Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse,
|
|
- Håvar Brekke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er av god eller svært god kvalitet. Det er fortsatt omkring 40 aktive seterbrukere i kommunen og omkring 9000 sauer som slippes i utmarka årlig. I henhold til rapportene utarbeidet av Skog og landskap og beregninger gjort av Yngve Rekdal har utmarksbeitene grovt regnet kapasitet det dobbelte av dagens dyretall. For at verdien av beitene skal opprettholdes og hindre gjengroing er det viktig at det er tilstrekkelig beitetrykk. I Os står landbruket sterkt med over 20 % sysselsatte innen næringa. Os kommune er en kommune med omkring 2000 innbyggere og det er det omkring 1000 hytter/fritidseiendommer i kommunen. Interessen for idrett, jakt, fiske og friluftsliv er stor både blant fastboende og hytteeiere/turister som bruker utmarka aktivt. Her ligger det også et potensiale for økt næringsutvikling og økt aktivitet i beiteområdene. Det kan være ulike interesser for bruk av utmarka. Et viktig beiteområde ligger i Vangrøftdalen-Kjurrudalen landskapsvernområde som blant annet er vernet på grunn av aktiv bruk av seterdalene gjennom generasjoner. Dette landskapsvernområdet grenser mot Forollhogna nasjonalpark. Samme området, utvidet med Nordervollia og områdene rundt Sætersjøen har fått status som ett av Norges 22 utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Store deler av beitearealene i Os ligger også innenfor circumferensområdet, den utvidede verdensarven fra Røros, og mye kulturhistorie knyttes til bruken av utmarka i kommunen. Det er holdt møter med beitebrukere og gjennomført en spørreundersøkelse, der det blant annet er kommet ønsker om tiltak for å utvikle framtidig beitebruk med å etablere områder for storfebeite (ammekyr, sinkyr, kalver og ungdyr). Oppsummering av beiteundersøkelsen er vedlagt. Hummelfjell og områdene rundt samt Vangrøftdalen, Kjurrudalen og omkringliggende områder er tidligere vegetasjonskartlagt. Området Dalsbygda Langen-Sætersjøen og området ned mot Glåma kartlegges i 2011 og Videre gjenstår et område fra Os og sørover mot Narbuvoll/ Tufsingdalen på østsiden av Narjordet. Dette området ventes å være ferdig kartlagt i Vegetasjonskartene gir et godt grunnlag for å vurdere beitekvalitet og kapasitet, og vil være et godt verktøy for å styre beitebruk og skjøtsel av beitearealene. I beitebruksplanen bør det enkelte hamnelag/grunneierlag skissere en plan for framtidig beiting og behov for skjøtsel i det aktuelle området. Slik vil beitebruksplanen bli et styringsverktøy for bruk av midler til slike tiltak. Fokus på bruken av utmarka gjenspeiles i landbrukets målsettinger i Strategisk næringsplan for Os, der det vises til følgende delmål; Øke produksjonen av kjøtt med 20 % (fortrinnsvis storfe og småfe). Øke bruken av utmarksbeite med 2000 sauer og etablere 2 fellesbeiter for storfe. Opprettholde aktiv seterdrift.
