Copernicus-piloter i Miljødirektoratet. Rebekka Borsch, seniorrådgiver Miljødataseksjonen

Transkript

1 Copernicus-piloter i Miljødirektoratet Rebekka Borsch, seniorrådgiver Miljødataseksjonen

2 Arbeidsgruppa for fjernmåling Består av 20 personer fra fagseksjoner som representerer de relevante hovedtjenester i Copernicus (klima, hav, land, atmosfære), samt koordinerende seksjoner for kartlegging/overvåkning, miljødata og indikatorarbeidet. Har fått midler fra OKG til arbeidet i 2017 Inngått kontrakt med NRS om arbeidet rundt fjernmåling /Copernicus

3 Arbeidsgruppens mandat Koordinere nasjonale brukerbehov på miljøområdet til UF og koordinere brukerinnspill mot fagmiljøer Delta med i nasjonal referansegruppe under NRS Stimulere til pilotprosjekter for å synliggjøre nytteverdi og begrensninger av satellittdata Utvikle nye indikatorer eller videreutvikler eksisterende Bidra med kriterier for vurdering av bruk av satellittdata og nye metoder i overvåkningsprogrammer Rapportere og koordinere initiativ på området ihht oppdrag i tildelingsbrevet/instruks Legge til rette for/stimulere til kompetanseheving internt Bidra til å stimulere til økt bruk av laserdata

4 : arbeidsplan Milepæler for pilotene og prosjektet som helhet: Ta i bruk data fra fjernmåling: Finne ut hvilke relevante fjernmålingsdata som finnes, og hvordan vi kan inkludere dem i overvåkings- og kartleggingsarbeid. Undersøke om det finne nye bruksmåter: Se om dataene kan bidra til å utvide eller endre indikatorer. Indikatorutvikling: Sjekke om fjernmålingsdata kan gi nye indikatorer, og hvilke nye overvåkingsmuligheter kombinert bruk av satellitt/laser og bakkebaserte målinger gir. Definere brukerbehov: Definere våre brukerbehov hva slags fjernmålingsdata kan vi etterspørre til kartleggings- og overvåkingsarbeidet. Kompetansebygging: bygge kompetanse i Miljødirektoratet, også utover arbeidsgruppen. Mer effektiv overvåking: Analysere om fjernmålingsdata kan forbedre overvåkingsarbeidet, gi besparelser og erstatte andre typer datainnhenting.

5 Arbeidspakke 1: Piloter knyttet til økologisk grunnkart /naturkartlegging 1.1 Bruk av satellittdata i forbindelse med overvåkingsprosjekt for store innsjøer Utviklingsprosjekt for bruk av satellittdata i forbindelse med overvåkingsprosjekt for store innsjøer, ØKOSTOR. Miljødirektoratet overvåker totalt ca. 25 innsjøer. Det kan leveres feltmålte data fra disse innsjøene for å verifisere observasjoner fra satellitt. Analyser av satellittdata og fysiske og biologiske overvåkingsdata, samt innhenting av nødvendige tilleggsdata i felt. Gjennomføres av: AVA, AVE og samarbeidspartnere i ØKOSTOR

6 1.2 Kartlegging av fremmede bartrær: På sporet av sitkagran Fremmede treslag har siden 1950-tallet blitt plantet i Norge. Lovende resultater med å skille ut enkeltarter med hjelp av fjernmåling, særlig store arter som bartrær. Behov for å redusere usikkerhet bl.a. gjennom bruk av bakkesannheter og ved uttesting av data fra Sentinel2. Metodeutvikling og kartlegging relevant opp mot regelverk under naturmangfoldloven. Miljødirektoratet må vurdere samlet belastning ved søknader om utsetting av nye utplantinger. Også viktig i forbindelse med en eventuell videreføring og oppskalering av pilotprosjekt "planting av skog som klimatiltak". Gjennomføres av: AAR, TMI, evtl Landbruksdir eksternt

7 1.3 Kartlegging av gammelskog via ALS og satellittdata Skogmelding (st.meld ) med oppdrag om å kartlegge hvor den eldste skogen finnes. NMBU har brukt ALS som viser at det er mulig å kartlegge den eldste skogen. Fjernmålte forekomster av eldre skog vil gi grunnlag for å velge areal som kartlegges. I tillegg kan det hentes ut andre tilstandsvariabler for skogen, som også vil komme utviklingen av økologisk grunnkart til gode. Prosjektet gjennomføres i et Vestlandsfylke, bruker grunnlagsdata fra SAT-SKOG. Gjennom føres av: AAR, TMI, evtlt Landbruksdir/NMBU eksternt

8 Arbeidspakke 2: Identifisering av arealendringer vha. satellittovervåking Arealendringer den klart viktigste faktoren som påvirker arter og naturtyper negativt. Prosjektet skal teste ut om det ved hjelp av data fra Sentinel 1A/B og 2A er mulig å identifisere inngrepstyper. Piloten kan dekke flere kunnskapsbehov: Miljødirektoratet drifter indikatoren for store, sammenhengende naturområder. Sentinel-data kan gi oss raskere oppdaterte data. Arbeidet med grønn infrastruktur Arbeidet med utvikling av nye indikatorer for påvirkningsfaktorer, som forslag til arealbruksindikator Arbeidet innenfor friluftsliv med nye indikatorer som omhandler endringer i arealdisponeringer i fjellområdene og kommunenes ivaretakelse av markaområder Gjennomføres av: TMI og AAR, eksternt trolig NIBIO og Kartverket, SNO (validering av bakkesannheter)

9 Arbeidspakke 3: Bruk av satellittdata i overvåking på luft og vann/klima 3.1. Bruk av satellittdataprodukter (kart) av NIVA til marin overvåking av tre kystområder NIVA har inngått avtale med Miljødirektoratet om å levere satellittdata fra EU (HIGHROC) til marin overvåking av tre kystområder. Vil gi mulighet til å opparbeide mer kompetanse på hvordan satellittdata kan supplere overvåkingen. Tre kystområder inngår fjordsystemet utenfor Bergen, Trondheimsfjorden og Oslofjorden. Gjennomføres av: IHS og AMI, eksternt NIVA

10 3.2. Bruk av satellittdata i klimaovervåkingen Piloten skal undersøke hvilke fjernmålingsdata som finnes til Miljødirektoratets arbeid på klima og hvordan vi kan inkludere dem i overvåkings- og kartleggingsarbeid. Prosjektet skal også undersøke om dataene kan bidra til å utvide eller endre eksisterende indikatorer. Planlagte områder: klimatilpasning, blågrønn infrastruktur i byer, bølger Gjennomføres av: kku, eksternt Oslo kommune/ evtl Bjerknes el Nanseninstituttet

11