Møteprotokoll. Langsua Nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Liomseter Dato: Tidspunkt: 10: Langsua Nasjonalparkstyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Olstad Leder Inger Torun Klosbøle Medlem Liv Solveig Alfstad Medlem Ole T. Muriteigen Medlem Kjell Berge Melbybråten Nestleder Jørand Ødegård Lunde Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Jan Arild Berg Medlem Heidi Maurstad Medlem Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Finn Hellebergshaugen Arve Bergsbakken Heidi Maurstad Jan Arild Berg Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Kjell Joar Rognstad Nasjonalparkforvalter Line Andersen Overing. Deltok under befaringa før møtet Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Møteprotokoll godkjent 2.juli 2013 Olav Olstad (styreleder) Inger Torun Klosbøle(medl.) Ole T. Muriteigen (medl.) 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 55/2013 Godkjenning av protokoll/innkalling 2003/4333 ST 56/2013 Velkommen v/ vertskommune 2003/4333 ST 57/2013 Sak-Langsua nasjonalparkstyre - Bestillingsdialog Utvikling av turapplikasjon 2013/3763 ST 58/2013 ST 59/2013 Sak- Langsua nasjonalparkstyre - Faglig rådgivende utvalgsupplering fra Mjøsen/Viken skog Forvaltningsplanprosessen. Kort etter møtet i DN den 17.juni (drøftingssak) 2012/ /1252 ST 60/2013 Sak- Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Uttransport av elg og hjort - Gausdal Fjellstyre 2013/2396 ST 61/2013 Møteplan - 2.halvår /1158 ST 62/2013 Sak - Dokkfaret landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel - Bruk av motorbåt på Dokkvatnet ifm. drift av seter - Andreas A. Aanstad 2013/3920 ST 63/2013 ST 64/2013 Nord-Fron - Nydyrking - Melbysætra ved Storhøliseter gnr. 201/30 - Trygve Groven Referatsaker DELEGERTE SAKER 2013/ /4333 RS Delegert vedtak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Tillatelse til kjøring med traktor / ATV for transport av gjerdemateriell og vedlikehold av gjerder Liomseterhamna - Gausdal Fellesdrift Liomseterhamna v/ Tor Egil Klufthagen. Tillatelse gitt. 2013/3309 RS Delegert vedtak - Tillatelse til bruk av snøskuter for transport av materialer og utstyr til Vollasetra. Tillatelse gitt. 2013/3654 RS Langsua nasjonalpark - Hersjømyrin naturreservat - Dispensasjon -Tillatelse til motorferdsel Bruk av traktor for transport av materialer til restaurering av Krogenæshytta og fiske fra motorbåt på Øvre og Nedre Hersjøen - Espedalen Bygdealmenning. Tillatelse gitt. 2013/3516 REFERATSAKER RS SV: Mer midler til tiltak i bestillingsdialogen - Langsua. 2012/6755 RS Langsua Nasjonalpark - Dokkfaret landskapsvernområde - Dispensasjon Avslag på plassering av brakke i Revågruva - Jaktlaget Dokklia. Avslag gitt av Statskog. 2013/2486 RS Tilrettelegging på Revsjøplassen - skilt, benker, parkering m.v. 2012/6755 RS Ferdigstilling av parkeringsplassen ved Storeskag. 2012/6755 ST 65/2013 Eventuelt 2003/4333 Før møtet gjennomførte styret en vellykket befaring av aktuelle saker lagt opp av styreleder Olav Olstad. Vi startet på Holsbru kafe og kjørte langs Ormsetervegen til Toftsetra. Derfra kunne vi skimte rester av Toftsetervatnet som forsvant under flommen, da dammen røk. Gausdal fjellstyre vurderer hva som skal 2

3 gjøres. Deretter gjorde vi en stopp ved vatnet Snæra (Oppsjømyra NR) der styret har behandlet en sak (rotur før 20.juni)fra eier av hytta på holmen. Videre kjørte vi Liomsetervegen (Dokkfaret LVO) med stopp på sankekvea til Dock Beiteområde som skal utbedres. Styret så også de ulike stikkvegene fra vegen ned mot elva og vi gjorde stopp på en av campingplassene der det står campingvogner. Så stopp for å se over til Ånstadsetra, der styret har sak om bruk av motorbåt i forb. med vedlikehold av setra. Neste stopp var på Grytsetra der styret kunne se hvordan Snæresbekken hadde revet med seg ei bru da demningen på Toftsetervatnet røk. Til slutt stoppet vi ved Tortjønnplassen der det er ønske om å ta i bruk setra i forbindelse med hest. Deretter god lunsj på Liomseter før det formelle møtet startet. Line Andersen fra miljøvernavd. hos fylkesmannen deltok under befaringa. ST 55/2013 Godkjenning av protokoll/innkalling Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Inger Torun Klosbøle og Ole T. Muriteigen skriver under protokollen. ST 56/2013 Velkommen v/ vertskommune Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Grunnet befaring, at styret hadde fått orientering om Gausdal kommune på et tidligere møte, samt at tida ble knapp, gikk dette punktet ut. 3