2 Det er også kommet henvendelser til beitelaga om å ta inn besetninger fra andre områder der det blant annet har vært betydelige rovdyrtap. I Os er beiteområdene vest for Glomma i grønn sone for forvaltning av rovvilt og beitedyr har prioritet. I området vest for Glomma er det blå sone og det skal være differensiering mellom viktige beiteområder og viktige rovviltområder. Beitebruksplan for Os kommet som et tiltak i handlingsplanen til Strategisk næringsplan for tema landbruk i For å gjennomføre en slik plan vil vi søke midler hos fylkesmannen utviklings- og tilretteleggingsmidler. Det er viktig at arbeidet med en slik plan er forankret i beitenæringa, blant rettighetshaverne og politisk i kommunen. Beitebruksplanen vil være en del av kommunens planverk. Mål: Beitebruksplanen skal synliggjøre dagens bruk og potensialet i beiteressursen som finnes i utmarka. Den skal bidra til å utvikle og styrke framtidig beitebruk med konkrete tiltak summert opp i en tiltaksplan. Aktuelt innhold Beskrive beitebrukens omfang og verdi, betydning for kulturlandskapet og biologisk verdi, beitegrunnlaget og beitekapasitet Beskrive dagens organisering og bruk av utmarksbeite Beskrive behov for framtidig skjøtsel i beiteområdene Kartlegge/belyse problemstillinger og utfordringer; beiteretten, gjerdehold, rovdyr, gjengroing, andre næringsinteresser, friluftsinteresser, trafikk, vernede områder Finne egnet område og iverksette tiltak for å etablere storfebeite Tiltak for økt beitetrykk, ønsket beitebruk i framtida Vurdere behov for endret organisering av beitelag Beredskapsplan ved rovdyrangrep Aktuelle vedlegg/henvisninger: Henvisning til lovverk Vegetasjonskart Områdeplan Utvalgte kulturlandskap Kart over avgrensingen av de ulike hamnelag/grunneierlag Organisering: Det er dannet et beiteutvalg i møte med hamnelag/grunneierlag den Beiteutvalget skal sammen med kommunen gjennomføre prosjektet. Planen skal legges fram til politisk vedtak i kommunen. Sammensetning av beiteutvalg: John Ryen jr - Narjordet vestre Grunneierlag og Nørdalen Sankelag Magne Horten Os Elvelia Grunneierlag og Os Sauhamnelag Ingulf Os - Såttåhaugen Grunneierlag
3 Steinar Ytterhaug - Kløftåsen-Falken- Mastukåsa Hamnelag Simen Krog - Kjurrudalen Hamnelag Stig Morten Hansen - Dalsbygda Sams Sauesanking Beiteutvalget vil fungere som ei prosjektgruppe sammen med ordfører Arnfinn Nergård og Berit Siksjø fra kommunens administrasjon. Formannskapet i Os vil fungere som styringsgruppe for prosjektet. Det leies inn ekstern prosjektleder til gjennomføring av kartleggingsprosessen og med å utarbeide tiltaksplan. Planen skal beskrive beitebruken i kommunen og alle hamnelag/ grunneierlag og sankelag blir invitert med i prosessen med å utforme tiltaksplan for å sikre framtidig beitebruk. I tillegg ønskes det spesielt å få gjennomført et tiltak med å etablere storfebeite i utmark. Framdrift April/mai Forankring i beitenæringa og formannskap/kommunestyre Juni 2012 søknad om BU-midler hos fylkesmannen i Hedmark September oppstart med ekstern prosjektledelse Oktober 2012 juni o Innhenting av informasjon om dagens organisering og bruk av utmarksbeite, definere status. o Kartlegge/belyse problemstillinger og utfordringer. o Utfordringer for beitebruken o Utforme tiltaksplan o Utforme beredskapsplaner o Utarbeide områdeplan/tiltak for storfebeite Juni/sept 2013 sluttføre beitebruksplanen og prioritere tiltak i en handlingsplan for September 2013 beiteplanen vedtas politisk Budsjett Totalt er det satt opp et budsjett på ,- Norsk landbruksrådgiving - Nord-Østerdal har gitt et tilbud på kr ,- til gjennomføring av prosessen og rapportering. Prosessen vil involvere mange lag/organisasjoner (22 etter adresseliste over hamnelag, grunneierlag og sankelag i kommunen). Dette vil kreve mye egeninnsats i form av møtevirksomhet hos det enkelte lag og innhenting av informasjon om dagens bruk og ønsket framtidig bruk av utmarksbeitene. Kommunens administrasjon bidrar som et bindeledd og sammenstiller deler av dette skrivearbeidet. I startfasen kan det være aktuelt å arrangere et møte med Nord-Østerdal jordskifterett blant annet for å avklare rettighetsforhold ved beitebruk og hvordan de eventuelt kan bidra i en prosess der det skulle oppstå behov. Kostnader til et slikt møte er tatt inn under posten organisering og administrasjonskosnader.
