Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Quality Hotell Fagernes, Nord-Aurdal, Quality Hotell Fagernes Dato: Tidspunkt: 14:00 17.

Transkript

1 Møteinnkalling Langsua Nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Quality Hotell Fagernes, Nord-Aurdal, Quality Hotell Fagernes Dato: Tidspunkt: 14: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller e-post til Ber om at dere samtidig varsler deres vararepresentant. Før styremøtet avholdes dialogmøte med Faglig rådgivende utvalg fra kl , jf. egen innkalling pr. e-post. Det forutsettes at styremedlemmene møter her, evt. at varamedlemmet møter. Jeg tar med delegerte saker, referatsaker og kart det kan være behov for. Velkommen til vertskommune ligger fast inne, og jeg regner med at Inger Torun kort ønsker velkommen til Fagernes i og med at N-Aurdal også fikk presentasjon i fjor.

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 66/2013 Godkjenning av protokoll/innkalling 2013/1158 ST 67/2013 Velkommen v/ vertskommune 2013/1158 ST 68/2013 Sak - Langsua NP - Espedalen LVO - Dokkfaret LVO - Dispensasjon - Motorferdsel Vedhogst og vedtransport med snøskuter til åpne buer i Gausdal vestfjell - Gausdal Fjellstyre ST 69/2013 Sak- Langsua NP-Espedalen LVO-Dokkfaret LVO- Dispensasjon- Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av utstyr, materialer og søppel m.m. til og fra buer i Gausdal vestfjell - Gausdal Fjellstyre ST 70/2013 Sak - Espedalen landskapsvernområde - Dispensasjon Ferdigstilling av sykkelsti - Espedalen Skilag ST 71/2013 Sak-Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av gjerdemateriell og saltsteiner for Gausdal fellesdrift - Gausdal Fjellstyre ST 72/2013 Sak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Utsetting av fisk inkl. bruk av snøskuter tiil enkelte vann i Gausdal Vestfjell - Gausdal fjellstyre ST 73/2013 Sak- Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for transport av ambulerende båt - Gausdal Fjellstyre ST 74/2013 ST 75/2013 Sak - Dokkfaret landskapsvernområde - tynning rundt Tortjernplassen - Tormod Slåstuen Langsua NP-Espedalen LVO - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter - Løypekjøring - Gausdal Trekkhundklubb 2013/ / / / / / / /5780 ST 76/2013 Sak - Aktuelt fra SNO 2013/1158 ST 77/2013 Sak- Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Transport av bagasje - Strand fjellstue ST 78/2013 Sak - Klage - Dokkfaret landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av motorbåt på Dokkvatnet ifm. drift og vedlikehold av seter - Andreas A. Aanstad ST 79/2013 Sak - Espedalen landskapsvernområde- Hynna naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Løypekjøring i området Viknekjølen - Synstgard - Leppe - Roaseter - Vassenden - Sti og Løypekomiteen Gausdal Vestfjell Nord v/ Jan Marlow Beck ST 80/2013 Sak - Espedalen landskapsvernområde - Dispensasjon Hogst mellom Vinstra elv og Jotunheimvegen - Mjøsen Skog/Fron Almenning ST 81/2013 Sak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Provisorisk bru over Snæresbekken under elgjakta - Jan Sørlie 2013/ / / / /5381 ST 82/2013 Referatsaker 2013/1158

3 RS DELEGERTE SAKER Turistridning i Langsua Nasjonalpark. Tillatelse gitt fra Liomseter RS Delegert vedtak-langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Uttransport av elg - Fullsenn jaktlag - 11/ Tillatelse gitt. RS Melding om vedtak - Linjetaksering av rypebestanden i Espedalen Bygdealmenning. Tillatelse gitt. 2013/ / /3993 ORDINÆRE REFERATSAKER RS Besøksforvaltning i norske nasjonalparker 2013/1252 RS Høring - Utbyggingsavtale - Avløpsplan - Nordre Lenningen 2013/1636 RS RS RS RS RS RS RS Rapport fra befaring torsdag 20. juni evt. framtidig DNThytte ved Bødalsnysetra Uttalelse til høring - Forslag om endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag - Invitasjon til å delta i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper Høring - Forslag om endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag - Invitasjon til å delta i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper Grunneiers tillatelse til enkel tilrettelegging på Revsjøplassen - Statskog Tillatelse til tiltak med sankekve, Dokklia Beitelag - behov for massedeponering - Statskog Tillatelse til motorferdsel på veien mellom Reinsåsen og Hornsjøen for frakt av utstyr m.m. ifm. fiske - Oddbjørn Øygarden Hogging av to trær ved Hornsjøsetra, Espedalen lvo, Rolf Ballangrud 2013/ / / / / / /5376 RS Informasjon om midler til utvikling av forvaltningsknutepunkt 2012/7615 RS SV: Kavledekke i myr. Utsatt sak fra DNT 2013/3187 RS Hynna naturreservat - fjerning av kjørespor. Forsvaret 2013/5578 ST 82/2013 Eventuelt 2013/1158

4 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 68/ Sak - Langsua NP - Espedalen LVO - Dokkfaret LVO - Dispensasjon - Motorferdsel Vedhogst og vedtransport med snøskuter til åpne buer - Gausdal Fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknaden datert , og gir Gausdal fjellstyre forlenget tillatelse til vedhogst og nødvendig transport av ved med snøskuter til sine buer og hytter i Langsua nasjonalpark, Espedalen og Dokkfaret landskapsvernområder. Dispensasjonen for vedhogst er gitt med hjemmel i verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt.2.3 c) og verneforskriften for landskapsvernområdene 3 pkt.2.3. Dispensasjonen fra motorferdselsforbudet for nødvendig transport av ved med snøskuter er gitt med hjemmel i verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt.6.3 b) og c), og verneforskriften for landskapsvernområdene 3 pkt.6.3 d) og f) (Dokkfaret) og 3 pkt.6.3 e) og h) (Espedalen). Styret setter følgende vilkår for tillatelsene: 1. Tillatelsene gjelder for 2013, 2014 og Vedhogsten skal skje som plukkhogst. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger Landskapet skal ikke hogges. 3. Transporten gjennomføres vinterstid med snøskuter og begrenses til et minimum og skal så langt som råd skje langs etablerte traseer. Transporten bør av hensyn til friluftsliv unngås på dager med stor ferdsel i fjellet. 4. Det skal tas tilbørlig hensyn til viltet. 5. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) skal varsles før hver tur og det skal føres kjørebok som sendes Langsua nasjonalparkstyre etter hver sesong (innen 1.juni). Det forutsettes at det foreligger nødvendige tillatelser fra grunneier og kommunen. Saksopplysninger Gausdal fjellstyre søker i sin samlesøknad datert 4.april 2013 (som omfatter i alt 8 ulike søknader) om tillatelse til vedhogst og transport av ved med snøskuter. Forvalter hadde oppfattet dette som en vintersøknad og lagt den i bero inntil septembermøtet. Etter samtale med daglig leder ble gjeldende

