Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Gausdal kommunehus Dato: Tidspunkt: 10: Langsua Nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteprotokoll Langsua Nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Gausdal kommunehus Dato: Tidspunkt: 10: Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Olstad Leder Jan Arild Berg Medlem Inger Torun Klosbøle Medlem Heidi Maurstad Medlem Kjell Berge Melbybråten Nestleder Jørand Ødegård Lunde Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Liv Solveig Alfstad Medlem Ole T. Muriteigen Medlem Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Dorte Ellen Fremmegård Ole T Muriteigen Merknader Kjølv Falklev fra SNO deltok under hele møtet. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Kjell Joar Rognstad Nasjonalparkforvalter Ulf Ullring Ny nasjonalparkforvalter fra Christian Rieber-Mohn Ny nasjonalparkforvalter fra Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet.godkjent dato: Olav Olstad (st.leder) Jørand Ødegård Lunde(medl) Kjell Berge Melbybråten(medl) 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 95/2013 Godkjenning av protokoll/innkalling ST 96/2013 Velkommen v/ vertskommune ST 97/2013 Sak - Storlægeret naturreservat - Dispensasjon /7019 Montering av "Erfaringsstol" Synnhallia - Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS ST 98/2013 Sak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon / Hogst ved Fjelldokkbu - Øystre Slidre Fjellstyre ST 99/2013 Sak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon Turistridning ved Liomseter - Klara Karlsen og Mette Berg 2013/4255 ST 100/2013 Sak - Oppsjmyra naturreservat - Dispensasjon /6821 Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av robåt - Toftesetervatnet - Snæra - Gausdal Fjellstyre ST 101/2013 Sak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon / Utsetting av fisk og bruk av snøskuter - Øystre Slidre Fjellstyre ST 102/2013 Sak - Langsua NP - Oppsjømyra NR /7364 Dispensasjon - Motorferdsel Transport av gravemaskin og opprydding ved Toftseterdemningen - Gausdal Fjellstyre ST 103/2013 Sak - Møteplan 1.halvår /1158 ST 104/2013 Sak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon / Taksering av vilt - Øystre Slidre Fjellstyre ST 105/2013 Sak - Espedalen landskapsvernområde /5158 Påklaging av vedtak fra Forum for natur og friluftsliv-oppland. Hogst mellom Vinstra elv og Jotunheimvegen - Mjøsen Skog ST 106/2013 Sak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon /7689 Motorferdsel Leiekjøring til egen hytte på Svarthamar i Øystre Slidre - Hilde Dahl ST 107/2013 Sak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon /7962 Motorferdsel Transport av brumaterialer med skuter - Gausdal Fjellstyre ST 108/2013 Sak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon / Bruk av snøskuter ved tilsyn og transport av utstyr til åpne buer - Øystre Slidre Fjellstyre ST 109/2013 Sak - Skardberga naturreservat - Dispensasjon 2013/ Hundekjøringsløpet Mush Synnfjell - Torpa Idrettslag ST 110/2013 Sak - Aktuelt fra SNO høsten /1158 ST 111/2013 Sak - Langsua nasjonalpark - Espedalen 2013/7520 landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Kjøring med snøskuter til hytter i almenningen - Espedalen 2

3 bygdealmenning ST 112/2013 Sak - Espedalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter langs setervegen fra Storhølisetervegen til Vollasetra - Jan Solberg ST 113/2013 Sak - Espedalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av ATV med belter for utkjøring av felt elg - Fron fjellstyre ST 114/2013 Referatsaker RS Delegert vedtak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for filming av " Dag Otto på tur "- Gausdal trekkhundklubb RS RS RS RS RS Foreløpig svar - Kjøring med snøskuter til bu ved Øyvassosen Rapport - Avtale om registrering av bygninger, installasjoner og kjørespor - Bestillingsdialog Tillatelse til gjennomføring av hundeløpene Gausdal maraton og Langsua rundt Gausdal trekkhundklubb v/ Trond Ørslien Påklaging av vedtak i sak Langsua nasjonalparkstyre -ST 80/2013- Espedalen landskapsvernområde - Dispensasjon Hogst mellom Vinstra elv og Jotunheimvegen - Mjøsen Skog/Fron Almenning Tillatelse til oppkjørig / preparering av eksisterende skiløyper - Hynna naturreservat - Gausdal Vestfjell Nord v/ Jan Marlow Beck RS Dispensasjon fra vernevedtak for motorferdsel - Forvaltningsmyndighet og praksis RS Tillatelse til transport av utstyr, materialer, søppel m.m. til og fra fjellstyrets hytter og buer - Gausdal Fjellstyre v/ Even Røhnebæk ST 115/2013 Eventuelt 2013/ / /7169 X 2013/1316 X 2012/ / / / / / Før styremøtet skulle Erlend Eggen fra TurApp orientere om applikasjonen som nå er klar for nettsida til Langsua nasjonalpark. Han ble forhindret grunnet sykdom. Det ble kort omvisning i knutepunkt-lokalene i forbindelse med lunsjen. De nye forvalterne tok en presentasjonsrunde under evt. 3

4 ST 95/2013 Godkjenning av protokoll/innkalling/underskrift Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Enstemmig vedtak Kjell Berge Melbybråten og Jørand Ødegård Lunde skriver under protokollen sammen med styreleder. ST 96/2013 Velkommen v/ vertskommune Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Olav Olstad tok denne sekvensen under befaring av knutepunktlokalene. 4

5 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 97/ Sak - Storlægeret naturreservat - Dispensasjon - Montering av "Erfaringsstol" Synnhallia - Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknaden fra Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS datert og gir tillatelse til plassering av installasjon/erfaringsstol på oversiden av vegen ved rasteplassen ved Synnhallia i Storlægeret landskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt med hjemmet i verneforskriften for Storlægeret 4 og Naturmangfoldlovens 48. Styret setter følgende vilkår: Tillatelsen gjelder for 2014 og 2015 Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter er ansvarlig for ettersyn av erfaringsstolen og området i dens umiddelbare nærhet. Statens Naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) varsles dersom det blir påkrevet med større reparasjonsarbeider og dersom installasjonen skal fjernes. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter søker i brev av om tillatelse til at en erfaringsstol kan stå på oversiden av rasteplassen ved Synnhallia i Storlægeret landskapsvernområde. 5

6 Søknaden, som er skrevet av seniorrådgiver Olaf Henke, har denne ordlyden: «Søknad / Orientering om tiltak Erfaringsstol på Synnhallia i Storlægeret landskapsvernområdet. Verdiskapingsprogrammet Økosystem Dokadelta ( ) som eies av kommunene Nordre Land, Søndre Land og Etnedal, åpnet i august 2010 en kunst i natur utstilling med erfaringsstoler. Erfaringsstoler er landart inspirerte installasjoner. Det betyr at de skal synes kun i et lite naturrom, de skal lett kunne monteres uten inngrep i landskapet eller bruk av maskiner og de skal ikke etterlate seg noen varige spor når de fjernes. Utstillingen Erfaringsstoler driftes av Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter AS (DNV). Fra august 2010 til november 2011 var det montert en erfaringsstol på sørsiden av veien på rasteplassen Synnhallia i Nordre Land kommune. I oktober 2013 har DNV montert en erfaringsstol på samme rasteplassen, men i veikanten på nordsiden av veien. Det er avklart med fjellstyre i Torpa statsallmenning at detter er et fint tiltak for utviklingen av rasteplassen som har god parkering, informativ skilting, benker og en sikteskive til omliggende fjelltopper. DNV ønsker å søke videre tillatelse for tiltaket erfaringsstol Synnhallia fra nasjonalparkstyret i Lansua nasjonalpark og fra grunneieren Statskog.» Bildet viser plassering av installasjonen (Foto K Falklev): Installasjonen er allerede satt opp og fungerende leder i Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter, Geir Høitomt beklager dette i epost den 28.oktober, men håper at søknaden kan behandles slik den nå foreligger. Han opplyser at stolen er tenkt stående i flere sesonger. Installasjonen ligger kloss inntil vegkanten. Søknaden vurderes i hht 1. Verneforskriften for Storlægeret landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Verneforskrift og verneformål Hovedformålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. verneforskriften for nasjonalparken 1). Formålet med Storlægeret landskapsvernområder er bl.a. å ta vare på et natur-og kulturlandskap med stor økologisk verdi, kulturell verdi og opplevelsesverdi, samt ta vare på biologisk 6

7 mangfold/naturmangfold, seterbebyggelse og setervoller herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite-/slåttemark, og arter knyttet til disse (jf. 1 i forskriftene for landskapsvernområdene). I både nasjonalparken og landskapsvernområdene skal allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging ( 1- siste ledd). Forskriften for Storlægeret landskapsvernområde setter forbud mot inngrep som bl.a. «anlegg og innretninger» jf. 3 pkt.1.1. og iflg. forskriftens 3 pkt.1.3 kan ikke nasjonalparkstyret gi løyve for oppsett av en slik installasjon, men må dispensenere ved bruk av 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. Naturmangfoldloven sier dette om dispensasjon fra lovverket: 48. (dispensasjon fra vernevedtak) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I avveiningen mellom øvrige vesentlige samfunnsinteresser og hensynet til verneområdet skal det særlig legges vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket av verneområder og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av et slikt tilsvarende område. Trenger et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt. Vedtak skal i slike tilfeller først fattes etter verneforskriften, dersom ikke annet følger av verneforskriften eller forvaltningsmyndighetens samtykke. Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Vurdering Oppsett av erfaringsstolen ved Synnhallia er et beskjedent inngrep i landskapet og siden denne er plassert kloss inntil vegen vurderer forvalter at Naturmangfoldlovens 8-12 også er lite relevante. Det er imidlertid Dokka våtsmarkssenter sitt ansvar å se etter og fjerne installasjonen dersom den forfaller eller blir vesentlig skadet, jf. også nml. 11. En kan vanskelig se at oppsett av erfaringsstolen strider mot vernevedtakets formål slik den er plassert og påvirker heller ikke verneverdiene. Det mest bekymringsfulle kan sies å være plassering så nær veiskulderen sett ut fra et trafikksikkerhetssynspunkt. I høysesongen er det en del trafikk på Vestfjellvegen og det kan bli noen veikryssinger av personer som parkerer på rasteplassen på utsida av vegen og går opp til erfaringsstolen. Men utifra det lovverket nasjonalparkstyret er satt til å forvalte bør erfaringsstolen kunne stå som omsøkt, men at det søkes på nytt etter funksjonstiden for nåværende styre. 7

8 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 98/ Sak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon Hogst ved Fjelldokkbu - Øystre Slidre Fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til samlesøknaden datert , og gir Øystre Slidre fjellstyre forlenget tillatelse til vedhogst og nødvendig transport av ved med snøskuter til Fjelldokkbui i Langsua nasjonalpark. Dispensasjonen for vedhogst er gitt med hjemmel i verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt.2.3 c). Dispensasjonen fra motorferdselsforbudet for nødvendig transport av ved med snøskuter er gitt med hjemmel i verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt.6.3 b) og c), og verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde 3 pkt.6.3 e) og h). Styret setter følgende vilkår for tillatelsene: 1. Tillatelsene gjelder for sesongene 2013/2014 og 2014/ Vedhogsten skal skje som plukkhogst. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger Landskapet skal ikke hogges. 3. Transporten gjennomføres vinterstid med snøskuter og begrenses til et minimum og skal så langt som råd skje langs etablerte traseer og samordnes med andre oppgaver fjellstyret har når det er naturlig. 4. Transporten bør av hensyn til friluftsliv unngås på dager med stor ferdsel i fjellet. 5. Det skal tas tilbørlig hensyn til viltet. 6. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) skal varsles før hver tur og det skal føres kjørebok som sendes Langsua nasjonalparkstyre etter hver sesong (innen 1.juni). Det forutsettes at det foreligger nødvendige tillatelser fra grunneier og kommunen. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre

9 Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Øystre Slidre Fjellstyre søker i sin samlesøknad datert (som omfatter i alt 5 ulike tiltak) om tillatelse til hogst ved Fjelldokkbua i Langsua Nasjonalpark. Om dette skriver fjellstyret: Hogst til Fjelldokkbu, forskriften 3 pkt 2.3,c. Fjellstyret har 3 buer, innenfor Langsua NP og som er åpne for allmennheten. Ei av disse; Fjelldokkbua hogges det enkelte år, ved til. Hogsten skjer i umiddelbar nærhet av bua. Det søkes om å videreføre denne hogsten. Arbeidsutvalget i Langsua hadde tilsvarende samlesøknad til behandling den arkiv 2012/8536. Det søkes i år om en to-årig tillatelse evt. en tillatelse inntil forvaltningsplan foreligger. Søknaden vurderes i hht 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark, datert 11. mars Verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde, datert 11. mars Naturmangfoldloven, 19. juni 2009 nr Verneforskrift og verneformål Hovedformålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. verneforskriften for nasjonalparken 1). Formålet med Haldorbu landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et natur-og kulturlandskap med stor økologisk verdi, kulturell verdi og opplevelsesverdi, samt ta vare på biologisk mangfold/naturmangfold, seterbebyggelse og setervoller herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite- /slåttemark, og arter knyttet til disse (jf. 1 i forskriftene for landskapsvernområdet). I både nasjonalparken og landskapsvernområdet skal allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging ( 1- siste ledd). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriftene for nasjonalpark- og landskapsvernområdene 3 pkt. 6.1 og verneforskriftene for naturreservatene 5 a) ). I nasjonalparken kan nasjonalparkstyret dispensere fra vernet av plantelivet 3 pkt.2.1, og etter søknad gi tillatelse til uttak av ved til buer og hytter (jf. verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt. 2.3 bokstav c, samt bruk av snøskuter i forbindelse med vedhogsten, jf.verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt. 6.3 bokstav b. 9

