GARDERMOEN VEST NÆRINGSPARK

Transkript

1 Beregnet til Reguleringsplan med KU for utbygging av Gardermoen Vest Næringspark Dokument type Fagrapport naturmangfold Dato Juni 2017 GARDERMOEN VEST NÆRINGSPARK KONSEKVENSUTREDNING OG UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12

2 GARDERMOEN VEST NÆRINGSPARK KONSEKVENSUTREDNING OG UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Revisjon 1 Dato 2017/06/08 Utført av Anna Moldestad Næss Kontrollert av Gunnar Kristiansen Beskrivelse Konsekvensutredning og utredning i henhold til naturmangfoldloven 8-12, Gardermoen vest næringspark Ref. ASMO/ Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F L:\ \7-PROD\Fagrapport_ docx

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN 1 2. METODE Konsekvensutredning Utredning i henhold til naturmangfoldloven Kategorisering av rød- og svartelistearter 4 3. OMRÅDEBESKRIVELSE Naturtyper Arter Vilt 7 4. KONSEKVENSUTREDNING Verdi Omfang Konsekvens 7 5. UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN Kunnskapsgrunnlaget Føre-var-prinsippet Økosystemtilnærming og samlet belastning Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 9 6. AVBØTENDE TILTAK 9 7. KONKLUSJON 9

4 1. BAKGRUNN Nordby Eiendomsselskap AS jobber med utvikling av næringsområder Gardermoen Vest Næringspark i Nannestad kommune (Figur 1). Figur 1: Planområdet ligger i Nannestad kommune, nord for Oslo Lufthavn Gardermoen Utviklinga er i tråd med overordnede planer. Det utarbeides reguleringsplan i samarbeid mellom Nordby Eiendomsselskap AS og hjemmelshavere på tilliggende eiendommer. Reguleringsplanen omfatter et område på 172 daa. Størrelsen på området utløser krav til konsekvensutredning (Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter pbl, FOR , vedlegg I) Planen innebærer byggeområder for næringsvirksomhet med omkringliggende grønnstruktur (Figur 2), og omfatter alle næringsarealer sør og vest for den interne veien i Grasmogrenda næringspark, altså feltene N1, N2, N3 og N5 med omkringliggende grønnstruktur.

5 Figur 2: Utsnitt fra gjeldende kommuneplan. Det aktuelle planområdet er markert med rød stipla linje. 2. METODE Foreliggende utredning er utarbeidet i henhold til planprogram vedtatt av kommunen 21. mars Konsekvensutredning Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i metodikken for ikke-prissatte konsekvenser fra Statens vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Dette innebærer følgende vurderinger: Verdi Verdivurderingene er gjort for områder som blir berørt av det planlagte tiltaket, og angis på en tredelt skala: liten-middels-stor (Figur 3). Kriteriene for verdivurdering er gitt i SVV Håndbok V712, tabell Kriterier for vurdering av verdi av naturmangfold (truethetskategorier er oppdatert i henhold til Norsk rødliste 2010), side 166. Verdi Liten Middels Stor Figur 3: Tredelt skala for angivelse av verdi (Håndbok V712).

6 2.1.2 Omfang Omfangsvurderingen er en vurdering av hvilke konkrete endringer planforslaget vil medføre. Dette vurderes på skala fra stort negativt til stort positivt (Figur 4). Omfanget er vurdert for de samme områdene som er verdivurdert, og sammenlignet med 0-alternativet (referansealternativet/dagens situasjon) Figur 4: Skala for angivelse av omfang (Håndbok V712) Konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre sammenlignet med 0-alternativet. Her blir verdi og omfang sammenstilt og plassert i en konsekvensvifte der konsekvensene er angitt fra meget stor positiv til meget stor negativ konsekvens (Figur 5). Figur 5: Konsekvensvifta (Håndbok V712). For fullstendig beskrivelse av metodikken vises det til Håndbok V712 ( 12+Konsekvensanalyser.pdf).

