Utfordringer og muligheter i forvaltningen av arealene

Transkript

1 Utfordringer og muligheter i forvaltningen av arealene Stjørdal 12 november 2011 Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

2 Tema - Offentlig forvaltning og fylkesmannens oppgaver - Trender i samfunnsutviklingen - Muligheter, hvordan kan frivillige organisasjoner bidra?

3 1. Offentlig forvaltning og fylkesmannens oppgaver

4 Statsforvaltning Kommunal forvaltning Kommunene Regional forvaltning Fylkeskommunene Regjeingen Stortinget Regjeringen Departement Direktorat Fylkesmenn

5 Fylkemannen statens øverste representant i fylket Fylkesmannens tre hovedoppgaver Som sektormyndighet: Fylkesmannen gjennomfører sentralmyndighetenes politikk i fylket gjennom å utøve lokal myndighet og ivaretar en rekke forvaltningsoppgaver på vegne av departementer. Som rettssikkerhetsinstans: Fylkesmannen ivaretar innbyggernes rettsikkerhet ved å føre tilsyn med deler av kommunenes virksomhet, og gjennom å være klageinstans for kommunale vedtak Innen formidling og koordinering: Fylkesmannen formidler og samordner statlige politiske styringssignaler fra regjeringen og fagdepartementene til kommunene. Fylkesmannen er også rådgiver og veileder for kommunale myndigheter.

6

7 Miljøvernavdelingens innsigelser 2009: 49 innsigelser (12 % av alle saker) 45 % forurensning, støy 41 % strandsone 14 % vassdrag, biologisk mangfold, kunnskap 2010: 36 innsigelser (11 % av alle saker) 72 % forurensning, støy 19 % strandsone 8 % vassdrag, biologisk mangfold, kunnskap 2011: 34 innsigelser (13 % av alle saker) 70 % forurensning, støy 3 % strandsone 15 % vassdrag, biologisk mangfold, kunnskap 12 % lokalisering, fortetting

8 2. Trender i samfunnsutviklingen Import av klær til Norge i antall tonn Det økologiske fotavtrykket øker

9

10 35 Antall mini-, mikro- og småkraftverk som har fått tillatelse til utbygging i Sør-Trøndelag (kilde NVE) Søkn 2011

11

12 Utvikling i antall fritidsboliger i Sør-Trøndelag Status januar, kilde SSB

13 Utvikling i antall fritidsbygninger i Hitra kommune, kilde SSB

14 12000 Utvikling i antall fritidsbygninger i kommuner med villreinareal i Sør-Trøndelag (Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros) kilde SSB

15 45,0 Akvakultur, utvikling i antall millioner levende laks i matfiskanlegg i Sør-Trøndelag, kilde SSB 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 Sør-Trøndelag 15,0 10,0 5,0 0,

16 Kjente lokaliteter med kystgranskog (EN) i Sør-Trøndelag, forvaltningsregime Kommuner Totalt antall lok NML Skogloven Agdenes Bjugn Klæbu Orkdal Osen Rissa Roan Skaun Tydal Åfjord Sør-Trøndelag Nærmere 40 % av Lokalitetene forvaltet etter skogloven er berørt av hogst.

17 Gaula et varig verna vassdrag, ny veitrase i 2005

18 Påvirkningsfaktorer naturtyper på rødlisten (Artsdatabanken 2011)

19 Påvirkningsfaktorer arter på rødlisten (Artsdatabanken 2010)

20 Er vi egentlig så interessert i å ta vare på biologisk mangfold? 6 5 Norges befolkning og antall medlemmer i SABIMA (antall millioner) 4,92 Er det greit at ressursene til kartlegging av biologisk mangfold er små? 4 Skal kartlegging av biologisk mangfold være et venstrehåndsarbeid? 3 2 Er det greit med mangelfull kompetanse? 1 0 Norge 0,00185 SABIMA

21

22 Engasjement!

23 Noen utfordringer i arealforvaltningen Ressursknapphet hos fylkesmenn og kommuner Et virvar av kunnskapsbaser Mangelfull kunnskap om naturverdier Stort tempo i arealforvaltningen Manglende forståelse, interesse eller verdisetting av natur Informasjon som ingen arealforvaltere bruker

