Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen-

Transkript

1 Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen- MAREANO konferansen 2017 Ingunn Limstrand; leder av Geodatagruppa (Miljødirektoratet)

2 Mandat MAREANOs Geodatagruppe Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Havforskningsinstituttet, NGU, Kartverket, og Oljedirektoratet. Geodatagruppen skal: sørge for at MAREANOs geodata gjøres tilgjengelig på en slik måte at de kan tas i bruk av alle som måtte ha behov for data om havbunnen til bruk i forskning, forvaltning eller næringsutøvelse. bidra til at data gjøres tilgjengelig i elektronisk form på en slik måte at brukergruppene enkelt kan ta dem i bruk i sine egne systemer. Nærbilde av Lophelia pertusa. Korallen vokser svært langsomt, ca.7 mm i året. Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

3 Koraller regnes for sårbare arter og naturtyper Det er fortsatt kunnskapshull omkring korallforekomster i norske havområder. Korallområder er viktige for å bevare økosystemene tiltrekker seg er rikt dyreliv (biologiske hot-spots). Koraller er sårbare vokser sakte og er skjøre strukturer, som lett ødelegges av menneskelig aktivitet og det vil ta lang tid før forekomstene bygges opp igjen. Det stilles krav og spesielle hensyn til menneskelig aktivitet i korallområder. Holarevet utenfor Vesterålen i Nord-Norge - korall av arten Lophelia (glasskorall). Lophelia vurderes som nær truet (NT) på norsk rødliste (2015). I Holaområdet er det kartlagt korallrev. Noen av disse rager nesten 40 meter over havbunnen. Man antar at enkelte norske revkomplekser er flere tusen år gamle. Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

4 Rapport tilgjengelig her: Brukerundersøkelse omkring koralldata - et internt MAREANO prosjekt 1. Forstå arbeids- og beslutningsprosesser hvor koralldata brukes, og hvor kritisk tilgang til koralldataene er for beslutningsgrunnlaget. 2. Identifisere kartprodukter som er mest etterspurt. 3. Ta stilling til hvilke kartprodukter som skal produseres i MAREANOprogrammet.

5 1. Forstå arbeids- og beslutningsprosesser hvor koralldata brukes, og hvor kritisk tilgang til koralldataene er for beslutningsgrunnlaget. Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Miljødirektoratet Oljedirektoratet Fylkesmannen Fylkeskommunen Kystverket

6 Eksempel brukerbehov Kystverket: Håndtering av søknader etter havne- og farvannsloven. Eksempelvis anlegg og utfyllinger i sjø. Ivareta sikker og effektiv sjøtransport, men også miljøhensyn jf. vannforskriften og naturmangfoldloven. Geografisk informasjon om koraller/svamper er viktig. Særlig i de tilfeller der tiltak kun vurderes etter havne- og farvannsloven og det ikke kreves godkjenning fra kommune eller annen miljømyndighet. Foto: Kystverket.

7 2. Identifisere kartprodukter som er mest etterspurt. 1. Korallpunkter: Påviste korallforekomster. (Inkludert data fra private kartlegginger og andre undersøkelser). 2. Korallarealer: Områder med faktisk påviste koraller eller angivelse av sannsynlighet for korallforekomster. Case Perlekjederevet. 3. Korallpunkter/arealer tilrettelegge for verdisetting og sårbarhet.

8 Oppsummering noen resultater fra brukerundersøkelsen 12 av 17 brukergrupper regner seg som helt avhengig av MAREANOs koralldata når det finnes data i områder som krever saksbehandling. Potensielt antall brukere anslås å være svært høyt. Eksempelvis produkt 1 Korallpunkter påviste koraller. Undersøkelsen har identifisert noen «flaskehalser» som hindrer god dataflyt. Eks: brukerne gir tilbakemelding på at de har behov for at koralldataene i seg selv gir nok informasjon digitale tilrettelagte data (f.eks metadata) for å ta dataene direkte i bruk i forvaltningsoppgaver. Korallskog. Risengrynskorall. Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

9 Oppsummering noen resultater fra brukerundersøkelsen forts. De som bruker Havforskningsinstituttets koralldata i egne innsynsløsninger, bruker ikke alltid tilgjengelig metadata. At for forvaltningen er all kartlegging av koraller interessant ikke bare koralldata fra MAREANO-programmet. At det er ønskelig med noen kartprodukter som ikke finnes tilgjengelig i dag: Dekningskart - oversikt over hvor det er gjort kartlegging/hva er gjort av kartlegging tidligere. Oversikt over områder med mindre sannsynlighet for koraller.

10 Perlekjederevet - korallarealer Skyggerelieffbilde fra dybdedata Automatisk klassifisering med angivelse av sannsynlighet for koraller.

11 Korallarealer antall korallhauger pr. km 2 Antall korallhauger pr km 2, basert på automatisk klassifikasjon av detaljerte dybdedata

12 3. Ta stilling til hvilke produkter som skal produseres i programmet. Veien videre UG/GG arrangerer en workshop hvor vi går gjennom "flaskehalsene" i dataflyten og ser på muligheter for å gjøre noe med disse. Tar sikte på å ha gjort forbedringer på dataflyten innen to år. Pågående metodeprosjekter bør ses i sammenheng med brukerundersøkelsen.

13 Takk for oppmerksomheten! Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet