Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12"

Transkript

1 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er av god eller svært god kvalitet. Det er fortsatt omkring 40 aktive seterbrukere i kommunen og omkring 9000 sauer som slippes i utmarka årlig. I henhold til rapportene utarbeidet av Skog og landskap og beregninger gjort av Yngve Rekdal har utmarksbeitene grovt regnet kapasitet det dobbelte av dagens dyretall. For at verdien av beitene skal opprettholdes og hindre gjengroing er det viktig at det er tilstrekkelig beitetrykk. I Os står landbruket sterkt med over 20 % sysselsatte innen næringa. Os kommune er en kommune med omkring 2000 innbyggere og det er det omkring 1000 hytter/fritidseiendommer i kommunen. Interessen for idrett, jakt, fiske og friluftsliv er stor både blant fastboende og hytteeiere/turister som bruker utmarka aktivt. Her ligger det også et potensiale for økt næringsutvikling og økt aktivitet i beiteområdene. Det kan være ulike interesser for bruk av utmarka. Et viktig beiteområde ligger i Vangrøftdalen-Kjurrudalen landskapsvernområde som blant annet er vernet på grunn av aktiv bruk av seterdalene gjennom generasjoner. Dette landskapsvernområdet grenser mot Forollhogna nasjonalpark. Samme området, utvidet med Nordervollia og områdene rundt Sætersjøen har fått status som ett av Norges 22 utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Store deler av beitearealene i Os ligger også innenfor circumferensområdet, den utvidede verdensarven fra Røros, og mye kulturhistorie knyttes til bruken av utmarka i kommunen. Det er holdt møter med beitebrukere og gjennomført en spørreundersøkelse, der det blant annet er kommet ønsker om tiltak for å utvikle framtidig beitebruk med å etablere områder for storfebeite (ammekyr, sinkyr, kalver og ungdyr). Oppsummering av beiteundersøkelsen er vedlagt. Hummelfjell og områdene rundt samt Vangrøftdalen, Kjurrudalen og omkringliggende områder er tidligere vegetasjonskartlagt. Området Dalsbygda Langen-Sætersjøen og området ned mot Glåma kartlegges i 2011 og Videre gjenstår et område fra Os og sørover mot Narbuvoll/ Tufsingdalen på østsiden av Narjordet. Dette området ventes å være ferdig kartlagt i Vegetasjonskartene gir et godt grunnlag for å vurdere beitekvalitet og kapasitet, og vil være et godt verktøy for å styre beitebruk og skjøtsel av beitearealene. I beitebruksplanen bør det enkelte hamnelag/grunneierlag skissere en plan for framtidig beiting og behov for skjøtsel i det aktuelle området. Slik vil beitebruksplanen bli et styringsverktøy for bruk av midler til slike tiltak. Fokus på bruken av utmarka gjenspeiles i landbrukets målsettinger i Strategisk næringsplan for Os, der det vises til følgende delmål; Øke produksjonen av kjøtt med 20 % (fortrinnsvis storfe og småfe). Øke bruken av utmarksbeite med 2000 sauer og etablere 2 fellesbeiter for storfe. Opprettholde aktiv seterdrift.

2 Det er også kommet henvendelser til beitelaga om å ta inn besetninger fra andre områder der det blant annet har vært betydelige rovdyrtap. I Os er beiteområdene vest for Glomma i grønn sone for forvaltning av rovvilt og beitedyr har prioritet. I området vest for Glomma er det blå sone og det skal være differensiering mellom viktige beiteområder og viktige rovviltområder. Beitebruksplan for Os kommet som et tiltak i handlingsplanen til Strategisk næringsplan for tema landbruk i For å gjennomføre en slik plan vil vi søke midler hos fylkesmannen utviklings- og tilretteleggingsmidler. Det er viktig at arbeidet med en slik plan er forankret i beitenæringa, blant rettighetshaverne og politisk i kommunen. Beitebruksplanen vil være en del av kommunens planverk. Mål: Beitebruksplanen skal synliggjøre dagens bruk og potensialet i beiteressursen som finnes i utmarka. Den skal bidra til å utvikle og styrke framtidig beitebruk med konkrete tiltak summert opp i en tiltaksplan. Aktuelt innhold Beskrive beitebrukens omfang og verdi, betydning for kulturlandskapet og biologisk verdi, beitegrunnlaget og beitekapasitet Beskrive dagens organisering og bruk av utmarksbeite Beskrive behov for framtidig skjøtsel i beiteområdene Kartlegge/belyse problemstillinger og utfordringer; beiteretten, gjerdehold, rovdyr, gjengroing, andre næringsinteresser, friluftsinteresser, trafikk, vernede områder Finne egnet område og iverksette tiltak for å etablere storfebeite Tiltak for økt beitetrykk, ønsket beitebruk i framtida Vurdere behov for endret organisering av beitelag Beredskapsplan ved rovdyrangrep Aktuelle vedlegg/henvisninger: Henvisning til lovverk Vegetasjonskart Områdeplan Utvalgte kulturlandskap Kart over avgrensingen av de ulike hamnelag/grunneierlag Organisering: Det er dannet et beiteutvalg i møte med hamnelag/grunneierlag den Beiteutvalget skal sammen med kommunen gjennomføre prosjektet. Planen skal legges fram til politisk vedtak i kommunen. Sammensetning av beiteutvalg: John Ryen jr - Narjordet vestre Grunneierlag og Nørdalen Sankelag Magne Horten Os Elvelia Grunneierlag og Os Sauhamnelag Ingulf Os - Såttåhaugen Grunneierlag

3 Steinar Ytterhaug - Kløftåsen-Falken- Mastukåsa Hamnelag Simen Krog - Kjurrudalen Hamnelag Stig Morten Hansen - Dalsbygda Sams Sauesanking Beiteutvalget vil fungere som ei prosjektgruppe sammen med ordfører Arnfinn Nergård og Berit Siksjø fra kommunens administrasjon. Formannskapet i Os vil fungere som styringsgruppe for prosjektet. Det leies inn ekstern prosjektleder til gjennomføring av kartleggingsprosessen og med å utarbeide tiltaksplan. Planen skal beskrive beitebruken i kommunen og alle hamnelag/ grunneierlag og sankelag blir invitert med i prosessen med å utforme tiltaksplan for å sikre framtidig beitebruk. I tillegg ønskes det spesielt å få gjennomført et tiltak med å etablere storfebeite i utmark. Framdrift April/mai Forankring i beitenæringa og formannskap/kommunestyre Juni 2012 søknad om BU-midler hos fylkesmannen i Hedmark September oppstart med ekstern prosjektledelse Oktober 2012 juni o Innhenting av informasjon om dagens organisering og bruk av utmarksbeite, definere status. o Kartlegge/belyse problemstillinger og utfordringer. o Utfordringer for beitebruken o Utforme tiltaksplan o Utforme beredskapsplaner o Utarbeide områdeplan/tiltak for storfebeite Juni/sept 2013 sluttføre beitebruksplanen og prioritere tiltak i en handlingsplan for September 2013 beiteplanen vedtas politisk Budsjett Totalt er det satt opp et budsjett på ,- Norsk landbruksrådgiving - Nord-Østerdal har gitt et tilbud på kr ,- til gjennomføring av prosessen og rapportering. Prosessen vil involvere mange lag/organisasjoner (22 etter adresseliste over hamnelag, grunneierlag og sankelag i kommunen). Dette vil kreve mye egeninnsats i form av møtevirksomhet hos det enkelte lag og innhenting av informasjon om dagens bruk og ønsket framtidig bruk av utmarksbeitene. Kommunens administrasjon bidrar som et bindeledd og sammenstiller deler av dette skrivearbeidet. I startfasen kan det være aktuelt å arrangere et møte med Nord-Østerdal jordskifterett blant annet for å avklare rettighetsforhold ved beitebruk og hvordan de eventuelt kan bidra i en prosess der det skulle oppstå behov. Kostnader til et slikt møte er tatt inn under posten organisering og administrasjonskosnader.