4 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 57/ Sak-Langsua nasjonalparkstyre - Bestillingsdialog Utvikling av turapplikasjon Forvalters innstilling Tur-app-tilbudene legges fram uten innstilling. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Styret diskuterte de to tilbudene som var kommet. Siden det kan være dårlig mobildekning i Langsua var styret opptatt av at løsningen også måtte fungere offline. De to tilbudene baserer seg på noe ulike tekniske løsninger. Styret sluttet seg imidlertid til vurderingen om at tilbudet fra TurApp var det mest komplette for formålet. Forslag fra Kjell Berge Melbybråten: Styret i Langsua nasjonalpark velger det mest komplette tilbudet og inngår avtale om grunnpakka til TurApp AS. Det må sikres en offlineløsning i pakka. Vedtak Forslaget fra Kjell Berge Melbybråten ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Det er sendt ut tilbud til tre aktører for levering av en turapplikasjon til Langsua nasjonalpark. Tilbudsbrevet er godkjent av administrasjonsavdelingen og består av en kravspesifikasjon og opplysninger om anskaffelsesprosedyren iht Lov om offentlige anskaffelser. Brevet har underskrift av styreleder og nasjonalparkforvalter. Fristen for levering var satt til 7.juni, og det kom tilbud fra 1) Narmo Arkeologitjenester, 2870 Dokka 2) TurApp AS, 2975 Vang i Valdres Vurdering For en ikke-kyndig er det vanskelig å vurdere tilbudene opp mot hverandre. 4

5 Tilbudet fra Narmo Arkeologitjenester baser seg på bruk av -ArcGIS online /Geodata-online -Geodata online er et fullverdig publiseringsverktøy -Brukergrensesnittet er enkelt og fleksibelt -Applikasjonen vil være lett tilgjengelig på PC, mobil og nettbrett Prisestimat for å komme gang: Ett års abonnement på Geodata-online koster kr eks.mva. + en årlig driftskostnad avhengig av antall klikk. Det er videre mulig å legge inn temadata, men her er det problemstillinger Narmo ønsker å diskuttere med nasjonalparkstyret før en går i gang å legge inn. Han viser imidlertid til Fylkesmannens høringsutkast til nasjonalparken der kartvedlegg framgår bakerst i rapport 8/09 datert Relevante temadata finnes i filer hos fylkesmannen, og disse kan iflg. Narmo lett overføres til Geodata online. Narmo estimerer 87 timer på å komme i gang uten at det er avsatt til bearbeiding av data, tilsvarende en startpris på mva. Tilbudet fra TurApp baserer seg på En grunnpakke der - man legger inn generell informasjon om Langsua nasjonalpark - man legger inn spesifikke turer og aktiviteter, bilder, kart, gps-spor, turbeskrivelse, vanskelighetsgrad og værmelding. - bruken er lettfattelig og brukervennlig I tillegg kan nasjonalparkstyret bestille tilleggsmoduler. Grunnpakken Turdatabasen der alt innhold på nettsiden stammer fra -gir oppdragsgiver en 5-trinnsprosess som følges når turer og beskrivelser skal publiseres. - gir mulighet til å ha informasjonen i norsk, nynorsk, engelsk og tysk. Grunnpakken nettside og mobil -gir en oversikt over alle aktiviteter og tilbud i parken -gir mulighet til sortering etter kategori og få informasjon om enkelttilbud på dedikerte sider -gir link til Langsua sin nettside -gir samme innhold på mobilapplikasjonen som på nettsida TurApp priser grunnpakken til kr + mva. inkl. 20 konsulenttimer. Etter ett år trer en oppdateringsavtale i kraft, tilsvarende kr/år. Det er også slik at det finnes mange eksisterende nettsteder allerede der en kan legge inn turer, og også få sin egen logo. Bl.a. legger Nasjonalparkriket ut på som har mange seriøse eiere, og her finnes også turer fra Langsua allerede (søk Langsua og velg så dukker det opp mye). Ufordringen for Langsua nasjonalpark er at det kan knapt med ressurser til å legge ut stoff og arbeide daglig med dette. Langsua har enda ikke egen nettside, og denne bør være på plass før en setter i gang. Den daglige saksbehandling må prioriteres og det vil også kreve arbeid å gjøre ferdig forvaltningsplan, ha møter med referansegrupper og næringsgrupper mv. Dessuten skal det inngås skjøtselsavtaler som også krever tid å få i land. Nasjonalparkforvalteren vil ikke ha mye tid til tur-app-arbeid så lenge det er så mange forvaltningsoppgaver som må prioriteres. SNO kan hjelpe til med noe, men der synes det også som om at kapasiteten vil gå til feltarbeid, særlig nå i starten når skilting, parkeringsplasser og skjøtselsavtaler skal på plass i tillegg til andre oppsynsoppgaver. Det synes imidlertid som om TurApp er det mest komplette, men også tilsynelatende det dyreste alternativet. Vi har også styringa sjøl om vi velger ett av disse tilbudene framfor å henge seg på eksisterende nettsteder. 5

6 Begge tilbudene vedlegges innkallinga. 6

7 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 58/ Sak- Langsua nasjonalparkstyre - Faglig rådgivende utvalg- supplering fra Mjøsen/Viken skog Forvalters innstilling Det overlates til styret å vurdere henvendelsen fra Mjøsen skog. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Saken ble diskutert. Forslag fra Kjell Berge Melbybråten: Mjøsen Skog/Viken skog tilbys én plass i faglig rådgivende utvalg for Langsua nasjonalparkstyre. Vedtak Forslaget fra Kjell Berge Melbybråten ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Berit Sanness i Mjøsen skog skriver i brev av : "Mjøsen Skog og Viken Skog har blitt oppmerksom på at nasjonalparkstyret for Langsua har invitert en rekke organisasjoner til å oppnevne en representant i et faglig rådgivende utvalg for Langsua Nasjonalparkstyre. Listen over organisasjoner som ble invitert til å oppnevne Representanter til utvalget er lang, men skogeierorganisasjonene er ikke på listen. Vi har forstått det slik at det rådgivende utvalget nå er oppnevnt. Allikevel tillater vi oss å be Nasjonalparkstyret utvide deltakelsen i det faglige rådgivende utvalget, slik at også Skogeierorganisasjonene blir representerte i utvalget. Denne henvendelsen sendes på vegne av både Mjøsen Skog og Viken Skog." 7