5 tillatelse fra 2011, sak 2011/ AAB, forlenget fram til behandlinga i september (e-post sendt fjellstyret den 1.juli 2013). Fjellstyret skriver : Det vises til dispensasjon gitt av Fylkesmannen i Oppland Søknaden gjelder en videreføring av denne dispensasjonen. Det søkes om uttak av ved og transport av ved til fjellstyrets hytter og buer som ligger i verneområder. Til alle hytter / buer utenom vei gjøres vedtransporten på snøføre. De årene vær og føreforhold tillater det, er det ønskelig å ha mulighet til å hugge og kjøre ved samtidig, til enkelte hytter/buer. Det vil med andre ord si på hardt skareføre seint i april / tidlig i mai. Ved å hugge og kjøre samtidig så effektiviseres fjellstyrets nokså omfattende vedsjau. Hogsten foregår som småflate/plukkhogst. Kraftige enkelt trær blir stående igjen. En positiv bieffekt av hogsten er landskapspleie rundt hytter og buer. På hytter og buer som er mye i bruk hugges det årlig. På hytter som er lite i bruk kan det gå flere år mellom hver gang det hugges. Tabell 1: tabellen viser oversikt over Gausdal fjellstyres hytte og buer i verneområdene. Skjelbreibua Langsua NP Hogst i nærheten av bua. Reinsjøbua Langsua NP Hogst i nærheten av bua. Skruvdalsbua Langsua NP Hogst i nærheten av bua. Skytterbua Langsua NP Hogst i nærheten av bua. Fossbekkbua Langsua NP Hogst i nærheten av bua. Langsubua Langsua NP Hogst ved Fossbekkbua Vesterheimsbua Langsua NP Hogst ved Fossbekkbua Nontjønnbua Langsua NP Hogst ved Fossbekkbua Nordbua Langsua NP/Espedalen LV Hogst i nærheten av bua Moslettet Hynna NR Hogst i nærheten av bua Kårfaldslettet Hynna NR Hogst i nærheten av bua Svabekkbua Hynna NR Hogst i nærheten av bua Leppehytta Espedalen LVO Hogst i nærheten av bua Revsjøhytta Espedalen LVO Hogst langs Revsjøvegen Saubua Revsjøen Espedalen LVO Hogst langs Revsjøvegen Megrundsbua Espedalen LVO Hogst ved Nordbua. Røverhula Espedalen LVO Hogst i nærheten av bua Slivasshytta Espedalen LVO Hogst i nærheten av hytta og langs Revsjøvegen Reinsåshytta Espedalen LVO Hogst langs Reinsåsvegen og i nærheten av hytta Tortjønnhytta Dokkfaret LVO Hogst i nærheten av hytta og langs Liumsetervegen Tortjønnbua Dokkfaret LVO Hogst i nærheten av hytta og langs Liumsetervegen Liomseterhytta Dokkfaret LVO Hogst i nærheten av hytta og langs Liumsetervegen Fehytta Liomsetra Dokkfaret LVO Hogst i nærheten av hytta og langs Liumsetervegen Febua Dokkvollan Dokkfaret LVO Hogst i nærheten av hytta og langs Liumsetervegen Søknaden vurderes ihht 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars Verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområde av 11. mars Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Fylkesmannen har vurdert saken i forhold til Hynna naturreservat (der Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet) og har i brev av 1.juli 2013 gitt fjellstyret tillatelse til vedhogst og vedtransport til de tre buene i reservatet fram til 15.april 2015.

6 Verneforskrift og verneformål Hovedformålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Hovedformålet med Espedalen og Dokkfaret landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdene 1). Hogst av ved i Espedalen og Dokkfaret landskapsvernområder er direkte hjemlet i verneforskriftene i samsvar med retningslinjer fastsatt i forvaltningsplan (jf 3 pkt. 2.3) og presisering om at hogst skal skje som plukkhogst og at særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet ikke skal hogges. Her kan nevnes at i en skisse til forvaltningsplan som ble sendt ut under høringen av verneplanen beskrives at det skal utarbeides en plan for skogsdrift som også vil omfatte retningslinjer for vedhogst. I nasjonalparken kan nasjonalparkstyret dispensere fra vernet av plantelivet 3 pkt.2.1, og etter søknad gi tillatelse til uttak av ved til buer og hytter (jf. verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt. 2.3 bokstav c, samt bruk av snøskuter i forbindelse med vedhogsten, jf.verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt. 6.3 bokstav b. Frakt av ved innenfor landskapsvernområdene kan etter søknad tillates etter verneforskriften for landskapsvernområdene 3 pkt. 6.3 bokstav e(espedalen) og bokstav d(dokkfaret) alternativt pkt. 6.3 h(espedalen) og pkt.6.3 f(dokkfaret). I verneområdene er vegetasjonen, herunder døde busker og trær, vernet mot skade og ødeleggelse (jf. verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdene 3 pkt. 2.1 og verneforskriften for naturreservatet 3 bokstav a). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdene 3 pkt. 6.1 og verneforskriften for naturreservatet 5 bokstav a). I tillegg til verneforskriften må nasjonalparkstyret ta hensyn til naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8-12), jf. 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Vurdering Fjellstyrets hytter og buer har lange tradisjoner og mange ble satt opp i forbindelse med fedrift så tidlig som på tallet. Av de omsøkte hyttene er 14 åpne buer, 7 utleiehytter og 3 beitetilsynshytter. Det går fram av tabellen hvor hogsten knyttet de respektive hytter skal foregå. Gjennom verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området. Dette gjenspeiler seg i verneforskriftene, der det i dette tilfellet er tatt inn hjemmel for at nasjonalparkstyret skal kunne tillate både uttak av ved og transport til buer og hytter i området. Temaet er beskrevet i skisse til forvaltningsplan s. 21. Nasjonalparkforvalteren mener at naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8-12) i dette tilfellet er godt vurdert og tatt hensyn til i verneplanprosessen/forskriftene og skissen til forvaltningsplan. Områdene der det søkes om vedhogst er vurdert til å tåle slik hogst, som for øvrig vil være en videreføring av den hogst fjellstyret har drevet med i mange år før vernevedtaket. Den skutertransport vedhogsten vil kreve anses å være av begrenset omfang. Fjellstyret legger også opp til å hogge og kjøre ved samtidig til enkelte hytter ved å benytte hardt skareføre i april/mai de gangene føreforholdene tillater dette. Dette effektiviserer fjellstyrets arbeid. Til alle buer/hytter uten veiforbindelse skjer vedtransporten på snødekt mark. På de hyttene som er mist i bruk kan det gå det flere år mellom hver gang det hogges. Fjellstyret tar dermed tilbørlige miljøhensyn i forhold til å ivareta formålene nevnt i verneforskriftene for områdene.

