Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7"

Transkript

1 Naturtyper Innholdsfortegnelse Side 1 / 7

2 Naturtyper Publisert av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske mangfoldet. Dette er naturtyper som er spesielt artsrike, er levested for arter som er på rødlista eller har en spesiell funksjon for enkelte arter. Et eksempel på det siste er elvedelta som er viktige rasteplasser for mange trekkfugler vår og høst. Viernbukta naturreservat har viktige verdier knyttet til strandenger og kalkrike strandberg. Nedbygging og opphør av beiting har gjort sitt til at disse områdene har blitt sjeldne i Indre Oslofjord. Mange sjeldne arter av spesielt karplanter er knyttet til disse miljøene. I tillegg er området viktig som et raste og trekkområde for mange vade og andefugler. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Side 2 / 7

3 Restaurering av meandrerende bekkeløp, med terskler og dammer, som tidligere er lagt i rør. Et slikt tiltak bidrar til å rense forurenset vann, gjenskape verdifulle våtmarksmiljøer og gi nye naturopplevelser. Her plantes ut ønsket våtmarksvegetasjon, med den sjeldne planten stautstarr /rankstarr, som har gått kraftig tilbake på grunn av grøfting, utfylling, endret vannstand og oppdyrking av kantsoner. Planten vokser på rikmyr og rike strandsone langs ferskvann i lavereliggende strøk av Øst Norge. Foto: Bård Bredesn, naturarkivet.no Gammel naturskog i Gullenhaugen naturreservat. Dette bildet er fra et av de mer urskogsnære partiene rundt toppartiet på Gullenhaugen. Foto: Kim Aabel, naturarkivet.no Side 3 / 7

4 Fra Døråldalen har man fantastisk utsikt over Rondanes fjellmassiv. Her er våtmarker som er verdifulle for våtmarksfugl. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Tømmervika i Semsvannet landskapsvernområde er et viktig våtmarksområde med flere sjeldne arter av starr og insekter. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Side 4 / 7

5 TILSTAND Natur under press I Norge er naturen relativt intakt i høyereliggende områder og i de nordlige områdene. I lavlandet i Sør Norge er naturen mer påvirket av menneskelig aktivitet. Her er det derfor mange naturtyper som etterhvert er blitt sjeldne. Når vi snakker om naturtyper så er det her snakk om de som ligger på land og de som befinner seg i sjøen nær kysten. Viktige naturtyper og vernede områder. For mange naturtyper mangler vi gode data om arealutviklingen, men vi har tilstrekkelig kunnskap til å anta hva som er de mest utsatte naturtypene i dag. Eksempler på naturtyper i Norge som har fått redusert sin utbredelse på grunn av ulike inngrep eller endret arealbruk, er: urskog rike sumpskoger slåtteenger kroksjøer og meandrerende elvestrekninger naturlig fisketomme innsjøer og tjern elvedelta bløtbunnsområder langs kysten Naturmangfoldloven gir mulighet for å gi enkelte naturtyper ekstra beskyttelse som Utvalgte naturtyper. Dette kan være naturtyper som er truet eller på annen måte er viktige for å ta vare på naturmangfoldet. Les mer om utvalgte naturtyper PÅVIRKNING Samfunnsendringer og aktiviteter truer naturtypene De ulike naturtypene er utsatt for forskjellig påvirkning fra menneskelig aktivitet. Skogsdrift, jordbruksdrift, drenering, gjenfylling, mudring, dumping og utbygging er viktige påvirkningsfaktorer. I dag er mangel på jordbruksdrift eller skjøtsel en viktig årsak til endringer i naturtyper og artssammensetning over store arealer. Klimaendringer er også en kraftig påvirkningsfaktor som endrer naturtypene. Myrer mest truet i sør Myr og våtmarker er utsatt for en rekke inngrep som gjenfylling, drenering, tilførsel av næring, sur nedbør, regulering til vannkraft og spredning av fremmede organismer. Mange myrtyper er i dag sterkt redusert, og i sørlige, lavtliggende deler av landet er det svært lite urørt myr igjen. Noen myrtyper er truet på grunn av inngrep, mens palsmyrer er truet av klimaendringer. Palsmyrer er myrer med en kjerne av evig is. Mangel på jordbruksdrift og skjøtsel truer naturtyper Gjengroing av arealer som tidligere ble beitet eller slått, har i dag en omfattende effekt på plante og dyrelivet. Klimaendringer med høyere temperaturer, tidligere vår og mer nedbør virker i samme retning. I lavlandet finnes det bare små arealer av eng igjen. Her er både gjengroing, oppdyrking og nedbygging viktige trusler. I høyereliggende strøk er gjengroing den viktigste trusselen. Fuktige skogtyper utsatt Skogen i Norge er svært variert, og spenner fra frodige, artsrike edellauvskoger i sør til karrig og forblåst fjellbjørkeskog med få arter. Nesten halvparten av artene på rødlista lever i skogen. Skogtypene som er sterkest truet, har hovedutbredelse i lavlandet i Sør Norge og er truet av drenering eller andre inngrep som endrer vannhusholdningen i jorda. I tillegg er utfylling, hogst, treslagskifte, tilplanting og oppdyrking viktige trusselfaktorer. Påvirket kystnatur Side 5 / 7

