verneforskriftene og naturmangfoldloven setter rammene for forvaltningsplanen. Det vil si at den ikke kan inneholde retningslinjer som går ut over det som er hjemlet i verneforskriftene eller naturmangfoldloven. Innholdet i en forvaltningsplan er definert i Forvaltningshåndboka DN-Håndbok 17 (2001, revidert 2008) Områdevern og forvaltning, kapittel 5 (felles mal). Denne er tilgjengelig på internettsidene til Direktoratet for naturforvaltning. Her angis følgende mål for utarbeiding av forvaltningsplaner: Forvaltningsplanen skal: - presisere og utdype verneforskriften, både verneformålet og enkeltbestemmelser - dokumentere tilstand for natur, kulturmiljøer, kulturminner og brukerinteresser - definere forvaltningsmål, herunder bevaringsmål, ut fra punktene over - definere nødvendige og/eller ønskede tiltak - gi en oversikt over oppgaver med ansvarsfordeling og myndighet - gi retningslinjer for dispensasjonspraksis og bruk av området - gi rutiner for behandling av saker etter verneforskriften De viktigste kapitlene i forvaltningsplanen vil være kapittel 2 med områdebeskrivelse og kapittel 3 om brukerinteresser. Kapittel 2 vil inneholde en beskrivelse av naturtilstanden med hensyn til verdier og inngrep. Kapittel 3 skal beskrive dagens bruk og ønsker for framtidig bruk, retningslinjer for forvaltningen og ev. tiltak. Dette kapittelet kan deles inn i følgende underkapitler (samme inndeling som i utkastet til forvaltningsplan som fulgte verneplanen på høring): - Jordbruk og skogbruk - Reindrift - Friluftsliv og reiseliv - Jakt og fiske - Hytter og andre bygninger - Motorferdsel - Vedlikehold av veger og tekniske inngrep - Forskning - Avfall, forurensning og støy Forvaltningsplanen skal i tillegg ha et eget kapittel som beskriver saksbehandlingsrutiner for forvaltningen av verneområdene. For søknader som blir behandlet etter flere lovverk (f.eks. motorferdsel), er det viktig at vi kommer fram til en ordning mellom de berørte myndighetene, slik at saksbehandlingstiden blir kortest mulig og søker slipper å forholde seg til mer enn én instans. Skjøtselsplaner og planer for skogsdrift vil også være en del av forvaltningsplanen. (Planer for skogsdrift skal kun utarbeides for Dokkfaret og Espedalen landskapsvernområder). Fylkesmannen mener likevel det er mest hensiktsmessig i første omgang å vurdere behov for skjøtselsplaner under forvaltningsplanprosessen. Selve utarbeidelsen av både skjøtselsplaner og planer for skogsdrift kan komme i etterkant. Planene for skogsdrift vil i stor grad bygge på eksisterende skogbruksplaner, retningslinjene for skogsdrift i forskriftene ( 3 pkt. 2.5) og vernskogbestemmelsene etter skogbruksloven. Fylkesmannen ønsker innspill om bruk og ønsker for framtidig bruk samt viktige tema som bør behandles i forvaltningsplanen. Innspillene bør være konkrete og gjerne med begrunnelse. Organisering av arbeidet Fylkesmannen har formelt fått i oppdrag å starte opp arbeidet med forvaltningsplan fra Direktoratet for naturforvaltning. Når det interkommunale verneområdestyret er på plass, vil dette overta ansvaret for å utarbeide/ferdigstille forslaget til forvaltningsplan. Fylkesmannen vil i en overgangsperiode være sekretariat for styret inntil verneområdeforvaltere, som skal utgjøre styrets sekretariat, er på plass. 2