24 Vanninfobasen Naturbasen Inonbasen Skogdatabasen Hekkefuglbasen Fristen er NÅ!!!!! Rødlistebasen Jammen... jeg har jo ikke fått sjekket om det bor noen trua arter der enda... Elvedeltabasen Sommerfuglbasen MiS basen Sjøfuglkartverket Karplantebasen Mine data basen Villreinklienten Hemmelig nemlig basen Rovbasen Sesam Mosedatabasen

25 Vanninfobasen Naturbasen Inonbasen Skogdatabasen Hekkefuglbasen Rødlistebasen Jammen... jeg har jo ikke fått sjekket om det bor noen trua arter der enda... Elvedeltabasen Sommerfuglbasen MiS basen Det skjer arealforvaltning Fristen er NÅ!!!!! Sjøfuglkartverket hele tiden! Det er realiteten Karplantebasen Mine data basen Villreinklienten Hemmelig nemlig basen Rovbasen Sesam Mosedatabasen

26 3. Muligheter, hvordan kan frivillige organisasjoner bidra? Nyttig bakgrunnsinfo

27 Norske miljømål 2011 Nyttig bakgrunnsinfo

28 Muligheter, hvordan kan frivillige organisasjoner bidra? Arbeide politisk Informere om verdifull natur Kartlegge natur Følge med på arealforvaltningen Være i dialog Påklag vedtak Utøve skjøtsel Gi ris og ros til myndigheter

29 Muligheter, hvordan kan frivillige organisasjoner bidra? Arbeide politisk Informere om verdifull natur Kartlegge natur Følge med på arealforvaltningen Være i dialog Påklag vedtak Utøve skjøtsel Gi ris og ros til myndigheter

30 Organisasjonenes muligheter i arealplanprosesser Kommunen er den viktigste planmyndigheten! Reguleringsplaner, kommuneplaner, regionale planer kan være kjedelige, omfattende og særdeles viktige. Delta tidlig i planprosessen! Jo tidligere i en prosess, dess lettere er det å påvirke. Stå på høringslista. Planene skal som oftest inneholde informasjon om naturverdier. Krev saken bedre opplyst dersom data er mangelfulle eller gamle, eller dersom det er grunn til å tro at det kan være rødlistet, prioriterte, ansvars- eller utvalgte arter/naturtyper. Husk Ikke misbruk 9 føre var prinsippet. I mange saker har vi relativt god naturkunnskap.

31 Organisasjonenes muligheter i arealplanprosesser Organisasjoner har ofte kompetanse og erfaringer som bør formidles tidlig til kommune og tiltakshaver Inngå dialog med kommunen, teknisk etat/plan og bygningsetat Inngå dialog med utreder/konsulentfirma/tiltakshaver Husk, kommunen har et ansvar for kartlegging av biologisk mangfold i kommunen, men tiltakshaver har ansvar for å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst.

32 Utbygging av boligfelt i Orkdal kommune viktig med oppdatert kunnskap Et tilfelle i 2008 hvor vi hadde mangelfull kunnskap om viktige naturverdier. Kommunen ønsket å etablere et boligfelt ved elva Orkla. Fylkesmannen og kommunen hadde kunnskap om en eldre hekkeplass for rovfugl i området.

33 Utbygging av boligfelt i Orkdal kommune viktig med oppdatert kunnskap Fylkesmannen ønsket at kommunen ikke skulle utvide boligfeltet så nært et hønsehaukreir. Kommunen og fylkesmannen gjennomførte et meklingsmøte. Fylkesmannens miljøvernavdeling får 1 år på å oppdatere kunnskapen og synliggjøre verdien for området.

34 Utbygging av boligfelt i Orkdal kommune viktig med oppdatert kunnskap Reiret hvor det var hekking i for 3-4 år siden var ødelagt. Vi fant ikke eller fikk ikke ny info som tydet på at det fortsatt var hauk i området.

35 Utbygging av boligfelt i Orkdal kommune viktig med oppdatert kunnskap Upresis og mangelfull kunnskap om hvor det finnes viktige miljøverdier er uheldig og ødelegger troverdigheten til miljøforvaltningen.