8 Vurdering Det stemmer at ingen fra skogeierorganisasjonene er representert i faglig rådgivende utvalg, sak 22/2013 den , og det overlates til styre å vurdere om skogeierorganisasjonene skal gis en plass. 8

9 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 59/ Sak - Forvaltningsplanprosessen. Kort etter møtet i DN den 17.juni (drøftingssak) Forvalters innstilling Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Styreleder Olav Olstad orienterte om møtet i DN den 17.juni der det ble gitt en orientering om situasjonen fra styreleders side. Fra styret deltok også nestleder Kjell B Melbybråten. Fra administrasjonen deltok Kjell Joar Rognstad og fra miljøvernavd. deltok Kolbjørn Hoff. Fra DN møtte Therese Ruud og Olav Nord-Varhaug. Styreleder poengterte utfordringene vi står foran i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet og ressurser som kreves til dette. Mulighetene før økt økonomisk bidrag fra DNs side ble så drøftet. DN var klare på at en forvaltningsplan skal være styrets dokument og at styret bør følge prosessen tett. Det er styret som står som bestiller overfor DN. Videre at SNO kunne benyttes i ulike kartleggingsarbeider. Miljøvernavd. hos fylkesmannen i Oppland har til hensikt å bistå i prosessen med den kjernekompetanse de besitter i forbindelse med utarbeidelse av planen fra DN avviste ikke en prosessplan der styret setter seg i førersetet. Styret ble bedt om å lage et prosessnotat som styret stiller seg bak. Utkast til et prosessnotat ble delt ut i møtet og gjennomgått. Det beskriver tiltak og prosess for videreføring av arbeidet med en forvaltningsplan, roller i prosessen og en framdriftsplan med budsjett for

10 Vedtak Styret tar orienteringen til etterretning og slutter seg til formuleringene i prosessnotatet datert og at dette sendes DN. Enst. Saksopplysninger Det gis en kort orientering i styret etter møtet i DN vedr. vedrørende ressurssituasjonen knyttet til utarbeidelse av forvaltningsplan for Langsua. Styret ba om møte i med den i brev av på bakgrunn av den økonomiske situasjonen som ble drøftet i styremøtet den 4.mars 2013 på Spåtind. 10

11 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 60/ Sak- Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Uttransport av elg og hjort - Gausdal Fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til tillatelsen gitt fra Fylkesmannen i Oppland i brev av og gir Gausdal fjellstyre dispensasjon fra ferdselsforbudet i verneområdene. Styret gir med hjemmel i verneforskriften for hhv. Langsua NP ( 3 pkt. 6.3 bokstav k), Oppsjømyra NR ( 7 bokstav y), Skarberga NR ( 7 bokstav p), Dokkfaret LVO ( 3 punkt 6.3 bokstav h), samt Storlægret LVO og Espedalen LVO, begge i ( 3 punkt 6.3 bokstav g) Gausdal fjellstyre tillatelse til motorisert uttransport av elg og hjorteslakt i jaktsesongen for årene 2013, 2014 og Ved behov for utvidet jakt (t.o.m. 31. desember) med medfølgende motorferdsel, skal dette meldes til oppsyn eller forvaltningsmyndigheten i forkant av kjøringa. Tillatelsene vil da også omfatte denne perioden. Styret setter følgende vilkår for tillatelsene: Innenfor Langsua nasjonalpark og naturreservatene Oppsjømyra og Skardberga er kun kjøring med elgtrekker/jernhest eller Valmet Terri 30 tillatt. Innenfor landskapsvernområdene Espedalen, Storlægret og Dokkfaret er traktor og ATV tillatt kun langs eksisterende kjørespor som anført i saksframstillinga fra Det skal ikke settes varige spor i grunnen. Kjøring skal derfor unngå blaute områder der slik transport kan sette spor. Gausdal fjellstyre skal etter hver sesong gi en kort tilbakemelding om transportene til Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev ( ) Fylkesmannen vil behandle søknaden knytta til utkjøring av elg og hjorteslakt fra Hynna naturreservat og Gausdal Fjellstyre får dette i eget vedtak. Vi forutsetter at det foreligger nødvendige tillatelser fra grunneier og kommunen. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre

12 Styreleder Olav Olstad fratrådte som inhabil da han er leder av Gausdal fjellstyre, og nestleder Kjell Berge Melbybråten la fram saken. Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig godkjent. Saksopplysninger Gausdal fjellstyre søker i sin samlesøknad datert 4.april 2013 (som i alt omhandler 8 ulike søknader) tillatelse til motorisert uttransport av elg. De skriver: "Det vises til dispensasjoner gitt av Fylkesmannen i Oppland og Det søkes om en videreføring av denne dispensasjonen. Som rettighetshavere til elg- og hjortejakta i Gausdal- og Torpa Statsallmenning, søkes det herved om tillatelse til motorisert uttransport av elg og hjort. Søknaden gjelder for de 18 jaktfeltene som er berørt av verneområdene (se søknad datert for kart) Søknaden gjelder i tidsrommet , med mulighet for utvidelse i forbindelse med utvidet jakt. Det ønskes flerårig tillatelse." Søknaden vurderes iht: 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars Verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområde av 11. mars Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars Verneforskriften for Storlægeret landskapsvernområde av 11. mars Verneforskriften for Skardberga naturreservat av 11. mars Verneforskriften for Oppsjømyra naturreservat av 11. mars Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna naturreservat, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Denne søknaden berører også sju jaktfelt i Hynna naturreservat og det er Fylkesmannen i Oppland som behandler den delen av søknaden. Tabell som viser jaktfeltene det søkes på i de ulike verneområdene Langsua NP Oppsjømyra NR Skardberga NR Hynna NR Dokkfaret LVO Storlægret LVO Espedalen LVO 1.Skjellbreia 3.Ormtjernet 17.Storlia 6.Dyrkningsfelt A 1.Skjellbreia 3.Ormtjernet 8.Reinsåsen 2.Storhaugen A 17.Storlia 18.Lundseterlia 6.Dyrkningsfelt B 2.Storhaugen A 17.Storlia 10.Høglikollen 2.Storhaugen B 7.Valdrestj 2.Storhaugen B 18.Lundseterlia 11.Mossjøen 3.Ormtjernet 8.Reinsåsen 7.Valdrestj 12.Grytlia 9.Dokklia 9.Dokklia 9.Dokklia 15.Revsjøen 12.Grytlia 10.Høglikollen 13.Liumsetra A 13.Liumsetra A 11.Mossjøen 13.Liumsetra B 13.Liumsetra B 14.Skytterbulia 14.Skytterbulia 7.Valdrestj 15.Revsjøen 18.Lundseterlia 12

13 Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet som en del av verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Formålet med Langsua nasjonalpark (NP) er bl.a. å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde, og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua nasjonalpark 1). Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse ( 3 pkt. 3.1). All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner ( 3 pkt. 5.1). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. 3 pkt. 6.1). Forvaltningsmyndigheten kan i følge verneforskriftenes 3 pkt. 6.3 bokstav k, gi tillatelse til bruk av lett beltegående kjøretøy og muskegg som ikke setter varige spor i terrenget, eller luftfartøy for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. 5. Formålet med Dokkfaret, Espedalen og Storlægret landskapsvernområder (LVO) er bl.a. å ta vare på store, sammenhengende naturområder med et rikt dyre- og planteliv med stor økologisk verdi, som preger landskapet, samt ta vare på biologisk mangfold/naturmangfold, herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark og arter knyttet til disse (jf. 1 i forskriftene for hhv. Dokkfaret, Espedalen og Storlægret landskapsvernområder). All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner ( 3 pkt. 5.1). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. 3 pkt. 6.1). Bestemmelsen er (jf. samtlige av verneforskriftenens 3 pkt 6.2 bokstav d) ikke til hinder for bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan jf. 5. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. (jf. 3 punkt 6.3 bokstav g i forskriften for Storlægret og Espedalen LVO) bruk luftfartøy, motorbåt eller traktor langs eksisterende kjørespor for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. 5. Det samme gjelder for Dokkfaret jf. 3 punkt 6.3 bokstav h i verneforskriften). For Espedalen LVO kan det også dispenseres for bruk av muskegg av som ikke setter varig spor i terrenget jf. verneforskriftens 3 punkt 6.3 bokstav g. Formålet med Hynna, Oppsjømyra og Skarberga naturreservater (NR) er bl.a. å ta vare på spesielle myrog våtmarksområder og svært viktige leveområder for sjeldne og sårbare plante og fuglearter. Områdene har generelt et stort artsmangfold og er av stor pedagogisk og vitenskapelig betydning. (jf. 1 i forskriftene for hhv. Hynna, Oppsjømyra og Skarberga naturreservater). Oppsjømyra NR har i tilegg spesielle naturtyper som naturbeitemark, rikmyrer og høgstaudebjørkeskog, samt spesielle myrutforminger. Skardberga NR har også stedvis god kontinuitet i død ved og området er representativt for fjellgranskog i regionen jf. verneforskriftenes 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner ( 5). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. 5 bokstav a). Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til nødvendig motorferdsel i forbindelse med bl.a. uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, motorbåt eller luftfartøy i samsvar med forvaltningsplan, jf. 10 (jf. verneforskriftenes 7 bokstav æ, 7 bokstav y for hhv. Hynna og Oppsjømyra NR). For Skarberga NR er det tillatt med bruk av lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget (jf. verneforskriftens 6 bokstav d). For Skardberga gjelder videre at forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til nødvendig motorferdsel (jf. verneforskriftens 7 bokstav p) i forbindelse med bl.a. uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett terrenggående beltekjøretøy. Vurdering Det vises til tillatelsene gitt i brev til Gausdal fjellstyre den , sak 2011/4067 og de vurderingene som der er gjort. Dette gjelder også i dag: "Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder er i stor grad preget av vekslende terrengforhold med stort innslag av myr og våtmark. Disse er sårbare for kjøring, og det kan lett settes varige spor dersom det kjøres i de blauteste delene og det benyttes kjøretøy som har et for stort marktrykk i forhold til bæreevnen i myrene. I verneområdene er det et nasjonalt mål å begrense motorferdselen til et absolutt minimum. I områder som er vernet i medhold av naturvernloven/ naturmangfoldloven er det i de fleste tilfeller strengere regler for motorferdsel enn det som følger av motorferdselloven, blant annet på grunn av faren for terrengskader og for å unngå forstyrrelser av dyrelivet. På grunn av farene for terrengskader og skade på vegetasjon er det fra forvaltningens side lagt opp til en restriktiv praksis for uttransportering av felt vilt. 13