7 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 69/ Sak- Langsua NP-Espedalen LVO-Dokkfaret LVO- Dispensasjon- Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av utstyr, materialer og søppel m.m. til og fra buer og hytter - Gausdal Fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknaden datert og gir Gausdal fjellstyre forlenget dispensasjon fra motorferdselsforbudet ( 3 pkt.6.1 i forskriftene) til nødvendig snøskutertransport av utstyr, materialer, søppel mm til sine buer og hytter i Langsua nasjonalpark, Espedalen og Dokkfaret landskapsvernområder. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt.6.3 c) og e), og verneforskriften for landskapsvernområdene 3 pkt.6.3 f) og j) (Dokkfaret) og 3 pkt.6.3 h) og j) (Espedalen). Styret setter følgende vilkår for tillatelsene. 1. Tillatelsene gjelder for 2014 og Transportene gjennomføres vinterstid med snøskuter og begrenses til et minimum. De skal så langt som råd skje langs etablerte traseer. Transportene bør av hensyn til friluftsliv unngås på dager med stor ferdsel i fjellet. 3. Det skal tas tilbørlig hensyn til viltet og naturmiljøet forøvrig. 4. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) skal varsles før hver tur og det skal føres kjørebok som sendes Langsua nasjonalparkstyre etter hver sesong (innen 1.juni). Det forutsettes at det foreligger nødvendige tillatelser fra grunneier og kommunen. Tillatelse til skutertransport til buene i Hynna naturreservat blir behandlet i egen sak fra Fylkesmannen i Oppland som er forvaltningsmyndighet her da dette er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Saksopplysninger Gausdal fjellstyre søker i sin samlesøknad datert 4.april 2013 (som omfatter i alt 8 ulike tiltak) om tillatelse til bruk av snøskuter for transport av utstyr, materialer, søppel mm til sine hytter og buer i verneområdene. Søknaden er å anse som en forlengelse av fylkesmannens tillatelse gitt i brev av sak 2012/2183.

8 Fjellstyret skriver: «Det vises til foreløpig dispensasjon pr. e-post og endelig dispensasjon gitt av Fylkesmannen i Oppland Søknaden gjelder en videreføring av denne dispensasjonen. Gausdal fjellstyre søker om en generell tillatelse til skutertransport til fjellstyrets hytter og buer på vinterstid. De fleste av fjellstyrets hytter og buer ligger innenfor verneområdene. Mange av de har ikke veiforbindelse. Med unntak av oppsynshytta på Kittilbu har ingen av husa veiforbindelse om vinteren. Transport av forbruksmateriell, materialer, søppel, ved osv. har derfor blitt gjort om vinteren. Dette gjelder først og fremst de hyttene/buene som ikke har veiforbindelse overhodet. Til de av husa som har veiforbindelse om sommeren er det behov for noe skutertransport i forbindelse med tilsyn/utleie om vinteren. For å kunne ta vare på husa og opprettholde tilbudet til brukerne av fjellstyrets åpne buer og utleiehytter anser vi det som nødvendig med noe skutertransport på vinterføre. Vi prøver å planlegge slik at unødig kjøring unngås. Det er ønskelig å ha mulighet til å kjøre så lenge det er snødekt mark på våren.» Fjellstyrets buer og hytter er lokalisert til Langsua NP, Espedalen LVO, Dokkfaret LVO og Hynna NR og har lange tradisjoner da flere av dem er satt opp i åra. Søknaden knytta til Hynna naturreservat behandles av Fylkesmannen i Oppland som er forvaltningsmyndigheten her. Søknaden vurderes i hht 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars Verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområde av 11. mars Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Fylkesmannen i Oppland vurderer saken etter forskrift for Hynna naturreservat for de tre buene dette gjelder. Verneforskrift og verneformål Hovedformålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Hovedformålet med Espedalen og Dokkfaret landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdene 1). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdene 3 pkt. 6.1 og verneforskriften for naturreservatet 5 bokstav a). Det er likevel åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer og hytter og frakt av bl.a. materialer i samsvar med forvaltningsplan (jf. verneforskriftene for Langsua nasjonalpark 3, pkt. 6.3 c) og e), Espedalen landskapsvernområde 3, pkt. 6.3 h) og j), Dokkfaret landskapsvernområde 3, pkt. 6.3 f) og j). I tillegg til verneforskriften må nasjonalparkstyret ta hensyn til naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8-12), jf. 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Vurdering Gausdal Fjellstyre har i alt 24 hytter og buer i verneområdene som krever tilsyn av ymse slag. Mange av disse har ikke vegforbindelse. Nasjonalparkstyret har vurdert hogst og transport av ved til hyttene i egen sak 2013/2386. Skissa til forvaltningsplan sier følgende om transport av ved, varer og utstyr:

9 Det kan søkes om transport av ved, varer og utstyr med beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy til buer, hytter og støler/setrer innenfor alle verneområdene. ( ) Transport kan påregnes tillatt for søkere uten vegadkomst. For de med vegadkomst sommerstid, vil det være nødvendig å vurdere transportbehovet vinterstid nærmere. Transport må så langt som mulig foregå langs etablerte traseer, og ikke være i strid med verneformålet. Antall turer må være tilknyttet behovet, og tillatelser vil gis for et begrenset antall turer. ( ) Det kan gjennom forvaltningsplanprosessen diskuteres om forvaltningsmyndigheten skal stille krav om bruk av leiekjørere til transport på snødekt mark i henhold til leiekjøringsordninger opprettet av kommunene med hjemmel i motorferdselloven. ( ) Ren persontransport er i utgangspunktet forbudt. Ved transport av ved, varer og utstyr kan personer likevel sitte på til egen bu, hytte og støl/seter under forutsetning av at dette ikke fører til flere turer. Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er derfor tatt høyde for å kunne tillate transport av materialer, varer og utstyr til buer, hytter og setrer. Transport på snødekt mark er i de fleste tilfeller å foretrekke for å unngå terreng- og vegetasjonsslitasje. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 vurderes slik: 8 Kunnskapsgrunnlaget: Kunnskapen om område er godt dokumentert. Det er gjennomført konsekvensutredninger for området i samband med vernet. Området der kjøringen vil foregå omfatter flere områder. Det er ikke avdekt at transporten kan føre til skade eller nevneverdig forstyrring om vilkårene som er satt i saken blir oppfylt. Transport på vinterføre er den mest hensiktsmessige og skånsomme for natur og miljø. 9 Føre-var-prinsippet: Prinsippet er vurdert som ikke relevant i denne saken. Erfaringsmessig er slik vintertransport lite kontroversiell så lenge vilkårene følges. 10 Økosystem belastning: Med gitte vilkår mener nasjonalparkstyret at tiltaket kan gjennomføres uten nevneverdige virkninger på verdier i området. 11 Dekking av kostnad ved miljøskade: Prinsippet er ikke relevant i denne sammenhengen. 12 Miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder: Snøskuter er best egnet for slik transport. Vi viser for øvrig til vilkårene for tillatelsen. Det er også satt vilkår om trase for en del av kjøringen. Ut ifra en samlet vurdering mener nasjonalparkstyret at transportene kan gjennomføres.

10 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 70/ Sak - Espedalen landskapsvernområde - Dispensasjon Ferdigstilling av sykkelsti - Espedalen Skilag Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknaden av og gir Espedalen skilag tillatelse til å ruste opp stien på sørsida av Espedalsvatnet slik at det blir mulig å ta seg fram for syklister på strekningen Gravskarliva til Venlivegen i Sør-Fron kommune. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde 3 pkt 1.3. m) og p). Styret setter følgende vilkår for tillatelsen: Det må legges fram en detaljert traseplan basert på befaringa den 13.august 2013 der også omlegging rundt myra ved Gulliksvollen framgår. Det må beskrives hvordan arbeidet er tenkt gjennomført. Det forutsettes at det foreligger avtale med kommunen og berørte grunneiere. Saksopplysninger Espedalen skilag ved sekr. Stefan Austheim søker i brev av om tillatelse til å sluttføre arbeidet med en sykkelsti/skitrase langs Espedalsvatnet. Det mangler noe tilrettelegging fra Gravskardlia til Venlivegen. I søknaden skriver Austheim: «Søknad om forbedring av sykkelsti / skitrasse i Landskapsvernområdet i Sør-Fron kommune. Kjære Nasjonalpark Styre, Strand Fjellstue ved undertegnede har i lag med flere hytteeiere i Espedalen stiftet Espedalen Skilag For Skigledens Fremme i Espedalen og vil med dette søke om tillatelse til å forbedre og sluttføre arbeidet med sykkelsti / skitrasse langs Espedalsvatnet, et arbeid som ble påbegynt for

11 noen år siden. Trassen går fra Gravskarlia i Gausdal Kommune til Venlivegen i Sør-Fron Kommune. Arbeidet som må gjøres består i å bygge klopper, legge stikkrenner og fylle ut med masse. Da deler av trassen går gjennom landskapsvernområdet tok jeg kontakt med Kjell Joar Rognstad på telefon og fikk fortalt at vi må sende en søknad om dette som vill bli behandlet i Nasjonalpark styret før tillatelse kan gis en behandling vi håper går greit og innen en snar fremtid. Vedlagt ligger en forklaring på arbeidet i detalj og et kart over områder og punkter hvor utbedring trenges for at stien i det hele tatt skal bli brukbar om sommeren og om vinteren. Statskog blev kontaktet i 2003 for å få tillatelse og utarbeidet en plan for hva som må gjøres, hvilket ble innvilget i samsvar med grunneiere i Strand Fjellstue innehar sakspapir Prosjekt Espedalen mot 2010, delprosjekt Sykkelsti. Håper på en rask og positiv behandling av søknaden, finnes det ønsker om mer informasjon eller befaring, ta kontakt med undertegnede. Med vennlige hilsener, Stefan Austheim Sekretær» Søknaden vurderes i hht 1. Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Verneforskift og verneformål Hovedformålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. verneforskriften for nasjonalparken 1). Formålet med Espedalen landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et natur-og kulturlandskap med stor økologisk verdi, kulturell verdi og opplevelsesverdi, samt ta vare på biologisk mangfold/naturmangfold, seterbebyggelse og setervoller herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite- /slåttemark, og arter knyttet til disse (jf. 1 i forskriftene for landskapsvernområdet). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriften for området 3 pkt. 6.1). Vernebestemmelsene i Espedalen landskapsvernområde er imidlertid ikke til hinder for bl.a. vedlikehold av eksisterende stier, traseer for skiløyper og hundekjøringsløype, skilt, bruer, klopper, varder og liknende i samsvar med forvaltningsplan ( 3 pkt. 1.2 bokstav d). Nasjonalparkstyret kan i hht 3 pkt. 1.3 gi tillatelse til m) bygging av bruer og legging av klopper p) oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper I utkast til forvaltningsplan heter det: «Det må i forvaltningsplanprosessen gjøres en gjennomgang av stiog skiløypenettet i forhold til traseer, status, hvordan de skal merkes, ansvar, omfang av bruk, tidsperiode for merking og preparering av skiløyper med mer, i hele området som grunnlag for å kunne vurdere behov for eventuelle justeringer, og hvor eventuelle nye stier og skiløyper bør gå. Traseene som fastsettes og kartfestes i forvaltningsplanen, vil være godkjente for vedlikehold etter verneforskriftene.» Vurdering Et av verneformålene i nasjonalparken og landskapsvernområdene er at allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig friluftsliv med liten grad av teknisk

12 tilrettelegging. Omsøkte tiltak gjelder et arbeid som ble påbegynt i forbindelse med prosjektet «Espedalen mot 2010», delprosjekt sykkelsti, så langt tilbake som i Det står igjen tilrettelegging av stien/skiløypa over en strekning på ca. 1,5 km, hovedsakelig i Espedalen landskapsvernområde. Det er lagt ved kart og beskrivelse. Det er beskrevet 5 punkt hvor det aktuelt med tiltak der 4 av dem ligger i Espedalen lvo. Får en tilrettelagt denne strekningen på sørsida av vatnet kan man da sykle rundt Espedalsvatnet mellom Espedalen Fjellstue og Vassenden, noe bedriftene kan utnytte overfor sine gjester. Det ble foretatt befaring på strekningen den 13.august der Stefan Austheim, Kjølv Falklev (SNO), Olav Olstad (styreleder i Langsua) og Kjell Joar Rognstad (nasjonalparkforvalter) deltok. Vi startet nord for Gulliksvollbekken og så først på en bekk utenfor landskapsvernområdet der det er snakk om å legge ei klopp. Her fylles det i snø om vinteren for løypekjøring. Kartutsnitt. Stien må forbedres sør for Gulliksvollen og nordvestover. Over den relativt store Gulliksvollbekken, som er grensebekk til Espedalen lvo, er det tenkt lagt ei klopp på kanten av stien slik at turgåere og syklister kommer over, og slik at man kan kjøre løypemaskin ved siden av kloppa vinterstid. Stien går videre tvers gjennom den lange myra ved Gulliksvollen. Her var det meget vått over en strekning på ca. 200 m. Ideen var å grave stikkrenne, men dette frarås i landskapsvernområdet da det er viktig å beholde dette våtmarksområdet. Derfor så vi på alternative traseer og kom fram til at det var mulig å anlegge en sti på tørrabbene nord for myra mot vatnet. Videre passerte stien to bekker sør for myra som det var aktuelt å legge klopper over. Klopplegginga er tenkt lagt slik at den ikke kommer i konflikt med skiløypepreparering, men slik at syklende og gående kommer seg fram. Arbeidet med tilrettelegging i dette området startet for mange år tilbake. I flg Austheim ble det gitt midler både til materialer og til utredninger i sin tid. Vi observerte dyregraver ved siden av stien og det var spor etter en grunnmur ved Gulliksvollen. Disse skal beskyttes mot skade og ødeleggelse.

13 Det er registrert orrfugl lenger oppe i lia fra kote 775 og det er også registrert gammel barskog- Gråndalen- i samme høydelaget opp for Gråndalsnebbin (Kilde:InnlandsGIS). I beskrivelsen av tiltakene står det at stien skal beholdes så naturlig som mulig, og det vil bli brukt minimalt med grus. I forhold til naturmangfoldloven 8-12 er det slik at kunnskapen om dyrelivet i området er god, bl.a. gjennom fagrapporter fra verneplanprosessen. Ved å beholde våtmarka ved Gulliksvollen og legge stien nord for myra vil en unngå vesentlig skade på naturmangfoldet ( 8-9). Det går en sti gjennom området fra før og en opprusting anses å være innenfor økosystemets tålegrense ( 10), kostnader for å begrense skader skal dekkes av tiltakshaver og det skal benyttes teknisk utstyr som i størst mulig grad begrenser skadene på naturmangfoldet ved opprusting av stien ( 11 og 12). Motorisert ferdsel er i utgangspunktet forbudt ( 3 pkt.6.1). Nasjonalparkstyret kan gi tillatelse til motorferdsel til diverse tiltak ( 3 pkt.6.3), men opprusting av stier er ikke nevnt. Nasjonalparkstyret kan gjøre unntak etter 4 dersom tiltaket ikke strider mot formålet med vernet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. I fall det blir behov for motorisert ferdsel for å få gjort utbedringsarbeidene, må det søkes dispensasjon fra regelverket. Det må da lages en plan på arbeidet som sendes myndighetene før arbeidet starter, slik at nødvendige dispensasjoner blir vurdert og behandlet.

14 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 71/ Sak-Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av gjerdemateriell og saltsteiner for Gausdal fellesdrift - Gausdal Fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknaden datert og gir Gausdal fjellstyre forlenget dispensasjon fra motorferdselsforbudet ( 3 pkt.6.1 i forskriftene) til nødvendig snøskutertransport av gjerdemaeriell og saltsteiner for Gausdal fellesdrift i Langsua nasjonalpark. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Langsua nasjonalpark 3 pkt.6.3 bokstav e (gjerdemateriell) og 3 pkt. 6.3 bokstav g (saltstein). Styret setter følgende vilkår for tillatelsen. 1. Tillatelsen gjelder fram til 15.april for 2014 og 2015 og utvides til også å gjelde Gausdal Røde Kors slik at de kan kjøre ut saltsteiner og gjerdemateriell på vegne av Gausdal fjellstyre. 2. Transportene gjennomføres vinterstid med snøskuter på godt snødekt mark og begrenses til et minimum. De skal så langt som råd skje langs etablerte traseer. Transportene bør av hensyn til friluftsliv unngås på dager med stor ferdsel i fjellet. 3. Det skal tas tilbørlig hensyn til viltet og naturmiljøet forøvrig. 4. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) skal varsles før hver tur og det skal føres kjørebok som sendes Langsua nasjonalparkstyre etter hver sesong (innen 1.juni). Det forutsettes at det foreligger nødvendige tillatelser fra grunneier og kommunen. Saksopplysninger Gausdal fjellstyre søker i sin samlesøknad datert 4.april 2013 (som omfatter i alt 8 ulike tiltak) om tillatelse til bruk av snøskuter for utkjøring av saltsteiner og gjerdemateriell til Gausdal fellesdrift. Søknaden er å anse som en forlengelse av tillatelse gitt av Fylkesmannen i Oppland i brev av sak 2012/2183 og nasjonalparkstyrets sak 3/2013 sak 2012/7996 (arbeidsutvalgets møte den ). Gausdal fjellstyre skriver: «Det vises til foreløpig dispensasjoner pr. e-post og og endelig dispensasjoner gitt av Fylkesmannen i Oppland og Langsua nasjonalparkstyre

