26. april: Bystrategikonferansen - Region sør Evalueringskriterier for bymiljøavtalene. Alberte Ruud Strategiseksjonen, Vegdirektoratet

Transkript

1 26. april: Bystrategikonferansen - Region sør Evalueringskriterier for bymiljøavtalene Alberte Ruud Strategiseksjonen, Vegdirektoratet

2 Bymiljøavtalene: Vektlegging av dokumentasjon Det skal sikres at effektene av tiltak kan dokumenteres. Det er viktig å få fram objektive tall på transportmiddelfordelingen Det er bl.a. ønskelig å videreutvikle indikatorsett for bymiljøavtaler og sykkeltellinger for å dokumentere resultater Svv skal ha ansvar for utvikling av indikatorsettet

3 Vegvesenets rolle i indikatorarbeidet Vi ønsker å være i forkant! Tverretatlig arbeidsgruppe (Jbv og Ssv) er nedsatt Initiativ til dialog med SD Indikatorsettet vil utvikles i et samspill med aktørene Møterunder med byområdene foreløpig med de fire største Andre arenaer for innspill/erfaringsutveksling vil vurderes Vi skal ikke finne opp kruttet på nytt! Anbefalingene vil baseres på Etatsprogrammet om bymiljøindikatorer Erfaringene med belønningsavtalene Så langt som mulig: Det som finnes av eksisterende data og rapportering Målet er å få fram objektive måltall som ikke gir grunnlag for usikkerhet om utviklingen

4 Det er en rekke faktorer som forklarer utviklingen En modell for sammenhenger mellom bytransport og miljø og klima. Hovedtemaer for indikatorutvikling. Kilde: TØI-rapport 1210/2012

5 vi må velge ut noen av dem, som grunnlag for oppfølging av bymiljøavtalene Prioritet nr. 1: indikatorene «svarer ut» målene med bymiljøavtalene, dvs. at: Utviklingen (status) er relatert til et el flere mål, eller Virkemiddelbruken (tiltakene) gir indikasjoner på at en er på vei mot måloppnåelse I tillegg vektlegges Kvalitet: Det eksisterer et rimelig godt datagrunnlag i dag, eller det er et arbeid på gang for å forbedre datagrunnlaget Kompabilitet: Aktuelle indikatorer inngår i allerede etablert rapportering

6 Hvilke kriterier skal avtalene oppfylle og evalueres etter? (NB: Foreløpig!) Overordnet styringsmål: Veksten i persontransporten skal tas av kollektivtransport, sykling og gåing Andre nasjonale mål: Reduksjon i klimagassutslippene Trafikksikkerhet fokus på gående og syklende Reduksjon i lokal forurensning luft og støy Fremkommelighet for kollektivtransport Strategier/virkemidler: Bilrestriksjoner Arealbruksutvikling/fortetting Tilrettelegging for gående og syklende Kvalitet på kollektivtilbudet Universell utforming Bykvalitet Konkrete tiltak

7 Veksten i persontransporten skal tas av kollektivtransport, sykling og gåing Hvordan måle? Utvikling i transportmiddelfordeling og transportomfang (Kilde: RVU) Trafikkutvikling (trafikkutviklingsindeks basert på tellepunkter/bomsnitt) Hvordan få det til? Hyppigere RVUer Representative tellepunkter

8 Hvordan håndtere Bilrestriktive tiltak? Politisk brennbart men nødvendig for å oppfylle nasjonale mål Indikatorer på bilrestriktive tiltak? Antall p-plasser eller antall p-plasser per arbeidsplass i bykjernen Gjennomsnittskostnad for personbilene per passering i bomring (Ja/nei-indikator: Boligsoneparkering?)

9 Hvordan håndtere Arealbruksutvikling? Vektlegges som en del av bymiljøavtalene Har vi gode indikatorer på areal? Kostra: Befolkningstetthet Andel innbyggere innenfor kommunens tettstedsareal Hvordan håndtere kjøpesenteretablering i utkanten av sentrumsområdene? Hvordan måle om fortettingen er «fornuftig»? Eks fortetting rundt knutepunkter Arealbruksutvikling er langsiktig: Holder det med planer om fortetting?

10 Utfordringer i det videre arbeidet Avgrensning: Hvilke indikatorer? Datagrunnlag: Tilgjengelighet: Har vi data og hvor mye jobb kreves for å utvikle/fremskaffe manglende data? Kvalitet Pålitelighet: kan vi stole på resultatene? Gyldighet: måler vi det som er ønskelig å måle? Avgrensning av området: Har vi data som sammenfaller med området som skal «måles»? Praktisk og ressursmessig: Rapportering fra flere forvaltningsnivåer System for oppfølging av rapporteringen Ressurser/kapasitet til oppfølging