Felling av gamle eiker ved Tomb kirke - saksbehandling av utvalgt naturtype

Transkript

1 Råde kommune v/ rådmann og ordfører Postuttak 1640 RÅDE Miljøvernavdelingen Deres ref.: ikke oppgitt Vår ref.: 2013/ CHJ Vår dato: Felling av gamle eiker ved Tomb kirke - saksbehandling av utvalgt naturtype Vi viser til vårt tidligere brev datert vedrørende felling av to gamle eiker ved Tomb kirke. Vi ba i dette brevet om en tilbakemelding fra kommunen om hvilke vurderinger som ble lagt til grunn før disse trærne ble felt. Kommunen har i e-post redegjort for sin vurdering. Fylkesmannen har vært i kontakt med Miljødirektoratet om denne saken. På bakgrunn av dette har Miljødirektoratet innhentet en fagvurdering av de to trærne, jf. vedlagt notat fra professor Anne Sverdrup-Thygeson (NMBU/NINA). Notatet ble utarbeidet for å klargjøre de to trærnes verdi. Notatet danner sammen med informasjon fra Miljødirektoratets Naturbase og våre egne observasjoner faktagrunnlaget i dette brevet. Hule eiker er som kjent en utvalgt naturtype, jf. naturmangfoldloven kapittel VI. Utvalgte naturtyper skal det tas særlig hensyn til. Det er egne bestemmelser om utøving av offentlig myndighet i saker der avgjørelsen berører en slik forekomst. De felte eiketrærnes verdi Begge de to felte trærne var registrert i Miljødirektoratets Naturbase. De var registrert både som en del av et viktig parklandskap rundt kirken og som to av flere enkelttrær kartlagt som den utvalgte naturtypen hule eiker. Området rundt Tomb kirke, inkludert Verkenslund biotopvernområde og Tomb jordbruksskole representerer store verdier for naturtypen hule eiker. Det er registrert 17 rødlistearter knyttet til eik i området, innen insekter, lav og sopp. Én art er registrert som sterkt truet (EN), noe som innebærer at denne har svært høy risiko for å dø ut. De øvrige artene er kategorisert som nær truet (NT) eller sårbare (VU). Eika som stod nærmest trappa til kirken var soleksponert, hadde en omkrets på mer enn 3 m, var død og hul. Treet var kraftig beskåret, slik at nesten bare stammen var igjen. Det var også betydelige mengder vedmuld inne i treet. Store deler av treet var barkløst, resten hadde grov sprekkebark. Det var også kjent at kattugle har hekket i treet. Disse faktorene gjør at treet hadde sjeldne kvaliteter som levested for flere spesialiserte arter. Det er tidligere påvist Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

2 2 minimum fire rødlistede arter på dette treet. Ved å fjerne dette treet kan man ha fjernet det eneste eller ett av få levesteder for flere arter i kommunen. Eika som sto lenger vest var også soleksponert og hadde en omkrets på 2,75 m, var død og hul (men med mindre hulrom enn det andre treet). Treet var kraftig beskåret. Treet var i hovedsak barkløst, resten hadde grov sprekkebark. Det er tidligere påvist minimum en rødlisteart på treet. Trærne representerte en spesiell og vesentlig utforming av naturtypen hule eiker. Særlig det at de var døde og soleksponerte, og det at mengden vedmuld i det ene treet var betydelig, gjorde trærne spesielt sjeldne og verdifulle. At disse trærne ikke lenger er en del av Østfolds største ansamling av grove eiker (Tomb-området) er å betrakte som en alvorlig forringelse av lokalitetens økologiske tilstand. Ved å fjerne disse to trærne har man sannsynligvis også redusert levedyktigheten til populasjonene til minst to truede og to nær truete arter. Dette vil også påvirke de framtidige spredningsmulighetene for disse og andre eikespesialiserte arter til eiker i området som i framtiden vil kunne utvikle seg til egnede levesteder for slike arter. For utdypende redegjørelse for trærnes verdi viser vi til vedlagte notat fra Sverdrup- Thygeson. At disse trærne nå er borte er uheldig for naturtypen og de tilhørende artene både i et lokalt, regionalt og nasjonalt perspektiv. Et vesentlig formål med naturmangfoldloven er å stanse tapet av biologisk mangfold. Da må levestedene til truede arter ivaretas. Forvaltning av eiendom i offentlig eie (menighetsrådet) Ved forvaltning av eiendom i offentlig eie skal det tas særskilt hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper, jf. naturmangfoldloven 53 andre ledd. Forringelse av naturtypens utbredelse og økologiske tilstand skal unngås. Før det treffes en beslutning av offentlig myndighet om å gjøre inngrep i en forekomst av en utvalgt naturtype, skal konsekvensene for den utvalgte naturtypen klarlegges. I følge kommunens e-post hadde menighetsrådet og kirkevergen et sterkt ønske om å fjerne de to eikene. Kirkelige organer regnes som forvaltningsorganer. I kommuner med bare et sokn er det menighetsrådet som er ansvarlig for bygging, drift og vedlikehold av kirker og anlegg. Det må legges til grunn at menighetsrådets beslutning om å felle de to eikene ved Tomb kirke, var en beslutning foretatt av det offentlige som ledd i forvaltning av egen eiendom. Dette innebærer at beslutningen omfattes av hensynskravet i naturmangfoldloven 53 andre ledd, herunder kravet om konsekvensanalyse. Menighetsrådets og andre offentlige organers forvaltning av fast eiendom innebærer visse krav til saksforberedelse. Særlig gjelder dette når forvaltningen berører utvalgte naturtyper. Det skal blant annet utarbeides en konsekvensanalyse før det treffes beslutning om inngrep i en forekomst av en utvalgt naturtype. Dette skal gi et bedre grunnlag for å kunne ta en faglig begrunnet avveining om særskilt hensyn til naturtypen. Ut fra vår kjennskap til saken, har det ikke blitt utarbeidet noen konsekvensanalyse i saken. Beslutningen som ble tatt er i så fall ikke i samsvar med naturmangfoldlovens bestemmelser. En konsekvensanalyse kunne ha bidratt til et bedre beslutningsgrunnlag, blant annet ved å belyse hvilke spesielle naturverdier som var knyttet til de to eikene. De to eikene representerte en spesiell og vesentlig utforming av naturtypen hule eiker, nemlig døde, soleksponerte, grove eiker, jf. notatet fra Sverdrup-Thygeson. Den ene hadde også store mengder vedmuld. Denne utformingen er svært sjeldent forekommende på nasjonal basis, og det at denne utformingen ikke lenger er til stede i Østfolds største ansamling av grove eiker, må klart betegnes som en

3 3 forringelse av lokalitetenes økologiske tilstand, jf. Sverdrup-Thygesons notat side 7. Det hensyn som skal tas etter 53 andre ledd er nettopp at den beslutningen det aktuelle organet fatter ikke fører til forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand. I kommunens brev er blant annet sikkerhet ved inngangsparti brukt som argument for å fjerne trærne, uten at det er redegjort for hvilke vurderinger som ligger til grunn for å hevde at trærne utgjorde noen sikkerhetsrisiko. En konsekvensanalyse som tidligere omtalt ville også kunne ha redegjort for sikkerhetsrisikoen. Forslag til avbøtende tiltak burde også vært vurdert i en konsekvensanalyse, dersom trærne utgjorde en fare for omgivelsene. Eventuell ytterligere beskjæring og stropping av stammene kunne ha ivaretatt både sikkerhetsaspektet og den biologiske verdien til trærne. Hensikten med en slik konsekvensanalyse er å sikre at det offentlige skal ta kunnskapsbaserte avgjørelser, jf. naturmangfoldloven 8. Når deler av dette kunnskapsgrunnlaget mangler, er det fare for at det tas beslutninger på sviktende grunnlag, med