15 Søknaden gjelder en videreføring av disse dispensasjonene. Det søkes om å få kjøre ut gjerdemateriell og saltsteiner til Gausdal fellesdrift (se søknad datert for kart over saltplasser). Fjellstyret har stått for denne transporten vinterstid. Søknaden gjelder transport til alt av gjerder og saltplasser som Gausdal fellesdrift har ansvaret for. Fjellstyret organiserer disse transportene, men ønsker å ha mulighet til å bruke Gausdal Røde Kors til selve kjøringa i noen tilfeller. Røde kors har ved tidligere anledninger tatt på seg gjerdekjøring for fjellstyret. De får på denne måten kombinert flere momenter som å bli kjent i området, øvelseskjøre i høyfjellet og gjøre et arbeid som Gausdal fellesdrift har nytte av. Røde kors ønsker å bruke tre skutere. Det vil ikke medføre mer kjøring totalt sett.» På kart vedlagt søknaden datert er saltplassene inntegna, i alt 16 plasser; alle i Langsua nasjonalpark, fra Liomster- Suluhøgda og nordvestover til Storkvelvbu og Langsuplassen. Søknaden vurderes i hht 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Verneforskrift og verneformål Hovedformålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. verneforskriften for nasjonalparken 1). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriftene for nasjonalparken 3 pkt. 6.1). Nasjonalparkstyret kan etter søknad gi tillatelse til «bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger ( 3 pkt.6.3 bokstav e i verneforskriften for Langsua nasjonalpark)» og tillatelse til «bruk av snøskuter for utkjøring av saltsteiner etter pkt. 1.2 c i regi av beitelag ( 3 pkt. 6.3 bokstav g i verneforskriften for Langsua nasjonalpark).» Gausdal fjellstyre har tidligere fått tillatelse fra Fylkesmannen i Oppland for utkjøring av saltstein. Langsua nasjonalparkstyre kan, om de finner det tilrådelig og med hjemmel i denne bestemmelsen, utvide vilkårene for tillatelsen slik at Gausdal Røde Kors kan kjøre ut saltsteiner på vegne av Gausdal fjellstyre. For transport av materiell og utstyr i samband med gjerde er det foreslått følgende retningslinjer i skisse til forvaltningsplan: «Vernebestemmelsene er ikke til hinder for vedlikehold av anlegg og innretninger som gjerder og sankekveer i alle verneområdene. ( ) i nasjonalparken og landskapsvernområdene kan det etter søknad gis tillatelse til bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for formålet, inkl. transport av materialer der det også kan tillates transport med luftfartøy. For naturreservatene er det ( ) hjemmel for å kunne tillate motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av gjerder og sankekveer. Slik kjøring skal fortrinnsvis skje på vinterføre, jamfør generelle retningslinjer i kapitlet om motorferdsel.» Videre: «Transport må så langt som mulig foregå langs etablerte traseer, og ikke være i strid med verneformålet. Antall turer må være tilknyttet behovet, og tillatelser vil gis for et begrenset antall turer.» Vurdering Både saltplassene og gjerdet til Gausdal Fellesdrift ligger innenfor Langsua nasjonalpark. Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i

16 området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er derfor tatt høyde for å tillate bruk av snøskuter for ulik nyttetransport, bl.a. transport av materialer til vedlikehold og byggearbeider, og uttransport av saltsteiner. Gausdal fjellstyre ønsker å ha muligheten til å bruke Gausdal Røde Kors til denne oppgaven. Styret i Langsua har så sent som i sitt AU-møte den (sak 3/2013) tilrådd dette utifra at Røde Kors da har muligheten til å kombinere denne kjøringa for Gausdal fellesdrift med andre oppdrag, øvelseskjøring mv. Fjellstyret presiserer at dette ikke vil medføre mer kjøring totalt sett. Virkningene på naturmiljøet er kjent og det vil ikke være fare for irreversible skader på naturmangfoldet, jf. Naturmangfoldloven Det stilles krav om mest mulig kjøring på faste traseer og tidsrommet begrenses begrenses til 15.april grunnet hensyn til dyrelivet. Videre at det tas hensyn til vilt og at det kun skal kjøres på snødekt mark (nml 12). Transporten har betydning for den samlede belastningen av motorferdsel på økosystemet (jf. naturmangfoldloven 10), men er gjennom verneplanprosessen vurdert å ligge innenfor økosystemet sin tåleevne og formålet om minst mulig motorferdsel. Så lenge det ikke blir laget varige spor i terrenget anses naturmangfoldlovens 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) ikke å ha relevans i denne saken.

17 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 72/ Sak - Langsua nasjonalpark- Espedalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Utsetting av fisk inkl. bruk av snøskuter til enkelte vann i Gausdal Vestfjell - Gausdal fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknaden datert og gir Gausdal fjellstyre forlenget dispensasjon fra motorferdselsforbudet ( 3 pkt.6.1 i forskriftene) til nødvendig snøskutertransport av settefisk til Massingtjønnet, Skardtjønna, Vietjønnet, Øvre Megrundstjønnet og Kjerringstjønna. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Langsua nasjonalpark 3 pkt.6.3 o) og verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 q). Styret setter følgende vilkår for tillatelsen. Tillatelsen gjelder fram til 15.april for 2014 og 2015, for inntil 5 turer/returer pr. sesong. Transportene gjennomføres vinterstid med snøskuter på godt snødekt mark og begrenses til et minimum slik at det ikke settes varige spor i terrenget. De skal så langt som råd skje langs etablerte traseer. Transportene bør av hensyn til friluftsliv unngås på dager med stor ferdsel i fjellet. Det skal tas tilbørlig hensyn til viltet og naturmiljøet forøvrig. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) skal varsles før hver tur og det skal føres kjørebok som sendes Langsua nasjonalparkstyre etter hver sesong (innen 1.juni). Det forutsettes at det foreligger nødvendige tillatelser fra grunneier og kommunen. Saksopplysninger Gausdal fjellstyre søker i sin samlesøknad datert 4.april 2013 (som omfatter i alt 8 ulike tiltak) om tillatelse til utsetting av fisk og bruk av snøskuter i forbindelse med dette. Fjellstyret ved daglig leder Even Røhnebæk skriver følgende:

18 «Gausdal fjellstyre har en generell tillatelse til å sette ut fisk i 41 forskjellige vann (inkludert de som er opplistet lenger ned på sida) innenfor Gausdal statsallmenning. Tillatelsen er gitt av Fylkesmannen i Oppland og gjelder inntil videre, så lenge rapporteringsplikten overholdes. Det vises til dispensasjon gitt av Fylkesmannen i Oppland og dispensasjon gitt av Langsua nasjonalparkstyre Det søkes om en videreføring av denne dispensasjonen. Fjellstyret ønsker fortsatt å kunne sette ut fisk i følgende vann (innsjønr i parantes) innenfor verneområdene Grønntjønnet (81085) Vesletjønnet (32850) Massingtjønnet (32840) Hjerttjønnet (81086) Skardtjønna (32911) Vietjønnet (32785) Vestre Huldertjønnet (81096) Østre Huldertjønnet (81097) Øvre Svabekktjønnet Valåtjønnet Dette er vatn som av ulike grunner trenger støtteutsetting av fisk for fortsatt å kunne være gode og attraktive fiskevatn. I noen av vatna settes det fisk årlig, mens det i andre kan gå flere år mellom hver utsetting. Mesteparten av dette arbeidet blir gjort om sommeren, men i vatn langt fra vei har det blitt satt ut fisk om vinteren. Om sommeren blir fisken pakket i store vannfylte poser, med ekstra tilført oksygen. Posene snøres igjen slik at de er helt tette. Dette opplegget gjør at settefisken overlever turen i ryggsekken. Sommertemperatur kombinert med flere timers gange til noen av vatna som trenger påfyll av fisk er ikke gunstig for settefisken som skvalper rundt i ryggsekken. I verste fall så overlever den ikke turen. Derfor har det vært praksis å kjøre ut fisk om vinteren i enkelte vatn. Prøvefiske i blant annet Øvre Megrundstjønn har vist at denne metoden gir god overlevelse hos settefisken. Det søkes derfor om tillatelse til å kjøre ut fisk med skuter i følgende vatn: Massingtjønnet Skardtjønna Vietjønnet Øvre Megrundstjønnet Kjerringtjønna Øvre Svabekktjønnet» Fylkesmannen i Oppland har vurdert søknaden i forhold til vatna i Hynna naturreservat ; Øvre Svabekktjønnet og Valåtjønnet og gitt sin tillatelse i brev av sak 2013/2388. Søknaden vurderes i hht 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Verneforskrift og verneformål Hovedformålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. verneforskriften for nasjonalparken 1). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriftene for nasjonalparken 3 pkt. 6.1). Det er likevel etter søknad åpnet for bruk av bl.a. snøskuter for nyttetransport. Transport av settefisk:

19 Nasjonalparkstyret kan gi tillatelse til: bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy i forbindelse med fiskekultivering og kalking av vann og elver ( 3 pkt.6.3 bokstav o i verneforskriftene for Langsua nasjonalpark og 3 pkt. 6.3 bokstav q i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde). Hjemmel for utsetting av fisk: Vernet er ikke til hinder for utsetting av fisk fra lokale fiskestammer i samsvar med gjeldende lovverk ( 3 pkt. 3 bokstav b i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde). I Langsua nasjonalpark kan nasjonalparkstyret gi tillatelse til utsetting av fisk fra lokale fiskestammer der dette er gjort tidligere, hjemlet i 3 pkt.3.3. a). Vurdering Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er derfor tatt høyde for å tillate bruk av snøskuter for ulik nyttetransport, bl.a. transport av settefisk. Bestemmelsene gir videre grunnlag for å tillate utsetting av fisk fra lokale fiskestammer både i nasjonalparken og landskapsvernområdet og Gausdal fjellstyre har en generell tillatelse til dette gitt av Fylkesmannen i Oppland den Av de 6 vatna som fjellstyret ønsker skutertransport til ligger 3 i Langsua nasjonalpark (Massingtjønnet, Skardtjønna og Vietjønnet), 2 i Espedalen landskapsvernområde (Øvre Megrundstjønnet og Kjerringtjønna) og ett i Hynna naturreservat (Øvre Svabekktjønnet). Fjellstyret fikk ved behandling av saken i 2012 innvilget 5 t/r-turer og dette mener daglig leder Even Røhnebæk også vil holde framover (tlf ). Nasjonaparkstyret oppfordrer fjellstyret til å kombinere disse transportene med andre transportbehov de har, for på den måten å redusere den motoriserte ferdselen. Kunnskapen om dyrelivet i områdene er god, bl.a. gjennom fagrapporter fra verneplanprosessen, og kunnskap om sårbarhet for forstyrrelser er tilstrekkelig til å vurdere saken. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 8 og 9 i naturmangfoldloven. Det skal som tidligere i størst mulig grad benyttes eksisterende traseer på godt snødekt mark: Kvista løype til Øvre Megrundstjønnet, kvista løype til Storkvelvbua og videre til Vietjønnet og Massingstjønn, kvista løype til Liomseter og videre til Skardtjønna, samt skiløype/hundekjøringsløypa mot Hornsjøen (gjennom Hynna naturreservat) for å komme til Kjerringstjønn/Svabekktjønna. Det må videre vises tilbørlig hensyn til vilt, bl.a. elg, og det må bare kjøres på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget (også jf. 12). På disse vilkårene mener vi at ovennevnte transport ikke vil komme i nevneverdig konflikt med hverken verneverdiene eller verneformålet i noen av disse verneområdene. Transporten har betydning for den samlede belastningen av motorferdsel på økosystemet (jf. naturmangfoldloven 10), men er gjennom verneplanprosessen vurdert å ligge innenfor økosystemet sin tåleevne og formålet om minst mulig motorferdsel. Så lenge det ikke blir laget varige spor i terrenget anses naturmangfoldlovens 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) ikke å ha relevans i denne saken.