10 Vurdering Fjellstyret har 3 åpne buer innenfor Langsua NP der Fjelldokkbua er den ene. Fjellstyret har behov for å benytte snøskuter for å hogge ved til denne. Hogsten skjer i umiddelbar nærhet av bua. Det er et mål å begrense motorferdsel til et minimum. I områder som er vernet i medhold av naturmangfoldloven er det i de fleste tilfeller strengere regler for motorferdsel enn det som følger av motorferdselloven, blant annet for å unngå forstyrrelser av dyrelivet. I utkast til forvaltningsplan presiseres rutiner rundt dette på s.46, bl.at transporten må gå på etablerte traseer og ikke være i strid med verneformålet. Det vises for øvrig til vurderingene av hogsten, både i forhold til forskriftene og i forhold til naturmangfoldloven som er gjort for årets sesong - AU-sak 4/2013 arkiv 2012/8536: «Hogst av ved til Fjelldokkbu I utkastet til forvaltningsplan heter det om hogst av ved: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til uttak av ved til buer og hytter i nasjonalparken. Slikt uttak bør skje i nærheten av buene/hyttene. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til transport med snøskuter i forbindelse med denne vedhogsten. For støler/setrer, buer og hytter inntil nasjonalparken legges til grunn at behovet for ved kan dekkes av hogst utenfor parken.. All hogst skal skje som plukkhogst, og særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges.» I forvaltningsplanarbeidet bør det tas en gjennomgang av total motorferdsel i området og bestemme traseer og omfang. Kunnskapen om dyrelivet i området er god, bl.a. gjennom fagrapporter fra verneplanprosessen, og kunnskap om sårbarhet for forstyrrelser er tilstrekkelig til å vurdere saken, jf. Naturmangfoldloven 8-9. Så langt det lar seg gjøre bør motorferdsel i utmark foregå på vinterføre bl.a for å begrense skader på naturmangfoldet, jf. Naturmangfoldloven 12. Siden det ikke er veg til Fjelldokkbui er hogst og vedtransport vinterstid å foretrekke. 10

11 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 99/ Sak - Langsua nasjonalpark Dokkfaret landskapsvernområde- Dispensasjon Turistridning ved Liomseter - Klara Karlsen og Mette Berg Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til e-post av og gir Klara Karlsen og Mette Berg tillatelse til turistridning i forbindelse med tilsyn av beitedyr med utgangspunkt i Liomseter. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriftene for Langsua nasjonalpark 3 pkt.5.3 og Dokkfaret landskapsvernområde 3 pkt.5.2 Styret setter følgende vilkår: Tillatelsen gjelder for sommersesongene 2014 og 2015 Eksisterende råk benyttes og de kan bruke inntil 14 hester Bløte områder skal unngås Rapport om antall turer, erfaringer og antall turister sendes forvaltningsmyndigheten etter endt sesong og innen 1.november. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) kontaktes før hver sesong og orienteres om omfang, ruter m.v. Det forutsettes at det foreligger nødvendige tillatelser fra kommune og grunneier. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Kjell Berge Melbybråten fremmet følgende forslag til nytt kulepunkt nr.2 i vilkåra: Eksisterende råk benyttes og de kan bruke inntil 20 hester. 11

12 Vedtak Forvalters innstilling med Kjell Berge Melbybråtens forslag til nytt 2. kulepunkt ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Klara Karlsen og Mette Berg har levert rapport (e-post datert ) fra årets sesong og konkluderer med at de ønsker å fortsette med turistridninga neste sesong også. Årets prøvesesong ble det gitt tillatelse til i delegert vedtak fra Langsua nasjonalparkstyre/forvalter i brev av arkiv 2013/4255. De oppsummerer årets sesong slik: «Resultat etter 2013 sesongen for «Hest i Langsua» «Hest i Langsua» er gjennomført som ett prøveprosjekt i sommersesongen Driften disponerte 6 hester og hadde en 7 ukers sesong. Avgjørelsen om å starte opp denne sesongen ble tatt i juni, og dette reduserte muligheten for effektiv markedsføring vesentlig. Tilbudet ble langt ut på sosiale medier (Facebook) og Liomseter Turisthytte sin hjemmeside som eneste markedsføring. Gjennom sommeren har etterspørselen økt og i fellesferien hadde vi ikke nok hester til å gi tilbud til de som ønsket det. Svært mange kunder ønsker turer på 4-5 timer med innlagt pause, noen turer har vært over to timer uten pause og vi har hatt tilbud om barneridning oppe på Turisthytten noen dager. Gjennom sommeren kjørte vi 24 turer, med 2 5 deltakere pr tur. Økonomisk gav prosjektet ett overskudd som er akseptabelt med tanke på at dette har vært ett oppstartår.» Denne erfaringa gjør at de samtidig ønsker å fortsette og utvide tilbudet i neste sesong. De har følgende ønske for sesongene framover: «Konklusjonen er ønske om å fortsette tilbudet med rideturer i Langsua. Tiltak for å bedre forutsetningene for å kunne stille etterspørsel og øke inntjening: Øke antall hester til ca 12 kanskje opp til 14 i fellesferien. Dette vil også øke omsetningen vesentlig. Vesentlig tidligere markedsføring, vil fortsette å bruke sosiale medier, da dette er effektivt og kostnadsfritt. Ut med nye publiseringer allerede i januar, har allerede noen bestillinger for neste sesong. Øke beitearealer for hestene. I 2013 har vi fått bruke beiter som beitelaget disponerer, dette er ikke en ideel ordning videre. Skaffe ett egnet sted å bo og drifte. Også her har beitelaget vært svært samarbeidsvillig med å stille hytte og skåle til disposisjon.» Søknaden vurderes i hht 1. Forskrift for Langsua nasjonalpark, datert Verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven, datert Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Langsua nasjonalpark er bl.a. å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde, og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua nasjonalpark 1). Videre skal allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dyrelivet, herunder 12

13 hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse ( 3 pkt. 3.1). All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner ( 3 pkt. 5.1). Formålet med Dokkfaret landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å: ta vare på et stort, sammenhengende naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet. ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner, samt skog og annen vegetasjon, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. ta vare på naturmangfold som preger landskapet herunder naturtyper som naturbeitemark, gammel barskog, våtmark og arter knyttet til disse. ta vare på vassdragsnatur, landskapsformer med kvartærgeologiske forekomster. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdene 1). Vurdering Dette er videreføring av prøveprosjektet sommeren 2013 der man ville finne ut mer om hvordan turistridning sammen med gjeting av beitedyr kunne foregå og organiseres rundt Liomseter. Dette synes søkerne har vært positivt, og det har vært mange gode tilbakemeldinger fra dette tilbudet, både fra kunder og Liomseter Turisthytte. Prøveprosjektet fikk god omtale i lokalpressen og Gausdal Kommune har også engasjert et firma (HR Data)som har laget en liten videosnutt (som del av «KomTilGausdal»- prosjektet) om disse rideturene som ligger på YouTube «Rideturer, Liomsætra i Langsua Nasjonalpark». Langsua nasjonalparkstyre så denne videoen på sitt styremøte på Ruten Fjellstue den Bruk av hest til kløving og gjeting er tillatt i hht forskriftene - 3 pkt.5.2, men siden de vil ta med seg turister vurderer vi det som en dispensasjon inntil denne virksomheten får sin avklaring i forvaltningsplanen som starter opp for fullt i Vi ser fram til å følge med i dette initiativet videre. Ved å kombinere turistridning med tilsyn av beitedyr, skjøtsel i form av at hestene beiter kontrollert i det prioriterte kulturlandskapet rundt Liomseter og samtidig holder aktuelle stier og råk åpne anses dette som en positivt tiltak. Årets sesong viser også at de har gjort en god beitejobb på naturbeitemarka ved Liomseter der SNO har ryddet einer. Skjøtselsforslaget ved Liomseter anbefaler både at einerkrattene ryddes og at det beites hardere «gjerne med hest», bl.a. for å holde sølvbunken i sjakk (s i «Skjøtselsnotater for 17 kulturlandskap i Espedalen, Storlægeret, Dokkfaret og Haldorbu landskapsvernområder»- Miljøfaglig utredning, rapport 12 : 38). Dette ser m.a.o. ut til å være et vinn-vinn-prosjekt for både forvaltning og verdiskaping. God kontakt med SNO er viktig når man følger dette tiltaket framover, særlig når man nå ønsker å utvide med antall hester og ønsker større beiteareal. Det har vært god kontakt mellom SNO og søkerne under årets prøvesesong, og SNO er fornøyd med årets turistridning fra Liomseter. Søknaden må også vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8 12, jf. 7. Når det gjelder 8 (kunnskapsgrunnlaget) og 9 (føre-var-prinsippet), er vår vurdering at kunnskaps-grunnlaget er tilstrekkelig gjennom verneplanprosessen slik at det ikke er behov for å ta i bruk føre-varprinsippet. Eksisterende råk skal benyttes; vi antar at 14 hester ikke vil påvirke økosystemet nevneverdig ( 10). Evt. skader må rettes opp av søkerne jf. 11, og man skal unngå blauthøl, mens 12 anses ivaretatt gjennom at dette er ferdsel med hest i begrenset omfang på eksisterende råk som overvåkes og evalueres av Statens Naturoppsyn hver sesong inntil forvaltningsplan foreligger. 13

14 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 100/ Sak - Oppsjmyra naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av robåt - Toftesetervatnet - Snæra - Gausdal Fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknaden datert og gir Gausdal fjellstyre dispensasjon fra motorferdselsforbudet ( 5 pkt. a i forskriften) til snøskutertransport av båt fra Toftsetervatnet til Snæra i Oppsjømyra naturreservat og tillatelse til opplag av båten ved Snærespullen.. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for reservatet 7 x), og tillatelsen til opplag med hjemmel i 7 m). Styret setter følgende vilkår for tillatelsen. 1. Tillatelsen gjelder for 2013/ Transporten gjennomføres på godt snødekt mark langs etablert trase og veg som beskrevet i søknaden. 3. Det skal tas tilbørlig hensyn til viltet og naturmiljøet forøvrig. 4. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) skal varsles før turen og det føres kjørebok som sendes Langsua nasjonalparkstyre innen 1.juni. Det forutsettes at det foreligger nødvendige tillatelser fra grunneier og kommunen. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Olav Olstad fratrådte som inhabil da han leder Gausdal Fjellstyre. Kjell B Melbybråten la fram saken. Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. 14

15 Saksopplysninger Gausdal Fjellstyret søker i brev av om tillatelse til å transportere en robåt med snøskuter fra Toftsetervatnet til Snæra i Oppsjømyra naturreservat. Daglig leder Even Røhnebæk formulerer søknaden slik: «Gausdal fjellstyre søker om få transportere robåt med snøskuter, fra Toftsetervatnet til Snæra. Det er fjellstyrets utleiebåt i tidligere Toftsetervatnet som skal flyttes. Det ble gjort et forsøk på å flytte den på sommerføre, med håndmakt, men dette lyktes ikke. Båten var for tung og kreftene for små. Tanken er å flytte den opp i Snæra, der den skal tjenestegjøre som utleiebåt. Båten ligger pr. i dag ved innoset til tidligere Toftsetervatnet. Det er ønskelig å få transportert den så snart det er tilstrekkelig skuterføre. Transportruta vil da bli fra der båten ligger, og strake veien opp på Ormtjønnsvegen, deretter langs veien bort til Snærespullen. Der legges båten i opplag.» Vurdering 1. Verneforskriften for Oppsjømyra naturreservat av 11. mars Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Verneforskrift og verneformål Hovedformålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. verneforskriften for nasjonalparken 1). Formålet med Oppsjømyra naturreservat er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og dyrearter. Dessuten at det har særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer og naturlige økologiske prosesser. Videre har naturreservatet et stort artsmangfold med et rikt og særpreget fugleliv. Naturreservatet har også stor pedagogisk og vitenskapelig betydning. Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriftene for nasjonalpark- og landskapsvernområdene 3 pkt. 6.1 og verneforskriftene for naturreservatene 5 a) ). Vurdering Bakgrunnen for denne transporten er at demningen på Toftsetervatnet brast den 23.mai i år, og Gausdal Fjellstyre har bestemt seg for ikke å bygge opp igjen demningen, noe som Langsua nasjonalparkstyre tar stilling til på dette møtet også arkiv. 2013/7364. I skisse til forvaltningsplan sies bl.a. følgende om opplag og bruk av båter (s.39): «Opplag og bruk av båter NP forskrift 3 pkt. 1.3 i); LVO forskrifter 3 pkt. 1.2 f) eller h); NR forskrifter 7 bokstav g)/i)/j) I alle verneområdene er opplag av båter i utgangspunktet forbudt (NP og LVO forskrifter 3 pkt. 1.1, NR forskrifter 3 bokstav c)).. I nasjonalparken og i naturreservatene må en ha tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Dersom opplag av båter er til hinder for ferdsel langs vassdrag eller har negative konsekvenser for fugleliv og landskapsverdier kan det gjennom forvaltningsplanen lages retningslinjer for enkelte vann om antall båter, hvor og hvordan disse skal lagres, både som grunnlag for bestemmelsene i landskapsvernområdene og for eventuelle dispensasjoner i nasjonalparken og naturreservatene». Transport av båt med snøskuter kan også omsøkes i Oppsjømyra naturreservat. Dette gjelder en båt som fjellstyret må flytte med snøskuter fra det tidligere Toftsetervatenet og til opplag ved Snærespullen ved Snæra der den kan brukes til utleie. Eksisterende traseer og veg skal nyttes. 15

