UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland

Transkript

1 UN og naturtypekartlegging Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland

2 Disposisjon Utvalgte naturtyper etter NiN Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse Utvalg Verdisettingssystem UN hule eiker i nytt system UN og Naturbasedata Fjernmåling og framtida

3 Utvalgte naturtyper

4 UN i kartlegging etter NiN i 2017 Rødlistede naturtyper Utvalgte naturtyper hule eiker kalklindeskog kystlynghei slåttemark inkludert lauveng slåttemyr Naturskog (NiN-definisjon)

5 Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF)

6 Kartfeste og verdisette områder Verdisetting i to trinn: 1. Utvalgskriterier plukker ut verdifulle naturtyper Kystlynghei Sørlig strandeng 2. Verdikriterier - nyansere verdi innenfor utvalget Lågurtskog

7 Utvalgskriterier for naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse Truede naturtyper Nær truede naturtyper Spesielt dårlig kartlagte naturtyper Naturtyper som dekker sentrale økosystemfunksjoner Inkluderer leveområder for truede og nær truede arter og naturtyper som er viktige for mange arter. Naturtyper med internasjonale forpliktelser Kartlegging 2015, 2016 og 2017, verdisetting i etterkant.

8 Utvalgskriterier for naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse Truede naturtyper Nær truede naturtyper Spesielt dårlig kartlagte naturtyper Naturtyper som dekker sentrale økosystemfunksjoner Inkluderer leveområder for truede og nær truede arter og naturtyper som er viktige for mange arter. Naturtyper med internasjonale forpliktelser Eksterne oppdrag: 1. Foreslå naturtyper (2016) NINA, NIBIO, NTNU Vitenskapsmuseet 2. Utvikle verdisettingsmetodikk ( ) 3. Prøvekartlegging (2017) Biofokus, Miljøfaglig utredning, NINA, NIBIO Teste og evaluere metodikk

9 Eksternt oppdrag: Forslag til NNF

10 Eksternt oppdrag: Forslag til verdisettingsmetodikk Naturtyper 43 rødlistede naturtyper 27 naturtyper som er leveområder for truede og nær truede arter Faggruppe NINA, NIBIO, NTNU vitenskapsmuseet, (NMBU og BioFokus), koordinert av NINA Grunnlag for utprøving, samt variabelvalg i rutekartleggingen.

11 Forslag til verdisettingsmetodikk Figur: Evju et al NINA rapport Figur: Evju et al NINA rapport 1357.

12 Eksempel hule eiker

13 Forslag til verdivurdering av hule eiker Hule eiker er en utvalgt naturtype (Direktoratet for naturforvaltning 2012). Ufigurering av hule eiker som fyller forskriftskravene for UN. Både trær i og utenfor produktiv skog bør imidlertid verdisettes. Som UN har hule eiker særlig stor forvaltningsinteresse (+1 poeng).

14 Verdivurdering av hule eiker Tilstand: variabler og grenseverdier Gjengroing rundt hule eiketrær reduserer lysinnstråling og artsmangfold (Gough mfl. 2014). Variablene som brukes for å vurdere tilstand, fokuserer derfor på gjengroing i polygonet rundt eiketreet og måles ved dekning av gjenveksttrær (1AG-A- G) og busksjiktdekning (1AG-B) (Tabell 1). Lokalitetens tilstand Variabler God Moderat Dårlig Dekning av gjenveksttrær (1AG-A-G), måleskala A9 1-3: < 10 % 4-5: % 6-8: > 50 % Dekning av busksjikt (1AG-B), måleskala A9 1-4: < 25 % 5-6: % 7-8: > 75 %

15 Verdivurdering av hule eiker Artsmangfold og naturvariasjon: variabler og grenseverdier Alle synlig hule trær har automatisk stort artsmangfold og naturvariasjon. For ikke synlige trær vurderes eikas størrelse og sprekkebark, mens forekomst av rødlistearter kan oppgradere artsmangfold og naturvariasjon (Tabell 2). Variablene er i tråd med forslag i revidert fakta-ark for store trær (DN-håndbok 13; Miljødirektoratet 2015) og med variabler som måles i overvåkingsprogrammet for hule eiker (Sverdrup-Thygeson mfl. 2013), og følger også av beskrivelser av 660 eiketrær som ble registrert i Naturbase høst Variablene er ikke inkludert i NiNbeskrivelsessystem, men bør noteres i kommentarfelt.

16 Verdivurdering av hule eiker Tabell 2. Variabler for å vurdere artsmangfold og naturvariasjon for hule eiker. De primære variablene vurderes først, og variabelen med høyest verdi bestemmer eikas samlede artsmangfold og naturvariasjon. Den sekundære variabelen brukes for å oppgradere lokaliteter med moderat eller lite artsmangfold og naturvariasjon. Artsmangfold og naturvariasjon Primære variabler: Stort Moderat Lite Synlig hulhet Ja Sekundære variabler: Størrelse (omkrets 1,3 m > 300 cm cm cm over bakken Sprekkebark Grove barksprekker (dypeste > 30 mm) Små barksprekker (dypeste mm) Glatt og jevn bark (dypeste < 15 mm) Forekomst av rødlistearter Oppgradering: Dokumentert forekomst av minst en rødlistet art.

