Gjennomførte skjøtselstiltak på stier i Børgefjell/Byrkije nasjonalpark

Transkript

1 Gjennomførte skjøtselstiltak på stier i Børgefjell/Byrkije nasjonalpark Status november 2018

2 Innhold Innledning... 3 Gjennomførte skjøtselstiltak... 4 Djupvasstien... 4 Virma... 4 Orvassdalen... 5 Smalfjellet (Namskroken)... 5 Jengelstien... 6 Simskardet... 7 Øyum... 8

3 Innledning Dette dokument beskriver kort gjennomførte skjøtselstiltak i Børgefjell/ Byrkije nasjonalpark og evt. planer for videre skjøtsel. Utgangspunktet for skjøtselen har vært foreslåtte tiltak i NINA-rapport 543: «Verdi- og sårbarhetsvurdering i Børgefjell nasjonalpark - med spesielt fokus på utvalgte lokaliteter og utfordringer knyttet til ferdsel». Rapporten ble utgitt i 2010 på grunnlag av feltarbeid gjennomført i Kunnskapen fra verdi- og sårbarhetsvurderingen har vært supplert med kunnskap fra forvaltningsplanen fra 2009 og erfaringsbasert kunnskap etter befaringer i området. Målet med alle tiltak har vært å forebygge og hindre videre slitasje på utsatte lokasjoner pga. ferdsel. Videre at tiltakene skal medføre at skadede områder revegeteres. Det er ikke gjennomført andre tiltak en klopplegging og omlegging av sti for å få reparert skader i terreng. Status i november 2018 er at det meste av nødvendige skjøtselstiltak er gjennomført. I 2019 er målet å få ferdigstilt pågående skjøtselstiltak gjennom supplerende klopplegging, dette er da klopplegging som av ulike årsaker ikke ble gjennomført i En ser ikke at skjøtselstiltakene vil bli forlenget videre innover Børgefjell. Kartet under viser, med svart strek stitraseer med skjøtselstiltak. Det er ikke gjennomført tiltak på hele de inntegnede traseene. Bare på punkter med behov for klopplegging eller omlegging. Hvor stor andel av stitraseene det er gjennomført skjøtselstiltak på varierer pga. ulike behov og utfordringer. Ut fra kartet ser en også at skjøtselstiltakene er begrenset til ytterkantene av verneområdet. Det vil si fra innfallsport og et stykke inn i nasjonalparken.

4 Gjennomførte skjøtselstiltak Videre i dette dokument gis det en kort beskrivelse av gjennomførte tiltak pr. lokasjon. Det henvises til beskrivelse i verdi- og sårbarhetsvurderingen på hvert tiltak hvis dette er beskrevet. Djupvasstien Lengde: m. Gjennomføringsperiode Beskrivelse verdi- og sårbarhetsvurdering side Skjøtselstiltak på en av de mest belastede stiene i området. Ca. 80% av besøkende som benytter skyssbåten bruker stien langs Jengelvassdraget. Tidligere mye slitasje, spesielt i nedre deler av stien. Langs traseen fra Namsvatnet til Djupvatnet er det områder med myr og fuktig grunn med dårlig slitestyrke. Gjennomført tiltak har vært klopplegging og omlegging av sti til fastmark. Tiltaket er ferdigstilt og det er ikke aktuelt med skjøtselstiltak videre oppover langs vassdraget. Virma Lengde 630 meter Gjennomført 2007 og 2016 Beskrivelse verdi- og sårbarhetsvurdering side Klopplegging av sti fra Virmahytta, via hengebru og 200 meter oppover Virmadalen. På stistrekket var det myrområder med skader pga. ferdsel, dette gjaldt spesielt fra Virmahytta til hengebru. Dette området ble klopplagt i 2007, skadene er nå lite synlige pga. at myrene er revegetert. I 2016 ble det klopplagt fra hengebru og 200 meter opp mot Virmadalen. Dette pga. slitasje i traseen, hengebrua kanaliserer ferdselen i området slik at slitasjen ble konsentrert på området. Kloppleggingen og stiryddingen hadde også som mål å få styrt ferdselen utenfor sameleiren som ligger på Virmanesset. Tiltaket ligger i sin helhet utenfor verneområdet. Videre innover dalen spres

5 ferdselen og gir forholdsvis liten slitasje. Området innover dalen kan beskrives som relativt robust med god slitestyrke i tett gressmyr. Fra sameleir og inn til Sapmanelva har reindrifta ferdselsvei som også blir brukt av besøkende. Tiltaket er ferdigstilt og det er ikke aktuelt med skjøtselstiltak videre innover dalen Orvassdalen Lengde: 980 meter Skjøtselsår 2015 Beskrivelse verdi- og sårbarhetsvurdering: ikke kartlagt Fra brygge ved Namsvatnet til hengebru over Orvasselva er det mye myrområder. På disse var det på enkelte punkter stor slitasje pga. ferdsel. I tillegg var det etablert flere stitraseer sør for elva. Klopplegging og omlegging ble utført som skjøtselstiltak i Skader på myr revegeteres og blir mindre synlig. Tiltaket er ferdigstilt og det er ikke aktuelt med skjøtselstiltak videre innover dalen. Etter hengebru spres ferdselen seg på begge sider av elva. En ser noe slitasje det første stykket fra brua, men slitasjen anses som akseptabelt da dette gjelder begrenset lengde. Smalfjellet (Namskroken) Lengde: meter Gjennomføringsperiode Beskrivelse verdi- og sårbarhetsvurdering side Fra innfallsport ved Smalvatnet til Mattisflya i Namskroken er det over flere år gjennomført skjøtselstiltak pga. slitasje. Sti går i myr- og fuktige områder, for å hindre videre slitasje er deler av stien klopplagt eller lagt om til fastmark. På enkelte områder er det også lagt geonett. Hyttene i Namskroken genererer en del av trafikken. Over Storelva er det hengebru, etter brua spres trafikken og slitasjen blir mindre. Men ned til Mattisflya er det blitt gjennomført tiltak pga slitasje i myr. Tiltaket er ferdigstilt og det er ikke aktuelt med skjøtselstiltak videre

6 Jengelstien Lengde: meter Gjennomføringsperiode Beskrivelse verdi- og sårbarhetsvurdering side Stien er en av de mest brukte i Børgefjell. Hyttene ved Jengelen er en av årsaken til trafikken, i tillegg fører stien inn til et av de mest populære områdene av Børgefjell. Dvs. Jengelen, Litl-Kjukkelvatnet, Gaukaren med flere. Nærhet til jernbanestasjon på Majavatnet er også medvirkende årsak til trafikken på denne stien. På Storelvhøgda (utenfor verneområdet) har Grane kommune fjelltrimpost Stitrase går mye på myr og i fuktskog med liten resistens for slitasje. Det er tidligere foretatt kloppelegging av sti (utført av Statskog), til dette ble det brukt trykkimpregnert terrasseplank. Denne planken er nå erstattet med ny klopplegging. I tillegg til at kloppleggingen skal hindre videre slitasje er det også et mål om å få kanalisert ferdselen til nordsiden av Orekelva. Området øst for Storelva var tidligere vanskelig fremkommelig pga. mye myr og krattområder som medførte at det ble etablert flere stitraseer i området. Det var også en del ferdsel sør i dalen pga. hengebru som var plassert i nedre del, denne er nå fjernet. Målet med å kanalisere ferdselen til en sti er å redusere påvirkningen for hele området. Tiltaket skal ferdigstilles i 2019 ved å gjennomføre supplerende klopplegging på utsatte punkter, det er lite aktuelt med videreføring av tiltaket øst for Orekvatnet. Etter Orekvatnet går stien på fastmark og fjell om slitasjeskadene blir derfor mindre.

7 Simskardet Lengde: meter Gjennomføringsperiode Beskrivelse verdi- og sårbarhetsvurdering side Simskardet er den mest brukte innfallsporten til Børgefjell. Det spesielle med innfallsporten er at antall dagsbesøkende er høyt. De fleste som bruker innfallsporten går inn til Simskardhytta på dagsbesøk. Grane kommune har fjelltrimpost ved hytta, denne har de siste 4 år i gjennomsnitt hatt 440 registreringer pr. år. Ferdselstelleren i Simskardet viser i gjennomsnitt passeringer i perioden juni september. Langs stitraseen er det mye myrområder og fuktskog hvor det fort blir slitasjeskader pga. ferdsel. Etter at det ble etablert reingjerde i Simskardet ble første del av stien liggende innenfor reingjerde, noe som medførte vanskelig fremkommelighet pga. at området ble opptråkket. Skjøtselstiltaket ble klopplegging og omlegging av sti, på første del ble stien klopplagt og lagt utenfor reingjerdet. Videre ble det foretatt klopplegging innover stien til Simskardhytta. På søndre side av Simskardelva er det også sti som går i myrlent terreng, denne stitraseen er omlagt flere ganger tidligere pga. slitasjeskader. Som en del av tiltaket er deler av stitraseen nå klopplagt. Deler av stien planlegges omlagt hvis det blir etablert reingjerde på sørsiden av Simskardelva. Det er bruer over Golverskardelva, Bisseggelva, Rørskardelva og Simskardelva. I forbindelse med skjøtselstiltakene med klopplegging og bruer kan det være aktuelt å få etablert Simskardrunden som et tilbud til dagsbesøkende. Fra Simskardhytta og Bisseggelv bru spres trafikken seg utover i de ulike skard og det er lite spor å se etter ferdsel. Det er derfor uaktuelt med videre skjøtselstiltak innover dalene. Tiltaket skal ferdigstilles i 2019 ved å gjennomføre supplerende klopplegging på utsatte punkter i eksisterende trase og evt. omlegging som følge av etablering av reingjerde i Simskardet sør.

8 Øyum Lengde: meter Gjennomføringsperiode Beskrivelse verdi- og sårbarhetsvurdering side I området fra Sørmoen, Øyum og Furuheim er det flere etablerte stier som er blitt brukt for ferdsel inn i området. Noen av disse går i områder med myr og fuktskog som lett gir slitasjeskader. Spesielt områdene ved Stormyra og Forsmyra som blir beskrevet som et kalkrikt myrområde med vegetasjonen som er sårbar for ferdsel/barmarkskjøring. Som skjøtselstiltak ble det valgt å prioritere stien øst for Litle Susna via Haustlægran og frem til elvekryssing. Et av målene for valget var å få kanalisert ferdselen bort fra rikmyrområdene vest for elva. Tiltaket som er gjennomført er klopplegging og omlegging til fastmark. Tiltaket gjennomføres frem til elvekryssing av Litle Susna. Etter dette punktet spres trafikken seg mer ut i terrenget da elvekryssing for enkelte kan være en barriere. Etter elvekryssingen er det fortsatt tydelig sti oppover mot Legdevatnet, men slitasjen er forholdsvis mindre ift. første del av stien. Tiltaket skal ferdigstilles i 2019 ved å gjennomføre klopplegging på utsatte punkter, det er lite aktuelt med videreføring av tiltaket sør for Litle Susna.