16 Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Iflg. forskriften for Oppsjømyra naturreservat 7 kan Nasjonalparkstyret kan gi dispensasjon til nødvendig motorferdsel i forbindelse med : x) Bruk av snøskuter for transport av båt, jf. 7 bokstav m). Dispensasjonsbestemmelsen i 7 m) har teksten «Opplag av båt.» De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 vurderes slik: 8 Kunnskapsgrunnlaget: Kunnskapen om området er godt dokumentert. Det er gjennomført konsekvensutredninger for området i samband med vernet. Det er ikke avdekt at transporten kan føre til skade eller nevneverdig forstyrring om vilkårene som er satt i saken blir oppfylt. Transport på vinterføre er den mest hensiktsmessige og skånsomme for natur og miljø. 9 Føre-var-prinsippet: Prinsippet er vurdert som ikke relevant i denne saken. Erfaringsmessig er slik vintertransport lite kontroversiell så lenge vilkårene følges. 10 Økosystem belastning: Med gitte vilkår mener forvalter at tiltaket kan gjennomføres uten nevneverdige virkninger på verdier i området. 11 Dekking av kostnad ved miljøskade: Prinsippet er ikke relevant i denne sammenhengen. 12 Miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder: Snøskuter er best egnet for slik transport. Vi viser for øvrig til vilkårene for tillatelsen. Det er også satt vilkår om trase for en del av kjøringen. Ut ifra en samlet vurdering mener forvalteren at transportene kan gjennomføres. 16

17 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 101/ Sak-Langsua nasjonalpark - Dispensasjon Utsetting av fisk og bruk av snøskuter - Øystre Slidre Fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknaden datert og gir Øystre Slidre fjellstyre forlenget dispensasjon fra motorferdselsforbudet ( 3 pkt.6.1 i forskriftene) til nødvendig snøskutertransport av settefisk til Svindetjednet, Rynjustjednet og Stortjednet. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Langsua nasjonalpark 3 pkt.6.3 o) og verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 p). Langsua nasjonalparkstyre gir også fjellstyret tillatelse til utsetting av fisk (ørret) i de omsøkte tjernene med hjemmel i forskriften for Langsua nasjonalpark 3 pkt a), på vilkår satt i brev av fra Fylkesmannen i Oppland arkiv 2009/519. Styret setter følgende vilkår for tillatelsen til snøskutertransporten: Tillatelsen gjelder fram til 15.april for 2014 og 2015, for inntil 5 turer/returer pr. sesong. Transportene gjennomføres vinterstid med snøskuter på godt snødekt mark og begrenses til et minimum slik at det ikke settes varige spor i terrenget. De skal så langt som råd skje langs etablerte traseer og kombineres med andre oppdrag. Transportene bør av hensyn til friluftsliv unngås på dager med stor ferdsel i fjellet. Det skal tas tilbørlig hensyn til viltet og naturmiljøet forøvrig. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) skal varsles før hver tur og det skal føres kjørebok som sendes Langsua nasjonalparkstyre etter hver sesong (innen 1.juni). Det forutsettes at det foreligger nødvendige tillatelser fra grunneier og kommunen. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre

18 Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Øystre Slidre fjellstyre søker i sin samlesøknad datert (omfatter 5 ulike tiltak) om tillatelse til utsetting av fisk og bruk av snøskuter i forbindelse med fiskekultivering. Fjellstyret skriver om disse to tiltakene: Utsetting av fisk, forskriften 3 pkt 3.3,a. Det søkes om tillatelse til å videreføre fiskeutsetting innenfor grensene av Langsua Nasjonalpark jf fylkesmannens tillatelse av , deres ref. 2009/ TAB. Dette dreier seg pr i dag om om følgende tjedn (innsjønr.): Svinetjednet (32772), Rynjustjednet (32821), Stortjednet (32819) Bruk av snøskuter i forbindelse med fiskekultivering, forskriften 3 pkt 6.3,o. Det har de senere år vært behov for å gjennomføre noe av fiskeutsettingen på vinterstid. Innenfor nasjonalparken har dette vært Stortjednet og Svinetjednet. Det søkes om tillatelse til å fortsette med denne utsettingsmåten. I enkelte år vil det være naturlig å bruke samme metode i Rynjustjednet. Arbeidsutvalget i Langsua hadde tilsvarende søknad til behandling den arkiv 2012/8536. Det søkes for 2 år, evt. en tillatelse inntil forvaltningsplanen foreligger. Søknaden vurderes i hht Verneforskriften for Langsua nasjonalpark, datert 11. mars Verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde, datert 11. mars Naturmangfoldloven, 19. juni 2009 nr Verneforskrift og verneformål Hovedformålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. verneforskriften for nasjonalparken 1). Formålet med Haldorbu landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et natur-og kulturlandskap med stor økologisk verdi, kulturell verdi og opplevelsesverdi, samt ta vare på biologisk mangfold/naturmangfold, seterbebyggelse og setervoller herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite- /slåttemark, og arter knyttet til disse (jf. 1 i forskriftene for landskapsvernområdet). I både nasjonalparken og landskapsvernområdet skal allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging ( 1- siste ledd). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriftene for nasjonalpark- og landskapsvernområdene 3 pkt. 6.1 og verneforskriftene for naturreservatene 5 a) ). Det er likevel etter søknad åpnet for bruk av bl.a. snøskuter for nyttetransport. Transport av settefisk: 18

19 Nasjonalparkstyret kan gi tillatelse til: bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy i forbindelse med fiskekultivering og kalking av vann og elver ( 3 pkt.6.3 bokstav o i verneforskriftene for Langsua nasjonalpark og 3 pkt. 6.3 bokstav p i verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde). Hjemmel for utsetting av fisk: Vernet er ikke til hinder for utsetting av fisk fra lokale fiskestammer i samsvar med gjeldende lovverk ( 3 pkt. 3 bokstav b i verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde). I Langsua nasjonalpark kan nasjonalparkstyret gi tillatelse til utsetting av fisk fra lokale fiskestammer der dette er gjort tidligere, hjemlet i 3 pkt.3.3. a). Vurdering Øystre Slidre Fjellstyre har en tillatelse til utsetting av aure i Øystre Slidre statsalmenning, gitt av Fylkesmannen i Oppland i brev av arkiv 2009/519, på følgende vilkår: «Tillatelsen gis på følgende vilkår (jf. forskrift av 11. nov om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer 5): Settefisken som benyttes skal være produsert ved følgende anlegg: Sjoavassdraget: AS Vågåfisk Vinstravassdraget: AS Vågåfisk, Fossåa fiskeklekkeri eller Lillehammer sportsfiske-forenings anlegg Etnavassdraget: FOSA BA eller Øystre Slidre fjellstyres egen settefiskdam Øystre Slidre vassdraget: FOSA BA Settefisken som benyttes til de ulike vassdragene skal være av følgende stamme Sjoavassdraget: stamme fra Sjoavassdragets nedbørfelt Vinstravassdraget: stamme fra Vinstravassdragets nedbørfelt Etnavassdraget: stamme fra Etnavassdragets nedbørfelt Øystre Slidre vassdraget: stamme fra Øystre Slidrevassdragets nedbørfelt Tiltakshaver velger selv utsettingsmengde, settefiskstørrelse og utsettingstid. Det er en forutsetning at flertallet av de fiskeberettigede i utsettingslokaliteten(e) samtykker i utsettingen. Fiskeutsettingen skal uoppfordret årlig rapporteres til Fylkesmannen innen Tillatelsen gjelder f.o.m og inntil videre så lenge rapporteringsplikten overholdes. Samtidig bortfaller tidligere tillatelse av til utsetting av aure i Øystre Slidre statsallmenning. Skjema for rapportering følger vedlagt (ta vare på originalskjemaet for bruk i påfølgende år). Rapport må sendes hvert år selv om det ikke er satt ut fisk. Fylkesmannen kan trekke tilbake tillatelsen eller endre vilkårene». I utkast til forvaltningsplan heter det bl.a. : 19

20 De tre vatna som fjellstyret søker fiskeutsetting i, ligger alle i Langsua nasjonalpark; i området Skagsflye Sandvatnet. Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er derfor tatt høyde for å tillate bruk av snøskuter for ulik nyttetransport, bl.a. transport av settefisk. Kunnskapen om dyrelivet i områdene er god, bl.a. gjennom fagrapporter fra verneplanprosessen, og kunnskap om sårbarhet for forstyrrelser er tilstrekkelig til å vurdere saken. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 8 og 9 i naturmangfoldloven. Det skal i størst mulig grad benyttes eksisterende traseer på godt snødekt mark og Fjellstyret bør i størst mulig grad kombinere settefiskkjøringa med andre oppdrag. Det må videre vises tilbørlig hensyn til vilt, bl.a. elg, og det må bare kjøres på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget (også jf. 12). På disse vilkårene mener vi at ovennevnte transport ikke vil komme i nevneverdig konflikt med hverken verneverdiene eller verneformålet i noen av disse verneområdene. Transporten har betydning for den samlede belastningen av motorferdsel på økosystemet (jf. naturmangfoldloven 10), men er gjennom verneplanprosessen vurdert å ligge innenfor økosystemet sin tåleevne og formålet om minst mulig motorferdsel. Så lenge det ikke blir laget varige spor i terrenget anses naturmangfoldlovens 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) ikke å ha relevans i denne saken. 20

21 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 102/ Sak - Langsua NP - Oppsjømyra NR - Dispensasjon - Motorferdsel Transport av gravemaskin og opprydding ved Toftseterdemningen - Gausdal Fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknaden fra Gausdal Fjellstyre, datert Styret gir sin tilslutning til at demningen på Toftsetervatnet ikke bygges opp igjen. Videre gir styret tillatelse til inntransport av gravemaskin for opprydding og tilrettelegging rundt demningen, herunder Fjerning av rester Tilrettelegging for bygging av gangbru Planering og opprydding der demningen brast Styret gir også tillatelse til bruk av snøskuter for transport av materialer til ny bru. Dispensasjon til opprydding mv rundt demningen - jf. Oppsjømyras forskrift 3 c)- er gitt med hjemmel i forskriftens 8 og 7 d). Dispensasjonen fra motorferdselsforbudet er gitt med hjemmel i forskriftens 7 r) jf. 8. Styret setter følgende vilkår for tillatelsen: Tillatelsen gjelder for sesongen 2013/2014 og 2014/2015. Transportene må begrenses til et minimum og skje på godt frossen og snødekt mark på eksisterende trase fra Toftsetra. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) skal varsles før hver tur og det skal føres kjørebok som sendes Langsua nasjonalparkstyre etter hver sesong (innen 1.juni). Det forutsettes at det foreligger nødvendige tillatelser fra grunneier og kommunen. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Olav Olstad fratrådte som inhabil da han leder Gausdal Fjellstyre. Kjell B Melbybråten la fram saken. Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. 21

22 Saksopplysninger Gausdal fjellstyre søker i brev av om tillatelse til transport av gravemaskin og opprydding ved Torftseterdemningen i Oppsjømyra naturreservat. I søknaden skriver daglig leder Even Røhnebæk: «Søknad om transport av gravemaskin og opprydding ved Toftseterdemningen. Gausdal statsallmenning/oppsjømyra NR. I 1972 ble Snæresbekken demmet opp nedenfor Toftsetra, og ble til Toftstervatnet. Det har vært et godt fiskevatn, med fisk av god kvalitet. Som mange andre oppdemte vatn har det vært noe problemer med gjengroing og flytetorver som har gjort fisking vanskeligere. Snæresbekken var før oppdemming kjent som en av vestfjellets beste fiskebekker. Natt til 23. mai, i år, brast demningen på Toftsetervatnet, på grunn av svært store nedbørsmengder kombinert med snøsmelting. Snæresbekken fant tilbake til sitt gamle bekkeløp, men rester av demningen, i bekkeløpet, gjør at vannstanden er høyere en opprinnelig. Ved oppdemmingen i 1972 ble det brukt stedlige grusmasser fra vestsida av Snæresbekken. Under flommen forsvant anslagsvis m3 med masse fra demningen. Fjellstyret har vurdert flere alternative tiltak, fra full gjenoppbygging til ingen tiltak. På fjellstyremøte ble det vedtatt følgende: Demningen på Toftsetervatnet bygges ikke opp igjen. Det renskes opp med gravemaskin slik at vannstanden i Snæresbekken blir slik den var før oppdemming i Uskadd del av demningen blir stående. Det lages ny gangbru over Snæresbekken der demningen kan brukes som brukar. Det søkes derfor om å få transportere, og bruke ei lita gravemaskin til følgende tiltak: 1. Fjerne rester av demningen, der den brast for å få tilbake Snæresbekken sitt opprinnelige løp, og vannstand. 2. Bygge gangbru over Snæresbekken, der eksisterende deler av demningen kan benyttes som brukar. Brua bygges etter samme mal som fjellstyrets andre bruer i fjellet. Stien mellom Toftsetra og Skjelbreia går over demningen pr. i dag. 3. Noe planering og opprydding i området der demningen brast. Adkomsten til demningen er over ei blaut myr. Tanken er derfor å få gjort denne jobben seinhøstes (helst denne høsten), på frosset eller snødekt mark. På den måten unngås kjøreskader. Bilde 1: bildet viser demningen slik den ser ut i dag. Stein og masse i bekkeløpet fjernes slik at Snæresbekken får tilbake sin opprinnelige vannstand. Denne massen brukes til brukar for ny gangbru over bekken. Brua plasseres på linje med demningen og ca. en meter over normal vannstand. 22

23 Bilde 2: bildet viser Snæresbekken med forhøyet vannstand på grunn av rester av demningen som stenger bekkeløpet. For Gausdal fjellstyre Even Røhnebæk Fjelloppsyn/daglig leder» Søknaden vurderes i hht Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars 2011 Verneforskriften for Oppsjømyra naturreservat av 11. mars 2011 Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Verneforskrift og verneformål Hovedformålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. verneforskriften for nasjonalparken 1). Formålet med Oppsjømyra naturreservat ( 1 i forskriften) er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter. Videre er formålet med naturreservatet å ta vare på et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet er stort og variert og har spesielle naturtyper som naturbeitemark, rikmyrer, og høgstaudebjørkeskog i tillegg til spesielle myrutforminger. Området har et stort artsmangfold med et rikt og særpreget fugleliv. Naturreservatet har også stor pedagogisk og vitenskapelig betydning. Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriftene for nasjonalparken 3 pkt. 6.1 og verneforskriftene for naturreservatet 5 a) ). Vurdering Toftseterdemningen ligger i Oppsjømyra naturreservat helt inntil grensa for Langsua nasjonalpark. Den ble bygget i 1972 og brast under regnværet den 23.mai Søknaden krever dispensasjon fra forskriften for Oppsjømyra 3 pkt. c) : «Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.» Nasjonalparkstyret kan dispensere fra forskriften i hht 8: 23

24 «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48.» Statskog har uttalt seg om saken og har i brev av skrevet følgende: «Statskog viser til søknad om transport av gravemaskin og opprydding ved Toftseterdemningen, datert Demningen på Toftsetervannet brast i vår på grunn av flom, og fjellstyret ønsker nå å benytte gravemaskin til å renske opp slik at vannstanden i Snæresbekken blir slik den var før oppdemming i Uskadd del av demningen er tenkt blir stående, og benyttet som brukar til ny gangbru over Snæresbekken. Undertegnede kjenner ikke området i detalj, men forutsetter at fjellstyret har gjort en vurdering av om det er tilstrekkelig å rydde i demningsområdet for å bekken tilbake til sitt gamle løp og vannstand. Vannet har ligget oppdemt i ca 40 år, så det må vel antas at tidligere bekkeløp oppstrøms demningen i stor grad kan ha endret karakter. Denne vurderingen overlates imidlertid til Fjellstyret og eventuelle andre myndigheter. Kontrakt mellom Statskog og Gausdal fjellstyre, datert , fastsetter at leietaker plikter å fieme anlegget og rydde tomten ved opphør av bruk. I dette tilfelle går det imidlertid tursti over demningen, noe som er tenkt ivaretatt gjennom å la deler av demningen ligge som grunnlag for gangbro. Statskog aksepterer en slik opprydding og oppføring av bro, men forutsetter at det da inngås ny avtale som omfatter ansvar og vedlikehold av demningen/broen. Statskog har for øvrig ingen innvendinger til omsøkt inntransportering av gravemaskin over frossen og/eller snødekt mark. Med hilsen Håvard Lucasen» Nasjonalparkstyret må vurdere denne søknaden utifra følgende forhold: Styret må ta stilling til om demningen skal bygges opp igjen eller ei, siden den var der på vernetidspunktet, og til omsøkt gravearbeid. Styret må ta stilling til transport av gravemaskin til opprenskinga, samt transport av materialer og utstyr til ny bru med snøskuter. Transporten skal gå fra Toftsetra til Toftseterdemningen. Gausdal fjellstyre vil tilbakeføre Snæresbekken til sitt opprinnelige løp slik den var før oppdemming i Statskog påpeker at bekkeløpet kan ha endret karakter siden oppdemminga. Det synes mest naturlig at naturen her tar tilbake bekkefaret og at tida revegeterer den tidligere bunnen på Toftsetervatnet uten ytterligere inngrep. Det tekniske inngrepet som da foretas av fjellstyret vil da knytte seg til fjerning av rester og opprydding rundt demningen, samt tilrettelegging for gangbru over Snæresbekken som del av turstien som går der i dag. Dette synes å være en rimelig løsning. Det er på «Sumkart Fagrapporter -6.mars 2007» ikke registrert viktige fuglelokaliteter på Toftsetervatnet. Men i InnlandsGIS er området definert som et yngleområde for måke-, vade- og alkefugler. Området vil etter at Snæresbekken finner tilbake til sitt opprinnelige løp endre karakter og yngleområdet for fuglene blir svekket. Det vil imidlertid ikke være aktuelt å be Gausdal Fjellstyre bygge opp igjen demningen, men la naturen ta tilbake området i sitt eget tempo. Når det gjelder inntransport av gravemaskin på frossen og snødekt mark gir forskriften nasjonalparkstyret tilgang til å gi dispensasjon etter 7 d) : Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. Siden de må passere ei blaut myr er det viktig at denne inntransporten skjer på godt frossen og snødekt mark for å unngå kjøreskader. 24

25 Transport av materialer og utstyr i forbindelse med arbeidet skal skje med snøskuter og nasjonalparkstyret kan gi dispensasjon til dette i hht 7 r) : Vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet, jf. 4 bokstav g). En slik hendelse er vanskelig å forutse, men siden stien gikk over demningen på vernetidspunktet er det rimelig at fjellstyret får bygge opp igjen denne, selv om arbeidet nok vil ha mer preg av gjenoppbygging enn vedlikehold. Gjennom verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området. I forhold til naturmangfoldlovens 8 12 er kunnskapsgrunnlaget godt belyst gjennom denne prosessen. I forhold til 9 vil naturmangfoldet endre seg noe etter at Toftsetervatnet blir borte, men risikoen for en alvorlig skade anses begrenset og dammen hørte heller ikke til i området før Med de vilkår som er satt i tillatelsen er det fjellstyrets ansvar å begrense skadene og dekke kostnadene samt at transport skal skje på frossen og snødekt mark jf. nml. 11 og

26 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 103/ Sak - Møteplan 1.halvår 2014 Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Styret vil fortsette med møter på mandager, men vil styre unna formannskapsmøter i Sør-Fron. Styret tar sikte på å redusere antall møter til to i vårsesjonene og to i høstsesjonen. To-dagersmøtet ble diskutert avholdt på Lenningen og at man da også hadde en første skisse i forvaltningsplanarbeidet til behandling. Enstemmig vedtak Møter 1.halvår 2014: 24.mars (etter avklaring med møteplan i Sør-Fron etter styremøtet) juni. Styret kommer tilbake til steder. AU- og telefonmøter tas ved behov. Saksopplysninger Det overlates til styret å sette opp en møteplan for 1.halvår

27 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 104/ Sak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon Taksering av vilt - Øystre Slidre Fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknad datert og gir Øystre Slidre fjellstyre forlenget tillatelse til taksering av lirype med bruk av løs hund i de angitte deler av Langsua nasjonalpark og Haldorbu landskapsvernområde som vist på kart vedlagt søknaden. Tillatelsen er gitt med hjemmel i 3 pkt. 3.3 bokstav c i verneforskriften for Langsua nasjonalpark. Det er ikke nødvendig med dispensasjon etter verneforskriftene for landskapsvernområdet. Dispensasjonen er gitt på følgende vilkår: Tillatelsen gjelder høsten 2014 og høsten Tillatelsen gjelder kun for taksering langs de 5 linjene som er angitt på kart vedlagt søknaden. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) varsles før taksering starter. Rapport om resultatet av takseringen skal sendes til nasjonalparkstyret etter gjennomføring. Vi forutsetter at det er gitt tillatelse etter hundeloven fra kommunen og samtykke fra grunneier. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. 27

28 Saksopplysninger Øystre Slidre fjellstyre søker i sin samlesøknad datert om tillatelse til taksering av vilt. I søknaden beskriver de dette slik: Taksering av vilt, forskriften 3 pkt 3.3,c. Siden 1996 er det gjennomført taksering av lirypebestanden i Øystre Slidre statsallmenning. Fra 2008 er det benyttet linjetaksering. De samme linjene benyttes hvert år. 5 takseringslinjer går inn i nasjonalparken (se vedlegg). Det søkes om tillatelse til å fortsette taksering langs disse linjene. Det er vedlagt kart til søknaden som viser linjene inn i Langsua NP mellom Skaget og Skreddalsfjellet. To av linjene berører også Haldorbu landskapsvernområde. Arbeidsutvalget i Langsua hadde tilsvarende søknad til behandling den sak 4/2013 arkiv 2012/8536 der taksering av rype inngikk som ett av flere tiltak i saken. Søknaden vurderes i hht 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark, datert 11. mars Verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde, datert 11. mars Naturmangfoldloven, datert 19. juni 2009 nr Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Langsua nasjonalpark (jf. 1 i verneforskriften) er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Formålet med nasjonalparken er videre å ta vare på: et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper som myr, ferskvann/våtmark, urskog/gammelskog, høgstaudebjørkeskog, kalkrike områder i fjellet, rasmark og naturbeitemark vakre og egenartede landskap særpregede kvartærgeologiske forekomster kulturminner I verneforskriften for Langsua nasjonalpark 3 pkt 3.1 heter det: Dyrelivet, medregnet hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Nasjonalparkstyret kan imidlertid gi tillatelse til taksering av vilt etter 3 pkt. 3.3 bokstav c. All ferdsel skal for øvrig skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner ( 3 pkt. 5.1). Formålet med Haldorbu landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et natur-og kulturlandskap med stor økologisk verdi, kulturell verdi og opplevelsesverdi, samt ta vare på biologisk mangfold/naturmangfold, seterbebyggelse og setervoller herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite- /slåttemark, og arter knyttet til disse (jf. 1 i forskriftene for landskapsvernområdet). Nasjonalparkstyret kan gi løyve til «naudsynte tiltak i samband med artsforvaltning» - forskiftens 3 pkt.1.3 u). I både nasjonalparken og landskapsvernområdet skal allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging ( 1- siste ledd). 28

29 Vurdering Nasjonalparkforvalteren viser til vurdering i AU-sak 4/ , og til at det foreligger et utkast til forvaltningsplan som ble sendt med verneplanen på høring. I utkastet er jakt med hund og jakthundtrening omtalt, men ikke rypetaksering med bruk av hund. Videre omtaler utkastet forskning og undervisning i verneområdene og fastslår at forskning som er i tråd med verneformålet og forvaltningen av områdene er ønskelig, herunder overvåkning av arter og naturtyper. Etter verneforskriften for Langsua nasjonalpark, 3 pkt. 3.3 bokstav c, kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til taksering av vilt. I utkast til forvaltningsplan heter det bl.a: Øystre Slidre Fjellstyre har gjennomført taksering av rypebestanden siden 1996 og fra 2008 er det benyttet linjetaksering. Det gås etter de samme 5 linjene hvert år. I utkastet til forvaltningsplan heter det videre: «Dette er et slikt arbeid. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven er vurdert slik: 8 kunnskapsgrunnlaget og 9 føre-var-prinsippet: Det foreligger tilstrekkelig kunnskap til å vurdere eventuelle miljøeffekter av det omsøkte tiltaket. 10 økosystem-tilnærming og samlet belastning: Tiltaket er innenfor det som er forsvarlig. 11 dekking av kostnad ved miljøskade: Ikke relevant i dette tilfellet. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det er i tillatelsen satt vilkår til tidsrom og avgrensing av takseringsområdet, samt at ferdselen må skje varsomt og ta hensyn til bl.a. dyreliv." 29

30 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 105/ Sak - Espedalen landskapsvernområde - Påklaging av vedtak fra Forum for natur og friluftsliv-oppland. Hogst mellom Vinstra elv og Jotunheimvegen Fron Almenning og Mjøsen Skog Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre tar klagen fra Forum for natur og friluftsliv- Oppland (datert ) til følge og avslår Fron Almenning /Mjøsen Skog sitt ønske om hogst av inntil 1500m3 tømmer i Espedalen landskapsvernområde mellom Vinstra elv og Jotunheimvegen høsten Styret ber Mjøsen Skog/Fron Almenning utsette søknaden ett år, og finne et annet areal inntil en forvaltnings- og skjøtselsplan for skogsdrift i området er utarbeidet, og erstatningstilbud foreligger. Avslaget og utsettelsesanmodningen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde 3 punktene 1.1, 2.1. og 2.4. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Forslag fra Jørand Ødegård Lunde: Saken utsettes. Nasjonalparkforvalter tar kontakt med Mjøsen Skog/Fron Almenning for en avklaring i saken. Vedtak Jørand Ødegård Lundes forslag ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Forum for natur og friluftsliv- Oppland har påklaget styrevedtak fra møte den sak 80/2013 arkiv 2013/