36 Hyttebygging i Røros kommune Et tilfelle hvor vi hadde god kunnskap om viktige naturverdier. Grunneier ønsket å bygge hytter på tre lokaliteter. Kommunen og Fylkesmannen hadde god kunnskap om hekkende rovfugl i området.

37 Hyttebygging i Røros kommune

38 Hyttebygging i Røros kommune God kunnskap om hvor det finnes viktige miljøverdier er grunnleggende. Det skaper troverdighet.

39 Nydyrking i Meldal kommune nytten av nettverk Reir til hønsehauk

40 Nydyrking i Meldal kommune nytten av nettverk NOF har i år kartlagt og overvåket hønsehauk i Sør-Trøndelag. I denne perioden er det påvist 5 lokaliteter (med 7 kjente reir) med hønsehauk i Meldal kommune. Lokaliteten hvor det planlegges nydyrking er eneste lokalitet hvor det ble registrert hekking i Meldal kommune i NOF informerer om at reiret er undersøkt i årene og i Det ble påvist hekking i årene 2001, 2002 og I følge informasjonen er reiret ca 15 meter over bakken i ei stor furu. Det er usedvanlig stort og ble målt til 193 cm høyt i Hønsehaukreiret er i en øy av eldre skog omkranset av dyrkamark og hogstflater. Dersom tiltaket gjennomføres vil reirtreet bli blottlagt fra nordvest, nord og nordøst. Dette vil øke vindens påvirkning på reirtreet. Reiret er uvanlig stort og antas å ha et stort vindfang som igjen kan øke faren for at det blåser ned. Dersom tiltaket gjennomføres vil det påvirke haukens mulighet til å ha skjul ved inn- og utflyging til reiret. Hønsehauken er utsatt for mobbing av andre fugler. Særlig flokker med kråker stresser hønsehauken. Viktig å opprettholde korridorer (helst flere), som binder områder med eldre skog sammen.

41 Hekkeplass for hubro. Hogst utført av Allskog vinter 2007.

42 Hekkeplass for hubro. Hogst utført av Allskog vinter 2007.

43 Hekkeplass for hubro. Hogst utført av Allskog vinter Kunnskap om økologi! Hvordan kan planlagte tiltak påvirke verdifull natur?

44 Oppsummering Vi har en utvikling i samfunnet som forbruker stadig mer natur Lovverket er godt - hvis vi ønsker å bruke det Følg med og påse at offentlig forvaltning bruker loven godt Følg med når arbeidet med nye arealplaner starter Be om å stå på høringslisten Kunnskapen om verdifull natur er mangelfull Kompetansen om hvordan man bør forvalte verdifull natur er begrenset Kompetansen til frivillige organisasjoner er svært viktig for å bedre dette Den digitale informasjonsflyten gir mange muligheter Skap nettverk Involvering, informasjon og dialog blir det aldri for mye av. ALDRI

45 Det nytter å engasjere seg Norsk naturforvaltning trenger dere Norsk natur fortjener det

46 Takk for oppmerksomheten!

47 Tilskuddsordninger Ordning Mottaker av søknad Frister Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Vilttiltak Regionalt Direktoratet for naturforv Fylkesmannen Direktoratet for naturforv Fylkesmannen Fylkesmannen og fylkeskommunen 15. Januar 15. Januar 15. Januar Vilttiltak Kommunalt Kommunene Varierer Fisketiltak Regionalt Fylkesmannen 15. Januar Informasjon om regelverk, aktuelle arter og naturtyper finnes på

48 I NVE vedtak om utbygging av vindkraft på Fosen 7. juni 2010 NVE konstaterer at det er registrert rødlistearter og sårbare arter som er hekkende eller sannsynlig hekkende i plan- og influensområdet, som hubro, storlom, kongeørn, fjellvåk og havørn.. Etter NVEs vurdering kan ikke mulige virkninger for fugl være til hinder for en etablering av Storheia vindkraftverk. NVE konstaterer at planområdet for Storheia vindkraftverk grenser til Hildremsvatnet naturreservat. Etter NVEs vurdering vil ikke vindkraftverket påvirke verneformålet vesentlig. Etter NVEs vurdering kan eventuelle virkninger for naturreservatet ikke være til hinder for en utbygging av Storheia vindkraftverk.

49