7 2.2 Utredning i henhold til naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» Føre-var-prinsippet «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak.» Økosystemtilnærming og samlet belastning «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets skadens karakter.» Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samt vurdering av tidligere, nåværende og framtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» 2.3 Kategorisering av rød- og svartelistearter Der arter som er rød- eller svartelistet er omtalt i rapporten, gjelder følgende kategorisering: Rødlista arter Rødlistevurdering av arter baserer seg på tilstanden og utviklingen til artens bestander eller leveområder. En art kan bli rødlista hvis artens bestander eller leveområder gjennomgår en rask reduksjon, bestandene eller leveområdene er små og fragmenterte og de er i nedgang, eller hvis det finnes svært få individer av arten eller den finnes på svært få lokaliteter. RE = Regionalt utryddet CR = Kritisk truet EN = Sterkt truet VU = Sårbar NT = Nær truet Kategoriseringen av artene er hentet fra ny rødliste fra 2015, som ble offentliggjort 18. november 2015.

8 Svartelistede arter Alle arter som ikke naturlig hører hjemme i norsk natur, vurderes med tanke på om de utgjør en økologisk risiko for stedegne arter og/eller naturtyper. Den økologiske risikovurderinga er en kombinasjon av invasjonspotensial og økologisk effekt, og det er disse to faktorene som avgjør hvilken kategori arten havner i. SE = Svært høy risiko HI = Høy risiko I tillegg er arter i kategorien PH (Potensielt høy risiko) tatt med i vurderingene. Disse artene er ikke svartelistet, men har potensial til å gjøre store ødeleggelser og er derfor tatt med. Artene er på listen over fremmede arter. 3. OMRÅDEBESKRIVELSE Området er hovedsakelig flatt, og består av dyrka mark. Det er ingen bebyggelse i området i dag. Berggrunnen består av leire, sand og grus. En ca. 100 meter bred sanddyne bryter med det ellers flate området. Denne ligger hovedsakelig utenfor planområdet, men noe av forekomsten ligger innenfor planavgrensningen (Figur 6). Området består av dyrka mark på jorder og vegetasjonen utenom dette består av kantvegetasjon langs disse jordene. Figur 6: Utsnitt fra NGU sitt løsmassekart med registrerte flygesandforekomster. Planområdet er markert med rødt omriss. 3.1 Naturtyper Det er ikke registrert verdifulle naturtypelokaliteter innenfor, eller i umiddelbar nærhet til planområdet i Miljødirektoratets Naturbase. Det er et landskapsvernområde nord for planområdet (Aurmoen landskapsvernområde) (Figur 7), som er vernet på grunn av særpreget som er knyttet til områdets kvartærgeologiske og limnologiske forekomster (begge av internasjonal verdi) samt botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementer. Sannsynligvis har planområdet en gang vært en del av dette

9 ravineområdet, men som mange tilsvarende steder i Norge er det planert ut for å bedre driftsmulighetene i jordbruket. Verdiene som finnes i det nærliggende landskapsvernområdet er altså ikke til stede i planområdet. Figur 7: Aurmoen landskapsvernområde ligger nord(øst) for planområdet. Kartet er hentet fra Naturbase. 3.2 Arter Området er i hovedsak fulldyrka, og det er ikke registrert arter innenfor området i artsdatabankens artskart (Figur 8). Figur 8: Utsnitt fra Artsdatabankens artskart. Ingen artsregistreringer innenfor planområdet.

10 3.2.1 Rødlistearter Det er registrert en forekomst av den rødlistede humlearten lundgjøkhumle (VU) øst for planområdet i sør. Registreringen er fra 21. september 2015, i området mellom hogstflate og vei. Registreringen er utenfor planområdet, og det er en trafikkert vei mellom planområdet og registreringen. Det er stor usikkerhet rundt artens tilbakegang (og dermed rødlisting), muligens kan sykdom og/eller intraspesifikke faktorer være en del av grunnen til bestandsnedgangen. Bestandene er sårbare for andre tilfeldige hendelser, klimatiske faktorer og gjengroing og kantslått til feil tid. Den planlagte utbyggingen antas derfor ikke å ha stor betydning for denne registreringen siden området består av naturtyper som arten ikke er knyttet til Svartelistearter Det er registrert to forekomster av hagelupin (SE) rett utenfor planområdet i sørøst. Det kan ikke utelukkes at det finnes uregistrerte forekomster av denne og andre svartelistearter i området. 3.3 Vilt Området er innenfor forvaltningsområde for elg, og inngår i områdene øst for Gardermoen som er ansett som viktige beiteområder for arten. Det er registrert et elgtrekk nord for området. Utbyggingen antas ikke å påvirke det registerte elgtrekket, eller de verdifulle beiteområdene i vesentlig grad. 4. KONSEKVENSUTREDNING 4.1 Verdi Med bakgrunn i eksisterende informasjon som beskrevet i kapittel 3, vurderes områdets verdi for biologisk mangfold som liten i henhold til kriteriene i Håndbok V712, tabell 6-3): 4.2 Omfang Utbyggingen medfører at området forandrer karakter fra jordbrukslandskap til industriområde. Dette vil påvirke området, men omfanget for naturmangfold anses som begrenset. Omfanget vurderes som lite/intet for naturmangfold: 4.3 Konsekvens Fordi områdets verdi for naturmangfold er liten og omfanget av den planlagte utbyggingen er lite, blir konsekvensene ubetydelige (0) for fagtemaet (Figur 9).