31 Koordinator Ole Morten Fossli formulerer klagen slik i brev av : «Påklaging av vedtak i sak Langsua nasjonalparkstyre - ST 80/ Espedalen landskapsvernområde - Dispensasjon Hogst mellom Vinstra elv og Jotunheimvegen - Mjøsen Skog/Fron Almenning Forum for natur og friluftsliv i Oppland har gjort seg kjent med mottatte nasjonalparkstyrereferat og vil med dette påklage vedtak i sak - ST 80/ Espedalen landskapsvernområde - Dispensasjon Hogst mellom Vinstra elv og Jotunheimvegen - Mjøsen Skog/Fron Almenning: Vårt utgangspunkt for påklagingen er at verneområdestyret har gitt dispensasjon til hogst før forvaltningsplanen for området er vedtatt. Vedtaket må nå omgjøres med oppsettende virkning og behandles på nytt etter at det foreligger en helhetlig forvaltningsplan for dette og de øvrige verneområder tilknyttet Langsua NP. Vi mener det er av prinsippiell betydning at større tiltak som dette ikke gis tillatelse før forvaltningsplanen har satt definerte rammer for tiltak i nasjonalparken og verneområdene rundt. Verneområdet hogsten skal foretas i har i tillegg større naturverdier og potensielle opplevelsesverdier for friluftsliv. Konsekvenser av hogst i området må utredes gjennom forvaltningsplanarbeidet. Vi mener også at det må tillegges stor vekt at en del av verneformålet for Espedalen landskapsvernområde er nettopp gammel barskog. Ved interessekonflikter mellom naturverdier og næringslivsinteresser er det betydningsfullt at naturens tåleevne legges til grunn og at forvaltningen av verneområdene skjer i samsvar med målsetningene i naturmangfoldsloven. Vesentlige elementer er: 1. (lovens formål), 4. (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer), 5. (forvaltningsmål for arter), 6. (generell aktsomhetsplikt), 8.(kunnskapsgrunnlaget), 9. (føre-var-prinsippet) og 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning). 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) og 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) er også relevante i denne sammenheng. Uttalelsen støttes av Norges Jeger- og Fiskerforbund Oppland, Oppland Orienteringskrets, DNT Gjøvik og Omegn, Naturvernforbundet i Oppland, Vestoppland Krets - Norges Speiderforbund og Norsk Ornitologisk Forening Oppland.» Vurdering Klagen er rettidig framsatt. Det ble forberedt sak fra Langsua nasjonalparkstyre vedrørende krav om oppsettende virkning. Forholdene rundt dette ble undersøkt av forvalteren som etter telefonsamtale med Trond Wangen i Fron Almenning /Mjøsen skog den fikk opplyst at de ikke kommer til å hogge omsøkte område i år, men har funnet et annet område utenfor verneområdet. Brev om dette ble sendt Forum for natur og friluftsliv den med kopi til berørte parter og klageinstanser. Langsua nasjonalparkstyre slapp derfor å avholde telefonmøte for å ta stilling til om klagen skulle gis oppsettende virkning. Ved forrige styrebehandling ble det foretatt befaring den 22.august der Trond Wangen, Geir Johan Groven (skogbrukssjef), Jon Sigurd Leine (fylkesmannen skogbruk), Kolbjørn Hoff (fylkesmannen miljø) og Kjell Joar Rognstad (nasjonalparkforvalter) deltok. Det ble der bestemt å innhente uttale fra biolog og Erlend Rolstad ble engasjert til å foreta en nærmere vurdering av det aktuelle området. Han foretok befaring den 26.august og leverte sin rapport den 2.september. I tillegg har Jon Sigurd Leine ved Fylkesmannens landbruksavdeling oppsummert befaringa i et eget notat. Innholdet i disse til rapportene forelå i saksframstillinga til møtet den Verneforskrift og verneformål er omtalt i sak 80/2013. Styret har slik sett utredet konsekvenser for tiltaket både i forhold til forskriften for Espedalen landskapsvernområde, de foreliggende faglige utredningene og sett hen til naturmangfoldlovens bestemmelser, og er i sin fulle rett til å tilrå dispensasjon fra regelverket. Styret valgte på denne 31

32 bakgrunn å tilrå hogst på bestemte vilkår, mens innstillinga fra forvalter var avslag og utsettelsesanmodning inntil forvaltnings- og skjøtselsplan for skogdrift i området er utarbeidet og erstatningstilbud foreligger. Forum for natur og friluftsliv Oppland framholder at ved interessekonflikter mellom naturverdier og næringsinteresser er det betydningsfullt at naturens tåleevne legges til grunn og at forvaltningen av verneområdene skjer i samsvar med målsettingene i naturmangfoldloven som er formulert slik i 1: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 vurderes slik: 8 Kunnskapsgrunnlaget: Kunnskapen om området er godt dokumentert. Det er gjennomført konsekvensutredninger for området i samband med vernet, egne utredninger i forhold til søknaden, og skogdrift er omtalt i forskriftens 3 pkt.2.4. Forutsetningen for hogst er imidlertid at det skjer etter plan som er godkjent av nasjonalparkstyret. 9 Føre-var-prinsippet og 10 Økosystembelastning : Ved en avventing til plan for skogdrift foreligger er en tryggere på konsekvensene for naturmangfoldet og belastning på økosystemet. 11 Dekking av kostnad ved miljøskade: Ved en evt. hogst skal tiltakshaver dekke dette. 12 Miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder: En forvaltningsplan vil avdekke om hogst tilrås på dette området og hvilke teknikker og driftsmetoder som i så fall blir anbefalt. Forvalter opprettholder sin opprinnelige innstilling. 32

33 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 106/ Sak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Leiekjøring til egen hytte på Svarthamar i Øystre Slidre - Hilde Dahl Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Hilde Dahl dispensasjon fra motorferdselsforbudet i Langsua nasjonalpark ( 3 pkt. 6.1) for transport av ved, varer, utstyr og materialer til hytte ved Svarthamar i Langsua nasjonalpark. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskrifta for Langsua nasjonalpark 3 pkt. 6.3 c). Styret setter følgende vilkår for tillatelsen: Det skal brukes leiekjører som i størst mulig grad også bør samordne kjøringa med evt. andre transporter i området. Traseen skal følge korteste mulige strekning mellom Kjølastølen (utenfor verneområdet) til hytta ved Svarthamar i Langsua nasjonalpark. Det skal under kjøringa tas hensyn til naturmiljø og friluftsliv, og kjøring på søn- og helligdager bør unngås. Tillatelsen gjelder for inntil fem turer på godt snødekt mark vintrene 2013/2014 og 2014/2015 fram til 15.april, for frakt av ved, varer, utstyr og materialer. Personer kan også sitte på dersom dette ikke medfører økt motorisert ferdsel. Tillatelsen skal medbringes under kjøringa. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev skal varsles ( ) før kjøringen starter. Det skal føres kjørebok av leiekjører for hver tur med informasjon om dato, kjørerute og formål. Kjøreboka sendes nasjonalparkstyret etter hver sesong (innen 1.juni) Vi forutsetter at det foreligger nødvendig tillatelse etter motorferdselloven fra kommunen og tillatelse fra berørte grunneiere. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Forvalter presiserte vilkåret i 3.kulepunkt som skal forstås slik at dette gjelder for inntil fem turer pr. år. Dette tas inn i teksten. 33

34 Vedtak Forvalters innstilling med presisering av 3.kulepunkt ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Hilde Dahl søker i e-post av om dispensasjon for leiekjøring inn til sin hytte ved Svarthamar i Øystre Slidre. Hun skriver: «Jeg søker herved om leiekjøring med snøskuter til min hytte ved Svarthamar i Østre Slidre. Hytta ligger noen hundre meter inn i Langsua Nasjonalpark. Da jeg nå ikke er i jobb, hadde det vært godt å vite at jeg kan bruke hytta litt mere enn akkurat i påsken. Hytta har vært i familiens eie siden Den ligger 9 km fra kjørevei om vinteren, og det er den eneste hytta i det området. Så det vil jo si at det aldri vil bli noen overdrevet bruk av skuterkjøring i det området. Men jeg hadde satt pris på å kunne reise til hytta mi av og til utenom påsken. Jeg har også barn og barnebarn som bruker hytta. Det er jo endel ting vi må ha inn på vinterstid, da det er ca 4 km å gå om sommeren. For eksempel ved, propan, parafin og diverse mat og drikke.» Langsua nasjonalparkstyre behandlet en tilsvarende søknad fra Hilde Dahl og Arne Skovdahl den sak 27/2013 arkiv 2013/1146. Her ble det gitt tillatelse til leiekjøring med snøskuter inn til hytta i forbindelse med påska Søknaden vurderes i hht 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Verneforskrift og verneformål Formålet med Langsua nasjonalpark er bl.a. å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde, og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua nasjonalpark 1). Videre skal allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse ( 3 pkt. 3.1). All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner ( 3 pkt. 5.1). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. 3 pkt. 6.1). Nasjonalparkstyret kan bl.a. kan gi tillatelse til: - bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer og hytter i samsvar med forvaltningsplan, jf. 5.(jf. 3 pkt. 6.3 bokstav c) I utkast til forvaltningsplan (2009) er det bl.a. foreslått følgende retningslinjer fro denne type ferdsel: Det kan søkes om transport av ved, varer og utstyr med beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy til buer, hytter og støler/setrer innenfor alle verneområdene. Med beltekjøretøy på snødekt mark menes i hovedsak snøskuter langs faste transportløyper, men det kan også vurderes andre beltegående kjøretøy for å redusere antallet turer. Transport kan påregnes tillatt for søkere uten vegatkomst. For de med vegatkomst sommerstid, vil det være nødvendig å vurdere transportbehovet vinterstid nærmere. Det kan også vurderes tillatelse til transport av ved, varer og utstyr gjennom verneområdene når dette er den mest hensiktsmessige løsningen." 34

35 Ved behov for frakt av materialer til vedlikehold og byggetiltak i områder uten tilkomst fra veg kan det søkes om og påregnes tillatelse til å få frakte inn materialer til formålet med snøskuter eller luftfartøy i nasjonalparken og landskapsvernområdene ( ). Det samme gjelder nødvendig motorferdsel i naturreservatene ( ) der vintertransport vil være første valg. Forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår for transporten med et begrenset antall turer, kjøretrasé, tidsperiode med mer. Vurdering Det vises til vurderingene gjort av nasjonalparkstyret i sak 27/2013. Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er derfor tatt høyde for å kunne tillate transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og setrer. Transport på snødekt mark er i de fleste tilfeller å foretrekke. Det er ikke veg til hytta som ligger ca. 700 m innafor grensa til nasjonalparken. Dahl påpeker at hun nå ikke er i jobb og ønsker å bruke hytta mer enn i påsken, som ligger 9 km fra kjøreveg om vinteren og 4 km om sommeren. I forhold til familiens ønske om skuterkjøring til hytta har Fylkesmannen gitt leiekjørene følgende retningslinjer for transport til private hytter, med bakgrunn i praksis fra andre verneområder i Oppland: «Ut fra verneformål- og verdier i områdene rundt Langsua nasjonalpark mener vi at det foreløpig er fornuftig å sette en grense på inntil fem turer, så får passe antall turer og eventuelt skille mellom dem med og uten vegatkomst sommerstid fastsettes i forvaltningsplanprosessen. Da kan det også utformes standard skjema som grunnlag for kjørebøker.» Arbeidet med forvaltningsplanen starter for fullt i Vurdering etter de miljørettslige prinsipp Motorferdsel i verneområder skal begrenses til et minimum av nødvendig kjøring. Hensyn til dyrelivet og friluftslivet i området må vurderes i denne sammenhengen, jf. Verneforskriften 1 og naturmangfoldloven 1, 4 og 5 samt 7, jf. 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: Kunnskapen om området er godt dokumentert. Det er gjennomført konsekvensutredninger for området i samband med vernet nylig. Området der kjøringen vil foregå omfatter en forholdsvis kort strekning i nasjonalparken. Det er ikke avdekt at transporten kan føre til skade eller nevneverdig forstyrring om vilkårene satt i saken blir oppfylt. 9 Føre-var-prinsippet: Prinsippet er vurdert som ikke relevant i denne saken. 10 Økosystem- belastning: Med gitte vilkår mener forvalter at tiltaket kan gjennomføres uten nevneverdige virkninger på verdier i området. 11 Dekking av kostnad ved miljøskade: Prinsippet er ikke relevant i denne sammenhengen. 12 Miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder: Snøskuter er best egnet for slik transport. Vi viser for øvrig til vilkårene for tillatelsen. 35

36 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 107/ Sak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Transport av brumaterialer med skuter - Gausdal Fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknaden datert og gir Gausdal fjellstyre dispensasjon fra motorferdselsforbudet ( 3 pkt.6.1 i forskriftene) til nødvendig snøskutertransport av utstyr og materialer til ny bru over Fossbekken i Langsua nasjonalpark. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt.6.3 e), og verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområdene 3 pkt.6.3 j). Styret setter følgende vilkår for tillatelsen. 1. Tillatelsen gjelder for vinteren 2013/2014 fram til 15.april 2. Transportene gjennomføres med snøskuter og begrenses til fem turer (t/r). De skal så langt som råd skje langs etablerte traseer. Transportene bør av hensyn til friluftsliv unngås på dager med stor ferdsel i fjellet. 3. Det skal tas tilbørlig hensyn til viltet og naturmiljøet forøvrig. 4. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) skal varsles før hver tur og det skal føres kjørebok som sendes Langsua nasjonalparkstyre etter sesongen (innen 1.juni). Det forutsettes at det foreligger nødvendige tillatelser fra grunneier og kommunen. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Olav Olstad fratrådte som inhabil da han leder Gausdal Fjellstyre. Kjell B Melbybråten la fram saken. Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. 36

