Arts- og viltkartlegging. Erfaringer så langt og behov framover.

Transkript

1 Arts- og viltkartlegging. Erfaringer så langt og behov framover. «Et lite skråblikk og en stor bestilling» Erfaringer: Hva har fylkesmannen hatt nytte av for å gjøre en god jobb? Behov: Hvilket behov har fylkesmannen for å gjøre en god eller bedre jobb? Trondheim 5. nov 2013 Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

2 Viltkart er kartlegging av viktige funksjonsområder for vilt Hva er vilt?

3 Viltkart er kart over viktige funksjonsområder for vilt Hva er vilt? Vilt er definert i viltloven: Alle viltlevende landpattedyr fugler amfibier krypdyr

4 Viltkart er kart over viktige funksjonsområder for vilt Hva er vilt? Vilt er definert i viltloven: Alle viltlevende landpattedyr fugler amfibier krypdyr Antall ynglende arter i Norge Ca

5 Viltkart er kart over viktige funksjonsområder for vilt Hva er vilt? Vilt er definert i viltloven: Alle viltlevende landpattedyr fugler amfibier krypdyr Antall ynglende arter i Norge Antall jaktbare Ca

6 Viltkart er kart over viktige funksjonsområder for vilt Hva er vilt? Vilt er definert i viltloven: Alle viltlevende landpattedyr fugler amfibier krypdyr Antall ynglende arter i Norge Antall jaktbare Antall rødlistede Ca

7 Viltkart er kart over viktige funksjonsområder for vilt Det er kun en mindre del av viltet som er jaktbart; 44 av ca arter. Over 85 % er fredet. En stor del av viltet er rødlistet; 99 av ca arter. Nesten 1 av 3 arter.

8 Viltkart er kart over viktige funksjonsområder for vilt God forvaltning av viltarter er viktig for å ivareta biologisk mangfold. Samfunnet er generelt mer opptatt av viltarter enn andre organismegrupper. Staten kan vanskelig unngå å tilrettelegge metode og systemer som synliggjør viktige funksjonsområder for vilt.

9 Fylkesmannens erfaringer - artskartlegging 70 og 80 åra. Jaktbare arter i fokus, særlig rype, storfugl og hjortevilt. Utvilsomt enfold

10 Fylkesmannens erfaringer - artskartlegging 90 åra. En dreining mot sjeldne arter. Håndbok i viltkartlegging i Fokus mot de viktigste områdene. Fra enfold til mangfold

11 Fylkesmannens erfaringer - artskartlegging Kongstanken: Fra enfold til mangfold

12 Fylkesmannens erfaringer- artskartlegging Dette var et sluttprodukt tilpasset brukeren. Fylkesmannens erfaring er at kommunale- og andre arealforvaltere ofte vil hit. Naturbasen derimot den ville aldri helt dit hvor brukerne ville.

13 Fylkesmannens erfaringer - artskartlegging 2000 åra. Naturbase blir et viktig verktøy. Tiåret var preget av uklare styringssignaler. Naturtyper med sjeldne arter som vedlegg. «Kryp og grønske blir viktig». Artsobservasjoner Artskart en inkluderende innsynsløsning Delaktighet Råmateriale Fra mangfold til enfold, men likevel mangfold

14 Fylkesmannens erfaringer - artskartlegging Viltkartene fra 90-tallet har vært svært nyttige i forvaltning av arealer. Vi bruker dem enda. Men kartene er dessverre så lite oppdaterte. Sluttsumkart (A og B områder) var populære hos arealforvaltere. Artsobservasjoner og Artskart er svært verdifullt. Men det krever biologisk kompetanse for å forstå betydningen av registreringene. Gode innsynsløsninger for arter unntatt offentlighet har kommunene (og vi) ventet på i 15 år. Det bør være nok.

15 Hvor vil naturbasen? Et kort skråblikk

16 Norge har ca påviste arter Naturbase skal ha oversikt over prioriterte arter med ØF. X* = X= 0,0097 Da skal vel naturbasen inneholde oversikt over viktige funksjonsområder til nesten 0,01 prosent av Norges kjente arter.

17 Hvorfor skal arealforvaltere gidde å trykke på denne knappen for å vurdere arter? Vi har det jo travelt med å redde biologisk mangfold

18 Hva betyr dette? Uklart for fylkesmannen.

19 Fylkesmannens behov Direktoratet for naturforvaltning, Strategi for miljødata 2010:

20

21 Langsiktighet er viktig: Fylkesmannens behov Viktige funksjonsområder for rype skal i hvert fall ikke ligge i naturbasen. Fjellrype er den viktigste føden til jaktfalken. Når blir funksjonsområder interessante? Og hvor lenge?

22 Fylkesmannens behov Vindkraftprosjekter i Norge 2013 Kilde Miljødirektoratet og NVE.

23 Fylkesmannens behov Vindkraftprosjekter i Norge 2013 Vi må matche utfordringene Har kartlegging noen gang vært viktigere?