4 Budsjett: Egeninnsats beitebrukere ,- Kommunen - organisering og administrasjonskostnader ,- - møtelokale/bevertning ,- - sammenstilling av informasjon, 40 t a kr 500, ,- Ekstern prosjektledelse (Norsk landbruksrådgiving) ,- SUM ,- Berenging av egeninnsats fra beitebrukere: (det vil variere i hvor stor grad det enkelte lag er involvert i prosessen) Hamnelag/grunneierlag/sankelag (22 stk) 10 timer per lag Totalt 220 timer Beiteutvalg (6 stk) 4 møter a 2 timer Totalt 48 timer Sum timer til egeninnsats 268 timer Egenandel kr 200,- per time ,- Finansiering Fylkesmannen i Hedmark - midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak ,- Egeninnsats , ,-

5 Vedlegg: Beiteundersøkelse 2011 I mai 2011 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant beitebrukere i hele kommunen. Det ble utarbeidet et spørreskjema for hamnelag/grunneierlag og et til beitebrukere for bruk av utmarksbeite. Skjemaet til beitebrukere gikk til alle som søker produksjonstilskudd med husdyr og det kom 58 svar av 134 noe som gir en svarprosent på 42 %. Antall dyr som var forventet sleppt i utmark i 2011 var: Mjølkekyr Sinkyr Ammekyr Kalver Kviger Kastrater Sauer Geiter Tabell over dyr på utmarksbeite i minst 5 uker etter søknad om produksjonstilskudd: PT PT Antall dyr (antall driftsenheter) Mjølkeku 777 (45) 927 (71) Ungdyr 678 (45) 989(74) Sauer, voksne og lam 9088 (63) 8579(79) Geiter, voksne og kje 513 (3) 345(4) Antall storfe på utmarksbeite har totalt sett gått ned over en 10 års-periode, mens antall småfe har hatt en liten økning. Antall driftsenheter har gått ned. Sammenligner en det planlagte dyretallet sleppt på utmarksbeite i 2011 i beiteundersøkelsen med tall fra søknad om produksjonstilskudd i 2011, ser en at dyretallet beiteundersøkelsen representerer utgjør omkring 60 % av antall melkekyr som slippes på utmarksbeite i Os og 47 % av sauen sluppet i På spørsmål om hvordan bruken av utmarksbeite fungerer svarer 45 at beitebruken i dag fungerer bra, 7 svarer at det ikke gjør det, 6 svarer både ja og nei. Hva fungerer bra: nok beite av god kvalitet, bra organisert sankelag og oppsyn Hva fungerer ikke bra: gjerdehold, dyra trekker mot bygda, gjengroing, trafikk, rovdyr, tidspunkt for beiteslipp, for få i sankelaget, for mye dyr i enkelte områder 12 er interessert/ønsker å benytte fellesbeite for storfe, noe som gir et potensiale for antall dyr oppgitt til: 125 kviger, 35 kastrater, 50 ammekyr, 52 sinkyr Av aktuelle områder for slikt beite nevnes: Kjurrudalen, Fosskleiva-Rabblia-Nordervolliveien, Falken, Os Åsan, Os-Åsan/Hørtdalen, Erlienget, Elvelia, Narjordet vest.

6 Alle med unntak av 1 bruker mener det er nødvendig å dele et fellesbeite inn etter dyregrupper, spesielt med ammekubeseting. Å finne egnet område for storfebeite som kan ta i mot storfe fra andre beiteområder vil være et moment ved å utarbeide beitebruksplan i Os. Av hamnelag/grunneierlag var det 6 av 18 lag som svarte på undersøkelsen. Disse ble spurt om antall medlemmer med aktiv setring (melk), antall medlemmer med storfe på utmarksbeite og antall småfebesetninger innenfor laget. De representerer 14 medlemmer med aktiv setring, 16 med storfe på utmarksbeite og 38 småfebesetninger. Av hamnelagene som svarte på undersøkelsen er det bare ett som mener det er aktuelt å finne felles beiteområder for storfe eller sau. Alle er positive til å gjøre skjøtselstiltak i sine områder.

2014-2017. Beitebruksplan for Os kommune. Rune Granås

2014-2017. Beitebruksplan for Os kommune. Rune Granås 2014-2017 Beitebruksplan for Os kommune Rune Granås Innhold 1. Forord... 2 2. Bakgrunn for arbeidet / målsetninger... 2 3. Gjennomføring av arbeidet / planprosessen...... 2 4. Bruken av utmarka.... 3 4.a.