37 Saksopplysninger Gausdal Fjellstyre søker i brev av om tillatelse til snøskutertransport av materialer til ny bru over Fossbekken i Langsua NP. Daglig leder Even Røhnebæk skriver: «Søknad om å få transportere brumaterialer med skuter fra Liomseter til Fossbekken, Langsua NP Gausdal fjellstyre søker om å få transportere brumaterialer med skuter fra Liomseter til Fossbekken, Langsua NP. Den gamle brua over Fossbekken (råket fra Liomseter til Langsubua) ble tatt av flommen i vår. Denne må erstattes. Prekappede materialer til ny bru ligger på Liomsetra. Det antas at det trengs fire-fem turer for å få fraktet inn alt. Rester etter den gamle brua tas med i retur. Den nye brua blir identisk med den gamle.» Søknaden vurderes i hht 3. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars Verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Verneforskrift og verneformål Hovedformålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Hovedformålet med Dokkfaret landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdene 1). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdene 3 pkt. 6.1.) Det er likevel åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for «transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger» - nasjonalparkforskriftens 3 pkt. 6.3 e). Vurdering Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er derfor tatt høyde for å kunne tillate transport av materialer til vedlikehold på bygninger, anlegg og innretninger. Transport på snødekt mark er i de fleste tilfeller å foretrekke. Fjellstyret skal erstatte brua over Fossbekken som ble tatt av flommen i vår. Transporten går fra Liomseter og det er beregnet behov for 4-5 turer, med returfrakt av restene etter den gamle brua. Utkast til forvaltningsplan (2009) omtaler dette slik : Ved behov for frakt av materialer til vedlikehold og byggetiltak i områder uten tilkomst fra veg kan det søkes om og påregnes tillatelse til å få frakte inn materialer til formålet med snøskuter eller luftfartøy i nasjonalparken og landskapsvernområdene ( ). Det samme gjelder nødvendig motorferdsel i naturreservatene ( ) der vintertransport vil være første valg. Forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår for transporten med et begrenset antall turer, kjøretrasé, tidsperiode med mer. Videre: «Transport må så langt som mulig foregå langs etablerte traseer, og ikke være i strid med 37

38 verneformålet. Antall turer må være tilknyttet behovet, og tillatelser vil gis for et begrenset antall turer. ( ) Det kan gjennom forvaltningsplanprosessen diskuteres om forvaltningsmyndigheten skal stille krav om bruk av leiekjørere til transport på snødekt mark i henhold til leiekjøringsordninger opprettet av kommunene med hjemmel i motorferdselloven. ( )» Vurdering etter de miljørettslige prinsipp Motorferdsel i verneområde, som her, skal begrenses til et minimum av nødvendig kjøring. Hensyn til dyrelivet og friluftslivet i området må vurderes i denne sammenhengen, jf. Verneforskriften 1 og naturmangfoldloven 1, 4 og 5 samt 7, jf. 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: Kunnskapen om området er godt dokumentert. Det er gjennomført konsekvensutredninger for området i samband med vernet nylig. Området der kjøringen vil foregå omfatter en forholdsvis kort strekning i nasjonalparken. Det er ikke avdekt at transporten kan føre til skade eller nevneverdig forstyrring om vilkårene satt i saken blir oppfylt. 9 Føre-var-prinsippet: Prinsippet er vurdert som ikke relevant i denne saken. 10 Økosystem- belastning: Med gitte vilkår mener forvalter at tiltaket kan gjennomføres uten nevneverdige virkninger på verdier i området. 11 Dekking av kostnad ved miljøskade: Prinsippet er ikke relevant i denne sammenhengen. 12 Miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder: Snøskuter er best egnet for slik transport. Vi viser for øvrig til vilkårene for tillatelsen i innstillingen. Dette er en begrenset og nødvendig transport som bør kunne gjennomføres. Det er imidlertid viktig at fjellstyret samordner sine transporter med evt. andre oppdrag slik at det blir færrest mulig turer. 38

39 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 108/ Sak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon Bruk av snøskuter ved tilsyn og transport av utstyr til åpne buer - Øystre Slidre Fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknaden datert og gir Øystre Slidre fjellstyre forlenget dispensasjon fra motorferdselsforbudet ( 3 pkt.6.1 i forskriftene) til nødvendig snøskutertransport av utstyr, materialer, søppel mm til sine tre buer og ene gapahuk i Langsua nasjonalpark. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt.6.3 c) og e), og verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde 3 pkt.6.3 h). Styret setter følgende vilkår for tillatelsene. 1. Tillatelsene gjelder for sesongene 2013/2014 og 2014/ Transportene gjennomføres vinterstid med snøskuter og begrenses til et minimum. De skal så langt som råd skje langs etablerte traseer og samordnes med andre oppdrag. 3. Transportene bør av hensyn til friluftsliv unngås på dager med stor ferdsel i fjellet. 4. Det skal tas tilbørlig hensyn til viltet og naturmiljøet forøvrig. 5. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) skal varsles før hver tur og det skal føres kjørebok som sendes Langsua nasjonalparkstyre etter hver sesong (innen 1.juni). Det forutsettes at det foreligger nødvendige tillatelser fra grunneier og kommunen. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. 39

40 Saksopplysninger Øystre Slidre Fjellstyre søker i sin samlesøknad datert om tillatelse til bruk av snøskuter for tilsyn og transport av utstyr til sine åpne buer. Fjellstyret beskriver behovet slik: «Bruk av snøskuter ved tilsyn og transport av utstyr til åpne buer, forskriften 3 pkt 6.3,c. Fjellstyret har tre buer innenfor som alle er åpne for bruk av allmennheten: Titterbu, Plankebu og Fjelldokkbu. I tillegg er det den gapahuk ved Perstjednet. Buene nyttes også av fjellstyrets oppsyn under arbeid i statsallmenningen. Det er fjelloppsynet som utfører transport og fører tilsyn med buene, i sammenheng med gjennomføring av andre oppsynsoppgaver. Alle buene er utstyrt med senger, propan, vedovn og annet utstyr. Hver vinter er det behov for transport av utstyr til, og søppel m.m. ut, fra disse buene. Det søkes om tillatelse til fortsatt å kunne føre tilsyn og transportere utstyr på vinterføre til disse buene og gapahuken.» Arbeidsutvalget i Langsua behandlet tilsvarende søknad den sak 4/2014 arkiv 2012/8536. Det ble gitt tillatelse til slik transport på følgende vilkår: «Øystre Slidre fjellstyre kan bruke egen snøskuter og kombinere de enkelte oppdragene der det er praktisk, og for å redusere talet på turar. Tillatelsen gjelder for det antall turer som er oppgitt under hvert enkelt tiltak. Trasevalg må avpasses med tanke på å minske motorferdselen, men samtidig vurderes opp imot hva som er den beste løsningen praktisk. Tillatelsen gjelder ikke søndager og andre helligdager. Tillatelsen gjelder frem til 15. april Motorferdselen skal skje med aktsomhet for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv.spesielt i utfartsområde. Det skal gis melding til Kjølv Falklev i Statens naturoppsyn på tlf i forkant av kjøring etter denne tillatelsen. Motorferdselen skal skje på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget. Det skal føres kjørebok med opplysninger om dato, samt klokkeslett for start og slutt på hver tur. Dato og klokkeslett ved start skal føres inn ved start. Både kjørebok og denne tillatelsen skal bringes med under kjøring og vises til ansvarlig oppsyn på forlangende. Kjøreboka skal sendes Langsua nasjonalparkstyre senest 1. mai 2013.» Det søkes nå om videreføring av tillatelsen for 2014 og 2015, evt. fram til forvaltningsplan foreligger. Alle de omsøkte hyttene og gapahuken ligger innenfor grensene til Langsua NP. Søknaden vurderes i hht 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark, datert 11. mars Verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde, datert 11. mars Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Verneforskrift og verneformål Formålet med Langsua nasjonalpark er bl.a. å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde, og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua nasjonalpark 1). Videre skal allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse ( 3 pkt. 3.1). All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner ( 3 pkt. 5.1). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. 3 pkt. 6.1). Imidertid kan nasjonalparkstyret bl.a. gi tillatelse til: bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer og hytter i samsvar med forvaltningsplan, jf. 5.(jf. 3 pkt. 6.3 bokstav c) 40

41 Formålet med Haldorbu landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre er formålet å ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, inkludert naturtyper som naturbeitemark, myr, slåttemyr, ferskvann/våtmark og arter knyttet til disse (jf. verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde 1). Videre skal allmennheten ha mulighet til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. 3 pkt. 6.1). Nasjonalparkstyret kan bl.a. gi tillatelse til: bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og stølar i samsvar med forvaltningsplan, jf. 5. ( 3 punkt 6.3 bokstav h). Vurdering Øystre Slidre fjellstyre har tre buer og en gapahuk i Langsua NP som de ser etter hver vinter og har behov for bruk av snøskuter til dette formålet. Skissa til forvaltningsplan fra 2009 sier følgende om transport av ved, varer og utstyr: Det kan søkes om transport av ved, varer og utstyr med beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy til buer, hytter og støler/setrer innenfor alle verneområdene. ( ) Transport kan påregnes tillatt for søkere uten vegadkomst. For de med vegadkomst sommerstid, vil det være nødvendig å vurdere transportbehovet vinterstid nærmere. Transport må så langt som mulig foregå langs etablerte traseer, og ikke være i strid med verneformålet. Antall turer må være tilknyttet behovet, og tillatelser vil gis for et begrenset antall turer. ( ) Det kan gjennom forvaltningsplanprosessen diskuteres om forvaltningsmyndigheten skal stille krav om bruk av leiekjørere til transport på snødekt mark i henhold til leiekjøringsordninger opprettet av kommunene med hjemmel i motorferdselloven. ( ) Ren persontransport er i utgangspunktet forbudt. Ved transport av ved, varer og utstyr kan personer likevel sitte på til egen bu, hytte og støl/seter under forutsetning av at dette ikke fører til flere turer. Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er derfor tatt høyde for å kunne tillate transport av materialer, varer og utstyr til buer, hytter og setrer. Transport på snødekt mark er i de fleste tilfeller å foretrekke for å unngå terreng- og vegetasjonsslitasje. Omsøkte buer/gapahuk har ikke vegadkomst. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 vurderes slik: 8 Kunnskapsgrunnlaget: Kunnskapen om område er godt dokumentert. Det er gjennomført konsekvensutredninger for området i samband med vernet. Området der kjøringen vil foregå omfatter flere områder. Det er ikke avdekt at transporten kan føre til skade eller nevneverdig forstyrring om vilkårene som er satt i saken blir oppfylt. Transport på vinterføre er den mest hensiktsmessige og skånsomme for natur og miljø. 9 Føre-var-prinsippet: Prinsippet er vurdert som ikke relevant i denne saken. Erfaringsmessig er slik vintertransport lite kontroversiell så lenge vilkårene følges. 10 Økosystem belastning: Med gitte vilkår mener nasjonalparkforvalter at tiltaket kan gjennomføres uten nevneverdige virkninger på verneverdier i området. 11 Dekking av kostnad ved miljøskade: Prinsippet er ikke relevant i denne sammenhengen. 12 Miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder: Snøskuter er best egnet for slik transport. Vi viser for øvrig til vilkårene for tillatelsen. Det er også satt vilkår om trase for en del av kjøringen. Ut ifra en samlet vurdering mener forvalter at transportene kan gjennomføres. 41

42 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 109/ Sak - Skardberga naturreservat - Dispensasjon Hundekjørerløpet Mush Synnfjell 3.-5.januar Torpa Idrettslag Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknad datert og styrets behandling i sak 90/2013 og gir Torpa idrettslag, hundekjørerguppa tillatelse til gjennomføring av arrangementet Mush Synnfjell, 3.-5.jan. 2014, langs hundekjøringsløypa gjennom Skardberga naturreservat i samsvar med kart vedlagt søknaden. Dispensasjonen fra arrangementsforbudet ( 3 bokstav d) er gitt med hjemmel i forskriftens 7 i), jf. f) og t). Styret setter følgende vilkår for tillatelsen: Løpet skal følge traseen avmerket på kartvedlegg til søknaden. Motorferdsel skal skje på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget. Det kan kjøres inntil 3 turer med én snøskuter med jernslådd bak i forkant av løpet, for å lage en god såle, samt én følgeskuter gjennom traseen tur/retur under løpet januar Maksimum antall deltakere er 60 med hundespann. Ev. merking (skilt) og søppel må fjernes fra traseen snarest mulig og senest innen én uke etter løpet. Det skal føres kjørebok med opplysninger om dato, samt klokkeslett for start og slutt på hver tur. Dato og klokkeslett ved start skal føres inn ved start. Både kjørebok og denne tillatelsen skal bringes med under kjøring og vises til ansvarlig oppsyn på forlangende. Kjøreboka skal sendes Langsua nasjonalparkstyre etter gjennomført arrangement og senest 1. februar Det skal i tillegg gis beskjed til Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev ( ) før hver tur. Vi forutsetter at det foreligger avtale med kommunen og tillatelse fra berørte grunneiere. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Forslag til nytt kulepunkt i vilkåra fra Kjell Berge Melbybråten: 42

43 Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev skal innen få oppgitt reg.nr. og arbeidsinstruks på alle kjøretøy, samt navn på alle førere. Vedtak Forvalters innstilling med Kjell Berge Melbybråtens forslag til nytt kulepunkt ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Det vises til sak 90/2013 i Langsua nasjonalparkstyre der Torpa Idrettslag fikk tillatelse til oppkjøring av hundekjøringsløyper i Skardberga naturreservat og Storlægeret landskapsvernområde. Det ble ikke tatt stilling til arrangementet Mush Synnfjell i vedtaket, men dette er et arrangement som må ha egen dispensasjon. I søknaden datert heter det bl.a: Nordre Land kommune oversender i brev av søknad datert fra Torpa Idrettslaghundekjørergruppa ved Olaf Henke og Thomas Werner om oppkjøring av hundekjøringsløype i Synnfjell- Dokkfløy-området. I søknaden skriver de dette om Mush Synnfjell: «Søknad om løype til hundekjøring i Nordre Land kommune. Torpa Idrettslag ønsker å søke om en permanent vinterløype til hundekjøring i Nordre Land kommune. Formål1: Mush Synnfiell Hundekjørergruppen i Torpa Idrettslag har vært aktiv i fiere tiår men først i de siste to år har hundekjøring tatt seg opp som en næring og som en breddeidrett i Torpa. I fjor utviklet Torpa ILsammen med de lokale hundekjørere og Spåtind Sporthotel et arrangement for hundekjøring - Mush Synnfiell.( 45 hundekjørere fra hele Norge konkurrerte helgen over 170 km med start ved Spåtind hotell. Det ble etablert to sjekkpunkter ( Halden og Dokkfløy)der hundekjørere måtte hvile i 4 timer. Arrangementet har uten markedsføring fått stor oppmerksomhet i hundekjørermiljøet (Mush Synnfjell 2014 har allerede nå venteliste), hos besøkende (det var 600 mennesker på start) og i media/internett (Løpets hjemmeside hadde under tre dager med arrangement treff). Torpa IL merket og kjørte opp løypa med skuter og slådd på 1,5m bredde og det ble merket med stikker med refleks. Idrettslaget brukte ca. 800 dugnadstimer på arrangementet og siden evalueringsmøte etter Mush Synnfjell har engasjementet bare vokst. Løypene som ble brukt er treningsløyper som hundekjørere i Synnfjell har brukt gjennom mange år.» Søknaden vurderes i hht 1. Verneforskriften for Skardberga naturreservat av 11. mars Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Verneforskrift og verneformål Det vises til omtale i sak 90/2013 der Langsua nasjonalparkstyre har gitt Torpa Idrettslag tillatelse til oppkjøring av løypene i Skardberga naturreservat med hjemmel i forskriftens 7 t) : «Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av skiløyper og hundekjøringsløyper, jf 4 bokstav i) og 7 bokstav f)» I hht forskiftens 3 d) er det forbudt med idrettsarrangementer i reservatet. 43

44 Vurdering Mush Synnfjell bygger seg opp til å bli et godt og populært hundekjørerløp. 60, som er maksimumsgrensen, meldte seg på samtidig med at påmeldingen ble lagt ut på nettet, og arrangørene har nå venteliste. I fjor gjennomførte 45 løpet. Styret har gitt Torpa Idrettslag tillatelse til oppkjøring løypene på bestemte vilkår. Det er rimelig at idrettslaget får gjennomføre arrangementet Mush Synnfjell på samme vilkår som sist jf. AU-sak 75/2012 arkiv 2012/7975. I vurderinga fra nasjonalparkstyret i fjor heter det bl.a.: «Formålet med vern av Skardberga er å ta vare på et forholdsvis urørt skogsområde med gammel fjellgranskog, men Lennas dalføre fra vegen mellom Lundsetra og Gardsetra og ned til elvas utløp i Synnfjorden har også verdi i ornitologisk sammenheng, bl.a. som hekkeområde for arter knyttet både til gammelskog og myr/våtmark. Trekkhundløpet det søkes om å få arrangere, skal imidlertid skje så tidlig på vinteren at vi ikke kan se at dette kommer i konflikt med noen av verneverdiene i naturreservatet.» Endelige traseer for hundekjørerløyper i området må fastsettes i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet som starter for fullt i

45 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 110/ Sak - Aktuelt fra SNO høsten 2013 Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Kjølv Falklev orienterte styret om Barnas Naturoppsyn som nå har hatt presentasjoner i flere kommunestyrer. For at P- og informasjonsplass på Storeskag skal blir best mulig er det viktig med samarbeid med Ø Slidre fjellstyre, veglag, beitelag og andre interessenter i området slik at plassen til slutt framstår mest mulig komplett for brukere og besøkende. Sortering av skjøtselsområder bør gjøres i forbindelse med bestillingsdialogen for 2015, slik at et prioritert grunnlag for skjøtselsplaner foreligger. Styret tok orienteringa til etterretning. Saksopplysninger Statens Naturoppsyn ved Kjølv Falklev orienterer om aktuelle tiltak som er foretatt i Langsua høsten 2013, bl.a. - Barnas Naturoppsyn status, tiltak og oppfølging - - P-plass Storeskag i bestillingsdialog 2014 o Utfordringer i forhold til oppsett av utedo kvalitetskriterier og kostnad. o - Gjennomføring av bestillingsdialogen forøvrig herunder o Skjøtselsområdene o Informasjonsarbeidet oppsetting av skilt - Annet 45

46 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 111/ Sak - Langsua NP - Espedalen LVO- Hersjømyrin NR - Dispensasjon - Motorferdsel Kjøring med snøskuter til hytter i almenningen - Espedalen bygdealmenning Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknaden datert og gir Espedalen bygdealmenning forlenget dispensasjon fra motorferdselsforbudet ( 3 pkt.6.1 i forskriftene) til nødvendig snøskutertransport av utstyr, materialer, propan mm til sine hytter i Langsua nasjonalpark, Espedalen landskapsvernområde og Hersjømyrin naturreservat. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriftene for nasjonalparken 3 pkt.6.3 c) og e), landskapsvernområdet 3 pkt.6.3 h) og j) og naturreservatet 7 t) og ab). Styret setter følgende vilkår for tillatelsene. 1. Tillatelsene gjelder for sesongene 2013/ 2014 og 2014/2015 fram til 15.april. 2. Transportene gjennomføres med snøskuter på godt snødekt mark for å unngå terreng- og vegetasjonsslitasje. 3. Transportene begrenses til et minimum ved at bygdealmenningen samordner behovene sine. De skal så langt som råd skje langs etablerte traseer og bør av hensyn til friluftsliv unngås på dager med stor ferdsel i fjellet. 4. Transportene kan utføres enten av styreleder Ole Petter Kleiven eller styremedlem Pål Tofte. 5. Det skal tas tilbørlig hensyn til viltet og naturmiljøet forøvrig. 6. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) skal varsles før hver tur og det skal føres kjørebok som sendes Langsua nasjonalparkstyre etter hver sesong (innen 1.juni). Det forutsettes at det foreligger nødvendige tillatelser fra grunneiere og kommunen. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. 46

47 Saksopplysninger Espedalen bygdealmenning søker i e-post av om tillatelse til snøskuterkjøring til almeningens hytter. Styreleder Ole Petter Kleiven formulerer søknaden slik: «SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK Espedalen Bygdealmenning søker hermed om løyve til kjøring med snøskuter i almenningen høsten 2013, vinteren 2014 og Vi har hatt tilsvarende løyve som gikk ut våren Vårt behov er som tidligere. Det er først og fremst behov for ettersyn, framkjøring av ved, propan og anna forbruksmateriell til våre hytter i almenningen. Vi har følgende hytter: Krusgrav, Agnsjøen, Svarttjernhullet, Skriurusta, Nausterlona, Sandåkluftene, Buhøa, Merravika, Øyvassosen, Øvre Hersjøen og Flekkvannet. Innsendte rapporter viser vårt behov de siste åra. Det kan være at det blir behov for noen flere turer i åra framover p.g.a. økt hytteutleie. Vi la i sommer ut hyttene våre på Inatur og det har resultert i kraftig økning i utleien. Det er mer enn dobling i sommer og det blir spennende å se om dette fortsetter til vinteren. Vi har allerede inne bestillinger på noen av hyttene til vinteren. Dette kan nok også være et resultat av positiv oppmerksomhet om nasjonalparken. Vi kommer i alle tilfelle ikke til å kjøre mer enn nødvendig. Men kraftig økning i bruken av hyttene, vil øke behovet for ved, propan og forbruksvarer. Det vil sikkert også øke behovet for vedlikehold. Det er også slik at vi kombinerer oppsyn i almenningen med disse nødvendige turene. Ber om behandling av søknaden så fort som mulig og bistår gjerne med flere opplysninger dersom det er behov for det.» Espedalen bygdealmenning har en tilsvarende tillatelse gitt av Fylkesmannen i Oppland i brev av arkiv 2011/2216 som ble videreført fram til vintersesongen 2013 i e-post fra Fylkesmannen i Oppland datert arkiv 2012/1554. Søknaden vurderes i hht 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars Verneforskriften for Hersjømyrin naturreservat av 11.mars Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Verneforskrift og verneformål Hovedformålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Hovedformålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdene 1). Formålet med naturreservat er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter. Videre å ta vare på et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystem, plante- og dyrearter og naturlege økologiske prosesser. Naturreservatet er stort og variert og har spesielle myrutforminger samt beitepåvirka vegetasjon. Området har et stort mangfold av arter med et rikt og særprega fugleliv. Naturreservatet har og stor pedagogisk og vitenskapelig betyding. 47

48 Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt, jf. verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdene 3 pkt. 6.1 og verneforskriften for naturreservatet 5 bokstav a). Det er likevel åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer og hytter og frakt av bl.a. materialer i samsvar med forvaltningsplan, jf. verneforskriftene for Langsua nasjonalpark 3, pkt. 6.3 c) og e), Espedalen landskapsvernområde 3, pkt. 6.3 h) og j) og Hersjømyrin naturreservat 7 t) og ab). I tillegg til verneforskriften må nasjonalparkstyret ta hensyn til naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8-12), jf. 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Vurdering Esepdalen bygdealmenning disponerer iflg søknaden 11 hytter der det er behov for transport av nødvendig utstyr, ettersyn og vedlikehold på vinterføre. Flere av hyttene ligger innenfor verneområdenes grenser. Utgangpunktet for transportene vil være fra p-plassen ved Jotunheimvegen nedafor Finbølseter. Skissa til forvaltningsplan (2009) sier følgende om transport av ved, varer og utstyr: Det kan søkes om transport av ved, varer og utstyr med beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy til buer, hytter og støler/setrer innenfor alle verneområdene. ( ) Transport kan påregnes tillatt for søkere uten vegadkomst. For de med vegadkomst sommerstid, vil det være nødvendig å vurdere transportbehovet vinterstid nærmere. Transport må så langt som mulig foregå langs etablerte traseer, og ikke være i strid med verneformålet. Antall turer må være tilknyttet behovet, og tillatelser vil gis for et begrenset antall turer. ( ) Det kan gjennom forvaltningsplanprosessen diskuteres om forvaltningsmyndigheten skal stille krav om bruk av leiekjørere til transport på snødekt mark i henhold til leiekjøringsordninger opprettet av kommunene med hjemmel i motorferdselloven. ( ) Ren persontransport er i utgangspunktet forbudt. Ved transport av ved, varer og utstyr kan personer likevel sitte på til egen bu, hytte og støl/seter under forutsetning av at dette ikke fører til flere turer. Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er derfor tatt høyde for å kunne tillate transport av materialer, varer og utstyr til buer, hytter og setrer. Transport på snødekt mark er i de fleste tilfeller å foretrekke for å unngå terreng- og vegetasjonsslitasje. Espedalen bygdealmenning fikk forlenget tillatelsen i epost fra Fylkesmannen den med følgende vilkår: «Transporten skal så langt som mulig følge etablerte kjørespor/traseer, og kan ved behov også gå gjennom Hersjømyrin naturreservat (tillatelse gitt med hjemmel i paragraf 7 bokstav t og ab). - Transporten må utføres av enten styreleder Ole Petter Kleiven eller styremedlem Pål Tofte. - Transporten kan foregå frem til og med 15. april. - Det skal sendes inn kjørebok til forvaltningsmyndigheten (foreløpig Fylkesmannen) etter endt sesong med beskrivelse av trasé og antall turer til hver hytte, frist 1. juni. - Denne e-posten, vedtaket fra 2011 (ref.nr 2011/2216) samt kjørebok må medbringes under transporten og forevises på forlangende.» Det er rimelig å legge de samme vurderinger og vilkår til grunn for årets forlengelse. Etter at hyttene er lagt ut på Inatur har utleien økt, og behovet for økt tilsyn mv kan øke. Det er derfor viktig at Espedalen bygdealmenning samordner transportene mest mulig for å hindre økning i antall turer. De har i fjorårets søknad antydet et behov for 2-3 turer pr. hytte. Disse transportene vil bli regulert i forvaltningsplanen når denne blir endelig vedtatt. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 vurderes slik: 8 Kunnskapsgrunnlaget: Kunnskapen om området er godt dokumentert. Det er gjennomført konsekvensutredninger for området i samband med vernet. Det er ikke avdekt at transporten kan føre til 48

49 skade eller nevneverdig forstyrring om vilkårene som er satt i saken blir oppfylt. Transport på vinterføre er den mest hensiktsmessige og skånsomme for natur og miljø. 9 Føre-var-prinsippet: Prinsippet er vurdert som ikke relevant i denne saken. Erfaringsmessig er slik vintertransport lite kontroversiell så lenge vilkårene følges og det er lang tradisjon for disse transportene. 10 Økosystem belastning: Med gitte vilkår mener forvalter at tiltaket kan gjennomføres uten nevneverdige virkninger på verdier i området. 11 Dekking av kostnad ved miljøskade: Prinsippet er ikke relevant i denne sammenhengen. 12 Miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder: Snøskuter er best egnet for slik transport. Vi viser for øvrig til vilkårene for tillatelsen. Det er også satt vilkår om trase for en del av kjøringen. Ut ifra en samlet vurdering og med gitte vilkår mener forvalter at transportene kan gjennomføres. 49

50 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 112/ Sak - Espedalen landskapsvernområde - Dipsensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter fra Storhølisetervegen til Vollasetra - Jan Solberg Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknad datert og gir Jan Solberg tillatelse til bruk av egen snøskuter (reg.nr. VT 3572) for transport av materialer, proviant og utstyr til restaurering og utbedring på Vollasetra i Espedalen landskapsvernområde. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for landskapsvernområdet, 3 pkt. 6.3 h) og j). Styret setter følgende vilkår for tillatelsen: Tillatelsen gjelder vinteren 2013/2014 fram til 21.april, og så lenge transporten har utgangspunkt i en plan for drift av Vollasetra godkjent av Statskog og Fron fjellstyre. Det kan kjøres inntil 8 turer (tur/retur) med snøskuter med henger og Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) skal varsles før kjøring starter. Det skal bare kjøres etter Storhølivegen og videre etter kjøresporet inn til Vollasetra. Det skal føres kjørebok med opplysninger om dato, samt klokkeslett for start og slutt på hver tur. Dato og klokkeslett for start skal føres inn i kjøreboka ved starten av hver tur. Kjøreboka skal sendes Langsua nasjonalparkstyre senest 1. juni Både kjørebok og denne tillatelsen skal bringes med under kjøring og vises til ansvarlig oppsyn på forlangende. Vi forutsetter at det foreligger tillatelse etter motorferdselloven fra kommunen og tillatelse fra berørte grunneiere. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. 50

51 Saksopplysninger Jan Solberg søker i brev av om tillatelse til bruk av snøskuter fra Storhølisetervegen til Vollasetra vinteren 2013/2014. Solberg skriver i søknaden: «VOLLASETRA 204/20 I NORD-FRON KOMMUNE SØKNAD OM TILLATELSE TIL BRUK A V SNØSCOOTER TIL SETRA VINTER 2013/2014 Det vises til vedtak av 4. juni Jeg søker nå derfor om tillatelse til bruk av snøscooter langs setervegen fra Storhølisetervegen og fram til Vollasetra slik: Perioden november 2013-apri12014: kjøring med snøscooter, begrenset til totalt 8 turer. Frakt av materiell, proviant og annet for drift av setra. Kjørebok leveres både for traktor/ ATV og snøscooterkjøringa for 2013 sendes samlet ved utgangen av året. Nord-Fron kommune ga i vedtak 12. juni 2013 tillatelse til bruk av snøscooter, kopi av søknad er derfor bare sendt dem til informasjon. Jeg er takknemlig for en rask avklaring av søknaden.» I e-posten der søknaden er vedlagt ( ) begrunner han bakgrunnen nærmere: «Vedlagt følger søknad om bruk av snøscooter til setra for vintersesongen Jeg imøteser en rask og positiv behandling av min søknad. På grunn av store nedbørsmengder i sommer var det utrasing og vannproblemer på småbruka mine framme i Skåbu som jeg måtte prioritere, så jeg fikk ikke gjort alt jeg hadde planlagt på setra. Det var for øvrig så blaut i marka at jeg ville ikke kjøre innover til setra da jeg var redd for å kjøre opp og ødelegge vegen i juni og deler av juli.» Nasjonalparkstyret har hatt flere saker knytta til Vollasetra til behandling de siste par åra. Søknaden vurderes i hht Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars 2011 Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Verneforskrift og verneformål Formålet med Espedalen landskapsvernområde (jf. 1 i verneforskriftene) er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre er et viktig formål med vernet bl.a. å ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner, samt skog og annen vegetasjon, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Allmennheten skal i tillegg gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. All motorferdsel er i utgangspunktet forbudt ( 3 pkt. 6.1 i verneforskriften). Nasjonalparkstyret kan imidlertid gi dispensasjon fra motorferdselsforbudet etter søknad, for en rekke spesifiserte formål opplistet i verneforskriftens 3 pkt Det gjelder bl.a. bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og setrer, samt materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger ( 3 pkt. 6.3 bokstav h og j). Utkast til forvaltningsplan Det ble under høringen av verneplanen i 2009 også lagt ved et utkast til forvaltningsplan. I utkastet står det følgende om transport med beltekjøretøy på snødekt mark til setrer: 51

52 Det kan søkes om transport av ved, varer og utstyr med beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy til buer, hytter og støler/setrer innenfor alle verneområdene. Med beltekjøretøy på snødekt mark menes i hovedsak snøskuter langs faste transportløyper, men det kan også vurderes andre beltegående kjøretøy for å redusere antallet turer. Transport kan påregnes tillatt for søkere uten vegatkomst. For de med vegatkomst sommerstid, vil det være nødvendig å vurdere transportbehovet vinterstid nærmere. Arbeidet med å få ferdig forvaltningsplanen vil bli satt i gang for fullt i I tillegg til verneforskriften må nasjonalparkstyret legge til grunn naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8-12) i sine vurderinger, jf. 7 om prinsipper om offentlig beslutningstaking. Vurdering Det vises til delegert vedtak i Langsua nasjonalparkstyre oversendt Solberg i brev av sak 2013/3654. Forhistoria til Vollasetra tør være kjent for nasjonalparkstyret, etter et møte med partene (Fron fjellstyre, Statskog og Nord-Fron kommune) avholdt den 25.okt Resultatet fra dette var at Solberg skulle legge fram en helhetlig plan for bruken av Vollasetra. Etter dette har Statskog (brev av ) og Fron fjellstyre (vedtak i sak 10/13-8.mai 2013) godkjent endring av ystehuset til utleieformål. Statusen til kjøresporet inn til Vollasetra må få sin avklaring i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet i 2014 da Solberg også har bedt om å få utbedre dette. Solberg opplyser i telefon den at utleie er planlagt fra sesongen 2014/2015. Han søker om i alt 8 turer med snøskuter fram til april 2014, for frakt av materiell, proviant og annet til drift av setra. Langsua nasjonalparkstyre hadde tilsvarende sak til behandling som sak 61/2012 i møte den arkiv 2012/6311,og det er rimelig at Solberg får kjøre materiell med snøskuter slik at setra blir gjort klar for utleie fra neste sesong. Kunnskapsgrunnlaget er godt etter den nylig gjennomførte verneplanprosessen. Naturmangfoldloven 8 er oppfylt og det er ikke behov for bruk av føre-var-prinsippet (naturmangfoldloven 9). Setra har ikke vegadkomst sommerstid, og behovet for frakt av materialer og utstyr i vinter er til stede så lenge dette er knyttet opp til en plan godkjent av Fron fjellstyre. Solberg har selv opplyst at han har behov for inntil 8 turer med snøskuter i år. Neste sesong starter utleie av setra. Restaureringsarbeidene bør da være ferdig, og det vil sannsynligvis være behov for et langt mindre antall turer med snøskuter. Gitt dette blir omfanget av motorferdsel på vinterføre i dette området etter vår vurdering liggende innenfor det økosystemet kan tåle (jf. naturmangfoldloven 10). Naturmangfoldloven 11 om dekking av kostnad ved miljøskade er ikke relevant i denne saken. Når det gjelder naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, viser vi til vilkårene som satt for dispensasjonen. 52

53 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Joar Rognstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 113/ Sak - Espedalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av ATV med belter for utkjøring av felt elg i utvida jaktperiode - Fron fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknad av og gir Fron Fjellstyre på vegne av jaktlagene og rettighetshaverne i Finnbølsli Styggli og Fredriksetermarka-Snubblia tillatelse til bruk av ATV med belter for å frakte ut elg skutt i perioden 1. desember januar 2014 med unntak av perioden desember, innenfor Espedalen landskapsvernområde. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse 4, jf. naturmangfoldloven 48. Styret setter følgende vilkår for tillatelsen: Tillatelsen gjelder kun for utfrakt av felt elg, og fram til at snøforholdene gjør det mulig å bruke snøskuter til uttransporten. Det kan kjøres like mange turer som antall elg på kvoten. Det skal ikke lages varige spor i terrenget og kjøring skal unngås i områder som vil kunne få særlige skader, f.eks. våte myrpartier. Tillatelsen gjelder kun for kjøring i gangfart eller lavere. Kjøringen skal så langt som råd følge eksisterende traseer og kjørespor. Det skal sendes inn GPS-spor fra ATV-kjøringa til SNO v/kjølv Falklev ( ) innen 1.mars Fron fjellstyre skal etter sesongen gi en kort tilbakemelding om transportene til SNO v/ Kjølv Falklev ( ) Det skal føres kjørebok som sendes Langsua nasjonalparkstyre innen 1.mars Vi forutsetter at det foreligger nødvendige tillatelser fra grunneier og kommunen. Styret tar ikke stilling til bruk av ATV med belter i ordinær jakttid ( ) før rapport fra høstens og vinterens kjøring foreligger og en vurdering fra SNO er foretatt. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre

54 Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Fron fjellstyre søker i brev av om tillatelse for bruk av ATV med belter for utkjøring av elg i jaktfelt med utvida jakttid. Daglig leder i Fron fjellstyre Harald Bolstad skriver dette i søknaden: «Søknad om bruk av ATV med belter for utkjøring av felt elg. Det søkes om bruk av ATV med belter for utkjøring av felt elg i jaktfeltene Finnbølsli - Styggli (Fron statsalmenning) og Fredriksetermarka-Snubblia (disponeres av Statskog). Jaktfeltene har areal som også ligger innenfor Espedalen landskapsvernområde. I begge jaktfeltene er det jakt i utvidet jakttid og jakta kan komme til å vare ut januar i forbindelse med trekkelgjakt som er et forvaltningstiltak pga. for stor elgbestand. Det er flerårig behov for tillatelse, både i ordinær jakttid ( ) og utvidet jakttid ( ). Så lenge det er nesten bare barmark er det gunstig å bruke beltegående kjøretøy i dette skogsterrenget som forøvrig består av mye furuskog og fastmark. ATV med belter anses som et bra alternativ og jaktlaget som er i Fredriksetermarka førstkommende helg disponerer bare dette, så derfor søkes det om rask behandling. Kjøring vil bli utført av det enkelte jaktlag. Senere når snøforholdene gjør det gunstig brukes det også snøscooter jamnfør dispensasjon gitt for det. Jeg har i dag også vært i samtale med Kjell Bratlien i Statskog SF, og er enige om denne felles søknaden. Jaktfeltet Fredriksetermarka-Snubblia har følgende rettighetshavere, men hvor Statskog disponerer jaktretten: StatskogSF, pb 63 sentrum 7801 Namsos., Fron fjellstyre, Almenningsvegen 72, 2643 Skåbu., Espedalen bygdealmenning v/ Ole Petter Kleiven., 2640 Vinstra, Aksel Kongsli, 2640 Vinstra og Kvikne-Skåbu grunneierlag v/ Kjetil Harildstad, 2640 Vinstra. Jaktfeltet Finnbølsli-Styggli ligger for det meste i Fron statsalmenning, med Statskog SF som grunneier og fjellstyret som rettighetshaver på jakt, men Espedalen bygdealmenning har litt areal i jaktfeltet på Hølsmoen som disponeres av fjellstyret i jaktsammenheng. Vedlagt kart som viser jaktfeltene.» Det er gitt tillatelse til utkjøring av felt elg med snøskuter, sak 63/2012 behandlet av Langsua nasjonalparkstyre den arkiv 2011/7908. Denne tillatelsen gjelder fram 31.januar 2014 med unntak av jula, desember. Søknaden vurderes i hht Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars 2011 Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Verneforskrift og verneformål Formålet med Espedalen landskapsvernområde (jf. 1 i verneforskriftene) er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre er et viktig formål med vernet bl.a. å ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner, samt skog og annen vegetasjon, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Allmennheten skal i tillegg gis 54

55 anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. All motorferdsel er i utgangspunktet forbudt ( 3 pkt. 6.1 i verneforskriften). Bestemmelsen er (jf. samtlige av verneforskriftenens 3 pkt 6.2 bokstav d) ikke til hinder for bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan jf. 5. Etter søknad kan nasjonalparkstyret gi tillatelse til bl.a. (jf. 3 punkt 6.3 bokstav g i forskriften for Espedalen LVO) bruk av luftfartøy, motorbåt eller traktor langs eksisterende kjørespor for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. 5. Vurdering Det er et overordnet mål både i verneområder og i utmark for øvrig å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark. Gjennom verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er derfor tatt høyde for å tillate motorferdsel på barmark i forbindelse med utfrakt av felt elg og hjort. Det er av ukjente årsaker ikke tatt høyde for å bruke snøskuter til dette formålet, selv om denne aktiviteten i dette området ble gjort kjent gjennom blant annet høringen under verneplanprosessen. Vi ser ingen grunn til ikke å tillate slik transport. Hensikten med verneforskriftene er å tillate utfrakt av elgslakt, og et overordnet mål i verneplanprosessen har vært å legge mest mulig av den motorferdsel som skal kunne foregå på vinterføre fremfor barmark. Kunnskapsgrunnlaget er godt i dette området (jf. fagrapporter om verneverdier i området, herunder sårbart dyreliv), og det er ikke behov for å ta i bruk føre-var prinsippet (jf. naturmangfoldloven hhv 8 og 9). Bruk av snøskuter til utfrakt av elgslakt i november januar, (med unntak av siste del i desember da det kan være en del annen friluftslivsaktivitet i området), er ikke i konflikt med hverken verneverdier eller verneformål i disse verneområdene. Imidlertid er det enda ikke snø i dette jaktterrenget ( ) og Fron fjellstyre søker på vegne av jaktlagene i Fredriksetermarka-Snubblia og Finnbølsli-Styggi om tillatelse til bruk av ATV med belter inntil det blir snøforhold til bruk av snøskuter. Dette krever dispensasjon fra forskiftens 4 og naturmangfoldlovens 48. Miljøverndepartementet har sendt brev (datert ) til bl.a. alle nasjonalparkstyrer som omtaler en klagesak om bruk av ATV med belter, snøskuter eller bandvogn ved frakt av elg i Sjunkhatten nasjonalpark. Iflg kolleger på miljøvernavdelingen blir denne avgjørelsen førende for avgjørelser også for oss og brevet vedlegges saken til nasjonalparkstyret. I direktoratets tilrådning overfor departementet, 26.april 2013 heter det bl.a.: Departementet henviser også til de forsøk med ATV (uten belter) og jernhest som foregikk i Gausdal og Øyer i 2008 og Konkusjonen her var at kjøreadferden og særlig farten var den viktigste årsaken til ulik sporsetting og terrengslitasje. 55