potensielt store konsekvenser for naturmangfoldet. Kommunens håndtering av saken Så langt vi kjenner til foreligger det ikke noe annet lovverk eller bestemmelser som begrenser adgangen til felling av disse trærne. I kommunens svar kan man få inntrykk av at kommunen har gitt tillatelse til fellingen. Kommunen kan ikke tillate, eller eventuelt avslå felling av slike eiker uten hjemmelsgrunnlag. Det er uheldig dersom kommunen overfor publikum eller andre myndigheter gir inntrykk av at kommunen utøver myndighet på et område hvor den kun kan gi veiledning. I kommunens svar framgår det at det ble gjennomført en befaring av eikene, og at de aktuelle eikene ble vurdert til å være «til stor fare eller spesiell ulempe for folk eller bygninger». Vurderingen om at trærne utgjorde en sikkerhetsrisiko er ikke nærmere begrunnet i brevet. Vi mener det kan diskuteres om trærne utgjorde noen sikkerhetsrisiko. Trærne var allerede kraftig beskåret for eventuelle råtne greiner som kunne falle ned og trærne var uten særlig vindfang. Også i vedlagte notat vises det til erfaring med stabilitet for frittstående hule trær, særlig når høyden og vindfanget er begrenset. Uansett ville man gjennom avbøtende tiltak kunne redusert risikoen uten å felle trærne. I kommunens svar hevdes god kjennskap til eikenes verdi og til naturmangfoldloven. Det er imidlertid ikke fremlagt noen verdivurdering av de to konkrete trærne. Vi er derfor usikker på om kommunen var godt nok kjent med disse to spesifikke trærnes verdi, selv om kommunen er i besittelse av kunnskap om antall eik i kommunen som er definert som naturtypen hule eiker. Bestemmelsene om utvalgte naturtyper har til hensikt å ivareta naturtypens utbredelse og tilstand. Ulike eiketrær innenfor naturtypen hule eiker vil ha ulik verdi avhengig av trærnes størrelse, alder, hulhet, mengde vedmuld osv. Bestemmelsene om utvalgte naturtyper betyr ikke at ethvert tre må ivaretas, men at naturtypens utbredelse og tilstand som helhet skal sikres. Det er derfor viktig at man vurderer hvert enkelt tre og setter dette inn i en større sammenheng. Det er videre viktig at den veiledning man gir er i samsvar med naturmangfoldlovens bestemmelser. Om håndhevingsmuligheter og sanksjoner Naturmangfoldloven har egne bestemmelser om håndheving og sanksjoner, for eksempel ved pålegg om retting, avbøtende tiltak, gjenopprettende tiltak eller miljøerstatning, jf. kapittel IX. Kravet om å ta hensyn til naturtypen påhviler i denne saken menighetsrådet. Menighetsrådet visste at trærne hadde biologisk verdi, men det er ukjent om de også var kjent med at dette var utvalgte naturtyper. Menighetsrådet har imidlertid rådført seg med kommunen. Dette tilsier,

4 4 etter vår mening, at menighetsrådet vanskelig kan lastes for å følge rådene de får fra kommunen, selv om rådene bygger på feil eller mangelfull forståelse av regelverket. Det er heller ikke mulig å rette administrative reaksjoner etter naturmangfoldloven mot kommunen da dette gjelder et område hvor kommunen ikke har myndighet, men kun har gitt veiledning. Kommunen har her gitt veiledning som, etter vårt syn, var mangelfull og feilaktig. Eventuelle fremtidige saker av liknende karakter må søkes løst gjennom bedre veiledning og forvaltning av naturtypene. Sikring av naturtypen hule eiker for fremtiden Kommunen har en viktig rolle i forvaltning av naturmangfoldet og er ofte i kontakt med privatpersoner og andre offentlige myndigheter. Kommunen må derfor sørge for å gi riktig veiledning, eventuelt henvise videre til Fylkesmannen eller Miljødirektoratet. Kommunen har også ansvar for forvaltning av egen eiendom. Kommunen har dessuten en svært viktig rolle som planmyndighet. Nasjonale myndigheter har gjennom utvelgelsen av hule eiker som utvalgt naturtype påpekt at det skal tas særskilt hensyn til denne ved offentlige beslutninger. Naturtypen har imidlertid ikke noe vern utover dette og aktsomhetsplikten, jf. naturmangfoldloven 6. Generelt bør kommunene avklare arealbruken for forekomstene av utvalgte naturtyper gjennom rettslig bindende plan. Naturtypen vil da få et sterkere vern og det vil samtidig bidra til en mer forutsigbar og helhetlig forvaltning. Med bakgrunn i trærnes sjeldenhet og verdi mener vi det er svært beklagelig at de to eiketrærne ved Tomb kirke ble felt. Det er også uheldig at saksbehandlingsreglene i naturmangfoldloven om utvalgte naturtyper ikke ble fulgt og at kommunens veiledning har vært svak. I følge Miljødirektoratets Naturbase står det igjen åtte trær rundt Tomb kirke som er registrert som naturtypen hule eiker. Disse har ikke tilsvarende kvaliteter som de to som er felt, men det er likevel viktig at de ivaretas for fremtiden. Spesielt viktig er det at det største treet vest for kirken sikres, da dette nå er det treet som trolig har høyest verdi. De resterende trærne bør også tas vare på, slik at de på sikt kan utvikle seg til enda mer verdifulle levesteder for arter tilknyttet eik. Vi mener kommunen bør sikre disse på en juridisk bedre måte enn dagens situasjon tilsier. Selv om vi ikke finner det riktig å følge opp saken med juridiske virkemidler mener vi kommunen og menighetsrådet har et ansvar for å bøte på skaden som har skjedd. Vi vil derfor sterkt anmode kommunen og menighetsrådet om å utarbeide en reguleringsplan for området, med sikte på å bevare disse trærne. Dersom det er mulig å gjenfinne stammene som ble felt, og eventuelt noe av vedmulden bør disse tas vare på og legges i et egnet halvåpent eikemiljø. Dette vil kunne redde noe av naturverdien som har gått tapt. Stammene og vedmulden kan eventuelt vurderes lagt i Verkenslund biotopvernområde, men dette må i så fall skje i dialog med Fylkesmannen. Kommunen må også gjennom sin behandling av enkeltsaker ta særskilt hensyn til naturtypen hule eiker. Vurderingene i denne saken har vært mangelfulle og det forventes at kommunen tar større hensyn til naturtypen i fremtiden. Ved framtidige vurderinger er det viktig at det ikke bare legges vekt på antallet trær, men også på hvilke kvaliteter de enkelte trærne representerer for naturtypen.

5 5 Konklusjon Fjerning av disse to eikene ved Tomb kirke er gjort i strid med naturmangfoldloven 53. Naturtypens økologiske tilstand er forringet og saksbehandlingsregelen om konsekvensanalyse er ikke fulgt. Vi ser alvorlig på dette og vil sterkt anmode kommunen og menighetsrådet om å utarbeide en reguleringsplan for området rundt kirka for å sikre de gjenværende eikene innenfor naturtypen hule eiker på en bedre måte. Dersom stokkene av de felte trærne kan gjenfinnes bør disse tas vare på og legges i et halvåpent eikemiljø. Vi forventer også grundigere behandling og større hensyntagen til naturtypen i framtidige saker. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Kjersti Gram Andersen e.f. miljøverndirektør Carl Henrik Jensen rådgiver Saksbehandlere: Carl Henrik Jensen Vedlegg: 1. Hule eiker ved Tomb kirke, notat fra Anne Sverdrup-Thygeson (NMBU/INA) Vedlegg 1 Notat hule eiker ved Tomb kirke - av Sverdrup-Thygeson Likelydende brev er sendt: Råde kommune v/rådmann og ordfører Råde menighetsråd Postuttak Postboks RÅDE RÅDE Kopi til: Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Landbruksforvaltningen i Moss, Rygge og Råde Larkollveien Dilling Kirkevergen i Råde Postboks RÅDE