20 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 73/ Sak- Langsua nasjonalpark-dokkfaret og Espedalen landskapsvernområder - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for transport av ambulerende båt - Gausdal Fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknaden datert og gir Gausdal fjellstyre dispensasjon fra motorferdselsforbudet ( 3 pkt.6.1 i forskriftene) til nødvendig snøskutertransport av ambulerende båt i forbindelse med fiskekultivering i Langsua nasjonalpark, Dokkfaret og Espedalen landskapsvernområder. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Langsua nasjonalpark 3 pkt.6.3 h) jf. pkt. 6.3 o), Espedalen landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 l) og Dokkfaret landskapsvernområde 3 pkt.6.3 n). Langsua nasjonalparkstyre gir videre Gausdal fjellstyre tillatelse til opplag av båt til dette formålet. Dispensasjon til dette er gitt med hjemmel i verneforskrift for Langsua nasjonalpark 3 pkt.1.3 j), Espedalen landskapsvernområde 3 pkt.1.2 h) og Dokkfaret landskapsvernområde 3 pkt.1.2 f). Styret setter følgende vilkår for tillatelsen. 1. Tillatelsen gjelder for sesongene 2013, 2014 og Transportene gjennomføres vinterstid med snøskuter på godt snødekt mark og begrenses til et minimum. De skal så langt som råd skje langs etablerte traseer. Transportene bør av hensyn til friluftsliv unngås på dager med stor ferdsel i fjellet. 3. Det skal tas tilbørlig hensyn til viltet og naturmiljøet forøvrig. 4. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) skal varsles før hver tur og det skal føres kjørebok som sendes Langsua nasjonalparkstyre etter hver sesong (innen 1.juni). Det forutsettes at det foreligger nødvendige tillatelser fra grunneier og kommunen. Saksopplysninger Gausdal fjellstyre søker i sin samlesøknad datert 4.april 2013 (som omfatter i alt 8 ulike tiltak) om tillatelse til fra og opplag av ambulerende båt.

21 Fjellstyret skriver: I Gausdal statsallmenning finnes det 95 vann med fisk i og mange mil med fiskeførende elver og bekker. 62 av vatna er allmenningsvatn, 29 er bruksrettsvatn og 3 er private. Området er kjent for godt ørretfiske. Gausdal fjellstyre har ønske om å utvikle fisket ytterligere. De siste årene er det gjennomført et omfattende og ressurskrevende prøvefiske. Siden 2004 er 63 vatn prøvefisket. På bakgrunn av prøvefisket og tilbakemeldinger fra fiskere er det satt i gang en rekke tiltak for å gjøre fisket enda mere attraktivt. Fiskeutsettingen har blitt mere målrettet, det drives tynningsfiske med finmaskede garn og det gjøres tiltak i gytebekker osv. En annen positiv bieffekt av dette arbeidet er bedre informasjon til fiskerne. Forenklede versjoner av prøvefiskerapportene publiseres på fjellstyrets hjemmeside. Dette har blitt godt mottatt, spesielt blant de som i utgangspunktet ikke er så godt kjent i området. Det drives aktiv tilrettelegging i allmenningen. Av tilrettelegging som kan ses i sammenheng med fisket så har fjellstyret 10 utleiebåter i forskjellige vann (leies for 75,- pr. dag). Vedlikeholder og skilter et omfattende nettverk av stier, med blant annet fiskeskilt til alle vatn. 14 åpne og velutstyrte buer, 3 steinbuer, 1 gapahuk og 7 utleiehytter. Alt i umiddelbar nærhet til fiskevatn og elver. Benker og bord ved mange veinære vatn. Gratis fiskekort for de mellom 16 og 21 år. Tilrettelegging og forvaltning gir mange fornøyde brukere av allmenningen. De siste fem årene har det i snitt blitt solgt ca fiskekort i året. Cirka 1900 av disse er døgnkort solgt til utenbygdsboende. I 2012 ble det solgt fiskekort for drøyt kroner. Forskning på fisketurisme har forøvrig anslått at hver fiskekortkrone genererer et sted mellom10-20 ganger verdien i lokale ringvirkninger. En aktiv forvaltning av fiskevatna er nødvendig for å heve kvaliteten på fiske og fiskeopplevelsen ytterligere. Noe av utfordringen i mange vatn er at det fiskes for lite. Begynner bestanden først å bli småfallen, så minker ofte fisketrykket ytterligere og resultatet kan ganske raskt bli en overtett bestand. Fjellstyret startet i fjor et uttynningsfiskeprosjekt på Snæra, etter at prøvefiske i 2011 viste en litt for tett bestand. Båt og garn ble stilt til rådighet for de som hadde lyst. Det ble fisket med 8 stk. 19 mm garn og 2 stk. 29 mm garn pr. natt. På den måten ble det tatt ut mye småfisk, samt litt matfisk som motivasjon for å gjøre jobben. Dette opplegget fungerte kjempefint og vil bli videreført. I tillegg er det er planer om tilsvarende opplegg i Skruvdalstjønnet i år, og diverse andre vatn i åra framover. I små vatn vil det være tilstrekkelig å tynne hardt med noen års mellomrom. Det søkes derfor om en generell tillatelse til opplag av en «ambulerende» båt. Båten fraktes på snøføre med skuter til et nytt vatn hvert år, ev. blir liggende ved samme vatn noen år, avhengig av hvor hardt det må tynnes. Søknaden vurderes i hht 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars Verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Verneforskrift og verneformål Hovedformålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. verneforskriften for nasjonalparken 1). Formålet med Dokkfaret og Espedalen landskapsvernområder er bl.a. å ta vare på store, sammenhengende naturområder med et rikt dyre- og planteliv med stor økologisk verdi, som preger landskapet, samt ta vare på biologisk mangfold/naturmangfold, herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite-/slåttemark og arter knyttet til disse (jf. 1 i forskriftene for landskapsvernområdene). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriftene for områdene 3 pkt. 6.1). Nasjonalparkstyret kan ihht verneforskrift for Espedalen lvo 3 pkt. 6.3 l) gi tillatelse til bruk av snøskuter eller luftfartøy for transport av båt. I utgangspunktet er opplag av båter forbudt ( 3 pkt.1.1), men i hht 3 pkt.1.2 h) er denne bestemmelser ikke til hinder for opplag av båter i henhold til forvaltningsplan.