11 Figur 9: Planens konsekvenser for naturmangfold vurderes som ubetydelige (0). 5. UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 I det følgende er planforslaget utredet i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget som er presentert i kapittel 3 anes som tilstrekkelig for å belyse planens virkninger for naturmangfold. Dette gjelder med unntak av forekomster av svartelistede plantearter som er registrert i nærheten. Det kan ikke utelukkes at det finnes uregistrerte forekomster innenfor området, for eksempel i jordenes kantsoner Føre-var-prinsippet Det anses som sannsynlig at det finnes uregistrerte forekomster av svartelistearter i området. Dette må tas høyde for i forbindelse med massehåndtering i anleggsperioden. Bortsett fra dette ansees kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig, og føre-var-prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse Økosystemtilnærming og samlet belastning Planen innebærer utbygging av næringsområde i et område som i dag hovedsakelig er fulldyrka mark. Utbyggingen påvirker ikke registrerte forekomster av verdifull natur. Området er registrert som forvaltningsområde for elg, og det er både vilttrekk og verdifulle beiteområder i nærheten. Det er snakk om veldig store områder som er med i forvaltningsområdet for elg, og flere områder innenfor avgrensninga er tilsvarende planområdet med fulldyrka mark. Selve planområdet anses som lite verdifullt for elg/hjortevilt, og utbyggingen vil derfor ikke ha stor påvirkning på elgens/hjorteviltets bruk av de verdifulle områdene rundt planområdet. Det er mulig elgen vil unngå de aller nærmeste områdene til industriområdet sett i et lokalt perspektiv,

12 men utbyggingen vil trolig i liten grad påvirke bestanden regionalt. Det påpekes at dette gjelder for fagtema naturmangfold og at jordvern/områdets verdi som dyrka mark ikke er med i denne vurderingen Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Utbyggingens konsekvenser for naturmangfold er vurdert som ubetydelige (0), og prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver kommer derfor ikke til anvendelse. Det påpekes at hvis det likevel skulle oppstå uforutsette skader i forbindelse med anleggsarbeidene, forutsettes det at tiltakshaver bekoster oppretting av disse. Dette er spesielt aktuelt med tanke på spredning av svartelistearter i forbindelse med massehåndtering/- transport Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det forutsettes at utbyggingen gjennomføres på en forsvarlig måte med tanke på omkringliggende natur, og i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Ved eventuell beplantning må stedegne arter benyttes, og det må ikke spres eller plantes svartelistearter. Med tanke på eventuelle svartelistearter, må masser som kan inneholde frø eller andre spredningsdyktige deler håndteres på en måte som minimerer faren for spredning. Massene bør enten behandles lokalt, deponeres i varig deponi/mottak for denne typen masser eller legges som toppmasser der det skal sås gras som klippes regelmessig. I siste tilfelle må det sikres i bestmmelser og følges opp at områdene slås hyppig nok. Ved fjerning av massene må disse dekkes godt under transport og maskiner og biler må rengjøres. Eventuelle masser som tilføres må være rene for å hindre innførsel av nye svartelistede arter. 6. AVBØTENDE TILTAK Anleggsarbeidene må utføres på en måte som hindrer spredning av svartelistede arter. Det vil være positivt det kan etableres noe grønnstruktur i området. Det må i så tilfelle benyttes stedegne arter. 7. KONKLUSJON Planen innebærer omgjøring av et jordbruksområde til næringsvirksomhet. Det er ikke registrert verdifull natur som vil bli berørt av utbyggingen. Konsekvensene for planen er ubetydelige for naturmangfold. Det kan finnes uregistrerte forekomster av svartelistede plantearter i området. Anleggsarbeidene må ikke medføre spredning av slike arter.