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Ansvarlig Tiltak År Kostnad Formål Medvirkende / Medfinasiering Nørdalen Vegetasjonskartlegging 2014 327 000,- kr Kartlegging av Kommunen / i østre Nørdalen vegetasjon

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Beitebruksplan Leksvik kommune

Beitebruksplan Leksvik kommune Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2014

Handlingsplan for SNP 2014 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP Os kommune SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag. Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag John Linnell Hell 12:11:2014 Arbeidsgruppe Inger Hansen & Svein Eilertsen

Detaljer

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026 Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Revidert: 15. mai 2015 Kommunedelplan for beitebruk Sør-Fron, vedtatt 28.04.2015 1 INNLEDNING...

Detaljer

Storfeinngjerding - Åsan

Storfeinngjerding - Åsan Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet

Detaljer

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 Hva er viktig for effektivisering av konfliktdempende og forebyggende tiltak? Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak Det bevilges årlig midler

Detaljer

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2012

Handlingsplan for SNP 2012 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Morgendagens kunnskapsbonde

Morgendagens kunnskapsbonde Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere

Detaljer

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015

Detaljer

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Oppdal kommune Trollheimen Areal: 2.270 km2 over 70 % er utmark 52% er vernet Dovrefjell Nasjonalpark Første

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Beitebruksplan for Ringsakerfjellet To pågående prosjekter Økt utnyttelse

Detaljer

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dialogmøte Sør-Trøndelag Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dagens program 19.00 Velkommen og kort orientering om FKT- prosjektet. Gjennomgang av programmet. Øivind Løken, FKT-prosjektet Orientering

Detaljer

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE

Detaljer

Konflikt pga. mangelfull planlegging.

Konflikt pga. mangelfull planlegging. Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken

Detaljer

Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein

Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Skjetlein 29.02.16 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/

Saksframlegg. Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/ Saksframlegg Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/1520-15 Saksbehandler: Rannveig Mogren BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: 1. Beitebruksplan for Gausdal kommune 2016-2021 2. Kart- Beitebruk

Detaljer

Beiteressursar i Nord Østerdalen

Beiteressursar i Nord Østerdalen Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset 16.02.17 Arealrekneskap for utmark Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

Storfeinngjerding - Åsan

Storfeinngjerding - Åsan Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet

Detaljer

Tema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan

Tema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan Tema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan Motorferdsel 1) Utkjøring av saltstein 2) Gjerdevedlikehold 3) Henting av sjuke & døde husdyr 4) Skadefelling av rovdyr 5) Utkjøring av lokkefór 6) Vedlikehold

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE

BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE 2016-2021 Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xx Innhold 1.Innledning... 4 2. Bruken av utmarksbeite i Gausdal... 5 2.1 Dyr på utmarksbeite... 5 2.2 Organisering og tilsyn...

Detaljer

Styringsgruppa per 31.12.12:

Styringsgruppa per 31.12.12: Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Regional samling april/mai 2014

Regional samling april/mai 2014 Regional samling april/mai 2014 Organisert beitebruk generelt Forskrift - høyringsforslag i korte trekk Anna info om beitelag Tap av sau -vs- rovvilterstatning Svanhild Aksnes, Fylkesagronom i Husdyr 1

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90

Detaljer

Beiterettigheter og konfliktområder

Beiterettigheter og konfliktområder Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og

Detaljer

Miljøtilskudd til beitelag i Nordland kommentarer til forskriften og saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 1. november 2012

Miljøtilskudd til beitelag i Nordland kommentarer til forskriften og saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 1. november 2012 I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt 13.-14.januar 2011 Beitebruk i Oppland 25 192 km 2 185 000 innbyggere 26 kommuner fordelt på 6 regioner Stort landbruks/beite- og utmarksfylke 230 000 søyer

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE

BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE 2016 Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xx Innhold 1.Innledning... 4 2. Bruken av utmarksbeite i Gausdal... 5 2.1 Dyr på utmarksbeite... 5 2.2 Organisering og tilsyn... 6

Detaljer

Organisering av beitelag Gjøvik 17. februar 2012 Marthe Lang-Ree www.fylkesmannen.no/oppland

Organisering av beitelag Gjøvik 17. februar 2012 Marthe Lang-Ree www.fylkesmannen.no/oppland Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden (litt av toppen og bunnen), det må passe mellom tykk fargelinje

Detaljer

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vauldalen 02.03.16 Studiar frå Hardangervidda viste at rein og sau i løpet av sommaren overlappa: 60 % i val av beiteplanter og 76 % i val av plantesamfunn.