6 Norge har en kystlinje på totalt kilometer. Her finnes en stor variasjon av naturtyper og utforminger, som gir grunnlag for et rikt artsmangfold. Mange steder avspeiler produktiviteten og variasjonen de rike havområdene utenfor. Ålegresenger, som ofte befinner seg i lune bukter, er et viktig oppvekstområde for bla fiskeyngel ved at de gir skjul og næring. I de senere årene er disse blitt presset fra båteiere som gjerne ønsker brygger der disse befinner seg, og i denne forbindelsen også ønsker å mudre for å få plass til båten. Utleggelse av kunstige sandstrender har også blitt en trussel for denne naturtypen. TILTAK Kartlegging - grunnlag for forvaltning For å kunne forvalte de gjenværende områdene av viktige naturtyper, er det avgjørende å ha kunnskap om hvor naturtypene finnes. I 2015 slo Stortinget fast at kartlegging av naturtyper skal gjennomføres etter en mest mulig objektiv, verdinøytral og etterprøvbar metode og med vekt på å få kartlagt de mest verdifulle naturtypene først. Kartleggingen av naturtyper skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget, og gir kommunene mulighet til å ta hensyn til viktige naturtyper i arealplanleggingen både på land og i vann. Naturtyper på land Fra og med 2015 har Miljødirektoratet basert kartlegging av naturtyper på land (terrestrisk naturtypekartlegging) på Natur i Norge (NiN 2). NiN 2 er et type og beskrivelsessystem som brukes til å beskrive all variasjon i norsk natur. Inndelingen i natursystem er basert på entydige prinsipper og kriterier, slik at den kan etterprøves. Systemet er utviklet av en rekke norske fageksperter på oppdrag for Artsdatabanken. Naturtyper i ferskvann, hav og kyst Kartleggingsmetodikk for ferskvann og for marine systemer er under utvikling, og har ikke blitt tatt i bruk ennå. I påvente av at det utvikles kartleggingsmetodikk for ferskvann og for marine systemer, kartlegges disse naturtypene etter henholdsvis DN håndbok 13 og DN håndbok 19. Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken gir ut rødlister som bl a viser hvilke naturtyper som er truet i Norge. Av de 257 naturtypene som er vurdert i Norsk rødliste for naturtyper 2018, er omkring 30 prosent vurdert som truet. Det betyr at det er høy risiko for at disse naturtypene kan gå tapt dersom de rådende forholdene vedvarer. Eksempler på truede naturtyper er slåttemyr, som er vurdert som sterkt truet (EN) og slåttemark som er vurdert som kritisk truet (CR). Det er ingen naturtyper som har gått tapt fra norsk natur i løpet av de siste 50 årene, som er vurderingsperioden for rødlista. Norsk rødliste for naturtyper 2018 er den andre offisielle oversikten over rødlistede naturtyper, den første ble utgitt i Rødlista er først og fremst laget for å gi forvaltningen et bedre kunnskapsgrunnlag for å forvalte naturområder. Naturmangfoldloven ivaretar naturtyper gjennom vern Loven skiller mellom følgende vernekategorier: nasjonalpark naturreservat landskapsvernområde naturminne annen områdefredning, som biotopvern artsfredning Verneområder etter naturmangfoldloven opprettes av Regjeringen gjennom kongelig resolusjon. Plan- og bygningsloven og andre sektorlover Vern av naturtyper er ikke alene tilstrekkelig. Om lag 85 prosent av landets areal er ikke vernet etter naturmangfoldloven. Måten vi behandler og forvalter disse arealene vil derfor ha stor betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet. Dette skjer i hovedsak gjennom bruk av plan- og bygningsloven og gjennom ulike sektorlovverk, som for eksempel skogbruksloven. Side 6 / 7

