Kunnskapsløft og «økologisk grunnkart»

Transkript

1 Kunnskapsløft og «økologisk grunnkart» Christian Steel Generalsekretær SABIMA Trondheim 21. mai 2015

2

3 Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel

4 Reduksjon og fragmentering

5

6

7

8 Konsekvenser for lokal naturforvaltning? større kommuner = mer natur = flere saker = mer jobb = mer samarbeid = muligheter for færre konflikter Men avhengig av økte midler til biologkompetanse og kapasitet

9 Kunnskapsgrunnlaget Bjørnmyra naturreservat Rikmyr Fv704 Sandmoen-Tulluan Kystgranskog

10 Kunnskapsgrunnlaget 75 % mangler Fv704 Sandmoen-Tulluan

11

12

13 Løvsjøtoppen boligområde Naturmangfold

14 Løvsjøtoppen boligområde Naturmangfold

15 Kommunedelplan Ski øst Naturmangfold

16 Et kunnskapsløft for naturen

17 Enda bredere støtte

18

19 Statsbudsjettmerknader Komiteen mener et sterkt kunnskapsgrunnlag er er viktig viktig for å for sikre å sikre mer mer effektive effektive planprosesser, og til å informere om beslutninger om effektene på natur- og naturmangfold slik at disse reduseres. Komiteen merker seg at det fortsatt er mangelfull og og dårlig kunnskap om om mange mange arter, arter, naturtyper og økosystemer, og et behov for å øke kunnskapen om biosystematikk. Komiteen Komiteen peker på at peker Artsprosjektet på at Artsprosjektet og Miljødirektoratets og Miljødirektoratets arbeid arbeid med naturtypekartlegging med bidrar bidrar til å få til på å plass få på viktig plass kunnskap viktig kunnskap om dette om saksfeltet. dette saksfeltet. Komiteen vil understreke at all natur i i Norge skal forvaltes kunnskapsbasert, og at og økt at økt kunnskap er nøkkelen til å føre en miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret. Komiteen har registrert at kun 25 pst. av norsk natur er kartlagt, og at det trengs et et nasjonalt kunnskapsløft for for naturen. Komiteen viser til at Artsdatabanken og Miljødirektoratet i dag har kompetanse til å utarbeide et økologisk grunnkart for for Norge. Komiteen vil vil understreke at at økt økt kunnskap om om norsk natur vil gjøre planprosesser mer mer effektive og og redusere konfliktnivået i i utbyggingssaker. Komiteen mener den samfunnsøkonomiske gevinsten av økt kunnskap og økt kartlegging av norsk natur vil være betydelig. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at samarbeidspartiene i budsjettavtalen øker bevilgningen til post 21 med kroner, til kroner. Økningen øremerkes kartlegging av truede arter og naturtyper.

20 Representantforslag Per Olaf Lundteigen

21 Komiteens merknader Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning om at tap og forringelse av naturmangfold er en av de største utfordringene verdenssamfunnet står overfor. I tillegg vil komiteen understreke at naturen også skal bevares for dens egenverdi, og den verdien den har for fremtidige generasjoner. Komiteen vil også peke på viktigheten av at all natur i Norge forvaltes kunnskapsbasert. publikasjoner/publikasjoner/innstillinger/stortinget/ /inns /2/

22 Komiteens merknader Kun 25 pst. av norsk natur er kartlagt, og det trengs et nasjonalt kunnskapsløft for naturen. Økt kunnskap om norske naturtyper er nøkkelen til å føre en tilfredsstillende miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret. Sterkt kunnskapsgrunnlag er viktig for å sikre mer effektive planprosesser og redusere konflikt- og kostnadsnivået i utbyggingssaker En av de viktigste forutsetningene for utviklingen av fremtidens norske næringsliv. Komiteen mener den samfunnsøkonomiske gevinsten av økt kunnskap og økt kartlegging av norsk natur vil være betydelig.

23 Rollefordeling Artsdatabanken skal ha ansvar for: Å utvikle datasystemer for praktisk naturtypekartlegging i felt Lagring av naturtypedata At dataene blir kvalitetssikret Å gjøre dataene tilgjengelige for alle brukere

24 Rollefordeling Miljødirektoratet skal: videreføre arbeidet med å definere hvilke verdifulle naturtyper som skal kartlegges, og bestille kartleggingen av disse. utarbeide kriterier for verdisetting av natur. gi veiledning om forvaltning og skjøtsel av natur. videreføre Naturbase, der avgrensning av forvaltningsområder basert på grunnlagsdataene fra naturtypekartleggingen er et element.

25 «Økologisk grunnkart» Kartfestet økologisk informasjon Arter og naturtyper

26 Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

27 Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

28 Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

29 Arter av nasjonal forvaltningsinteresse Vasskrans (EN)

30

31 Rødlistefunn i Hole etter 2000 Uten Artsobservasjoner 497 poster Med Artsobservasjoner 1513 poster

32 Verdifulle naturtyper For eksempel Intakte høgmyrer Sørvendt berg og rasmarker Fuktenger Hagemarker Naturbeitemarker Slåttemarker Store gamle trær Dammer Evjer, bukter og viker Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Mudderbanker Rike kulturlandskapssjøer Store elveører Viktig bekkedrag Bekkekløfter og bergvegger Gammel barskog Gammel lauvskog Gråor-heggeskog Kalkskog Rik blandingsskog i lavlandet Rik edellauvskog Rik sumpskog

33 Natur i Norge (NiN) Verktøy for oversettelse og beskrivelse av natur på ulike nivåer Avgrensning Naturvariasjon Økologi Tilstandsvariabler Verdinøytralt

34 Signaler fra Miljødirektoratet Ny kartleggingsmetodikk Gjenbruk av mye relevant arbeid Kvalitetsheving av naturtypedata i Naturbase Kartlegging av «utvalgte naturtyper» Tematiske områder 2015: Våtmark åpent grunnlendt kalkmark raviner og seminaturlige naturtyper Organiseres av direktoratet Opplæring av kartleggere i NiN

35 Kartleggingsstatus Fet

36 Kartleggingsstatus

37 Naturtyper

38

39

40 Fet kommune naturforhold Totalareal på 176 km 2 39 km 2 er ferskvann, hvorav det meste utgjøres av Øyeren og Glomma Hovedsakelig i sørboreal vegetasjonssone, men arealene ned mot Øyeren hører til boreonemoral vegetasjonssone med innslag av bl. a. eik. Kommunen har et tredelt profil med Øyeren og tilhørende deltaområde i vest, ravinelandskap på marine sedimenter øst for Øyeren og langs Glomma og med høyereliggende barskoger i øst og nord.

41 Fet kommune naturtyper daa med naturtypeareal fordelt på 112 registrerte naturtypelokaliteter Hele 70 % av naturtypearealet ( daa) innenfor verneområder, hovedsakelig innenfor Nordre Øyeren NR 28 lokaliteter ( daa) har fått verdien «svært viktig» (A) 60 lokaliteter (6 892 daa) fått verdien «viktig» (B) 24 lokaliteter (695 daa) fått verdien «lokalt viktig» (C) Av de 112 naturtypelokalitetene er 71 registrert før 2007, i all hovedsak mellom

42 Fet kommune ansvar Sett i en regional og nasjonal sammenheng er det først og fremst naturtyper knyttet til våtmarkene langs Øyeren, Glomma og Leira, samt naturtyper i ravinelandskapet under marin grense som skiller seg ut i Fet kommune. Videre prioriteringer bør derfor fokusere på disse arealene, både med hensyn på å oppdatere gamle registreringer og på nykartlegging.

43 Fet kommune naturtyper

44 Akershus fylke

45 SABIMAs forslag til økonomisk opptrappingsplan

46 Nikolai Astrup (H) John-Ragnar Aarset (H, SD) Tord Lien (FrP, OED) Monica Mæland (H, NFD) Helga Pedersen (Ap) Ola Elvestuen (V) Marianne Marthinsen (Ap) Rasmus Hansson (MDG) Per Olaf Lundteigen (Sp) Rigmor Andersen Eide (KrF) Heikki Holmås (SV)

47 Følg oss! sabima.no Spalta Rødlista /SABIMAnorge