Detaljer

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),

Detaljer

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal 04.11.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann 2000000 1800000

Detaljer

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld

Detaljer

Notat. Til. Stortingets Næringskomité. vedrørende. Meld.St.21 ( ) Ulv i norsk natur

Notat. Til. Stortingets Næringskomité. vedrørende. Meld.St.21 ( ) Ulv i norsk natur Notat Til Stortingets Næringskomité vedrørende Meld.St.21 (2015-2016) Ulv i norsk natur 23.05.2016 INNLEDNING I forbindelse med forslag til Landsplan for rovviltforvaltningen fra Miljøverndepartementet

Detaljer

LANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev

LANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev LANDBRUKSKONTORET Informasjonsbrev Nr. 2/2016 Innholdsfortegnelse 1. Avlingsskade på grunn av klima 2. Investeringsmidler tradisjonelt landbruk 3. Kartlegging av beiter 4. Ny beitebruksplan 5. Fagtur Mer

Detaljer

Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026. Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15

Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026. Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026 Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Revidert: 22. februar 2016 1 INNLEDNING... 3 2 BEITEBRUKEN I SØR-FRON... 4 2.1 Arealgrunnlaget...

Detaljer

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten

Detaljer

Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra

Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra Nr. 2 revidert 01.06.2016 Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra Nannestad Sau og Geit SANKELAGET - Tlf. 906 90 838 www.nsg.no/akershus/nannestad Dette dokumentet er sendt til: Almenningsdrift

Detaljer

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014 Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998

Detaljer

Organisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdal

Organisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdal Organisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdal Sør-Fron kommunehus 7.nov. 2016 Om landbruk og beitenæringa i Oppland Statistikk og fakta OBB, RMP og tilskudd til tiltak i beiteområder Møteplasser

Detaljer

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin

Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit 03.10.16 Torfinn Sivertsen og Kristine Altin «Vi ber særlig om innspill på følgende tema: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder

Detaljer

VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE

VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE Formål: Dyreeier har ansvar for forsvarlig dyrevelferd og at dyrene ikke

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK for Nesseby kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN 1 Landbruket i Nesseby 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby

Detaljer

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE 2014-2018 Høringsutkast

BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE 2014-2018 Høringsutkast BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE 2014-2018 Høringsutkast Innhold 1. Innledning... 3 2. Målsettinger... 3 3. Gjennomføring av arbeid/planprosess... 3 4. Beitebruken i Øyer... 4 4.1 Dyr på beite... 4 4.1.1

Detaljer

Yngve Rekdal, Røros

Yngve Rekdal, Røros Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal

Detaljer

Vi ser ikke at arealet kan brukes til næringsformål på bakgrunn av følgende momenter:

Vi ser ikke at arealet kan brukes til næringsformål på bakgrunn av følgende momenter: Innspill til Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010 2021 fra beboere på gnr./bnr. 23/2, 23/2/1, 23/4, 23/7, 23/8, 23/10, 4/11, samt 149/1 (Trondheim kommune), 149/5 (Trondheim kommune), 149/6 (Trondheim

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Langsua nasjonalpark Villmark med urskogpreg, langstrakte vidder og kulturlandskap Dette er Langsua.

Detaljer

ÅFJORD BEITELAG. utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i. planleggingsfasen hatt gode innspill fra grunneierne og

ÅFJORD BEITELAG. utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i. planleggingsfasen hatt gode innspill fra grunneierne og Sb Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Ãfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot

Detaljer

Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal

Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Fjellgardane og seterdalane i øvre Sunndal T Utvalde kulturlandskap: Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Felles synfaring:

Detaljer

Det nasjonale beiteprosjektet

Det nasjonale beiteprosjektet Det nasjonale beiteprosjektet Beitekonferanse 2012 Oppdal ved Christian Rekkedal 1 Beiteprosjektet, organisering og mandat Organisering - Tildeling frå jordbruksoppgjeret, 5 6 mill kr pr år - Styringsgruppe

Detaljer

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 1 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 2 Bakgrunn Endret beitebruk Reduksjon av

Detaljer

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Merkesavleseren Radiobjellene Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Utviklingen av Dyretallet Husdyrproduksjoner 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Mjølkekyr 32

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Utmarksbeitet i Hedmark

Utmarksbeitet i Hedmark NSG - Norsk Sau og Geit Utmarksbeitet i Hedmark Forfatter Yngve Rekdal, Norsk institutt for skog og landskap Sammendrag Tal frå prosjektet «Arealrekne - skap i utmark» viser at Hedmark har eit utmarksbeite

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0507/06_KAKW Deres referanse: 201004648-7/316 Ås, 7.