24 Forvaltningsråd: Fylkesmannens behov Dersom biologene ikke gjør vurderingene for arealforvalterne bør det foreligge forvaltningsråd til arealforvaltere/konsulenter. Hubroreir Hubroreir Biologene gjør vurderingene Så flott. Det er akkurat plass til hyttefeltet mellom Hubroreirene. Biologene har ikke gjort vurderinger.

25 Forvaltningsråd: Fylkesmannens behov Dersom biologene ikke gjør vurderingene for arealforvalterne bør det foreligge forvaltningsråd til arealforvaltere/konsulenter. Hubroreir Hubroreir Fritidsboliger Biologene gjør vurderingene Så flott. Det er akkurat plass til hyttefeltet mellom hubroreirene

26 Forvaltningsråd: Fylkesmannens behov Dersom biologene ikke gjør vurderingene for arealforvalterne bør det foreligge forvaltningsråd til arealforvaltere/konsulenter. Hubroreir Svært viktig Fritidsboliger viltområde Hubroreir Å nei. Det er et svært viktig viltområde her. Ikke plass til fritidsboliger. Vurderinger til arealforvaltere.

27 Fylkesmannens behov Jeg «frykter» at Miljødirektoratet ikke kommer med; forvaltningsråd på artsnivå eller verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold Hubroreir Hubroreir Da blir det sånn Fritidsboliger

28 Dataflyt og automatisering: Fylkesmannens behov Kan vi ikke bare legge registreringene fra alle baser oppå hverandre og automatisere prosessen med hvor vi har de viktigste lokalitetene? Hvor har vi flest registrerte arter og hvor har vi flest rødlistearter? Nja.

29 Dekningsgrad. Norsk hekkefuglatlas viser hvor fuglekartleggerne bor. Kilde: Norsk hekkefuglatlas

30 Fylkesmannens behov Utfordringer med arter unntatt offentlighet Til Miljødirektoratet: Tema Innsynsløsningen i naturbase er ikke god nok. Innsynsløsningen i naturbase er ikke god nok. Det er uklart for fylkesmannen hvilke arter direktoratet har og planlegger å ha i Rovbase. Bestilling I løpet av 2014 må det foreligge en innsynsløsning som relevante arealforvaltere som kommuner, fylkesmenn mfl. har innsyn i. Det må i løpet av 2014 foreligge eksportmuligheter av kun arter unntatt offentlighet. Det må i løpet av 2014 foreligge en skriftlig oversikt over hvilke arter og hvilke funksjonsområder som skal i Rovbase og hvilke som skal i Naturbase.

31 Fylkesmannens behov Utfordringer med arter unntatt offentlighet Til Miljødirektoratet: Tema Samspillet mellom Rovbase og Naturbase oppleves som fraværende. Nå må rovviltkonsulent eller viltforvalter inn i Rovbase og sjekke art for art på saker. Og det er så tungvint at det ikke gjøres. Bestilling Viktige funksjonsområder for arter i Rovbase må vises i den «sensitive delen av Naturbase» i løpet av Hvem skal ha innsyn til hva i Rovbase? 2014

32 Fylkesmannens behov Utfordringer med arter unntatt offentlighet Til Artsdatabanken: Tema Hekkelokaliteter til rovfugl og andre sjeldne arter. Bør ikke offentlige planmyndigheter ha innsyn til disse? Sjeldne planter, blant annet «prioriterte arter». Bør ikke offentlige planmyndigheter ha innsyn til voksesteder til disse? Bestilling I løpet av 2014 må det foreligge en innsynsløsning som relevante arealforvaltere som kommuner, fylkesmenn mfl. har innsyn i. Og eksportmuligheter. I løpet av 2014 må det foreligge en innsynsløsning som relevante arealforvaltere som kommuner, fylkesmenn mfl. har innsyn i. Og eksportmuligheter.

33 Fylkesmannens behov Utfordringer med vilt-/og annen artskartlegging Til Miljødirektoratet: Tema Ut fra fylkesmannens vurdering har det i mange år vært uklart om direktoratet har ønsker om å videreføre kartlegging av viktige funksjonsområder for vilt- og tilsvarende metode for andre arter. Ut fra fylkesmannens vurdering har ikke metode for vekting av arter (vekttabell) og sluttsumkart i realiteten vært oppdatert på ca 15 år. Bestilling I løpet av 2014 må det foreligge klargjørende informasjon om direktoratets framtidige planer for vilt- og annen artskartlegging. Inkludert sumvurderinger (viktig og svært viktig områder). Som over.

34 Fylkesmannens behov Utfordringer med vilt-/og annen artskartlegging Til Artsdatabanken: Tema Artskart og valg av aktivitet. For eksempel utvalg av registrert hekking av rødlistede arter (jf artsobs). Bestilling I løpet av 2014 må det foreligge en innsynsløsning i artskart som muliggjør utvalg av kun «viktig» informasjon.