7 Kommunene planlegger bruken av sine arealer ved hjelp av plan og bygningsloven, og sitter derfor med nøkkelen til å bevare mange av de viktige naturtypene. Naturtype ä En ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster (Kilde: Naturmangfoldloven 3, bokstav j). Side 7 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Vernet natur. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Vernet natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 7 Vernet natur Publisert 18.03.2016 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er å

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring

Detaljer

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hule eiker. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre

Detaljer

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Inngrepsfri natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 1 / 6 Inngrepsfri natur Publisert 23.06.2016 av Miljødirektoratet Det er en vanlig oppfatning

Detaljer

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Inngrepsfri natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 1 / 5 Inngrepsfri natur Publisert 13.04.2015 av Miljødirektoratet At vi har store sammenhengende

Detaljer

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Inngrepsfri natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 1 / 6 Inngrepsfri natur Publisert 22.12.2017 av Miljødirektoratet Det er en vanlig oppfatning

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Samspillet PBL og NML når naturmangfoldet ikke er vernet, utvalgt eller prioritert

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Samspillet PBL og NML når naturmangfoldet ikke er vernet, utvalgt eller prioritert Samspillet PBL og NML når naturmangfoldet ikke er vernet, utvalgt eller prioritert 1 Verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, regulering

Detaljer

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Helgelandsmoen, 23.05.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Kort om bakgrunnen Gjennomgang av verneforslaget Kort pause Spørsmål Veien videre Bakgrunn

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen

Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging Bodø 12. 14. juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene

Detaljer

MYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT

MYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R MYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT H Ø S T E N 2 018 RAPPORT 2018 Utførende institusjon: Dokkadeltaet

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Kunnskapsløft og «økologisk grunnkart»

Kunnskapsløft og «økologisk grunnkart» Kunnskapsløft og «økologisk grunnkart» Christian Steel Generalsekretær SABIMA Trondheim 21. mai 2015 Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Reduksjon

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel 1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon

Detaljer

Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart

Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks Ingvild Riisberg Seksjon for miljøovervåking og karlegging Foto: Øyvind Haug Et rent og rikt miljø Dette er oss

Detaljer

Bildet viser fuglefjell med lunde.

Bildet viser fuglefjell med lunde. Bildet viser fuglefjell med lunde. 1 Bildet viser sanddynemark på Solastranda i Rogaland. Sanddynemark er vurdert som en truet naturtype (VU-sårbar). [klikk] Først må jeg få gratulerer med denne første

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige

Detaljer

Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks

Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks Skog og tre 2019 Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks 24.05.2019 Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Et naturfaglig kunnskapsgrunnlag Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks i kart Forvaltningsmessige

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant

Detaljer

Skog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Skog. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Skog Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/skog/ Side 1 / 7 Skog Publisert 10.03.2016 av Miljødirektoratet En tredel av fastlandet i Norge er dekt av skog. Vi finner mange arter

Detaljer

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012 innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer

Strandsonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Strandsonen. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Strandsonen Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/strandsonen/ Side 1 / 5 Strandsonen Publisert 18.06.2015 av Miljødirektoratet Det er ved kysten de fleste av oss bor og

