Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet"

Ingar Thorstensen
8 år siden
Visninger:

1 Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet

Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv er den største og viktigste form for fysisk aktivitet friluftsliv er den

2 Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv er den største og viktigste form for fysisk aktivitet friluftsliv er den klart mest foretrukne form for fysisk aktivitet besparelse for samfunnet ved at hele befolkningen er fysisk aktiv i minst 30 min per dag er beregnet til totalt 239 milliarder pr år vi bor i byer og tettsteder (80 % av befolkningen) attraktive areal til friluftsliv/fysisk aktivitet bør finnes innen 10 minutters gange fra boligen

3 Deltakelse i friluftsliv. Kilde SSB-levekår Friluftsliv totalt Fotturer - fjellet - skogen Skiturer - fjellet - skogen Bær og sopp Bær Sopp Jakt Fiske - sjøen - ferskvann Bading Sykkelturer Motor og seilbåt Ro og padletur

4 Voksnes deltakelse i fysisk aktivitet - Friluftsliv scorer høyt i alle sosiale lag. (Kilde: Breivik og Rafoss 2012)

5 Hvilke typer fysisk aktivitet kan du tenke deg å gjøre i fremtiden?

6 Aksjonsradius Figuren viser hvor langt ulike grupper beveger seg på 10 minutter (Figuren er basert på tall fra Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, Direktoratet for naturforvaltning ).

7 Tre nasjonale mål 8.1 Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og naturen ellers. 8.2 Områder av verdi for friluftslivet skal sikres og forvaltes slik at naturgrunnlaget blir tatt vare på. 8.3 Allemannsretten skal holdes i hevd.

8 Verktøykassa vår: Gjeldende Stortingsmelding om friluftsliv; Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet(fra 2001) Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv en satsing på friluftsliv hverdagen, Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder Stortingsprop. Nr. 1 - statsbudsjettet Ny stortingsmelding om friluftsliv 2016

10 Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Har hovedfokus på friluftslivets folkehelsepotensial med hovedmål om å øke antall aktive i friluftsliv i og ved byer og tettsteder jevnlig og varig Målgrupper: Barn og unge Personer med innvandrerbakgrunn Personer med nedsatt funksjonsevne Personer som er lite fysisk aktive

11 Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder Statlig sikring av friluftslivsområder innebærer at staten skaffer seg råderett over et areal til allmennhetens bruk som friluftslivsområde ved å kjøpe det, ved å inngå langsiktig avtale om bruksrett (servituttavtale) eller ved å få tinglyst en erklæring om at området skal brukes til friluftslivsformål Følger opp strategiens mål om økt nærhet og tilgang til attraktive områder og ferdselsårer for friluftsliv der folk bor Ivaretar også behov for sikring av areal i enkelte andre viktige områder (utfartsområder) Ivaretar forvaltning og drift av eksisterende sikrede friluftslivsområder

12 12 Ny stortingsmelding(første halvår 2016) I regjeringens politiske plattform heter det at regjeringen vil utarbeide en stortingsmelding for å styrke friluftslivet. I plattformen heter det videre at regjeringen ønsker å legge til rette for å bevare landets sterke tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv med utgangspunkt i allemannsretten. Plattformen sier videre at regjeringen vil samarbeide med friluftsråd og frivillige organisasjoner for å bedre folkehelsen gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv.

13 13 OVERORDNEDE RAMMER Realisere mer av friluftslivets folkehelsepotensial ved at flere i befolkningen utøver friluftsliv på jevnlig og varig basis. En viktig målsetning er også å bevare friluftsliv som en viktig del av norsk kulturarv og nasjonale identitet, samt å fokusere på friluftslivets egenverdi.

14 14 SENTRALE TEMAER I MELDINGEN Hvordan staten kan bidra til at de grupper i befolkningen som er lite fysisk aktive blir mer fysisk aktive gjennom friluftsliv. Rekruttering av barn og unge til friluftsliv,- hvordan skjer dette i dag? Hvordan bør dette påvirke det offentliges arbeid med friluftsliv? Friluftsliv i skole og barnehage vil være sentralt i meldingen.

15 15 SENTRALE TEMAER I MELDINGEN Meldingen vil i stor grad innrettes mot friluftsliv i nærmiljøet, for å gjøre terskelen for friluftsliv så lav som mulig. Grunneiere, deriblant landbruket, skal involveres. Grunneiers interesser og konflikter opp mot allmennhetens interesser skal drøftes i meldingen.

16 16 SENTRALE TEMAER I MELDINGEN Hvordan reiseliv basert på natur- og kulturarven, som er i fremvekst, kan være til fordel for friluftslivet. Hvordan kan antallet som driver med høsting i naturen, som jakt, fiske og bær- og sopplukking, økes. Disse aktivitetene har hatt nedgang de senere år.

17 17 SENTRALE TEMAER I MELDINGEN Nye friluftsformer, som terrengsykling, kiting, toppturer og bølgesurfing har fått økt oppslutning. Hvordan kan det legges til rette for nye friluftsaktiviteter, uten at naturverdier og øvrig friluftsliv blir skadelidende.

18 18 SENTRALE TEMAER I MELDINGEN Meldingen skal omfatte en gjennomgang av aktuelle lovog regelverk som er relevante for friluftsliv. Meldingen skal omfatte hele friluftslivsfeltet,- men friluftsliv i nærmiljøet skal prioriteres.

19 Folkehelse og friluftsliv Friluftsliv som et redskap i folkehelsearbeidet

20 Folkehelseloven et viktig grunnlag og mulighet for framtidig satsing på friluftsliv 4 - Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og. 5 - Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne 7 - Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til. fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet..

21 Fra Helsedirektoratet: Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet. Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivitet i befolkningen. Utgitt: 02/2014 Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. En fysisk aktiv befolking er robust, lite syk og kan være i arbeid lenger. Dette er sentralt for økt bærekraft. Personer som er fysisk aktive, vinner i gjennomsnitt åtte kvalitetsjusterte leveår (QALY) i et livsløpsperspektiv sammenlignet med personer som er inaktive. Økt aktivitet gir ytterligere gevinst, opp mot 16 QALY. Hvis andelen som er inaktive og utilstrekkelig aktive øker sitt fysiske aktivitetsnivå til fysisk aktive vil, det føre til en potensiell velferdsgevinst på QALYs per år, tilsvarende 239 milliarder kroner per år.

22 239 mrd årlig, betyr dette Navn Antall 239 mrd hvert år er pr innbygger Kommune innbyggere Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sum Sør-Trøndelag

24 Friluftslivets år 2015 Tidligere arrangert i 1993 og 2005 Overordnet mål: Gi friluftsliv økt oppmerksomhet(tilskuddordning 15 mill) Året skal gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen Dessuten: Gi økt bevissthet om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelse Øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv

25 Miljødirektoratet på: Twitter: Facebook: YouTube: Følg ellers Friluftslivets år på nett, Facebook og Instagram (friluft2015), bruk #FÅ15

26 w w w.m iljød irektoratet.no

Like dokumenter

Kommunekampen og folkehelse

Kommunekampen og folkehelse - Hva gir et godt liv i Snillfjord Kommunestyremøte i Snillfjord 16. desember 2010 Samfunnet har endret seg Jæger & samler Moderne menneske Inaktive Skritt/dag 23 000 10 000