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 06.01.2016 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Sak behandles på e-post da nytt styre fortsatt ikke er satt. Saken må behandles før neste møte i styret

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid En søknad, to registreringsdatoer 2017 Søknadsperiode 1.-15. mai 2017 Telledato 1. mai 2017 Søknadsfrist

Detaljer

Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder.

Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder. GAUSDAL FELLESDRIFT Liomseter-,Revsjø-og Tortjønnhamninga Adresse: Klara Karlsen Treahøgda 562 2652 Svingvold 10.08.2015 Langsua Nasjonalparkstyre. Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende

Detaljer

Kap. I Generelle bestemmelser

Kap. I Generelle bestemmelser Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Rovviltnemnda i region 6, c/o Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse. Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap

Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse. Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse Finn-Arne Haugen, regionleder

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare

Detaljer

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/2808 ART-VI-KMV 15.04.2010 Arkivkode: 445.23 Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Vi viser

Detaljer

FKT prosjektet 2011-2014

FKT prosjektet 2011-2014 FKT prosjektet 2011-2014 Presentasjon av fellesprosjekt Beitekonferansen 2012, Oppdal Bakgrunn De siste to årene gjennomført flere kontaktmøter mellom organisasjonene Behov for å samordne innsatsen i rovviltarbeidet

Detaljer

Sjusjøen i endring - Pihl AS

Sjusjøen i endring - Pihl AS Sjusjøen i endring - Pihl AS Kort om Pihl AS Utviklingen av Sjusjøen - status pr i dag Utvikling og planer Beiteproblematikk Offentlige virkemiddelapparat Pihl AS i Ringsaker - Historien Situasjonen rundt

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

TILTAKSSTRATEGIER FOR LANDBRUKET I OS 2014 2017

TILTAKSSTRATEGIER FOR LANDBRUKET I OS 2014 2017 TILTAKSSTRATEGIER FOR LANDBRUKET I OS 2014 2017 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Løe ved gammel utmarksslått i Narjordet Foto: Berit Siksjø 1. BAKGRUNN I henhold til forskrift om tiltak til spesielle

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG)

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG) Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Saksbehandler: Karoline Salmila Telefon: 984 71 193 E-post: ks@nsg.no Vår referanse: 12/1130/06_høring Deres referanse: 2012/14642

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF. Møtedato: 09.02.2016 Tidspunkt: 14:00-16:30 Møtested: Rådhuset, Kristoffer Uppdal

MØTEPROTOKOLL. Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF. Møtedato: 09.02.2016 Tidspunkt: 14:00-16:30 Møtested: Rådhuset, Kristoffer Uppdal MØTEPROTOKOLL Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF Møtedato: 09.02.2016 Tidspunkt: 14:00-16:30 Møtested: Rådhuset, Kristoffer Uppdal Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat jan.henrik.hoines@eurojuris.no 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom

Detaljer

Gjerdehold i inn- og utmark

Gjerdehold i inn- og utmark Erling Skurdal, Nortura: Gjerdehold i inn- og utmark - Bakgrunn, problemstillinger og tiltak 96 % Beitelandet Norge 4 % Historisk grunnlag 4-5.000 år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite

Detaljer

Besøksstrategi og besøksforvaltning

Besøksstrategi og besøksforvaltning Besøksstrategi og besøksforvaltning Formål: 1. Ta vare på natur- og kulturarv (verneverdiene) 2. Legge til rette for gode opplevelser, kunnskapsformidling og læring 3. Natur- og kulturarv som ressurs for

Detaljer

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

Framlagt på møte 29.nov Styresak 81/2016 Saknr. 15/938

Framlagt på møte 29.nov Styresak 81/2016 Saknr. 15/938 Styresak- Klage over avslag Inngjerding av beiteområde i Komagdalen 1. Innledning FeFo avslo den 02.08.16 søknad fra Arnt Støme om tillatelse til inngjerding av beiteareal i Komagdalen. Saken ble behandlet

Detaljer