4 Budsjett: Egeninnsats beitebrukere ,- Kommunen - organisering og administrasjonskostnader ,- - møtelokale/bevertning ,- - sammenstilling av informasjon, 40 t a kr 500, ,- Ekstern prosjektledelse (Norsk landbruksrådgiving) ,- SUM ,- Berenging av egeninnsats fra beitebrukere: (det vil variere i hvor stor grad det enkelte lag er involvert i prosessen) Hamnelag/grunneierlag/sankelag (22 stk) 10 timer per lag Totalt 220 timer Beiteutvalg (6 stk) 4 møter a 2 timer Totalt 48 timer Sum timer til egeninnsats 268 timer Egenandel kr 200,- per time ,- Finansiering Fylkesmannen i Hedmark - midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak ,- Egeninnsats , ,-
5 Vedlegg: Beiteundersøkelse 2011 I mai 2011 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant beitebrukere i hele kommunen. Det ble utarbeidet et spørreskjema for hamnelag/grunneierlag og et til beitebrukere for bruk av utmarksbeite. Skjemaet til beitebrukere gikk til alle som søker produksjonstilskudd med husdyr og det kom 58 svar av 134 noe som gir en svarprosent på 42 %. Antall dyr som var forventet sleppt i utmark i 2011 var: Mjølkekyr Sinkyr Ammekyr Kalver Kviger Kastrater Sauer Geiter Tabell over dyr på utmarksbeite i minst 5 uker etter søknad om produksjonstilskudd: PT PT Antall dyr (antall driftsenheter) Mjølkeku 777 (45) 927 (71) Ungdyr 678 (45) 989(74) Sauer, voksne og lam 9088 (63) 8579(79) Geiter, voksne og kje 513 (3) 345(4) Antall storfe på utmarksbeite har totalt sett gått ned over en 10 års-periode, mens antall småfe har hatt en liten økning. Antall driftsenheter har gått ned. Sammenligner en det planlagte dyretallet sleppt på utmarksbeite i 2011 i beiteundersøkelsen med tall fra søknad om produksjonstilskudd i 2011, ser en at dyretallet beiteundersøkelsen representerer utgjør omkring 60 % av antall melkekyr som slippes på utmarksbeite i Os og 47 % av sauen sluppet i På spørsmål om hvordan bruken av utmarksbeite fungerer svarer 45 at beitebruken i dag fungerer bra, 7 svarer at det ikke gjør det, 6 svarer både ja og nei. Hva fungerer bra: nok beite av god kvalitet, bra organisert sankelag og oppsyn Hva fungerer ikke bra: gjerdehold, dyra trekker mot bygda, gjengroing, trafikk, rovdyr, tidspunkt for beiteslipp, for få i sankelaget, for mye dyr i enkelte områder 12 er interessert/ønsker å benytte fellesbeite for storfe, noe som gir et potensiale for antall dyr oppgitt til: 125 kviger, 35 kastrater, 50 ammekyr, 52 sinkyr Av aktuelle områder for slikt beite nevnes: Kjurrudalen, Fosskleiva-Rabblia-Nordervolliveien, Falken, Os Åsan, Os-Åsan/Hørtdalen, Erlienget, Elvelia, Narjordet vest.