14 Når det gjelder Langsua nasjonalpark og de to naturreservatene Hynna og Oppsjømyra, så finnes det derfor ikke noen hjemmel i verneforskriftene for å gi tillatelse til bruk av ATV eller traktor for transport av felt elg og hjort ut fra disse områdene. Dette er nærmere klargjort i forarbeidene til kongelig resolusjon av 11. mars Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi dispensasjon for bruk av lett beltegående kjøretøy (lett terrenggående kjøretøy) (elgtrekk/jernhest og lignende, som Valmet Terri 30). Bruk av muskegg er forbeholdt vanskelig terreng innenfor Nord- og Sør- Fron kommuner (jf. utkast til forvaltingsplan). Fra nasjonale miljøvernmyndigheter er det klargjort at begrepet lett beltegående kjøretøy eller lett terrenggående kjøretøy omfatter jernhest, elgtrekk og lignende. Det omfatter imidlertid ikke ATV (heller ikke med belter) eller traktor (ev. med belter). Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til bruk av annet kjøretøy enn lett terrenggående kjøretøy innenfor Skarberga naturreservat. Dette gjelder i hovedsak for jaktvald 17. og 18. og er mest relevant for Storlia jaktfelt, som søker om bruk av en Big Boss 6x6. Bestemmelsen om bruk av annet kjøretøy enn lett beltegående kjøretøy (i verneforskriftens 7 bokstav p), kom inn i prosessen i forbindelse med frivillig vern av de private delene av Skardberga naturreservat. Statsallmenningen som er berørt av Skardberga NR kommer ikke inn under bestemmelsen om bruk av annet kjøretøy, på samme måte som de private. Årsaken til at det blir en strengere forvaltningspraksis for statsallmenningen enn for de private eiendommer, er at statsallmenningenes del av Skardberga NR har mer myr og våte områder enn de private delene. Dette virker inn sammen med de generelle målsettingene om å redusere motorisert ferdsel og farene for terrengskader innenfor verneverdiene. Fylkesmannen vil derfor kun tillate bruk av elgtrekk/jernhest og lignende, som Valmet Terri 30, innenfor statsallmenningen (som inkluderer jaktvald 17. og 18.), men vil kunne åpne opp for bruk av annet kjøretøy innenfor de private delene av naturreservatet. I verneforskriftene for de tre landskapsvernområdene, er det åpnet for bruk av elgtrekk, jernhest og lignende i forbindelse med uttransport av felt elg/hjort. Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til bruk av traktor langs eksisterende kjørespor for uttransport av felt elg og hjort. Dette bør også etter Fylkesmannens vurdering kunne omfatte bruk av ATV. Kjøresporene som kan tillates å bruke skal avklares på forhånd. Et krav vil likevel være at det i forbindelse med kjøringa ikke skal settes varige spor i grunnen. Dette betyr at blaute områder må unngås. De vil også bli stilt vilkår om at det skal rapporteres til vårt oppsyn etter uttransport av hjort- og elgslaktet, slik at oppsynet kan foreta en befaring der hvor kjøring har foregått. Oppsynet vil videre rapportere til forvaltningsmyndigheten. Følgende kjørespor er av forvaltningsmyndigheten foreløpig funnet mulig å benytte for uttransport av elg/hjort innenfor landskapsvernområdene: Kjøresporet fra Revsjøvegen ved Vetafjellet Grytlia Kjøresporet fra Revsjøvegen ved Vetafjellet Nysetra Slivika Mosebua Reinsåsen - Hornsjøsetra Gamle Liomsetervegen Sebuhaugen Skriulægeret Forvaltningsplanen vil trolig ikke bli endelig vedtatt før i Det vil derfor ikke bli gitt flerårige tillatelser ut over dette dvs. t.o.m Flerårige tillatelser vil bli gitt etter at forvaltningsplanen er vedtatt. De miljørettslige prinsippa i naturmangfoldloven er vurdert slik: 8 kunnskapsgrunnlaget og 9 føre-var-prinsippet: Det er tilstrekkelig kunnskap om terrengslitasje ved bruk av elgtrekk/ jernhest og lignende, som Valmet Terri 30, samt traktor/atv innenfor jaktfeltene. Kunnskapen har kommet fram både gjennom tidligere prøveordninger, feltforsøket på Terrengslitasje fra elgtrekk og ATV gjennomført av SNO og Gausdal fjellstyre i 2009, samt tidligere erfaringer ut over dette. Feltforsøket konkluderte blant annet med liten terrengslitasje ved lav hastighet og at kjøreadferden, fart og kjøreteknikk har mye å si for terrengslitasjen ved bruk av ATV. ATV har likevel et større potensiale for terrengskader enn elgtrekk/jernhest og lignende. 10 økosystem-tilnærming og samla belastning: Fylkesmannen har kommet fram til at en fornuftig kjøring og bruk innenfor landskapsvernområdene av traktor/atv langs oppgitte kjørespor, er forsvarlig å gi tillatelse til dersom de gitte vilkårene følges. Denne kjøringa må imidlertid evalueres og vurderes nærmere i forvaltningsplanen. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vi vurderer det slik at dette ikke er relevant i dette tilfellet, ut over eventuelt oppretting av terrengskader. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det er i tillatelsen gitt vilkår om at det gis 14

