Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016

Transkript

1 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016

2 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant for den aktuelle saken? Hvilken tilstand har dette naturmangfoldet? Hvilke effekter har tiltaket på det aktuelle naturmangfoldet? Databaser Offentlige publikasjoner Lokalkunnskap kjennskap til hvilke arter/naturtyper/økosystem som finnes og hvordan de påvirkes Hva er den samla belastningen på enkeltarter, naturtyper og hele økosystemer? Kunnskap om hvordan arter og naturtyper, samt økosystemer påvirkes av ulike tiltak Forsking/rapporter m.m.

3 Hvilket naturmangfold kan påvirkes? Offentlige databaser er viktige kilder til kunnskap om hvilket naturmangfold som finnes i et område: Vanligvis tilstrekkelig å sjekke Naturbase, men viktig å være klar over at det ikke er alle data fra Artskart som vises her. En annen viktig kunnskapskilde er offentlige publikasjoner Informasjon som ikke er i databasene ennå Informasjon som ikke vil havne i databasene Skjerma data vises ikke i de offentlige versjonene av Naturbase og Artskart FM har tilgjengeliggjort alle disse dataene + hekkelokaliteter for rovfugl for kommunene.

4 Hvordan få ta i data? Temadata Innlandet Distribuerer alle data som vi har tilgang til gjennom InnlandsGis til kommunene. Alle data fra Naturbase og Artskart, både offentlige og skjerma data. Hekkelokaliteter for rovfugl. og mange andre relevante datasett Mål: Å gi dere i kommunene tilgang til alt dere trenger på en enklere måte - slipper å «plukke» informasjon fra flere ulike baser Kobler opp til kommunenes egen innsynsløsning via en nettadresse Kontakt Espen Gudevang (epost: fmopegu@fylkesmannen.no eller tlf: ) hos oss dersom dere har spørsmål om dette.

5 Hvilket naturmangfold påvirkes? Fylkesmannen oppfordrer til/anbefaler å: Bruke alle kjente kilder til kunnskap Ikke alt vises i offentlige databaser Ikke alle områder i Norge er kartlagt kan fortsatt være store verdier her Lokalkunnskap er en viktig kilde for tilleggsinformasjon Ha god kunnskap om verdier i egen kommune, hva som kjennetegner viktige livsmiljøer, arters krav til leveområder og naturtypers innhold m.m. Både det store bildet og de små enkeltfaktorene i det store bildet Både det spesielle og truete, men også det «trivielle» som bidrar til opprettholdelsen av økosystemer Være kildekritiske

6 Hvilket naturmangfold påvirkes? Vær klar over at det finnes begrensninger i kunnskapsgrunnlaget vi har i dag: Naturbase: En del eldre, mangelfulle data, ikke alt som har havnet i basen, men veldig mye bra fra de siste årene! Artskart: Ufullstendige datasett og ikke alt som vises av ulike årsaker, men er i stadig utvikling for å bli bedre! Tidligere kartlegging mer subjektiv enn i dag, men den menneskelige faktoren vil alltid være med i bildet Forskningsresultater spriker ofte i flere retninger det er mye vi ikke vet ennå og det oppdages stadig nye arter, leveområder og økosystemfunksjoner. Mange forbedringspunkter i kunnskapsgrunnlaget, men vi må likevel bruke det vi vet her og nå Viktig å ha god kunnskap om øyeblikksbildet, for det er dette vi skal forvalte for framtida

7 Eksempel på en mangelfull registrering: Nøyaktighet (stedkvalitet) Verdivurdering Områdebeskrivelse Avgrenset et stort område og det eneste som er oppgitt er «Gryntjafs»

8 Eksempel på en informativ og god registrering: Stedkvalitet: <20 m Verdibegrunnelse der det går fram hvorfor denne naturbeitemarka har fått verdien viktig (B) Områdebeskrivelse som sier noe om beliggenhet og naturgrunnlag, hvilke naturtyper og arter som er registrert der, graden av påvirkning, om det foregår skjøtsel og ev. trusler og andre viktige opplysninger. Kilder Verdibegrunnelse: Populasjonen av dragehode er liten, og blomstring hemmes trolig av gjengroing. Naturbeitemarka er i svak hevd og lokaliteten får verdien viktig (B).

9 Eksempel fra Artskart Sør-Aurdal kommune

10 Kunnskapsinnhenting og dataflyt Kontinuerlig oppdatering av Naturbase Innmeldte endringer fra kommuner/konsulenter/andre kartleggere Oppdrag fra Miljødirektoratet på kvalitetsheving Opprydding i gamle rapporter som egentlig ikke er «gode nok» for Naturbase Overføring av data fra Natur2000 e.l. lokale databaser Forbedringspunkter: Mer dialog med dere i kommunene både i forkant og etterkant av innlegging, oversendelse av rapporter, informasjon om at det er lagt inn nye datasett her skal vi bli bedre! Artsregistreringer inn i Artskart står for tur muligheter for kommunene til å gjøre dette selv også

11 En liten oppfordring Det er de nasjonale databasene som legges til grunn når vi vurderer saker (Naturbase/Artskart) Viktig at FM får oversendt alle nye registreringer som gjøres i kommunen slik at vi kan legge inn nye lokaliteter/endre eksisterende lokaliteter Avgrensning digitalt Beskrivelse av hva som er registrert (minimum stedkvalitet, naturtype, registreringsdato og verdivurdering + kilde) Begrunnelse for hvorfor noe skal tas ut av basen eller endres på Har dere rapporter eller data liggende som ikke er i Naturbase/Artskart? Send de til fmopvmk@fylkesmannen.no

12 Hvilke effekter har tiltakene på naturmangfoldet? Når man har avgrenset hvilket naturmangfold som påvirkes av et tiltak må man vurdere tilstanden til dette naturmangfoldet og effektene av tiltaket. Aktuelle kilder til slik kunnskap er: Rødlister for arter og naturtyper Artsdatabankens «Miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter» Egen kompetanse på naturmangfold Konsekvensutredninger, fagrapporter m.m. Arter og naturtypers utvikling over tid vil ha betydning ved vurdering av effekter og av samla belastning.

13 Eksempel på vurderinger fra rødlista for arter - handmarinøkkel

14

15 Eksempel fra «Miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter»

16 Eksempler på fagrapporter som kan gi god tilleggsinformasjon

17 Lokalkunnskap på toppen!