6 Alle med unntak av 1 bruker mener det er nødvendig å dele et fellesbeite inn etter dyregrupper, spesielt med ammekubeseting. Å finne egnet område for storfebeite som kan ta i mot storfe fra andre beiteområder vil være et moment ved å utarbeide beitebruksplan i Os. Av hamnelag/grunneierlag var det 6 av 18 lag som svarte på undersøkelsen. Disse ble spurt om antall medlemmer med aktiv setring (melk), antall medlemmer med storfe på utmarksbeite og antall småfebesetninger innenfor laget. De representerer 14 medlemmer med aktiv setring, 16 med storfe på utmarksbeite og 38 småfebesetninger. Av hamnelagene som svarte på undersøkelsen er det bare ett som mener det er aktuelt å finne felles beiteområder for storfe eller sau. Alle er positive til å gjøre skjøtselstiltak i sine områder.
Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger
Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Bakgrunn Tall fra 2015: Stange alm. Romedal alm. Areal: 120 000 daa 245
Detaljer2014-2017. Beitebruksplan for Os kommune. Rune Granås
2014-2017 Beitebruksplan for Os kommune Rune Granås Innhold 1. Forord... 2 2. Bakgrunn for arbeidet / målsetninger... 2 3. Gjennomføring av arbeidet / planprosessen...... 2 4. Bruken av utmarka.... 3 4.a.
DetaljerTilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv
Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål
DetaljerBeitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015
Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Ansvarlig Tiltak År Kostnad Formål Medvirkende / Medfinasiering Nørdalen Vegetasjonskartlegging 2014 327 000,- kr Kartlegging av Kommunen / i østre Nørdalen vegetasjon
DetaljerUtmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr
DetaljerSaksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL
Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende
DetaljerHva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
DetaljerBeitebruksplan Leksvik kommune
Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerUtrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.
Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag John Linnell Hell 12:11:2014 Arbeidsgruppe Inger Hansen & Svein Eilertsen
DetaljerHandlingsplan for SNP 2014
Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP Os kommune SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan
DetaljerKommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15
Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026 Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Revidert: 15. mai 2015 Kommunedelplan for beitebruk Sør-Fron, vedtatt 28.04.2015 1 INNLEDNING...
DetaljerØivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012
Hva er viktig for effektivisering av konfliktdempende og forebyggende tiltak? Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak Det bevilges årlig midler
DetaljerStorfeinngjerding - Åsan
Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet
DetaljerMorgendagens kunnskapsbonde
Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere
DetaljerUtviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum
Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015
DetaljerUtvikling av OBB i Regionalt miljøprogram
Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe
DetaljerHandlingsplan for SNP 2012
Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan
DetaljerLandbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse
Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om
DetaljerBEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF
BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Beitebruksplan for Ringsakerfjellet To pågående prosjekter Økt utnyttelse
DetaljerDialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12
Dialogmøte Sør-Trøndelag Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dagens program 19.00 Velkommen og kort orientering om FKT- prosjektet. Gjennomgang av programmet. Øivind Løken, FKT-prosjektet Orientering
DetaljerErfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune
Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Oppdal kommune Trollheimen Areal: 2.270 km2 over 70 % er utmark 52% er vernet Dovrefjell Nasjonalpark Første
DetaljerVEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL
VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE
DetaljerSkjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen
Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen Workshop om skjøtsel av kulturlandskap Voksenåsen 29.09.17 Randi Brænd, Fjellfølge DA Randi Brænd gardbruker kafevert Utistuvollen
DetaljerHvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?
Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, 02.03.16. Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og 225.000 storfe på utmarksbeite i 2015.
DetaljerKonflikt pga. mangelfull planlegging.
Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår
DetaljerSaksframlegg. Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/
Saksframlegg Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/1520-15 Saksbehandler: Rannveig Mogren BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: 1. Beitebruksplan for Gausdal kommune 2016-2021 2. Kart- Beitebruk
DetaljerVEILEDNING/ KOMMENTAR
Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,
DetaljerUtmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein
Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Skjetlein 29.02.16 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret
DetaljerBeiteressursar i Nord Østerdalen
Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset 16.02.17 Arealrekneskap for utmark Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel
DetaljerTema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan
Tema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan Motorferdsel 1) Utkjøring av saltstein 2) Gjerdevedlikehold 3) Henting av sjuke & døde husdyr 4) Skadefelling av rovdyr 5) Utkjøring av lokkefór 6) Vedlikehold
DetaljerInnhaldet i beitebruksplan i Gol
Innhaldet i beitebruksplan i Gol Innhald Føreord Samandrag Innleiing Beitebruk i Gol Organisert beitebruk -Gol Beitelag Problemstillingar og utfordringar med gjerdeplikt og beiterett Gjerdehald Gjerdelova
DetaljerStorfeinngjerding - Åsan
Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet
DetaljerBEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE
BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE 2016-2021 Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xx Innhold 1.Innledning... 4 2. Bruken av utmarksbeite i Gausdal... 5 2.1 Dyr på utmarksbeite... 5 2.2 Organisering og tilsyn...
DetaljerRegional samling april/mai 2014
Regional samling april/mai 2014 Organisert beitebruk generelt Forskrift - høyringsforslag i korte trekk Anna info om beitelag Tap av sau -vs- rovvilterstatning Svanhild Aksnes, Fylkesagronom i Husdyr 1
DetaljerTap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
DetaljerBEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE
BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE 2016 Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xx Innhold 1.Innledning... 4 2. Bruken av utmarksbeite i Gausdal... 5 2.1 Dyr på utmarksbeite... 5 2.2 Organisering og tilsyn... 6
DetaljerKommunedelplan for beitebruk 2014-2026. Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15
Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026 Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Revidert: 22. februar 2016 1 INNLEDNING... 3 2 BEITEBRUKEN I SØR-FRON... 4 2.1 Arealgrunnlaget...
DetaljerInformasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra
Nr. 2 revidert 01.06.2016 Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra Nannestad Sau og Geit SANKELAGET - Tlf. 906 90 838 www.nsg.no/akershus/nannestad Dette dokumentet er sendt til: Almenningsdrift
DetaljerFOLLDAL KOMMUNE. Rådmannen. Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO. Fra møtet i Kommunestyret den , sak nr.: 7/08.
FOLLDAL KOMMUNE Rådmannen Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår ref. Lopenr. Arkivkode Saksbehandler 08/78-5 740/08 V52 Brit Kværness Deres ref. Dato: 18.02.2008 MELDING OM POLITISK
DetaljerOrganisering av beitelag Gjøvik 17. februar 2012 Marthe Lang-Ree www.fylkesmannen.no/oppland
Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden (litt av toppen og bunnen), det må passe mellom tykk fargelinje
DetaljerStyringsgruppa per 31.12.12:
Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk
DetaljerTILTAKSSTRATEGI
TILTAKSSTRATEGI 2010 2013 Kommune Folldal UTFORDRINGER, MÅL OG STRATEGIER FOR ARBEIDET MED JORDBRUK OG MILJØUTFORDRINGER (2010 2013) 1. UTFORDRINGER. 1.1. Utfordringer for kulturlandskapet generelt Folldal
DetaljerUtmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen
Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vauldalen 02.03.16 Studiar frå Hardangervidda viste at rein og sau i løpet av sommaren overlappa: 60 % i val av beiteplanter og 76 % i val av plantesamfunn.
DetaljerMiljøtilskudd til beitelag i Nordland kommentarer til forskriften og saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 1. november 2012
I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I
DetaljerUtmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund
Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90
DetaljerSøknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak
Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:
DetaljerBeitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær
Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge
DetaljerBeiterettigheter og konfliktområder
Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerMELDING OM DELEGERT VEDTAK - INNSPILL TIL REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR STORE ROVDYR I REGION 6 MIDT NORGE
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Saksbehandler: Evy-Ann Ulfsnes Direktetelefon: 72 42 81 43 Direkte e-post: evy.ann.ulfsnes@rennebu.kommune.no Vår ref. Deres ref. Dato 16/1089-2-EUL/K47
DetaljerUtmarksbeitet i Sør-Trøndelag trues av gjengroing
NSG - Norsk Sau og Geit Utmarksbeitet i Sør-Trøndelag trues av gjengroing Forfatter Yngve Rekdal, NIBIO Sammendrag Sør-Trøndelag har store ledige beiteressursar i utmark. Men utnyttar berre halvparten
DetaljerGRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN
NORSØK RAPPORT VOL. 2 /NR. 10 /2017 GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN Forfattere: Rose Bergslid, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest TITTEL: Grøvdalen sambeite en vurdering av beitekapasiteten
DetaljerErfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland
Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt 13.-14.januar 2011 Beitebruk i Oppland 25 192 km 2 185 000 innbyggere 26 kommuner fordelt på 6 regioner Stort landbruks/beite- og utmarksfylke 230 000 søyer
DetaljerUtmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal
Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld
DetaljerProduksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato
DetaljerUtmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal
Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal 04.11.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann 2000000 1800000
DetaljerProduksjonstilskudd i jordbruket
SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via
DetaljerForvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder.
GAUSDAL FELLESDRIFT Liomseter-,Revsjø-og Tortjønnhamninga Adresse: Klara Karlsen Treahøgda 562 2652 Svingvold 10.08.2015 Langsua Nasjonalparkstyre. Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende
DetaljerRovviltbestandenes betydning for landbruk og matproduksjon basert på norske ressurser
Rovviltbestandenes betydning for landbruk og matproduksjon basert på norske ressurser Geir-Harald trand, Kart og statistikkdivisjonen (NIBIO): Hamar 16.01.17 1 Forvaltningsområder for rovvilt: 180 000
DetaljerUtfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012
Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),
DetaljerHistorikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014
Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998
DetaljerKartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker
Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.
DetaljerOF Oversetting norsk - fremmedspråk
OF-308 2 Oversetting norsk - fremmedspråk Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 OF-308 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 OF-308-15/12-2015 Skriveoppgave Manuell poengsum OF-308 2 Oversetting norsk -
DetaljerLANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev
LANDBRUKSKONTORET Informasjonsbrev Nr. 2/2016 Innholdsfortegnelse 1. Avlingsskade på grunn av klima 2. Investeringsmidler tradisjonelt landbruk 3. Kartlegging av beiter 4. Ny beitebruksplan 5. Fagtur Mer
DetaljerÅRSMELDING 2009 LANDBRUK
ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK for Nesseby kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN 1 Landbruket i Nesseby 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby
DetaljerVEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE
VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE Formål: Dyreeier har ansvar for forsvarlig dyrevelferd og at dyrene ikke
DetaljerGjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter
Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten
DetaljerVi ser ikke at arealet kan brukes til næringsformål på bakgrunn av følgende momenter:
Innspill til Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010 2021 fra beboere på gnr./bnr. 23/2, 23/2/1, 23/4, 23/7, 23/8, 23/10, 4/11, samt 149/1 (Trondheim kommune), 149/5 (Trondheim kommune), 149/6 (Trondheim
DetaljerInnspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin
Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit 03.10.16 Torfinn Sivertsen og Kristine Altin «Vi ber særlig om innspill på følgende tema: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder
DetaljerUnntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-
DetaljerKap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak
DetaljerNotat. Til. Stortingets Næringskomité. vedrørende. Meld.St.21 ( ) Ulv i norsk natur