17 UN og Naturbasedata

18 Rydding av UN hule eiker i Naturbase Kjem når definisjon av produktiv skog er på plass Overlay-analyse mot AR5 Kan kombinerast med ein gjennomgang på flyfoto Fylkesmannen får truleg ei rolle her

19 Innhenting av ARKO-eiker Oppdrag til NINA/NMBU i 2016 Alle hule eiker registrert i ARKOovervåkingen i perioden eiketrær levert. Tilrettelagt for leveranse og publisering i Naturbase. Sendt til Fylkesmannen for kvalitetssikring. Mange er allereie levert Miljødirektoratet for publisering. Hule eiker utgjør svært viktige livsmiljøer for mange insekter, sopp og lav som ikke lever i andre miljøer. Bård Bredesen/Naturarkivet.no

20 Naturtyper etter DN-HB 13 Lokalitetar etter HB-13 vil halde fram som ein del kunnskapsgrunnlaget inntil nyare data erstattar dei.

21 Kvalitetssikring av skoglokaliteter i naturbase

22 Kvalitetsheving i skog Forbedring av stedkvalitet i Naturbase Juni 2015 Mars 2017 Stedkvalitet: Ikke oppgitt Bedring: Dårligere enn 100 m Bedre enn 100 m Bedre enn 50 m Bedre enn 20 m

23 Fjernmåling i naturkartlegging

24 Hva er fjernmåling Samlebetegnelse for måling og kartlegging fra avstand flyfoto satellittkartlegging droner Laserscanning - LIDAR

25 Skogstruktur og bestandsdynamikk > 90% av bestand riktig klassifisert som naturskog vha. lasermålt skogstruktur 2

26 Økologiske grunnkart Peter Horvath: Ecological Climatology and Distribution Modelling (Comparing and evaluating different approaches of vegetation modelling.) GEcoseminar -10thJanuar2017 Fjernmålingsdata gir informasjon om miljøvariabler stort potensial for å lage produkter i form av økologiske grunnkart Sammen med andre data om miljøvariabler fra økologiske grunnkart kan fjernmåling gi raskere, bedre og mer forvaltningsrelevant naturkartlegging Grunnlag for prediksjon av arter og naturtyper

27 Finner grantrær med satelitt Kartet viser gule felt hvor grantrær er identifisert utenfor den naturlige utbredelsen til vanlig gran. Miljødirektoratet Earthstar Geographics På oppdrag fra Miljødirektoratet har NMBU ved bruk av satellittdata fra skogkartet SAT-SKOG forsøkt å identifisere hvor det er plantet ut grantrær utenfor deres naturlige utbredelsesområde. Sentinel-2 vil gi enda bedre miljødata, med potensiale for å ta ut fremmede bartrær.

28

29 Samarbeid om naturverdier i skog

30 Definisjonen av naturverdier Flertallige kriterier for NNF: 1) ansvarsnaturtyper 2) Levested for prioriterte og truede arter 3) Viktige økologiske funksjonsområder Fokuset for MiS livsmiljø: Biomangfold i form av levested for arter NiN er en god plattform for dialog mellom sektorene Felles forståelse av naturverdiene, og samsvarende kartfesting av disse i terrenget, er sentralt for tilliten til datasettene Ulik tilnærming til skala og grensenøyaktighet vil likevel gi opphav til forskjeller

31 Definisjonen av naturverdier Felles definisjoner for flere enheter i kartleggingen: Rik bakke i MiS = lågurtskog i NiN Bekkekløfter (kommer) Trua natur på rødlista Naturskog definert i NiN Bred enighet om verdien av en del elementer: Dødved Gamle trær Rikbarkstrær og hule lauvtrær Forekomst av liggende død ved utprøves som et ledd i verdisettingen av NNF-er i skog. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap

32 Samkartlegging Prøveprosjekt på kartlegging av NNF og MiS i samme område Teste sammenfall mellom NNF og livsmiljø i felt Analysere grader av, og årsaker til ulikhet i kart: Ulik definisjon eller instruks? Ulike kartleggere? Ulik tilnærming til målestokk? Ulik forståelse av NiN? Vurdere verdisetting og videre forvaltning av lokalitetene etter de to metodene. MiS NiN NNF

33 Langtidsperspektivet På sikt vil dialogen kunne lede til en mer enhetlig praksis mellom skogforvaltningen og miljøforvaltningen generelt. Sektorene vil kunne dra nytte av hverandres data og potensielt bestille samlede kartleggingsoppdrag. Bedre tillit og forståelse av hverandres datasett er sentralt for å motvirke konflikter. MiS NiN NNF