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,

Detaljer

Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018

Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Eiendomsnavn: Norges brannskole, Tjeldsund Eiendomsnr: 809 Registrering 2018 Dato for registrering (feltarbeid): 3.august 2018 Registrator: Kristin Sommerseth

Detaljer

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:

Detaljer

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven : nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Oppstartsmelding økologisk kompensasjon Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Helgelandsmoen, 09.01.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Gjennomgang melding om

Detaljer

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven 2009 77 Formål: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser

Detaljer

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF 28.11.2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning Naturindeks 2010 åpnet

Detaljer

Seniorrådgiver Morten Gluva

Seniorrådgiver Morten Gluva Planlegging av samferdselsprosjekter og naturmangfold Seniorrådgiver Morten Gluva R5, 14.11.2012 1 Planlegging av samferdselsprosjekter og naturmangfold 21.11.2012 Nasjonalt mål - stanse tapet av truet

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Inngrepsfri natur. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Inngrepsfri natur. Demo Version - ExpertPDF Software Components Inngrepsfri natur Publisert 13.04.2015 av Miljødirektoratet At vi har store sammenhengende områder med tilnærmet urørt natur, er en vanlig oppfatning i Norge. Virkeligheten er at det finnes langt mindre

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Oppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet

Oppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 16/2354-01.12.2016 Oppfølging av Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet

Detaljer

Særtrekk ved norsk vassdragsnatur

Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/elver-og-innsjoer/sartrekk-ved-norsk-vassdragsnatur/ Side 1 / 7 Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Publisert

Detaljer

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal 13/95 Barskog 10-07-95 10:14 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Reguleringsplan for Plogveien 33 i Vestre Toten kommune foreløpig vurdering

Reguleringsplan for Plogveien 33 i Vestre Toten kommune foreløpig vurdering Vestre Toten kommune Postboks 84 2831 RAUFOSS Deres ref Vår ref Dato 10/51-78 201100067- /MT Reguleringsplan for Plogveien 33 i Vestre Toten kommune foreløpig vurdering Miljøverndepartementet viser til

Detaljer

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Side 1 / 271

Side 1 / 271 Truede arter Innholdsfortegnelse 1) Prioriterte arter 2) Fjellrev 3) Edelkreps 4) Hovedtyper av trusler med eksempler 5) Elvesandjeger 6) Rød skogfrue http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/truede-arter/

Detaljer

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Dispensasjon for hogst av ved til Litlvasshytta i Skjørlægda i Vefsn

Dispensasjon for hogst av ved til Litlvasshytta i Skjørlægda i Vefsn Postadresse c/o Fylkesmannen i Nordland Postboks 1405 8002 Bodø Besøksadresse Trofors jernbanestasjon 8680 Trofors Kontakt Sentralbord: +47 75 53 15 00 Direkte: +47 986 07 208 fmnopost@fylkesmannen.no

Detaljer

Norges geologiske undersøkelse Att. Sandvik Gunn

Norges geologiske undersøkelse Att. Sandvik Gunn Norges geologiske undersøkelse Att. Sandvik Gunn Miljøvernavdelingen Deres ref.: 18/00196 Vår ref.: 2018/2107 432.4 OMA Vår dato: 12.04.2018 Tillatelse til lavtflyvning i aktuelle naturreservater i Fredrikstad,

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender Presisering av regelverket Vi ber kommunene om å informere publikum

Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender Presisering av regelverket Vi ber kommunene om å informere publikum Miljøvernavdelingen Mottakere iht. adresselisten Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/7469 11.04.2016 Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender Presisering av regelverket Vi ber

Detaljer

Supplerende vern - oversendelse av aktuelle områder fra Fylkesmannen i Trøndelag

Supplerende vern - oversendelse av aktuelle områder fra Fylkesmannen i Trøndelag Vår dato: Vår ref: 01.02.2019 2018/18459 Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Saksbehandler, innvalgstelefon Jan Erik Andersen, +47 73 19 92 78 Supplerende vern

Detaljer

Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim

Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim Naturtyper i Norge Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper

Detaljer

MYRRESTAURERING PÅ TRETJERNMYRA NATURRESERVAT

MYRRESTAURERING PÅ TRETJERNMYRA NATURRESERVAT E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R MYRRESTAURERING PÅ TRETJERNMYRA NATURRESERVAT H Ø S T E N 2 017 RAPPORT M Y R R E S T2017 A U R E R I N G PÅ

Detaljer

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Marka. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

Kommunedelplan for naturmangfold. Plankonferansen 2017, Lars Smeland, planlegger, Tana kommune

Kommunedelplan for naturmangfold. Plankonferansen 2017, Lars Smeland, planlegger, Tana kommune Kommunedelplan for naturmangfold Plankonferansen 2017, 25.10.2017 Lars Smeland, planlegger, Tana kommune Hva er naturmangfold? Naturmangfoldloven definisjon: biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Supplerende vern - oversendelse av aktuelle områder fra Fylkesmannen i Trøndelag

Supplerende vern - oversendelse av aktuelle områder fra Fylkesmannen i Trøndelag Vår dato: Vår ref: 01.02.2019 2018/18459 Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Saksbehandler, innvalgstelefon Jan Erik Andersen, +47 73 19 92 78 Supplerende vern

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Plassering, utvidelse og utforming av småbåthavner -planmessige utfordringer Sett i forhold til naturmangfold og forurensning

Plassering, utvidelse og utforming av småbåthavner -planmessige utfordringer Sett i forhold til naturmangfold og forurensning Plassering, utvidelse og utforming av småbåthavner -planmessige utfordringer Sett i forhold til naturmangfold og forurensning Ingeborg Austreng Fylkesmannens miljøvernavdeling Norsk vannforening 27/8-12

Detaljer

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015 Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim 10. 11. februar 2015 Hva skjer internasjonalt Norsk miljøpolitikk bygger på internasjonale avtaler og konvensjoner

Detaljer

Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?

Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Anders Bryn Naturhistorisk Museum, UiO NiN-kurs 23. mars 2017 10.15 11.00 Foto: Anders Bryn, Ringsaker Rødliste for naturtyper Habitat

Detaljer

Vassdragsutbygging. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Vassdragsutbygging. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Vassdragsutbygging Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/vassdragsutbygging/ Side 1 / 6 Vassdragsutbygging Publisert 24.05.2017 av Miljødirektoratet Norge produserer om lag 25 prosent

Detaljer

Nasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens praksis rundskriv T-2/16

Nasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens praksis rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens praksis rundskriv T-2/16 v/miljøverndirektør Hans Bakke Bø 26.10.2016 1 2 Innsigelsesrundskrivet H-2/14 Følger opp

Detaljer

Hule eiker som utvalgt naturtype

Hule eiker som utvalgt naturtype Hule eiker som utvalgt naturtype Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Grønn galla 2013 Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte arter Utvalgte

Detaljer

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport Oslo1 Oppdragsgiver Glommen Skog v/ Andreas Natvig Skolleborg Oppdragstaker Feltbefaring utført av Rapport skrevet av Dato for befaring 07. november

Detaljer

Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016

Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016 Vår dato: Vår ref: 31.07.2017 B2947400/n Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016 Det vises til oversendelsesbrev

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter

Detaljer

Presentasjon av nasjonale pilotprosjekter på klimatilpasning. Nasjonal klimatilpasningskonferanse 29. november 2018 Lillestrøm

Presentasjon av nasjonale pilotprosjekter på klimatilpasning. Nasjonal klimatilpasningskonferanse 29. november 2018 Lillestrøm Presentasjon av nasjonale pilotprosjekter på klimatilpasning Nasjonal klimatilpasningskonferanse 29. november 2018 Lillestrøm Nasjonale pilotprosjekter på klimatilpasning Samarbeid mellom flere fylkesmenn,

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Ny organisering av naturtypekartleggingen

Ny organisering av naturtypekartleggingen Vår dato: Vår ref: 06.08.2015 B2222601/SMS Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Ny organisering av naturtypekartleggingen Det vises til vårt brev av 2. mars 2015

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer