«Verneområdestyret gir TT dispensasjon for klopplegging på de omsøkte strekningen av trekanten og vintermerking slik det går fram av søknaden.

Transkript

1 Trondhjems Turistforening Sandgata TRONDHEIM SAKSBEHANDLER: HEGE SÆTHER MOEN ARKIVKODE: 2016/ DATO: Trondhjems Turistforening - Dispensasjon for utbedringstiltak på rutenettet i Trollheimen - Trollheimen landskapsvernområde og Svartåmoen naturreservat Det vises til Søknad av om utbedring av deler av rutenettet på trekanten i Trolllheimen og vintermerking av deler av den kvistede vintertraseen av trekanten. Saken ble behandlet av verneområdestyret for Trollheimen som VO sak 52/2017 i møte den Følgende enstemmige vedtak ble fattet: «Verneområdestyret gir TT dispensasjon for klopplegging på de omsøkte strekningen av trekanten og vintermerking slik det går fram av søknaden. Tiltaket må skje i dialog med reindrifta, slik at funksjonen av drivingsleia til samletrøa på Skrikhøa ikke forstyrres. I områdene der det er planlagt steinsetting med bruk av lokal stein må det sikres at stein som nyttes ikke er del av kulturminner i området. Grunneierne må i tillegg gi sin tillatelse til tiltakene. På strekninger grunneier ikke gir sin tillatelse til klopplegging må eventuelle tiltak vurderes av forvalter som skjøtselstiltak før en klopplegging kan skje. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i Verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap. IV punkt 1.3.d) og Forskrift for Svartåmoen naturreservat kap VI punkt 2. Motorferdselsdispensasjon av gjennomgås av forvalter slik at den omfatter nødvendig motorferdsel for utkjøring av materialer til klopplegging i tråd med denne dispensasjonen. Vurderinger i forhold til NML 8-12 framgår av saksframlegget.» Klagemulighet Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. Forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Verneområdestyret for Trollheimen. Postadresse: Telefon: E-post: hege.sather.moen@fylkesmannen.no Postboks Web: Molde

2 Med hilsen Hege Sæther Moen (e.f. leder i verneområdestyret for Trollheimen) Verneområdeforvalter Trollheimen Vedlegg: Saksprotokoll og saksframlegg i VO sak 52/2017 Kopi: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks MOLDE Oppdal kommune Inge Krokannsveg OPPDAL Surnadal kommune Bårdshaugvegen SURNADAL Rennebu kommune Myrveien RENNEBU

3 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 52/ Trondhjems Turistforening - Søknad om utbedringstiltak på rutenettet i Trollheimen - Trollheimen landskapsvernområde og Svartåmoen naturreservat Søker: Trondhjems Turistforening, Sandgata 30, 7012 Trondheim Dokumenter i saken: Søknad fra Trondhjem Turistforening datert Søknaden vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Verneforskrift for Svartåmoen naturreservat av Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen Naturmangfoldloven Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen Mindre endring i Forvalters innstilling: Verneområdestyret gir TT dispensasjon for klopplegging på de omsøkte strekningen av trekanten og vintermerking slik det går fram av søknaden.

4 Tiltaket må skje i dialog med reindrifta, slik at funksjonen av drivingsleia til samletrøa på Skrikhøa ikke forstyrres. I områdene der det er planlagt steinsetting med bruk av lokal stein må det sikres at stein som nyttes ikke er del av kulturminner i området. Grunneierne må i tillegg gi sin tillatelse til tiltakene. På strekninger grunneier ikke gir sin tillatelse til klopplegging må eventuelle tiltak vurderes av forvalter som skjøtselstiltak før enklopplegging kan skje. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i Verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap. IV punkt 1.3.d) og Forskrift for Svartåmoen naturreservat kap VI punkt 2. Motorferdselsdispensasjon av gjennomgås av forvalter slik at den omfatter nødvendig motorferdsel for utkjøring av materialer til klopplegging i tråd med denne dispensasjonen. Vurderinger i forhold til NML 8-12 framgår av saksframlegget. Votering over forvalters mindre endringer: Forvalters innstilling med mindre endringer enstemmig vedtatt. Vedtak Forvalters innstilling med mindre endringer enstemmig vedtatt: Verneområdestyret gir TT dispensasjon for klopplegging på de omsøkte strekningen av trekanten og vintermerking slik det går fram av søknaden. Tiltaket må skje i dialog med reindrifta, slik at funksjonen av drivingsleia til samletrøa på Skrikhøa ikke forstyrres. I områdene der det er planlagt steinsetting med bruk av lokal stein må det sikres at stein som nyttes ikke er del av kulturminner i området. Grunneierne må i tillegg gi sin tillatelse til tiltakene. På strekninger grunneier ikke gir sin tillatelse til klopplegging må eventuelle tiltak vurderes av forvalter som skjøtselstiltak før en klopplegging kan skje. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i Verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap. IV punkt 1.3.d) og Forskrift for Svartåmoen naturreservat kap VI punkt 2. Motorferdselsdispensasjon av gjennomgås av forvalter slik at den omfatter nødvendig motorferdsel for utkjøring av materialer til klopplegging i tråd med denne dispensasjonen. Vurderinger i forhold til NML 8-12 framgår av saksframlegget.

5 Forvalters tilrådning Verneområdestyret gir TT dispensasjon for klopplegging på de omsøkte strekningen av trekanten og vintermerking slik det går fram av søknaden. Grunneierne må i tillegg gi sin tillatelse til tiltakene. På strekninger grunneier ikke gir sin tillatelse til klopplegging må eventuelle tiltak vurderes av forvalter som skjøtselstiltak før enklopplegging kan skje. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i Verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap. IV punkt 1.3.d) og Forskrift for Svartåmoen naturreservat kap VI punkt 2. Motorferdselsdispensasjon av gjennomgås av forvalter slik at den omfatter nødvendig motorferdsel for utkjøring av materialer til klopplegging i tråd med denne dispensasjonen. Vurderinger i forhold til NML 8-12 framgår av saksframlegget. --- slutt på innstilling --- Søknaden Trondhjems Turistforening (TT) har i flere år arbeidet med en oppgradering av rutenettet sitt i Trollheimen, med særlig fokus på trekanten mellom de tre betjente hyttene Jøldalshytta, Trollheimshytta og Gjevilvasshytta. Verneområdestyret har både i 2015 og 2016 gitt dispensasjon for kloppleggeing av enkeltstrekninger på trekanten. I søknad av ber TT om dispensasjon for følgende 4 tiltak: Strekningen er om lag 8 km lang, der ca 550 m ønskes klopplagt med stein og treklopp.

6 Strekningen er om lag 3 km lang, der ca 270 m ønskes klopplagt.

7 Bakgrunnen for utbedringene på løypenettet med klopp er å spare naturen for slitasje samtidig som det letter fotturistenes passasje av spesielt våte områder. For vintermerkingen av trekanten i området mot Trollheimshytta og Gjevillvasshytta er hensikten at skiløpere bedre skal finne fram i skogtette områder der kvistingen som skjer ellers på ruta ikke vises. Søknaden er sendt berørte kommuner samtidig med verneområdestyret, mens det oppgis at egne søknader sendes grunneiere som berøres. Naturmangfoldloven og verneforskrift Omsøkt tiltak berører både Trollheimen landskapsvernområde og Svartåmoen naturreservat. Formålet med vernet av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særmerkt og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Formål med fredninga av Svartåmoen naturreservat er å sikre et skogområde med alt naturlig planteog dyreliv. Av spesielle kvaliteter nevnes et lite rørt furuskogområde på grusavsetninger som er typiske for regionen. Begge verneområdene har generelle forbud mot tekniske inngrep som kan endre landskap og naturmiljøet. Det kan åpnes for omsøkt tiltak i medhold av verneforskriften for Trollheimen kap. IV punkt 1.3.d) «Bygging og fornying av anlegg for friluftslivet» og verneforskriften for Svartåmoen kap VI punkt 2. «Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsvegar».

8 Tiltakene krever i tillegg grunneiers tillatelse. Dersom verneområdestyret vurderer klopplegging som nødvendig for å ivareta viktige verneverdier kan tiltaket gjennomføres som et skjøtselstiltak med hjemmel i NML 47, også uten grunneier tillatelse. Miljøverndepartementet har med hjemmel i Naturmangfoldloven (NML) 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen LVO. Forvaltningsmyndighet omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Vurdering av saken Klopplegging av stier ansees som oppgradering og kan bare skje med dispensasjon fra verneforskriftene for henholdsvis Trollheimen landskapsvernområde og Svartåmoen naturreservat, som begge berøres av omsøkt tiltak. Det er åpning i begge verneforskriftene for å gi dispensasjon. Da tiltaket er av så stort omfang og berører så mange grunneiere synes det riktig at saken behandles av verneområdestyret. TT har i dispensasjon av nødvendig tillatelse til motorferdsel for utkjøring av materialer til klopplegging, men den bør gjennomgås og tilpasses dispensasjonen som gis i denne saken. Dette arbeidet kan forvalter gjøre som delegert vedtak når verneområdestyret har gitt sin behandling av søknad om utbedringer på løypenettet. I henhold til forvaltningsplanen for verneområdene i Trollheimen kan og bør vedlikehold av eksisterende stier med bruer, klopper varder, skilt og veivisere m.m. fortsette. Dersom det oppstår konflikt med verneformålet eller viktige naturverdier, kan forvaltningsmyndigheten stille krav om endring / omlegging av rutene, eller en klopplegging kan skje som et skjøtselstiltak i regi av forvaltningsmyndigheten. Søker har lagt ved kart som viser strekningene det er behov for å klopplegge. Sjekk i GisLink og Artskart viser at det er arter av forvaltningsmessig interesse i flere av områdene. I er de omsøkte traseene kartlagt i forbindelse med sårbarhetsvurderinger knyttet til arbeidet med besøksforvaltning. Rapportene fra kartleggingsarbeidene anbefaler tiltak for å redusere påvirkning på sårbare arter og slitasje på flere av strekningene som det her søkes om. Det er slik sammenfallende interesse for flere av kloppleggingstiltakene. Kartet under utarbeidet av Jordal viser hvor

9 Kartet over viser forvaltningsprioriterte arter på strekningene som Jordal har undersøkt. Hvorvidt det bør klopplegges med plank eller stein er forvalter ikke helt sikker på i detalj. Generelt ønsker forvalter bruk av tre på svært våte områder under skoggrensen, mens det over skoggrensen og i områder der stien kan legges om eller kloppes med stein bør velges det som løsning. TT søker her om en kombinasjon av stein og treklopp. På sikt kan også treklopp erstattes med stein eller stier kan legges om dersom det skulle vise seg å være en bedre løsning. Verneområdestyret har tidligere behandlet tilsvarende søknader på traseer mellom Jødalshytta og Trollheimshytta gjennom Svartådalen, og strekningen vest for Jøldalshytta i retning av Langfjellet Trollhetta. Det ble gitt dispensasjon til dette med vilkår om grunneier tillatelse. For den indre strekningen i Svartådalen mot Trollheimshytta har grunneier skriftlig meldt at det ikke er ønskelig å gi grunneiers tillatelse. Denne og andre strekninger der grunneier motsetter seg tiltaket bør forvalter vurdere kloppleggingsbehovet utfra skjøtselshensyn, og eventuelt se på mulige løsninger for omlegging av trase sammen med grunneier og TT. For vintermerkingen av trekanten i området mot Trollheimshytta og Gjevillvasshytta er hensikten at skiløpere bedre skal finne fram i skogtette områder der kvistingen som skjer ellers på ruta ikke vises. Saken har tidligere vært omsøkt på traseen ned Folldalen mot Trollheimshytta og avvist begrunnet med at det ikke har vært vurdert hensiktsmessig å merke gjennom skog nedover, da snø og føreforhold vil påvirke hvor folk kjører ned mer enn merker. Det at saken nå legges fram igjen, sammen med informasjon fra brukerundersøkelsen der det framgår at brukerne har et generelt ønske om at merkede stier bør være tydelig og godt merket, og at besøksforvaltningen har som mål å legge bedre til rette for brukerne, gjør at saken vurderes å kunne imøtekommes. Saken legges fram

10 til behandling samtidig med at besøksforvaltningsstrategien førstegang-behandles av verneområdestyret i dialog med rådgivende organ. Styret vil da gjøre sine helhetlige vurderinger av grad av tilrettelegging og arealbruk. 8 Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget i saken belyst i søknad, ved kart, flyfoto og søk i GisLink / Artskart. Strekningene er også kartlagt av John Bjarne Jordal som peker på behov for tiltak på flere sammenfallende strekninger for iå ivareta artsmangfold og landskapsverdier. Kunnskapsgrunnlaget vurderes tilstrekkelig og 9 føre- var-prinsippet er ikke nødvendig å benytte. 10 Samlet belastning Det er viktig at TT vedlikeholder sine merkede stier, og utbedrer disse når slitasjen fører til sår i vegetasjonen. Valg av materialer bør skje utfra hensynet til landskap og miljøverdier. Det vil si at det bør brukes stein i områder over tregrensen, og når det brukes tre som materiale bør det velges materialer som gir minst mulig forurensning / avrenning av miljøgifter. Der klopplegging kan unngås ved omlegging av sti bør dette vurderes. Klopplegging brukt i tråd med vurderinger som ivaretar landskap og miljøverdier vil ha positiv innvirkning på verneverdiene. 11 Kostnad ved miljøforringelse er ikke vurdert. 12 Miljøforsvarlige teknikker og lokalisering. Klopplegging i kombinasjon med omlegging av sti synes å være beste metode for å forhindre skade på vegetasjonen i våte parti /myrområder i Trollheimen. Hvilke materialer som nyttes til klopping av våte partier av stiene må vurderes i forhold til vegetasjonen i området og materialenes egnethet. Miljødirektoratet har gitt innspill til tilsvarende saker om at det fortrinnsvis bør brukes kjerneved som materiale ved klopplegging. Går ikke dette på grunn av tilgang kan man bruke Cu-impregnert materiale i klasse A, mens Kreosot-behandlet treverk bør fjernes fra verneområdene.