Notat Til Stortingets Næringskomité vedrørende Meld.St.21 (2015-2016) Ulv i norsk natur 23.05.2016 INNLEDNING I forbindelse med forslag til Landsplan for rovviltforvaltningen fra Miljøverndepartementet
DetaljerUtmarksbeitet i Møre og Romsdal. Yngve Rekdal
Utmarksbeitet i Møre og Romsdal Yngve Rekdal 15.02.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Beitekvalitet Beitekvaliteten til eit utmarksareal er først fremst avhengig av kor mykje beiteplanter som finst
DetaljerUtvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal
Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Fjellgardane og seterdalane i øvre Sunndal T Utvalde kulturlandskap: Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Felles synfaring:
DetaljerYngve Rekdal, Røros
Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal
DetaljerOrganisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdal
Organisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdal Sør-Fron kommunehus 7.nov. 2016 Om landbruk og beitenæringa i Oppland Statistikk og fakta OBB, RMP og tilskudd til tiltak i beiteområder Møteplasser
DetaljerElektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset
Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Merkesavleseren Radiobjellene Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerDet nasjonale beiteprosjektet
Det nasjonale beiteprosjektet Beitekonferanse 2012 Oppdal ved Christian Rekkedal 1 Beiteprosjektet, organisering og mandat Organisering - Tildeling frå jordbruksoppgjeret, 5 6 mill kr pr år - Styringsgruppe
DetaljerFelles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016
Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette
DetaljerTilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013, Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 14/1215/06/kakw Deres referanse:
DetaljerAVTALE MED GRUNNEIERNE I OMRÅDET
Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Åfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot Daapmaa.
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for beitebruk i Sigdal og Krødsherad kommuner
Planprogram Kommunedelplan for beitebruk i Sigdal og Krødsherad kommuner 2019-2029 Revidert 06.03.19 Planprogrammet ble endelig vedtatt i Krødsherad kommunestyre 21.03.2019 og i Sigdal kommunestyre 25.04.2019.
DetaljerMøteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 06.01.2016 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Sak behandles på e-post da nytt styre fortsatt ikke er satt. Saken må behandles før neste møte i styret
DetaljerBeiteprosjektet i Vingelen
Beiteprosjektet i Vingelen Erfaringene så langt i forhold til grunneiere i Vingelen. Rune Granås Områdeplaner i Vingelen Nasjonalt beiteprosjekt. 3-årig, 2009-2011 Søknadsbeløp: 1 980 000,- 11 beitelag
DetaljerBEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE 2014-2018 Høringsutkast
BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE 2014-2018 Høringsutkast Innhold 1. Innledning... 3 2. Målsettinger... 3 3. Gjennomføring av arbeid/planprosess... 3 4. Beitebruken i Øyer... 4 4.1 Dyr på beite... 4 4.1.1
Detaljer1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner
DetaljerBetydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen
Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Langsua nasjonalpark Villmark med urskogpreg, langstrakte vidder og kulturlandskap Dette er Langsua.
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF. Møtedato: 09.02.2016 Tidspunkt: 14:00-16:30 Møtested: Rådhuset, Kristoffer Uppdal
MØTEPROTOKOLL Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF Møtedato: 09.02.2016 Tidspunkt: 14:00-16:30 Møtested: Rådhuset, Kristoffer Uppdal Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for
DetaljerKap. I Generelle bestemmelser
Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak
DetaljerÅFJORD BEITELAG. utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i. planleggingsfasen hatt gode innspill fra grunneierne og
Sb Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Ãfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot
DetaljerPresentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal
Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 1 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 2 Bakgrunn Endret beitebruk Reduksjon av
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerUtviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum
azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Utviklingen av Dyretallet Husdyrproduksjoner 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Mjølkekyr 32
DetaljerSaksbehandler: Karen Saksum Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/726 BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE
Saksbehandler: Karen Saksum Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/726 BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE 2014-2018 Vedlegg: 1. Beitebruksplan for Øyer kommune 2014-2018 2. Beitebrukskart for Øyer kommune Sau 3. Beitebrukskart
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerPotensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013
Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon Beiteseminar, Beitostølen 2013 Problemstillingar Er det behov produksjon av mørke kjøttslag framover? Globalt og nasjonalt. Potensiale og muligheiter for beitebaserte
Detaljer