15 umiddelbart beskjed om hvor og når kjøringen har funnet sted slik at oppsynet kan sjekke ut evt. sporsetting. " Forvaltningsplanen blir ikke ferdig på en god stund enda. I tillatelsen fra 2011 ble bl.a. presisert at "Innenfor Langsua nasjonalpark og naturreservatene Hynna, Oppsjømyra og Skardberga er kun kjøring med elgtrekker/jernhest eller Valmet Terri 30 tillatt. Innenfor landskapsvernområdene Espedalen, Storlægret og Dokkfaret er traktor og ATV tillatt kun langs eksisterende kjørespor som er oppgitt i denne tillatelsen. Se vurderingen over." Jaktlaget i Ormtjernet (som jakter i Langsua NP, Oppsjømyra NR og Storlægeret LVO) klaget på dette da de ville benytte ATV. Denne klagen ble avvist i brev fra DN av der de stadfester vilkåra i brev fra Fylkesmannen datert Direktoratets vedtak kan ikke påklages. 15

16 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 61/ Sak - Møteplan - 2.halvår 2013 Forvalters innstilling Forslag til møtedatoer for 2.halvår 2013 Mandag 23.september - Sted: Mandag 28.oktober - Sted: Mandag 9.desember - Sted: Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Inger Torun Klosbøle foreslo at møtet den 23.september kunne avholdes i Nord-Aurdal. Vedtak Forvalters innstilling med tillegg av Inger Torun Klosbøles forslag ble enstemmig godkjent. Saksopplysninger Styret bes ta stilling til om vi bør innkalle faglig rådgivende utvalg og evt. også administrativt kontaktutvalg til for eksempel septembermøtet. Iflg vedtektene bør styret ha minst et årlig dialogmøte med faglig rådgivende utvalg. Aktuelle møte-tema kan være - Status for forvaltningsplanen - DNTs hytteplaner på Bødalsnysetra diskusjonen rundt stinettet i Langsua - Behovet til hundekjørerne - diskusjon rundt hundekjørerløyper - Dispensasjonssaker og saker i styret - utvalgte eksempler og synspunkt - Rapport om utmarksbeiteressurser i Langsua (Skog og landskap) 16

17 Pluss andre saker som styret mener kan være aktuelle. Styret bes komme med forslag til hvor styremøtene kan avholdes. 17

18 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 62/ Sak - Dokkfaret landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel - Bruk av motorbåt på Dokkvatnet ifm. drift av seter - Andreas A. Aanstad Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre innvilger Andreas A. Aanstad dispensasjon fra motorferdselsforbudet ( 3 pkt. 6.1) og gir tillatelse til bruk av motorbåt på Dokkvatnet for adkomst til Ånstadsetra ifm. jordbruksdrift og for transport av ved, varer, utstyr og materialer til setra. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav k. Styret setter følgende vilkår: Tillatelsen gjelder for 2013, 2014 og Motorbåten skal kun benyttes for nødvendig adkomst til og fra setra ifm. jordbruksdrift, samt nødvendig transport av ved, varer, utstyr og materialer. Tillatelsen gis for inntil 5 turer pr sesong, og det skal føres kjørebok over hver tur med informasjon om start- og sluttklokkeslett. Dato og klokkeslett ved start skal føres inn før turens begynnelse. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) skal varsles før kjøring starter. Kjøreboka skal sendes til forvaltningsmyndigheten etter endt sesong. Denne tillatelsen og kjøreboka skal være med under transport og forevises på forlangende. Vi gjør oppmerksom på at søker selv er ansvarlig for å innhente tillatelse etter motorferdselloven med tilhørende forskrifter. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling enstemmig godkjent. 18

19 Saksopplysninger Andreas A. Aanstad søker i e-post datert 30.mai 2013 om bruk av påhengsmotor for å komme til setra si ved Dokkvatnet. Han skriver: "Jeg er eier av Ånstadsetra som ligger ved Dokkvatnet i Dokkfaret LVO. For å komme til setra må det brukes båt fra den siden som Liumsetervegen går. det er ca 400m over vannet. det er stort behov for vedlikehold av setra så derfor ønsker jeg å bruke påhengsmotor for å gjøre det enklere. Mvh Andreas A Aanstad Øverbygdsvegen Follebu " Saken vurderes iht 1.Verneforskriften for Dokkfaret landskapvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Verneforskrift og verneformål Fjorårets saksframstilling gjentas: "Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Ormtjernkampen-Skaget, av Kongen i statsråd 11. mars Nasjonalparken eksisterte fra tidligere (med navn Ormtjernkampen), men ble gjennom verneplanen betydelig utvidet. Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for verneområdene, med unntak av Hynna naturreservat, fra og med 30. mars 2012, jf. brev fra Miljøverndepartementet av 28. mars Fylkesmannen skal imidlertid ferdigbehandle alle saker som har kommet inn før 30. mars jf. samme brev. Fylkesmannen er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna naturreservat, fordi dette er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Dokkfaret landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende (verneforskriften 1). Videre er formålet å ta vare på et stort, sammenhengende naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet, samt ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner, samt skog og annen vegetasjon, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I tillegg til dette skal allmennheten gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er i utgangspunktet forbudt (jf. verneforskriften 3 pkt. 6.1). Det er imidlertid unntak fra dette forbudet, bl.a. motorferdsel på innmark og setervoller i forbindelse med drift og vedlikehold av jordbruksareal, motorferdsel i samsvar med plan for skogsdrift og motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe (jf. 3 pkt. 6.2 bokstavene b, f og g). Dette kan gjennomføres uten forutgående søknad. Ved uttransport av syke/skadde bufe skal det gis melding til ansvarlig oppsyn i forkant av kjøring. Forvaltningsmyndigheten kan videre gi tillatelse til motorferdsel for spesifiserte formål etter søknad. Det er bl.a. hjemmel for å tillate bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og setrer ( 3 pkt. 6.3 bokstav f) og bruk av motorbåt på Dokkvatnet i forbindelse med jordbruksdrift og transport av ved, varer og utstyr samt materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger ( 3 pkt. 6.3 bokstav k). Utkast til forvaltningsplan Det ble under høringen av verneplanen i 2009 også lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Utkastet er tenkt som et grunnlagsdokument som vil utbroderes i den forvaltningsplanprosess som nå er i startfasen. Innholdet i utkastet er for det meste av overordnet karakter, og en ferdig forvaltningsplan forventes å foreligge i løpet av I utkastet til forvaltningsplan står det bl.a. følgende om bruk av motorbåt: 19

20 Når det gjelder motorferdsel i verneområdene utenom bilvei, det vil si kjøring i utmark, bruk av luftfartøy eller motorbåt, er forskriftene tilpasset for å dekke de nødvendige behov for slik transport som finnes innenfor verneområdene, enten som direkte hjemmel eller etter søknad. Hva slags transport dette omfatter er beskrevet under hvert enkelt kapittel/tema. Ren persontransport er ikke tillatt, unntatt for drift av turisthyttene og støler/setrer/felæger i jordbruksmessig bruk uten atkomst via bilveg ( ). Forvaltningsplanen for Langsua nasjonalpark er ikke ferdig. Vurdering Dette er en identisk søknad med en som ble behandlet i fjor. Tillatelsen for 2012 ble gitt i brev fra Fylkesmannen datert Aanstad opplyser i telefon den 11.juni at fjorårets tillatelse ikke ble brukt av ulike årsaker. Han har for tiden ikke dyr, men det er et årlig vedlikeholdsbehov på setra som betinger at han kan kjøre båt over vatnet fra Liomsetervegen. Det kan derfor være rimelig å innvilge en 3-årig dispensasjon og at inntil 5 båtturer med motor pr. sesong skulle være tilstrekkelig til å frakte nødvendig utstyr for vedlikehold av setra. Utenom dette må man ro 400 m hver vei. Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er derfor tatt høyde for å kunne tillate motorferdsel i utmark bl.a. for adkomst til setre uten veiforbindelse. Det er svært ønskelig at seterdrift og beitebruk opprettholdes da mye av verneverdiene innenfor landskapsvernområdene er knyttet til kulturbetingede landskap og naturtyper. Det er derfor å håpe at det kan bli beitedyr på Ånstadsetra igjen i løpet av vedlikeholdsperioden. Søknaden må i tillegg vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8 12, jf. 7. Når det gjelder 8 (kunnskapsgrunnlaget) og 9 (føre-var-prinsippet), er vår vurdering at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig slik at det ikke er behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet. Det er få som vil ha behov for bruk av motorbåt for adkomst til setre ifm. jordbruksdrift og for transport av ved, varer og utstyr m.v. til buer, hytter og setre i Dokkfaret. Det er derfor vår vurdering at dette ikke vil påføre økosystemet uheldig belastning ( 10). 11 er ikke relevant i denne saken. Når det gjelder 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), viser vi til vilkårene som er satt til tillatelsen. 20

21 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 63/ Sak Espedalen landskapsvernområde- Pløying/Nydyrking - Melbysætra ved Storhøliseter gnr. 201/30 - Trygve Groven, Nord-Fron Forvalters innstilling Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Forvalteren har vært i kontakt med søker og med landbrukskontoret i Nord-Fron etter at søknaden ble oversendt styret. Søkeren Trygve Groven skriver følgene i e-post den 13.juni: «Det er kun det som er på kvea (innenfor gjerdet) som skal pløyes opp igjen. Det ligger store steinvelter rundt hele gjerdet. Kvea har vært gjødslet og slått i alle år, bortsett fra de ca 10 målene som jeg har søkt på som ikke har vært slått de siste ca 20 år. Det finnes ingen rødlistede arter på kvea. Jeg har for øvrig pløyet opp ca 10 mål i fjor. Dette var klassifisert som dyrka mark, og skal vel uansett ikke søkes på. Hele arealet har tidligere vært dyrket og tatt i bruk. Jeg mener å ha sett søknader om dyrkingstilskudd på dette arealet som var datert etter krigen. Dette finnes sikkert arkivert ett eller annet sted under navnet til min bestefar, Trygve Løkken. Arealet på kartet du la ved som vedlegg ligger utenfor gjerdet, og er ikke aktuelt å pløye. På kart står det for øvrig "Melbysetra". Dette er ikke korrekt da setra har hett "Storhølisætra" siden tidlig 1700-tall.» Setra ligger innenfor Espedalen landskapsvernområde der formålet er: «Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende.» Flere inngrep i landskapet er forbudt, bl.a. nydyrking jf. 3 pkt.1.1, men forvaltningsmyndigheten kan i hht 3 pkt gi tillatelse til «h) oppdyrking/beitekultivering av nye areal og utvisning av nye setrer der det er nødvendig i samsvar med forvaltningsplan, jf. 5.» Det står videre i 3 pkt. 1.2: «1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) drift og vedlikehold av jordbruksareal på eksisterende setre. Retningslinjer for drift blir fastsatt i forvaltningsplan, jf. 5.» 21

22 Denne type pløying anser forvalteren å være innenfor bestemmelsen i 3 pkt.1.2 a) utifra de opplysninger som søkeren gir. Det er snakk om å fjerne noe kratt og pløye opp igjen 10,7 daa tidligere dyrka areal nederst på den inngjerda kvea. Alt arbeid må skje innenfor gjerdet og steiner som måtte dukke opp må plasseres slik at de ikke skjemmer unødig. Kunnskapsgrunnlaget er godt etter den nylig gjennomførte verneprosessen (jf.naturmangfoldloven 8). Siden pløyinga skjer innenfor gjerdene på tidligere oppløyd areal, anses dette å ikke komme i konflikt med forhold som skal vurderes etter 9-12 i natumangfoldloven. Forvalter viser også til kongelig resolusjon av som under kap sier dette om stølsdift: «Miljøverndepartementet viser til at stølsdriften preger deler av områdene og bidrar til at landskapet framstår som særlig verdifullt. Aktiv stølsdrift er avgjørende for ivaretakelse av mange av verneverdiene innenfor verneplanen. Forskriftene legger derfor til rette for at stølsdriften innenfor landskapsvernområdene kan opprettholdes og kunne videreutvikles på en bærekraftig måte. Det legges til grunn at tiltak som er nødvendige av hensyn til stølsdriften, f.eks. oppdyrking, etablering av nye støler og forlengelse av veier, skal kunne tillates. Alle tiltak må skje i samsvar med verneformålet og naturmangfoldloven.» Det er registrert viktig naturbeitemark sør for kvea, mens Storhøliseter nord for den omsøkte kvea er definert som en svært viktig naturbeitemark, og er et prioritert kulturlandskap i Espedalen LVO der det nå er laget et skjøtselsnotat. Utifra dette fattet styret følgende enstemmige Vedtak Trygve Grovens beskrivelse i e-post datert om oppattpløying av 10,7 daa tidligere dyrka mark innagjerds på seterkvea under gnr.201/30 ved Storhøliseter (Melbysetra) anses ikke å være søknadspliktig jf. Forskriften for Espedalen landskapsvernområde 3 pkt. 1.2 a). Saksopplysninger Saken har blitt feilført i arkivet og kom til nasjonalparkforvalter først den 13.juni. Søknaden er datert 3.april og arkivet hos fylkesmannen har stemplet den inn 16.mai. Saksframstilling ettersendes. Søknaden legges med som vedlegg til innkallinga. Status pr.14.juni: Dialog med søker tilsier at dette dreier som om krattknusing og pløying av et tidligere dyra areal på kvea, 10,7 daa. Altså ikke nydyrking. Skal ha dialog med landbrukskontoret før nasjonalparkstyrets møte, da dette tiltaket da sannsynligvis ikke er søknadspliktig. ST 64/2013 Referatsaker Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre DELEGERTE SAKER 1.Delegert vedtak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Tillatelse til kjøring med traktor / ATV for transport av gjerdemateriell og vedlikehold av gjerder Liomseterhamna - Gausdal Fellesdrift Liomseterhamna v/ Tor Egil Klufthagen 2013/ Delegert vedtak - Tillatelse til bruk av snøskuter for transport av materialer og utstyr til Vollasetra 2013/

23 3.Langsua nasjonalpark - Hersjømyrin naturreservat - Dispensasjon -Tillatelse til motorferdsel Bruk av traktor for transport av materialer til restaurering av Krogenæshytta og fiske fra motorbåt på Øvre og Nedre Hersjøen - Espedalen Bygdealmenning 2013/3516 ØVRIGE REFERATSAKER SV: Mer midler til tiltak i bestillingsdialogen - Langsua. 2012/6755 Langsua Nasjonalpark - Dokkfaret landskapsvernområde - Dispensasjon Avslag på plassering av brakke i Revågruva - Jaktlaget Dokklia 2013/2486 Tilrettelegging på Revsjøplassen - skilt, benker, parkering m.v. 2012/6755 Ferdigstilling av parkeringsplassen ved Storeskag. 2012/6755 ST 65/2013 Eventuelt Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Forvalter orienterte kort om søknader som hadde kommet inn etter at møteinnkalling var sendt og som krever svar/behandling før neste styremøte: 1.Forespørsel om turistridning fra Klara Karlsen og Mette Berg. Begge driver med sau og er styret i beitelaget. De ønsker å benytte hest i tilsynet av sauen og ønsker samtidig å ta med seg turister på tilsynsturene, som et prøveprosjekt i år. Totalt ser de for seg å være inntil 6 hester med utgangspunkt i Liomseter der de har hestene like ved, på Bergelykkja. Styret så positivt på dette og forvalteren lager svarbrev. 2.Fra Espedalen bygdealmenning om -Tillatelse til linjetaksering av rype -Tillatelse til treningsterreng for stående fuglehunder Dette er en videreføring av tidligere gitte tillatelser, tilsvarende gitt til Gausdal Fjellstyre. Styret ba forvalter ta dette på delegasjon. 23