35 Fylkesmannens behov Utfordringer med kunnskapsnivået Til Miljødirektoratet og Artsdatabanken: Tema Forvaltningsloven og Naturmangfoldloven stiller krav om kunnskap ved tiltak. Bestilling Det bør i løpet av 2014 foreligge et notat om foreliggende nasjonale kunnskapsstatus for viktige arter. Når er saken godt nok opplyst? Er det godt nok å i hovedsak benytte eksisterende kunnskap, jf eksempelvis utredningsprogram fra NVE ved KU på vindkraft? Det bør i løpet av 2014 foreligge et notat om forventninger og krav til å opplyse saken etter Forvaltnings- og Naturmangfoldlov. Som en del av dette bør det i løpet av 2014 synliggjøres plan for måloppnåelse og ressursbehov.

36 Og hva med å spørre brukeren? En Naturbase med artsinformasjon tilpasset brukeren Miljødirektoratet må fastslå hvem som er viktigste bruker. Hva trenger brukerne? Miljødirektoratet setter ned et utvalg med mandat om å gi Miljødirektoratet råd om arters fremtid i naturbase. Er det arealforvaltere? ; eksempelvis representanter fra: 4 kommuner 2 fylkesmenn 2 private konsulenter/skogeierandelslag 1 sekretær fra? 1 observatør fra Miljødirektoratet

37 Arts- og viltkartlegging - behov framover En setning fra ansatte på miljøavd: Det er svært viktig med gode føringer for hva som er primærlagringssted for alle data/ arter. Muligheten for å «linke opp kopier» er formidable og følgelig bør «originalen» være på ett sted og bare der! Alle i forvaltningen må følgelig være enige om hvor originalene oppbevares, og deretter slette data som er lagret på andre morsomme steder, der en kunne fått bruk for dataene.

38 Arts- og viltkartlegging - behov framover En setning fra ansatte på miljøavd: Ideelt sett burde kommunene ha tilgang til alle aktuelle biomangfolddata i sin kommune også de sensitive dataene - i det brukergrensesnittet de jobber i til daglig. Det er målet en må strekke seg mot. Før dette er en virkelighet i alle kommuner vil det stadig vekk «glippe» i forhold til informasjon som burde vært kjent.

39 Arts- og viltkartlegging - behov framover En setning fra ansatte på miljøavd: I arealforvaltningen hos kommunene brukes viltkartet på lik linje med naturtypekartet når det skal tas hensyn til grønne verdier. Det er ett stort behov for oppdatering av data, på området. Hvordan få all kartlegging, både positive og negative funn, inn i offentlig tilgjengelige databaser? (jeg syns det er en kjempeutfordring å få oversikt over hva vi vet handler om effektiv og god ressursbruk som vi er helt avhengig av).

40 Arts- og viltkartlegging - behov framover En setning fra ansatte på miljøavd: Vi må kartlegge korallforekomstene ved kysten! Veldig viktig naturtype med stort biologisk mangfold og av de få som det er mulig å virkelig ødelegge. Eks.: kjetting fra f.eks. oppdrettsanlegg som beveger seg fram og tilbake kan utradere mange kvadratmeter med koraller. Visjon: En portal fullstendig artsinformasjon. Slik det er nå må vi gå inn i mange portaler for å finne informasjon.

41 Arts- og viltkartlegging - behov framover En setning fra ansatte på miljøavd: Det må stilles makt bak krav i plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven om krav til kunnskap om konsekvensene for naturverdiene i alle plansaker. Dvs. kunnskap om naturmangfoldet skal dokumenteres og vurderes i alle plansaker! Slik dette praktiseres i dag er vi i ferd med å uthule intensjonene bak prinsippene i naturmangfoldloven.

42 Arts- og viltkartlegging - behov framover En setning fra ansatte på miljøavd: Først tenkte jeg: Manglende kunnskap fører til at vi bygger ned viktig natur. Det er så dårlig kartlagt i en del kommuner at vi ikke vet hva som går tapt når vi sier ja til utbygging i en del områder. Men når det snakkes om artsdataflyt er det kanskje riktigere med: Manglende innsyn i eksisterende kunnskap fører til at vi tillater nedbygging av viktig natur. Det finnes kunnskap om en del arter, men vi som miljøvernmyndighet (som kan stoppe utbygginger) får ikke tilgang til kunnskapen og sier derfor ja til at det bygges ut i områder hvor det finnes sårbare arter.

43 Arts- og viltkartlegging - behov framover En setning fra ansatte på miljøavd: Dekkende, oppdatert, pålitelig og presis informasjon er viktig! (det skulle vel favne det meste). Jeg vet ikke om dette kun gjelder kartlegging av våre ønskede arter, eller om kartlegging av utbredelse av uønskede arter også inngår.. Men gjør de det, har jeg følgende forslag; Erfaringer så langt; Det kommer fra tid til annen inn rapporter om rømt regnbueørret i mindre vassdrag, som ikke inngår i nasjonal overvåkning (mindre kystvassdrag), men likevel veldig viktig for sjøørretbestanden. Behov; en større, mer systematisk problemkartlegging av omfanget av dette. Faren er at vi får reproduserende bestander av regnbueørret i mindre kystvassdrag.

44 Takk for oppmerksomheten